Møtebok 4/02 - 13. juni

13.06.2002

12:30

16:05

Wergelandsvn. 29, rom 401/402.

Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Mons Oppedal møtte for Nina Bugge Rigault (til kl. 14.00), Nina Bugge Rigault (fra kl 14.00, fom. S-sak 25), Knut Sverre Røang, Aase Marie Paulsen, Øyvind Lockertsen, Bård Mathiesen, Ingrid Eide, John Tore Norenberg , Liv Ryste , May Tanner.

Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Tove Bull-Njaa, Live K. Pedersen, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

• S-sak 23/2002

  Avdelingenes oppfølging av HiOs FoU-strategi 2001-2005 (Jnr. 00/1384) - Utsatt sak

  Saken var utsatt fra forrige møte, grunnet tidsproblemer. Høgskoledirektøren viste til at saken er justert på et par punkter i forhold til forrige saksframlegg og forslag til vedtak. Saken er en oppfølging av styrets vedtak i S-sak 17/2001om FoU-strategi 2001-2005, der avdelingene ble bedt om å melde tilbake om egne FoU-strategier og om hvordan ansvar og myndighet skulle organiseres innen deres egen FoU-virksomhet. Rapporteringen nå er konsentrert om 3 områder: prioriterte temaområder, fordeling av FoU-ressurs og FoU-ledelse.

  Høgskoledirektøren viste til understrekningen av ledelse i vedtaket, i tråd med UFDs tilbakemelding til HiO. UFD har også understreket behovet for å synliggjøre resultater på FoU-området, av de ca 100 årsverkene som går til dette. HiO må klart bli bedre på dette området. Det samme gjelder økt vektlegging på konsentrasjon av miljøer, personer og ressurser, noe også HiO må innrette seg etter.

  Fra styret var det innspill til behovet for økt formidlingsaktivitet, mer spesialisering av forsknings­om­rådene, behov for bedre nytte av FoU i undervisningen mv. Det var også spørsmål til om vedtaket nå foregriper Knutstadutvalgets arbeid, og om den kommende grunnlagsdebatten om bruken av FoU-ressurser som er ønsket i styret.

  Høgskoledirektøren viste til at dette nå er en oppfølging av styrets tidligere vedtak om FoU-strategien ved HiO, og dermed ingen foregriping av Knutstadutvalgets arbeid. Ledelse av FoU stresses nå, fordi det bare er Avd. SU som har besluttet å ha en egen tilsatt FoU-leder (studieleder) i denne valgperioden. Det er derfor viktig å få fram at i de andre avdelingene ligger oppfølgingsansvaret hos avdelingsledelse og studieledere. Rektor fulgte opp med å vise til de nye signalene fra Forskningsrådet om konsentrasjon av ressurser og sterkere prioritering. Samme signaler følger av den nye rekrutteringsmeldingen (St. meld. nr. 35), og HiO må forholde seg til dette i eget arbeid på området. Det ble også vist til EUs 6. ramme­program for forskning som er på trappene, der 2-3 av HiOs avdelinger er aktive med egne eller deltakelse i ca 10 så­kalte ”Expressions of interest” som er grunnlag for endelige søknader. Det ble konkludert med at på publiserings- og formidlingssiden har både avdelingene og HiO samlet sett betydelige utfordringer å ta fatt på for å styrke dette området, og for å få synliggjort resultater av FoU-aktiviteten. Dette må følges opp av ledelsen ved HiO.

  Styret gjorde etter dette et par mindre språklige justeringer i forslaget til vedtak, og gjorde deretter slikt enstemmig vedtak:

  "Styret viser til resultatene av det strategiarbeidet som er gjennomført for FoU-virksom­heten for perioden fram til 2005. Avdelingenes tematiske prioriteringer vil være et godt grunnlag for å oppnå målsettingen i HiOs FoU-strategi om utviklingen av bærekraftige fagmiljøer for FoU. Gjennomføringen vil kreve at FoU-virksomheten underlegges klarere styring enn tradisjonen har vært i mange av våre utdanninger.

