29.08.2002
10:00
13:10
Sanner Hotell, Hadeland.
Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Knut Sverre Røang, Øyvind Lockertsen, Bård Mathiesen, Lene Henriksen, Ingrid Eide, John Tore Norenberg, Liv Ryste, May Tanner møtte for Knut Fægri.
Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs, Tove Bull-Njaa, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg.
Knut Fægri hadde meldt forfall.
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
- S-sak 30/2002
Etablering og endelig godkjenning av studieplan for tverrfaglig videreutdanning "Oppvekst i storby" 60 studiepoeng - Utsatt sak (Jnr. 00/1361)
Avdelingsstyret ved Avd. ØKS behandlet denne saken i møte 5. juni og hadde i den forbindelse en del merknader til studieplanen. Dette var oversendt ved notat 10. juni, men selve studieplanforslaget var ikke omarbeidet i avdelingen forut for styrets møte 13. juni. Styret besluttet derfor å utsette saken til avdelingen hadde fått justert studieplanen ut fra avdelingsstyrets merknader. Dette er nå gjort, ogetableringssak og studieplan for tverrfaglig videreutdanning "Oppvekst i storby", 60 studiepoeng (20 vekttall) fremmes for endelig godkjenning.
Studiets pilotmodul på 5 vekttall ble gjennomført høsten 2001. Fra medlemmer i styret ble det under-streket at erfaringene fra dette arbeidet bør spres internt i HiO, til nytte for andre utdanninger. Det ble ellers kommentert som beklagelig at det ikke er nok søkere i år til å sette studiet i gang i høst. Midlene til studiet er dette studieåret omdisponert til nytt opptak i "Design og kommunikasjon i digitale medier". Det tas sikte på nytt opptak høsten 2003.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer en 60 studiepoengs tverrfaglig videreutdanning "Oppvekst i storby".
2. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det framlagte forslaget til studieplan for tverrfaglig videreutdanning "Oppvekst i storby" - 60 studiepoeng."
- S-sak 37/2002
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 13. juni 2002b) Endringer i universitets- og høgskoleloven - Styresammensetning ogfunksjonstid - Orientering om departementets arbeid med overgangsregler -Brev fra UFD 17. junic) Endringer i universitets- og høgskoleloven - Overgangsregler -Brev fra UFD 1. julid) Forskrift om krav til mastergrad - Brev fra UFD 2. julie) Forskrift om fastsetting av grader og institusjonenes fastsetting avbachelorforskrift - Brev fra UFD 25. julif) Opptakssituasjonen ved studiestart - Orientering i møtetg) Orientering om arbeidet med kvalitetssikringsystem ved HiOh) Rapport om arbeidet med skikkethet i lærerutdanningene for studieårene1999/2000, 2000/2001 og 2001/2002i) Utviklingsstudiene ved SEFIA - Orienteringj) Forskningstorget 2002 - HiO som vertskap og deltakerk) Foreløpig saksplanl) Innst. O. nr. 58 (2001-2002) - Innstilling om lov om endringer i lov omuniversiteter og høgskoler og lov om helsepersonell (til styrets medlemmer)m) St.meld. nr. 35 - Kvalitetsreformen - Om rekruttering til undervisnings- ogforskerstillinger i univrsitets- og høgskolesektoren (til styrets medlemmer)n) Andre meldinger
Til punkt b) Endringer i universitets- og høgskoleloven - Styresammensetning og funksjonstid Orientering om departementets arbeid med overgangsreglerUFD har ved brev 17. juni varslet hvilke overgangsordninger som skal gjelde for institusjonsstyrene, jf endringene som følge av den reviderte UH-loven, der styresammensetning og funksjonsperiode er endret. For høgskolenes vedkommende vil nåværende ordning bli forlenget til 31. juli 2003. Etter dette vil ny ordning tre i kraft. For HiOs vedkommende vil det bl.a. innebære at styret skal reduseres fra 13 til 11 medlemmer.
Til punkt c) Endringer i universitets- og høgskoleloven - OvergangsreglerUFD har 1. juli fastsatt forskrift om overgangsregler for endringer i UH-loven. Forskriften omhandler regler knyttet til styre og utvalg, rektor (valg, sammensetning, funksjonsperiode), samt en del studierelaterte forhold.
Studiedirektøren viste til at det vil bli fremmet en egen sak i neste styremøte der oppfølgingen i henhold til lovrevisjonen innen det studieadministrative området vil bli lagt fram for styret.
Til punkt e) Forskrift om fastsetting av grader og institusjonenes fastsetting av bachelorforskriftUFD minner i brev av 25. juli om at institusjonene må avvente kongelig resolusjon om fastsetting av bachelorgraden før institusjonenes egne forskrifter kan kunngjøres og iverksettes, og departementets arbeid med dette er forsinket. Studiedirektøren viste til at for HiOs vedkommende skal bachelor-forskriften tre i kraft fra 1. 1. 2003. Departementets forarbeid bør derfor snart være på plass.
Til punkt f) Opptakssituasjonen ved studiestartDet ble delt ut oversikt over opptakssituasjonen pr. 27. august og studiedirektøren orienterte omenkeltheter ved opptaket. Hun påpekte at det var positivt for HiO at det i år igjen var ventelister til mange av de store utdanningene, og at listene ikke "støvsuges" for kvalifiserte søkere. Ellers er det flere som møter ved studiestart i år enn i fjor, og flere utdanninger har fått større tilsig enn forventet ut fra tidligere erfaringer. Dette kan bl.a. være påvirket av endringer i arbeidsmarkedet. Det er ellers gledelig stor oppslutning om den flerkulturelle lærerutdanningen som er igangsatt ved Avd. LU.
