S-sak 52/2004

Høring  - Forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnut­danninger ved universiteter og høgskoler - § 8 Spesielle opptakskrav

UFD har lagt fram høringssak om å fremme særskilte minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning, med frist 15. september.  Det er fremmet 6 alterantiver i høringen:

Alt 1 – Karakteren 3 som minstekrav i norsk og matematikk

Alt 2 – Karakteren 4 som minstekrav i norsk og matematikk

Alt 3 – Minstekrav om 40 skolepoeng

Alt 4 – Minstekrav om 35 skolepoeng

Alt 5 – Minstekrav om 40 skolepoeng og minimum karakteren 3 i norsk og matematikk

Alt 6 – Minstekrav om 35 skolepoeng og minimum karakteren 3 i norsk og matematikk

Administrasjonen har utarbeidet et høringsutkast til saken som er oversendt Avd. EST, Avd. LU og Studentparlamentet. Administrasjonen mener prinsipielt at det ikke skal innføres særskilte minstekrav for opptak til bestemte utdanninger, da kosekvensene av dette ikke er utredet. Det strider også mot prinsippet om at høgre utdanning i prinsippet skal være åpen for alle som har en minimumskompetanse.

Det er fremmet noe ulike synpunkter til saken i den interne høringen, og administrasjonen har derfor fremmet også et subsidiært forslag til pkt 1 i forslaget til uttalelse. Avd. LU fraråder alt. 2, 3 og 5 i høringen, og alt. 1 faller da bort. Avdelingen støtter alt. 4 og 6 som kan bidra til å rekruttere kompetente og motiverte studenter, noe som på sikt kan heve kvaliteten på nyutdannede lærere. Studentparlamentet mener kvaliteten i allmennlærerutdanningen bør bedres og går inn for alt. 5 i UFDs forslag.

Ett av styrets medlemmer meldte at vedkommende fratrådte behandlingen, grunnet behandling av samme sak i et annet organ utenfor HiO.

Fra styret var det støtte til administrasjonens vurdering av saken, om at det ikke er karakternivået ved opptak som avgjør kvaliteten på kandidatene fra en høgre utdanning. Det er heller ikke godtgjort at det er en klar sammenheng mellom opptaksnivå og gjennomføringen av studiene. Samtidig er det viktig å ha fokus på kvaliteten i utdanningen, og dette kan gjerne presiseres i uttalelsens punkt 1. Dette var det tilslutning til fra hele styret.

Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding, inkl. en justering av pkt 1:

”Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler:

1.         ”Høgskolen i Oslo vil sterkt frarå at det innføres særskilte minimumskrav for opptak til en bestemt høgre utdanning, i dette tilfellet allmennlærerutdanningen.  De samlede konsekvensene av slike krav er ikke i tilstrekkelig grad utredet og vurdert. Høgskolen mener at de kravene til utdannede allmennlærere som stilles gjennom studiekravene, bl.a. i norsk og matematikk med obligatorisk omfang på henholdsvis 30 og 15 studiepoeng er tilfredsstillende.

Det har i lang tid vært et grunnleggende prinsipp i norsk høgre utdanning at høgre utdanningstilbud i utgangspunktet skal være åpne for alle som har en minimums­kompetanse. Kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen må man først og fremst vektlegge innhold, krav og kvalitet i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere.

2.         Høgskolen har forståelse for behovet for å sikre kunnskapsnivået i matematikk og fysikk for studenter ved arkitektur- og industridesignutdanningene, og støtter forslaget omspesielle opptakskrav til arkitekt- og industridesignutdanning ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Høgskolen mener at dette er å oppfatte som en harmonisering av opptaksregelverket, snarere enn en komplisering.

3.         Høgskolen går i mot forslaget om spesielle opptakskrav til bachelorutdanning i kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen er enig i at det for utdanninger som har sterkt innslag av utøvende virksomhet innen for eksempel kunstfag, idrett eller lignende, er rimelig at nødvendige ferdigheter for studiet må vurderes ut fra opptaksprøver. Det er imidlertid vanskelig å forstå begrunnelsen for at en lederutdanning for kulturprosjekter skal ha et slikt behov.”