  Ledelse og koordinering av FoU-virksomheten vil måtte vurderes i forhold til mulige endringer i ledelses- og styringsstruktur fra høsten 2003, jf. utredningsarbeidet til Knutstad­utvalget. Styret ber om at det i den forbindelse legges vekt på behovet for en klar ledelse av FoU-virksomheten."

• S-sak 24/2002

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 2. mai 2002b) Evaluering av hovedfaget i formingc) Verdigrunnlag for ledelse ved HiOd) Årsmelding 2001 - Senter for profesjonsstudier (SPS)e) Kvalitetsreformen - Oppfølging av Ot.prp. nr. 40 - Brev fra UFD 21. mai 2002f) Oppfølging av meldingssaker fra forrige styremøteg) Styringsdialog-/etatstyringsmøte med UFD 29. mai - Omtale fra HiO-veven - Orientering i møteth) Status for Pilestredet Park/Falbes gt. - Orientering i møteti) Årsmelding 2001 - Kunstutvalget (til styrets medlemmer)j) HiO-forskning 1/2001- Tema: Cerebral parese (til styrets medlemmer)k) Foreløpig møteplan (forslag til styrets medlemmer)l) Foreløpig saksplanm) Andre meldinger

  Til punkt d) Årsmelding 2001 - Senter for profesjonsstudier (SPS)

  Det var lagt fram årmelsing fra SPS for 2001. Det var spørsmål til kvinneandelen til forskerstillinger mv, og til hvordan samhandlingen var lagt til rette mellom SPS og avdelingene og utdanningene ved HiO. Rektor viste til at dette er et gjennomgående tema i hans oppfølging av sentrenes arbeid. Det er også jevnlige invitasjoner til seminarer, forelesninger mv. fra bl.a. SPS´side, slik at avdelinger og utdanninger får direkte henvendelser om å samhandle med og ta del i sentrenes aktiviteter. Innen forskerstillinger – i alle fall på professornivå – er det for lav andel kvinner ved HiO. Dette arbeides det med, og det følges nøye opp i rekrutteringsøyemed. Her må vi håpe at utviklingen over tid gir bedre kjønnsfordeling. Årsmeldingen fra SPS ble ellers tatt til etterretning.

  Til punkt i) Oppfølging av meldingssaker fra møtet 2. mai

  Det var meldt spørsmål på et par områder i forrige styremøte, som krevde noe nærmere undersøkelser fra administrasjonens side. Skriftlig melding var lagt fram fra høgskoledirektøren, med utdyping i møtet:

  1. Utviklingsstudiene ved SEFIA:Det var reist spørsmål ved om det er varslet en omlegging i studieplanen for mellom­fagstillegget som kan vanskelig­gjøre videre studier for de som ønsker fordypning innen den utdanningsrettede delen. Slike omfattende endringer er ikke kjent for rektor eller administrasjon, etter undersøkelse av saken siden forrige møte. Medlemmer i styret var opptatt av at eventuelle endringer innen mellomfagstillegget ikke skulle vanskeliggjøre videre studievalg for studentene. Rektor bekreftet at dette igjen vil bli undersøkt og rapport til styret om nødvendig.
  1. StudData 2001Styret etterlyste i forrige møte når resultatene fra StudData- undersøkelsen fra 2001 vil foreligge. Det ble lagt fram notat fra SPS av 24. mai 2002 med oversikt over hva som er publisert/er under publisering fra undersøkelsen.

  Til punkt g) Styringsdialog/etatstyringsmøte med UFD 29. mai

  Det var lagt fram omtale fra HiO-veven om styringsdialogmøtet med UFD 29. mai. Rektor og tilsetdeværende styremedlemmer på møtet refererte og utdypet de signaler som ble gitt i møtet.