Rektor poengterte at vi nå også ser resultatet av det gode arbeidet som er nedlagt på rekrutteringssiden ved HiO.
Til punkt g) Orientering om arbeidet med kvalitetssikringsystem ved HiODet var lagt fram en grundig orientering til styret om det pågående arbeidet med utviklingen av et kvalitetssikringssystem for HiO. Et slikt system skal være operativt fra høsten 2003. Administrasjonen regner med å legge fram en sak for styret for dette området i løpet av vinteren. Et detaljert internt arbeid med et slikt system pågår for fullt i regi av Studieseksjonen. Det er gjennomført innledende samtaler med ledelsen sentralt, med PUS og med ledelsen i avdelingene. Det vil også bli etablert en referansegruppe for det videre arbeidet. Rektor vil oppnevne denne gruppen om kort tid.
Til punkt h) Rapport om arbeidet med skikkethet i lærerutdanningene for studieårene 1999/2000, 2000/2001 og 2001/2002Det er lagt fram en rapport til styret om arbeidet på dette området etter at forskriften om skikkethets-vurdering i lærerutdanningene trådte i kraft i 1999, jf spørsmål og innspill som er kommet opp om dette i styremøtene i senere tid. Ved HiO er det Avd. LU og EST med til sammen fire utdanninger som berøres av forskriften, og de er representert i høgskolens skikkethetsnemnd for lærerutdanningene. Høgskolen har også en institusjonsansvarlig for dette området. Funksjonen ivaretas av høgskolelektor Frøydis Oma Ohnstad ved Avd. LU.
Så langt har det ikke vært fremmet saker for skikkethetsnemnda, men studiedirektøren mente å kunne konstatere at det utføres et svært samvittighetsfullt arbeid i tilknytning til skikkethet, ikke minst i regi av HiOs institusjonsansvarlige. Selv om nemnda ikke har behandlet konkrete saker, har den institusjons-ansvarlige fulgt opp flere konkrete tilfeller hvert studieår. Disse sakene har imidlertid funnet sin løsning, uten at de har kommet så langt som til nemnda. Ved tvilsmeldinger iverksettes det tett og systematisk oppfølging for de studentene som fortsetter studiet, mens en del velger å slutte. Det er gjennomført systematisk informasjonsarbeid både overfor studentene og fagpersonalet i hele perioden. Det er også gjennomført fellesseminar for skikkethetsnemnda ved HiO og den tilsvarende nemnda ved Universitetet i Oslo.
Rektor mente at den gode praksis som er innarbeidet på dette feltet ved HiO bør fortsette.
Til punkt i) Utviklingsstudiene ved SEFIAStudieseksjonen har igjen sett på omlegging i studieplanen for mellom-fagstillegget i utviklingsstudiene med SEFIA, jf styrets ønske om en presisering vedrørende videre studievalg for de berørte studentene. De omlegginger som har skjedd har vært grundig drøftet internt, også med representanter for hovedfaget i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning. Hensikten har vært både å utnytte bredden i fagpersonalets kompetanse og å gi studentene flere valgmuligheter for videre studier. Videre studier ved universitetet i Bristol er imidlertid blitt mer begrenset ved endringene i påbygningsstudiet, men studentene som har lærerutdanning kan fortsatt ta mastergrad i Bristol. Administrasjonen konkluderer med at behandlingen av endringene synes å ha foregått på en tilfredsstillende måte. Endringene er for øvrig godkjent av SEFIAs styreleder (dekan ved Avd. LU) etter delegering fra SEFIAs styre.
Til punkt g) Forskningstorget 2002HiO er også i år vertskap for Forskningstorget 20. - 21. september. Det legges mye arbeid i arrangementet, og nesten samtlige av HiOs avdelinger bidrar i programmet. Statsråd Clemet skal foreta åpningen.
- S-sak 38/2002
Forslag om ny felles forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og statlige høgskoler - Høring (Jnr. 02/1847)
UFD har lagt fram forslag til felles forskrift for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. UFD har foretatt noen justeringer i den nye forskriften, som skal erstatte følgende tidligere forskrifter:· Forskrift om felles studiekompetanse som grunnlag for opptak til universitet og høgskolar.· Forskrift om spesielle opptakskrav og unntak frå krav om generell studiekompetanse for grunnutdanningar ved universitet og høgskolar.· Forskrift om betinget opptak til universiteter og høgskoler av søkere som har hatt fravær til eksamen i videregående opplæring.
Styrets avga følgende uttalelse i samsvar med administrasjonens forslag:
"Styret for Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets forslag til ny felles forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og statlige høgskoler:
Det er positivt at flest mulig av gjeldende bestemmelser vedrørende opptak samles i samme forskrift. Høgskolen hadde sett det som ønskelig at også bestemmelsene om rangering av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler ble inkludert i forskriften.
KOMMENTARER TIL DE ENKELTE PARAGRAFENE
§ 2-1 Generell studiekompetanseHøgskolen mener at de strukturendringene som har skjedd i § 2-1 kan gjøre de ordinære kravene til generell studiekompetanse lettere å forstå, og er derfor positiv til disse endringene.
§ 2-2 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanningHøgskolen ser ikke at det er nødvendig med ulike krav til lengde på høyere utdanning for søkere eldre og yngre enn 25 år. Dersom en søker som ikke har generell studiekompetanse etter § 2-1 har fullført minimum ett års høyere utdanning, vil det etter høgskolens oppfatning være riktig å tilkjenne generell studiekompetanse - uavhengig av søkers alder.