  Fra departementets side understreket man de kommende lovendringene og med det styrking og under­streking av styrets posisjon ved institusjonene. HiO fikk anerkjennelse for arbeidet på mange av våre områder, og god omtale av våre strategidokumenter på sentrale områder. UFD reiste i denne forbindelse spørsmål ved om HiOs implementering av planene er god nok, og hva som kan/bør gjøres for å følge opp bedre, og planlegge innenfor en noe videre tidsramme. HiO ble oppfordret til å se noe lenger framover i sin planlegging. HiO fikk støtte for sitt veivalg med å prioritere bachelorstudiene nå, og arbeide på litt lengre sikt og grundig med utvikling av innhold og kompetanse for evt. nye mastergrads­studier. Dette var en prioritering som departementet støttet. Til nå har det vært svært stor andel avslag til innsendte søknader om etablering av nye mastergradsstudier. Av 15 ferdigbehandlede søknader er hele 11 avslått.

  UFD poengterte også arbeidsdelingen i sektoren, og at det var viktig å unngå overlappende studietilbud med for eksempel universitetene. HiO burde derfor satse på utvikling av studier på områder der høgskolen har et særskilt faglig ansvar. Departementet pekte også spesielt på behovet for å analysere rekrutteringsgrunnlaget for nye mastergradsstudier.

  HiO fikk ellers støtte for videre innsats på det flerkulturelle området, inklusive den nye satsingen på et kompetanseutviklingsprogram for alle tilsatte. UFD bekreftet at man fra departementets side fortsatt ville ”lene seg” på HiOs arbeid på dette området.

  HiO ble oppfordret til å satse skikkelig på forksningsledelse og på god måloppnåelse innen forskningsfeltet. HiO bør også her satse på kompetanse som ikke ivaretas andre steder i sektoren.

  Til punkt h) Statusrapport for Pilestredet Park/Falbes gate

  Høgskoledirektøren informerte om at de nye lokalene i Pilestredet Park ikke vil bli ferdigstilt før i desember. Det innebærer bl.a. at Avd. SU må beholde lokalene på Ullevål ut året, og at det kan bli en del plassproblemer i høstsemesteret. Lokalene på Aker og i Bjerregårdsgate vil bli fraflyttet i løpet av sommeren. Innflyttingen for Avd. SU til nye lokaler i Falbesgt. 5 starter 17. juni. Store deler av Teknisk seksjon er allerede flyttet inn i byggets 2. etasje, og lokaler for å samle administrasjonen til Avd. LU er dermed frigjort i Pilestredet 52. Avd. EST kan forvente å flytte fra Vika til Pilestredet Park i desember, om framdriftsplanene holder.

  Til punkt j) HiO-forskning 1/2001

  Denne trykksakens førsteutgave ble lagt fram til orientering for styret. Trykksakene vil omhandle spesielle tema/områder, og vil være et viktig tiltak innen HiOs forskningsformidling, ikke minst rettet mot eksterne miljøer.

  Til punkt k/l) Foreløpig saksplan - Møteplan for våren 2003

  Til den foreløpige saksplanen ble det bekreftet at den varslede gjennomgangen av økonomi- og finansieringsmodell for HiO ville være hovedtemaet på styreseminaret i slutten av august.

  Følgende møtetidspunkt ble deretter fastsatt for styret for vårsemesteret 2003:

  torsdag 30. januar

  torsdag 27. februar

  torsdag 27. mars

  torsdag 8. mai

  torsdag 12. juni

  Som tidligere er styremøtene lagt til torsdag ettermiddag. Det er tatt høyde for heldagsamlinger med møte/seminar 30. januar og 27. februar om dette blir nødvendig for å kunne behandle forslag og oppfølging av Knutstatdutvalgets innstilling.

  Til punkt m) Andre meldinger

  Det var innmeldt følgende spørsmål til dette punktet på dagsorden:

  Professortilsettinger ved SEFIA – framdrift i tilsettingsarbeidet

  Fra styret ble det etterlyst framdrift i denne saken, som har tatt svært lang tid, noe som er uheldig bl.a. på grunn av den manglende avklaringen for søkerne. Høgskoledirektøren opplyste at utvalgets arbeid har blitt fulgt opp med jevnlig purring, og at innstillingen er varslet å skulle foreligge med det aller første. Selve tilsettingssaken bør kunne forelegges styret på møtet i september, i beste fall kan den også komme med til møtet i august.

  Skikkethetsvurdering i ulike utdanninger

  Fra ett styremedlem ble det uttrykt bekymring over skikkethetsvurderingen for ulike utdanninger og hvordan dette kan gi uheldige virkninger. Det ble vist til at studenter som får varsel om problemer med skikkethet, i enkelte tilfeller bare skifter studiested og slik omgår oppfølgingen av skikkethet. Dette kan resultere i at det uteksamineres kandidater som strengt tatt ikke burde passere skikkethetsvurdering. Det ble påpekt at oppfølgingen av slike saker burde bli bedre.

• S-sak 25/2002

  Rapportering av tiltak etter arbeidsmiljøundersøkelsen - Vurdering av resultater (Jnr. 01/919)

  Førsteamanuensis Susanne Begnum var invitert til å orientere om oppfølgingsarbeidet. Sammen med personaldirektør Else Bjørnæs har hun koordinert oppfølgingsarbeidet etter arbeidsmiljøundersøkelsen 2000. Det som legges fram i denne omgang er en underveisrapport, mens den endelige sluttrapporten for undersøkelsen ventes framlagt i desember.

  Høgskoledirektøren innledet med å vise til S-sak 30/2001, der det ble lagt fram en oppsummering av undersøkelsen, sammen med en tiltaksplan og en anbefaling av tiltak i den enkelte avdeling. Den foreliggende rapporten viser hvordan disse tiltakene er blitt fulgt opp – ikke hvordan arbeidsmiljø­forholdene vurderes å være i dag. Oppfølgingsarbeidet skal fortsette, med støtte fra administrasjonen sentralt ut dette året. Parallelt vil det bli iverksatt et forberedende arbeid med sikte på en ny undersøkelse. Etter normal tidsplan skal den gjennomføres i 2003. Denne nye undersøkelsen bør følge mest mulig samme mal som undersøkelsen i 2000, slik at resultatene kan bli direkte sammenlignbare.

  Til saken var det ellers lagt fram foreløpig referat fra møte i det sentrale arbeidsmiljøutvalget (AMU) 6. juni i år. AMUs arbeidstakerrepresentanter har i en egen kommentar hevdet at rapporten i nåværende form er lite egnet til å skaffe nødvendig innsikt og oversikt over arbeidet og oppfølgingen som er gjort.

  Arbeidsgiverrepresentantene er ikke enige i dette.

  Susanne Begnum informerte om at undersøkelsen var basert på en metode (Organisasjonsendring gjennom ”Feedback Research”) som var svært arbeidskrevende, men også anerkjent i fagmiljøene. Så vidt hun visste, var det første gang denne metoden var lagt til grunn for en slik undersøkelse i Norge. Tabellene som følger saken, er ellers forsøkt strukturet slik at den skal gi en noenlunde oversikt over et svært omfattende materiale, og at dette vurderes ulikt ut fra ståsted. I denne omgang er det lagt vekt på å observere/rapportere hva avdelinger og enheter selv legger vekt på, mens sluttrapporten i desember også vil omtale svakheter ved implemen­teringen og en faglig vurdering av målene i undersøkelsen. Ressursbruk er imidlertid en viktig faktor som setter grenser for implementeringen. Et sentralt spørsmål å belyse i sluttrapporten vil da være hvorvidt det lar seg gjøre å få til noe initiert fra toppen og nedover i organisasjonen på dette området.

  Fra styret ble arbeidet med undersøkelsen berømmet. En stor innsats er lagt ned med dette arbeidet. Det ble reist spørsmål ved om man skulle konsentrert seg om færre aktiviteter på et ”høyere” nivå – om mye tid og ressurser gikk med til mer kosmetiske grep. Alle er heller ikke kommet like langt med oppfølgingen og bør få melding om å følge dette bedre opp, og rapportere skikkelig til sluttrapporten. Det ble understreket at noen enheter/avdelinger helt klart må arbeide mer med oppfølgingen enn andre. Styret forventer at det blir gjort til avslutningen av arbeidet.