Aldersgrensen på 25 år for å kunne oppnå generell studiekompetanse på grunnlag av minimum ett års høgre utdanning, ble innført for å samkjøre med den aldersgrensen som gjelder for realkompetansevurderinger. Høgskolen finner det unødvendig med en slik samkjøring og aldersgrense.
Høgskolen ber om at aldersgrensen i første ledd blir fjernet. Da kan samtidig andre ledd i paragrafen fjernes i sin helhet, slik at vi får en forenkling av bestemmelsene i § 2-2. En person som oppnår generell studiekompetanse på grunnlag av godkjent realkompetanse og fullførte studier, vil uansett være minimum 25 år gammel, slik at forslaget ikke vil bety en lettvint vei til generell studiekompetanse.
§ 2-3 Utenlandsk utdanningHøgskolen finner det positivt at søkere med nordisk utdanning er skilt ut i et eget punkt under bestemmelsene søkere med utenlandsk utdanning, fordi søkere med nordisk utdanning saksbehandles forskjellig fra søkere med utdanning fra land utenfor Norden.
Departementet refererer til en henvendelse fra VOX. De ber om å få fjernet det eksplisitte karakterkravet som gjelder for søkere som tar norsk som andrespråk. De grunngir dette med at søkere som på grunn av andre bestemmelser ikke kan oppfylle kravet til norsknivå ved "Bergenstesten", strever i flere år med å oppfylle karakterkravet som gjelder i norsk som andrespråk.
Når en søker strever med å oppfylle karakterkravet i norsk som andrespråk, vil det etter høgskolens oppfatning mest sannsynlig være fordi søkeren ikke har tilstrekkelig nivå i norsk til å kunne gjennomføre et studium. Derfor ønsker ikke Høgskolen i Oslo at karakterkravet skal endres/fjernes. Erfaringene viser at det ikke er aktuelt å godta lavere nivå enn det vi har i dag.
§ 3-1 RealkompetanseHøgskolen undrer seg over at departementet i opplistingen over det som kan gi grunnlag for realkompetanse, fortsatt velger å betegne "utdanning" for "etterutdanning". Vi er klar over at dette er sitat fra F-55-00 (KUF 18.12.00). Når bestemmelsene om realkompetanse nå skal tas inn i forskrift mener høgskolen at det er aktuelt å oppdatere begrepsbruken og bruke betegnelsen "utdanning".
§ 3-2 DispensasjonHøgskolen er positiv til at det i spesielle tilfelle kan gjøres unntak fra kravet til generell studiekompetanse, og at eventuelle vurderinger skal skje i forhold til det aktuelle studiet. Vi har erfaring for at dette særlig kan gjelde i de tilfellene som departementet skisserer i Ot.prp. nr. 40 (punkt 12.1.9).Høgskolen mener det er uheldig at det nå er lovfestet at dispensasjonsadgang kun skal gjelde for søkere under 25 år. Søkere som er 25 år eller eldre, vil ikke nødvendigvis kunne få opptak på grunnlag av realkompetanse. Kravene til realkompetanse varierer fra studium til studium og kan dermed ikke sammenlignes med det å gi dispensasjon for enkeltfag i en generell studiekompetansevurdering.
Dersom en søker - yngre enn 25 år - på grunn av funksjonshemming eller lignende ikke oppfyller praksiskravet til 23/5-regelen, kan det gis dispensasjon dersom lærestedet mener at søker likevel har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å kunne gjennomføre studiet. Dersom denne personen er 25 år eller eldre, skal det være en realkompetansevurdering. Siden de fleste lærestedene krever praksis som del av realkompetansekravene, vil som regel ikke realkompetansevurdering være noe alternativ i det skisserte eksemplet. Erfaringene tilsier dessuten at dette ikke vil være enkeltstående tilfeller. Aldersgrensen i § 3-2 vil medføre begrensninger som trolig ikke er tilsiktet når man velger å innføre en dispensasjonsordning.
Høgskolen ber derfor departementet vurdere tiltak for å få fjernet aldersgrensen for dispensasjonsordningen.
§ 4-1 Spesielle opptakskravPunkt c) Realfag, informatikk, natur- og miljøfagEtter innspill fra Universitetet i Oslo er det foreslått å innføre spesielle opptakskrav til studier innen realfag, informatikk, natur- og miljøfag. Høgskolen i Oslo forstår universitetenes behov, men forutsetter samtidig at dette ikke vil gjelde for studier i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), der studieplanen bygger på generell studiekompetanse. For disse studiene er ikke spesielle forhåndskunnskaper i realfag nødvendig for å kunne gjennomføre studiene.
Innføring av spesielle opptakskrav vil svært sannsynlig gå ut over rekrutteringen til studier innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
§ 5 -1 Opptak på visse vilkår (Betinga opptak)Høgskolen ønsker at mulighetene til å gi betinget opptak også skal utvides til å gjelde søkere som på grunn av omstendigheter utenfor søkers kontroll, ikke har muligheter til å skaffe korrekt dokumentasjon. Dette forutsatt at søker var til stede ved eksamen og besto den. Dersom det også i slike spesielle tilfelle kunne gis betinget opptak, ville en i sterkere grad sikre søkers rettigheter og kunne medvirke til at søker ikke ble forsinket. Dette er for øvrig i tråd med intensjonene for betinget opptak.
§ 6-2 Overgangsregler om spesielle opptakskravDepartementet fremmer i § 6-2 forslag om overgangsregler. Som et generelt prinsipp ser høgskolen det som en forutsetning at det må fastsettes rimelige overgangsregler, dersom det skulle komme nye bestemmelser, som innebærer en skjerping av reglene. Høgskolen støtter derfor det framlagte forslaget."
- S-sak 39/2002
Etablering av studium og godkjenning av studieplan for videre-utdanning i computertomografi (CT) 30 studiepoeng (Jnr. 01/3326)
Avdeling for helsefag har utviklet dette studietibudet som et nettbasert deltidsstudium. Et pilotprosjekt med omfang 6 studiepoeng ble gjennomført og evaluert våren 2002 . Fagområdet er ellers svært høyt prioritert som videreutdanning for radiografer, behovet er stort og studiet har følgelig god søkning.
Det var spørsmål fra medlemmer i styret om det var ønskelig å gjennomføre hele studiet nettbasert uten noen form for samling underveis. Det ble bl.a. henvist til at en samling ved studiestart og/eller ved avslutning kunne gjøre det enklere å få fram en reell studentevaluering av gjennomføringen. Rektor bekreftet at han ville ta dette spørsmålet med seg til avdelingen, før planteksten ble endelig fastsatt. Styret ga deretter rektor fullmakt til evt. å foreta endringer i planen, når avdelingen var konsultert om dette.
Styret gjorde enstemmig vedtak som følger:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner etablering av "Videreutdanning i computertomografi (CT)", 30 studiepoeng.
2. Styret godkjenner den framlagte studieplanen for videreutdanning i computertomografi (CT), i samsvar med forslag fra Avdeling for helsefag. Rektor gis fullmakt til å foreta eventuelle endringer i planen, ut fra styrets merknader, og etter samråd med avdelingen."
- S-sak 40/2002
Plan for læringsmiljøet 2002-2004 (Jnr. 02/793)
Direktør John Hvidsten, OAS, var invitert til møtet og til å delta i drøftingene rundt denne saken.
"Plan for læringsmiljøet 2002- 2004" legges fram som et ledd i oppfølgingen av HiOs strategiplan for 2001-2003 der læringsmiljøet skal ha særskilt prioritet. I tillegg er nye krav og tiltak som følger av kvalitetsreformen og endringene i lov om universiteter og høgskoler pr. 1. juli i år forsøkt innarbeidet i planen. HiOs ledelse og Studentparlamentet har gitt tilslutning til at det en skal utarbeides en slik plan og at denne skal erstatte de tidligere, separate plandokumentene:- tiltaksplanen for studiekvalitet (mai 1997)- tiltaksplanen knyttet til minoritetsspråklige studenter (feb. 1999)- velferds-politisk program (mai 2000)- handlingsplanen for funksjonshemmede studenter (des. 1999/gjelder perioden 2000 - 2002)
Tiltak og forslag som gjelder alle HiOs studenter vil med dette være samlet i ett doku-ment. Planen skal revideres i 2004 når en ny strategiplan for HiO er vedtatt. Avdelingene skal ha egne planer for lærings-miljø-arbeidet, og skal årlig rapportere til styret om arbeidet på området. I styret vil det ut fra avdeling-enes rapportering bli lagt opp til en årlig drøfting av det samlede arbeidet i HiO med læringsmiljø og studiekvalitet.
Planutkastet har vært til høring i avdelinger og enheter, OAS og Studentparlamentet. Planen er dessuten behandlet i møter i studiekvali-tets-utvalget og i høgskolerådet. Det er også kommet innspill til planutkastet fra Seksjon for læringsmiljø og Rådet for funksjonshemmede studenter.
Innledningsvis fikk direktør Hvidsten ordet på vegne av studentsamskipnaden, som er HiOs samarbeids-partner i mange saker knyttet til læringsmiljø og studentvelferd. Han viste til OAS´ høringsuttalelse og stadfestet ut fra den at boligsituasjonen for studentene i Oslo har førsteprioritet i OAS´ sitt arbeid, noe som også binder opp mye av ressursene. Dette går for en del på bekostning av andre spørsmål. Han viste til at OAS ikke har vært flinke nok til å bistå HiO i arbeidet overfor utvekslingsstudentene, men at dette vil bli forsøkt fulgt opp bedre framover.
Fra medlemmer i styret var det forslag om konkrete tillegg og endringer i planutkastet. Blant annet kom det fram ønske om å gi omtalen av studentdemokratiet en noe tydeligere plass i planen, og om å tydeliggjøre den viktige egeninnsatsen fra studentene selv, knyttet til velferdsdelen. Fra administrasjonens side ble det vist til at det er et klart ønske fra HiOs side om å backe opp studentenes eget arbeid på en positiv måte. Derfor vil det også bli utviklet et studiepoenggivende tilbud innen institusjonskunnskap fra 2003 for studenter som vil gå inn i verv ved HiO, i tråd med et ønske fra Studentparlamentet.
Styret ga deretter rektor fullmakt til å godkjenne den endelige planteksten, når styrets merknader var innarbeidet.
Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak :
1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner Plan for læringsmiljøet 2002 - 2004, med de merknader som kom fram under styrets behandling. Planen samler felles intensjoner og tiltak knyttet til læringsmiljøet for HiOs studenter.
2. Styret gir sin tilslutning til den arbeidsdeling og oppfølging som er foreslått i planen. Avdelingene bes lage egne planer for arbeidet med læringsmiljøet, og årlig avgi rapport til styret om dette, om framdrift og aktuelle tiltak. Administra-sjonen bes følge opp arbeidet og legge til rette for en årlig drøfting i styret av arbeidet med læringsmiljø og studiekvalitet ved HiO.
3. Styret viser til at planen for læringsmiljøet har intensjoner og tiltak som må sees i sammenheng med innføring av kvalitetsreformen. Gjennomføring av de tiltakene som er foreslått vil være arbeids- og ressurskrevende. Det er derfor av avgjørende betydning for en vellykket gjennomføring at lærestedene blir tilført ekstra midler til økt satsing på veiledning og oppfølging av studentene.
4. Rektor gis fullmakt til å godkjenne den endelige planteksten, ut fra styrets merknader til planen. "
- S-sak 41/2002
Revisjon av forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 02/1602)
Det er fremmet forslag til revidert forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo, i samsvar med de endringene som følger av innføringen av kvalitetsreformen og av revidert lov om universiteter og høg-skoler som trådte i kraft fra 1. juli i år. Administrasjonen har ellers lagt vekt på å samle alle vesentlige bestemmelser, særlig de som angår studentene, så langt som mulig i ett dokument. Dette vil kunne bedre oversikten og dermed også øke rettsikkerheten for studentene.
Følgende dokumenter angår eksamen og eksamensavvikling ved Høgskolen i Oslo:1. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret 21.3.96, med endringer senest 30.3.20002. Utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføring av eksamen ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret 21.3.96, med endringer senest 28.8.013. Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret20.6.96, med endring 15.5.974. Utfyllende regler til forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Høgskolen i Oslo, godkjent av høgskoledirektøren 14.10.965. Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen, fastsatt av styret 10.12.986. Administrativt notat om den praktiske prosedyren i klagesaker7. Folder om eksamen med informasjon om viktige forhold som studentene bør være oppmerksom på og evt. endringer på nettside.
Deler av dette er nå innarbeidet i forskriften, bl.a. forskriften om eksamen for privatister, mens det fortsatt vil være behov for å en del utfyllende retningslinjer, rundskriv mv. i tillegg. Målet vil uansett være å forenkle og tydeliggjøre bestemmelser, rutiner og informasjon knyttet til eksamen.
Styret var godt fornøyd med arbeidet med å samle og revidere ulike bestemmelser inn i en og samme forskrift. Fra styrets medlemmer var det ellers en del konkrete innspill og forslag til forskriften. Det ble fremmet forslag oma) å ta en definisjon av "pensum" inn i § 2, slik at pensum skal forstås som "det faglige innhold i det enkelte fag/emne"b) et tillegg om "andre særskilte grunner" i § 11 om særordninger til nr. 5, for f.eks å ivaretaminoritetsspråkliges mulighet for å få benytte alternative eksamensformerc) om å endre § 12 nr. 1 slik at andre enn studenter med gyldig fravær eller de som har strøketfår adgang til å gå opp til ny og utsatt eksamen. Endres dette, må nr. 3 i § 12 strykesd) å ta inn et tillegg i § 12 nr. 4, slik at ordet "pensum" i denne sammenhengen avgrenses til å ikke gjelde pensumlitterature) å gi studentene et kvarters tilleggstid ved eksamen til å avslutte arbeidet, sortere besvarelse mv. (§ 15. nr.9)
I drøftingene i styret ble ulemper og fordeler med de ulike forslagene avveid. Flere av forslagene vil kunne ha praktisk innvirkning på andre bestemmelser, noe som dermed måtte vurderes nøye. Det var dermed enighet om å gi rektor fullmakt til å foreta disse vurderingene i samråd med administrasjonen, og fastsette den endelige teksten i forskriften ut fra dette. Det var i forlengelsen av dette enighet om å be rektor og administrasjonen om se på forslagene referert under punkt a), b) og d) om dette burde tas inn i forskriften eller ikke.
Et forslag om å tilføye at klage skal begrunnes i § 19, 4. siste avsnitt ble fremmet. Administrasjonen opplyste til dette at et slikt forslag ikke kunne tas til følge, da det ville være å innskrenke ordlyden i UH-loven på dette punktet.
Punktene c) og e) ble etter dette tatt opp til votering ut fra følgende ordlyd:c) Forslag til §12 nr. 1, nr 2* og 3): "Ny og utsatt eksamen arrangeres kun dersom en student har gyldig fravær eller har strøket til ordinær eksamen. Dersom ny og utsatt eksamen avholdes, gjelder samme regler for adgang til å ta disse, som ved ordinær eksamen. § 12 nr. 3 strykes." (* Merknad fra administrasjonen: Dette forslaget vil også berøre nr. 2 i den endelige forskriften.)e) Forslag til § 15 nr 9: 2. og 3 setning erstattes med: "Det gis 15 minutters tilleggstid ut over oppgitt eksamenstid til organisering og sammensetting av eksamensbesvarelsen."
Votering:Forslaget under c) som referert ovenfor ble vedtatt med 12 mot 1 stemmeForslaget under e) som referert ovenfor falt med 9 mot 4 stemmer
De øvrige forslagene ble oversendt administrasjonen til nærmere avklaring, i samråd med rektor. Styret ga rektor fullmakt til å godkjenne den endelige teksten i forskriften på disse punktene, etter nærmere avklaring av dette sammen med administrasjonen, ettersom endring på ett sted kunne ha effekt på andre forhold.
Styrets vedtak ble etter dette som følger:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo i samsvar med administrasjonens forslag, og med de endringer som ble vedtatt av styret. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å godkjenne den endelige utformingen av forskriften, etter nærmere avklaring av noen spørsmål reist av styrets medlemmer.
2. Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. september 2002. Fra samme dato oppheves forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret 21.3.96, med endringer senest 30.3.2000 og forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret 20.6.96, med endring 15.5.97."
- S-sak 42/2002
Regnskapsrapport for 1. halvår 2002 (Jnr. 02/1205)
Det var lagt fram regnskapsrapport for 1. halvår. Det synes å være godt samsvar mellom forventede og faktiske resultater for de enkelte enhetene, selv om det er litt avvik også i negativ retning enkelte steder. Dette kan i stor grad dreie seg om at periodiseringen av budsjettet og øvrige inntekter ikke er helt godt tilpasset nettobudsjetteringen HiO nå har. Dette vil det bli arbeidet videre med, etterhvert som erfaringene kommer.
For byggsiden vil det påløpe ekstra leieutgifter knyttet til Kirurgibygget i Pilestredet Park allerede i klargjøringsfasen, der høgskolen blir bundet opp av avtaler som allerede er inngått av Statsbygg. Dette kan gi merutgifter på inntil 6 mill. kr., noe som det vil bli søkt dekning for til departementet, når beløpet er avklart. Driften for byggsiden utenom husleie er ellers i balanse pr. 1. halvår. Et mindre underskudd kan imidlertid ventes på årsbasis, grunnet økte energipriser og renholdsutgifter.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Regnskapsrapport for 1. halvår 2002 godkjennes. "
- Styreseminar 28. - 29. august
Styreseminaret 28. - 29. august om ny økonomimodell for UH-sektoren hadde følgende dagsorden: 1. Generell orientering - avdelingsdir. Knut Sletta, Budsjett- og økonomiseksjonen, UH-avd., UFD2. Den nye økonomimodellen - konsekvenser for HiO - høgskoledirektør Åsulv Frøysnes3. Intern økonomimodell for HiO - Alternative modeller - økonomidirektør Torill Erikson4. Drøfting og konklusjoner for det videre arbeidet
Forut for styreseminaret var det lagt fram to notater fra administrasjonen: Økonomiske problemstillinger knyttet til studenttall og vekttallsproduksjon - Åsulv Frøysnes 21. aug. 2002Ny finansieringsmodell for HiO - Torill Erikson 21. august 2002
1. Generell orientering - avdelingsdir. Knut Sletta, Budsjett- og økonomiseksjonen, UH-avd., UFDSletta gikk gjennom hovedstrukturen i den nye økonomimodellen, og grunnlaget for de ulike delene i økonomimodellen: basiskomponent, forskningskomponent (todelt i én strategisk og én resultatbasert komponent) og en undervisningskomponent. Omregnet ut fra dagens tall utgjør basiskomponenten for de statlige høgskolene ca. 63 % av budsjettet (Ved. HiO: 63%), mot 60 % i den nye modellen. Forsknings-kompo-nenten utgjør 6 % i dag (ved HiO: 5 %) mot 15 % i modellen. Undervisningskomponenten utgjør nå ca. 31 % (ved HiO 32%) mot 25 % i modellen. Det vil mao. skje en ressursmessig omfordeling mellom de ulike områdene med den nye finansieringsmodellen, men justeringene vil bli på mindre enn 5 % av budsjettet. Den resultatbaserte delen av budsjettet vil ellers ha en "forsinkelse" på to år, dvs. resultatene eller "produksjonen" i 2002 vil gi seg utslag i budsjettet for 2004.
Sletta viste til at innen undervisningskomponenten er alle studier fordelt på 6 ulike kategorier fra A til F ut fra det gjennomsnittlige kostnadsnivå de faktiske utgifter representerer i dag. Denne inndelingen har vært utredet og drøftet med sektoren over en tid. HiOs utdanninger har sin tyngde på de tre rimeligste kate-go-riene D-F, og ingen i den mest kostnadskrevende kategorien A. Her ligger det for øvrig bare noen få studier, bl.a. kostnadskrevende kliniske universitetsutdanninger som for eksempel medisin og odontologi.Fordelingsmekanismene innen undervisningskomponentener ellers regelstyrt, dvs. det er ingen pott man konkurrerer om. Om alle får fram bedre resultater, vil det automatisk bety mer ressurser også i form av kroner. Dette skal være et intensiv til forbedring, og samtidig gi en viss forutsigbarhet for institusjonene.
Forskningskomponenten er delt i én strategisk og én resultatbasert del, men for den resultatbaserte delen er det et tak på rammene som skal fordeles. Her vil det mao. ligge an til en omfordeling. I den strategiske delen skal modellen utvikles videre, men her inngår slike kompo-neneter som antall førstestillinger, rekrutteringsstillinger, vitenskapelig utstyr og øvrige strategiske midler, bl.a. fra NFR. Det er innen denne komponenten også en eventuell politisk satsing på prioriterte områder vil ha sin plass. Økning i rammene innen den strategiske forskningskomponenten vil mao. avhenge av politiske beslutninger.
I fordelingen av basiskomponenten vil det bli foretatt vurderinger av ulikheter institusjonene i mellom, som geografi og beliggenhet, husleie, særskilte kostnader eller prioriteringer osv. Utgangspunktet her er også midlene i sektoren pr. 2002, men med budsjetteffekt først i 2003.
Sletta oppsummerte med å vise til at det også er en del viktige faktorer som blir opprettholdt: Bevilgningen vil i sin helhet disponeres av styret, med rom for interne omfordelinger. Opprettelse og nedleggelse av studieplasser vil skje som tidligere, men med en basisbevilgning på 60 % som grunnlag for tildeling i det første året, deretter de resterende 40 % senere. Dimensjonering av utdanningstilbudene vil som før bli ivaretatt gjennom etatsstyring og fastsettelse av måltall. Kvaliteten i utdanningstilbudene vil bli fulgt nøye gjennom det nye akkrediterings- og kvalitetssikringssystemet. Det skal mao. ikke "lønne seg" med redusert kvalitet i studietilbudene.
2. Den nye økonomimodellen - konsekvenser for HiO - høgskoledirektør Åsulv FrøysnesHøgskoledirektøren hadde lagt fram et notat om økonomiske problemstillinger knyttet til studenttall og vekttallsproduksjon i forkant av seminaret. I notatet ble det redegjordt for hvordan vekttalls-produksjonen vil influere automatisk og direkte på HiOs økonomi ut fra den nye økonomimodellen, eksemplifisert med studenttall og studentmåltall for hele studieporteføljen ved HiO for 2002, 2003 og 2004.
Høgskoledirektøren viste til at nedgangen i vekttallsproduksjonen ved HiO fra 2000 til 2001 og frafallet av studenter i 2. og 3. studieår i mange utdanninger kan komme til å gi store negative utslag i HiOs økonomi i 2003. Den faktiske situasjonen er ikke helt klarlagt, og vil heller ikke bli det før budsjett-rammene for 2003 foreligger. Den klare nedgangen vil imidlertid gi direkte resultater i budsjettrammene dette året, jf den produksjonsrelaterte forsinkelsen på 2 år som ligger inne i den nye økonomimodellen.
Frafallet i enkelte studier er svært bekymringsfullt. Det må legges til rette for ekstraopptak, og i særdeleshet i de studiene der man vet av erfaring at frafallet er stort i første studieår. Tallene her er så urovekkende, at dette må det arbeides grundig med. Måltallene må fylles, ellers får det store økonomiske konsekvenser. Samtidig synes det klart at det trengs en omlegging internt for å sikre vekttalls-produk-sjonen i årene som kommer. Kvalitetsreformen med mer oppfølging og jevnlige arbeidskrav overfor studentene vil trolig gi noe større frafall første semester, men mindre senere i studiet. Det legges opp til en form for økt modulisering av studiene, slik at produksjonen av avlagte vekttall/studiepoeng fram-kommer fortløpende hvert semester, og allerede fra høsten 2002. Frøysnes pekte også på behovet for en mer fleksibel bruk av lærerressursene for å få til de nevnte tiltakene.
Høgskoledirektørens forslag til tiltak er oppsummert følgende:1. Studiekrav og studiekvalitet må styrkes, spesielt i 1. semester2. Det må legges opp til overopptak på utdanninger der det erfaringsmessig er frafall3. Det må legges opp til ekstraopptak av studenter på enkelte utdanninger, med kr. 5000 pr. student pr. semester i direkte støtte nå, og ca. 20 000 ekstra om to år4. Det bør legges opp til velvillig behandling av overflyttingssøknader5. Det må legges til rette for mer fleksibel bruk av undervisningsressursene
3. Intern økonomimodell for HiO - Alternative modeller - økonomidirektør Torill EriksonØkonomidirektøren hadde sendt ut et notat der hun drøftet en del forutsetninger og forhold knyttet til en ny finansieringsmodell for HiO, basert på den sentrale modellen. I notatet drøftet hun forutsetninger for de ulike komponentene sett fra HiOs ståsted, og hvilke tilpassinger dette kan tenkes å få i HiOs interne system. Flere alternative modeller var deretter skissert som grunnlag for videre diskusjon.
I sitt innlegg la hun til grunn at en ny modell internt ved HiO bør ta utgangspunkt i de samme komponentene som i den sentrale finansieringsmodellen. Modellen som velges bør ha virkning internt slik at det legges opp til en rettferdig fordeling ut fra produksjonen og oppfylte mål. Går vekttalls-produksjon og forskningsproduksjon ned, må det også få konsekvenser for den enkelte enhet. Går den opp, bør det tilsvarende komme den aktuelle avdelingen eller utdanningen til gode.
De ulike komponentene bør imidlertid modifiseres ved HiO, ut fra de forhold vi vil ønske å legge vekt på, men slik at dette til sammen stimulerer til innsats. I undervisningskomponenten vil hovedvekten gjelde vekttalls-/studiepoengsproduksjon, mens studentutveksling kan ha en viss betydning. Kandidatproduksjon kan likeledes være en komponent senere, når den nye gradsstrukturen er helt på plass. Hun mente videre at for å slippe unna store svingninger fra år til år, bør det opereres med et grunnlag basert på mer enn ett års resultater. Det kan tenkes løsninger som at effekten beregnes ut fra 3 resultatår, eller at grunnlaget fra ett resultatår fordeles effektmessig på 2 budsjettår, både ut fra et positivt eller negativt resultat. Det vil gi større grad av forutsigbarhet for avdelinger og enheter fra år til år.
I forskningskomponenten bør ikke vekttalsproduksjon inngå, mente økonomidirektøren. Dette kommer så pass tungt inn i undervisningskomponenten, at det bør unngås her. God FoU-produksjon bør gi effekt, og ulike former for vekting bør drøftes, samt rammens størrelse for denne komponenten. Publiserings-aktivitet må også drøftes som en mulig faktor her. Innen den strategiske delen kan rekrutteringsstipender være en aktuell komponent. Likeledes vil styret her ha anledning til å legge opp til konkrete prioriteringer og satsinger.
Basiskomponenten må beregnes ut fra de nåværende rammer. I en overgangsperiode må det foretas justeringer ut fra flere foregående år, slik at mer spesielle endringer i f.eks studenttall etter det gamle systemet ikke gir dobbel gevinst eller tap etter ny modell. Dette vil det bli arbeidet nøye med. Basis-komponenten vil bli justert med 60 % av kostnadene for endringene i interne måltall fra 2003 eller senere.
Ut fra dette kan det tenkes ulike løsninger, som foreløpig er på skissestadiet, men som må bringes videre i løpet av høsten. Økonomidirektøren avsluttet med å oppfordre styret til å gi direkte innspill til hvilke føringer de ønsker for det videre arbeidet med en intern finansieringsmodell.
4. Drøfting og konklusjoner for det videre arbeidet
I debatten etter innleggene ble det fra rektor vist til at den nye økonomi-modellen for HiO nå drøftes i en første runde med styret, før den deretter tas opp i ulike ledermøter, før styret får dette opplegget tilbake i forbindelse med fordelingen av budsjettrammen for 2003. Styrets økte ansvar i henhold til den reviderte loven ble også trukket fram. Rektor viste deretter til flere forhold som vi må ha in mente underveis i debatten om valg av finansieringmodell, og som vil kreve ressurser: satsingen på mastergrader ved HiO, et eventuelt doktorgradsprogram, flyttingen av Avd. SU og EST til Pilestredet Park osv. I tillegg kommer Knutstadutvalgets utredning om kort tid, med de endringer det kan medføre. Alt dette innebærer at også HiOs interne fordelingsmodell må endres. Hans ambisjon for seminaret var at styret kunne gi administrasjonen en avklaring av hva det skal legges vekt på i det videre arbeidet med en intern økonomimodell for HiO fra 2003.
Fra enkelte medlemmer i styret var det uro over konsekvensene den nye modellen kunne ha for kvaliteten i studiene, og fristelsen til å senke studiekravene. Andre mente at en vellykket innføring av kvalitetsreformen kunne motvirke dette. Det ble uttrykt bekymring både over lokalsituasjonen og tilgangen på praksisplasser ved overopptak, og over det enkelte fryktet kunne bli en utarming av grunnutdanningene. Med begrensede ressurser vil man ofte verne om nye tiltak, på bekostning av den faste virksomheten, noe som i verste fall kan ramme grunnutdanningene hardt. For studentene kan også en overbooking gjøre studiesituasjonen svært vanskelig i trange og overfylte lokaler, med begrensede lærerressurser, med de konsekvenser det kan få for studiegjennomføringen. Balansegangen her må det tas hensyn til. Det ble pekt på at fordelingsmodellen måtte inneholde samtlige interne budsjettområder i HiO, også fellestiltak, og at økonomiske omstillinger måtte vurderes for alle disse områdene.
Høgskoledirektøren mente at de økonomiske problemstillingen for HiO må klargjøres så godt nå, at det nye systemet blir forståelig i praksis for de som berøres. Han la også vekt på at en eventuell nedbygging av studiene ofte vil resultere i faglig svekking, mens en god og økende produksjon kan gi økt handlings-rom med plass for ytterligere forbedringer. Han mante til økt innsats - "forskottering" - med sikte på å få bedre uttelling i kroner og øre når den resultatbaserte tildeling kom noe senere. Denne omleggingen er det avgjørende å få forståelse for internt i HiO. Høgskoledirektøren la også vekt på behovet for en gjennomgang av studentmåltallene, slik at det kunne ryddes plass for de nye studiene HiO vil satse på framover, bl.a. innen mastergradsstudier. Nye ressurser til nye studier vil heretter komme bare som rene unntak, ut fra departementets signaler. Hvordan en intern modell skal legges opp for alle fellestiltakene ved HiO, for administrasjonen, husleie, drift av bygg mv. må man komme tilbake til. Alle deler av budsjett skal gjennomgås, og legges opp ut fra en rettferdig fordeling. Han mente ellers at det store flertallet av fagpersonalet ved HiO neppe vil merke særlig store endringer som følge av omleggingen til en ny finasieringsmodell internt.
Styret var positive til de føringene som ble skissert av økonomdirektøren for en ny modell ved HiO. Det må legges stor vekt på å få til en forståelig modell som er allment akseptert. I den grad det kan bygges inn mekanismer som virker "støtdempende" for de store utslagene, og gi forutsigbarhet over tid, så bør dette vektlegges i modellen. Det var enighet om at FoU-komponenten bør høre med i det videre arbeidet med modellen. Det var også enighet om at vekttallsproduksjon ikke bør tas med i beregningen innen FoU-komponenten.
I oppsummeringen om videre arbeid med en intern finansieringsmodell ved HiO konkluderte rektor med at det må arbeides videre med spørsmålene knyttet til frigjøring av studieplasser og hvordan denne omstillingen skal legges opp. Administrasjonen ble deretter bedt om å arbeide videre ut fra grunnlaget presentert i den skisserte modell II, med FoU-komponenten medregnet.
Avslutningsvis var det samstemmighet om å legge til rette for god informasjon og innføring i hva omleggingen til en ny finansieringsmodell vil medføre internt i HiO.
Videre oppfølging av kvalitetsreformenI avslutningen av økonomiseminaret henviste rektor til Universitets- og høgskolerådets henstilling til statsråd Clemet om at det trengs 800 mill. kr. for å implementere kvalitetsreformen skikkelig i UH-sektoren, om reformen skal bli vellykket som en kvalitetsreform. De omstillingsmidlene som ble avsatt for sektoren i 2002 bør dessuten videreføres i 2003. HiOs styre sluttet seg deretter til denne anbefalingen fra UH-rådet overfor statsråden og UFD.