  Fra styret ble det ellers kommentert som nyttig at rapporten og tabellene var så omfattende og detaljert som de var, nettopp fordi de konkrete eksemplene og ”rådata” i en slik sak kan være direkte illustrerende og veiledende på tvers i organisasjonen. Datagrunnlaget er ellers noe ulikt i alder - en del har skjedd underveis etter at de foreliggende data ble hentet inn. Styret var ellers godt fornøyd med at HiO har satset på og fått til en omfattende og forskningsbasert undersøkelse av arbeidsmiljøet. Det er slett ikke vanlig i sektoren.

  Høgskoledirektøren viste til at rapporten ikke er ferdig nå – det kommer i neste omgang. Da skal også de mer krevende grep og klare signaler komme tydelig med. Han minnet ellers om at en del større tiltak vil kreve noe virketid, før de gir resultater. Den interne omorganiseringen i Avd. LU er ett eksempel, samlokaliseringen av Avd. SU ett annet. Konsekvensene av dette vil først vise seg i seinere undersøkelser.

  Det var etter dette noe ulike synspunkter på hvorvidt det var gunstig med en ny undersøkelse allerede i 2003, eller om dette først burde skje i 2004, slik at en del større endringer kan bli synlige, og slik at kvalitetsreformens konsekvenser kan komme fram. Det ble understreket at det måtte være forsker­deltakelse i det forberedende teamet. Det ble konkludert med at forberedelsesarbeidet til en ny undersøkelse uansett burde starte, men at AMU kunne vurdere og gi innspill om gjennomførings­tids­punktet for selve datainnhentingen. Det var samstemmighet om at det denne gangen var viktig å få fram nye data som kunne være sammenlignbare med den nåværende undersøkelsen. Det taler for å opprettholde intervallet på 3 år.

  Rektor oppsummerte ved å vise til at arbeidsmiljøet vil være et kontinuerlig tema på HiOs dagsorden. Implementeringen er den store utfordringen. Han fremmet deretter et forslag til tillegg til vedtaket om iverksettelse av et forberedende arbeid for en ny undersøkelse.

  Det var tilslutning til dette forslaget. Med dette tillegget, gjorde styret følgende enstemmige vedtak:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten om Arbeidsmiljøundersøkelsen 2000 til etterretning. Adminstrasjonen og avdelingene bes arbeide videre med oppfølgingen av anbefalte tiltak og handlingsplaner. Styret ber om en avsluttende rapport om oppfølgingsarbeidet ved årsskiftet 2002/2003.Styret ber om at et forberedende arbeid iverksettes for å danne grunnlaget for en ny arbeidsmiljøundersøkelse, fortrinnsvis i 2003. Styret ber om tilbakemelding om iverksettelse, inklusive anbefalt iverksettelsestidspunkt."
• S-sak 26/2002

  Oppnevning av studentrepresentanter til klagenemnda for perioden 1. september 2002 - 31. august 2003 (Jnr. 00/2302)

  Studentenes representanter i klagenemnda oppnevnes for ett år om gangen. Styret selv oppnevner medlemmer av klagenemnda.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner Preben Danielsen og Linda Lindblad som studentrepresentanter med henholdsvis Knut Erik Helgesen og Ingrid Indset som personlige vararepresentanter i klagenemnda. Funksjonsperioden er fra 1. september 2002 til 31. august 2003."

• S-sak 27/2002

  Oppnevning av medlemmer til skikkethetsnemnda ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 99/3442)

  Styret selv oppnevner medlemmer til skikkethetsnemnda for lærerutdanning. Fuksjonsperioden for 6 av 8 medlemmer i nemnda utløper 31. august 2002. Dekan Ingrid Denk og studieleder Olgunn Ransedokken, begge fra Avd. LU, ble begge oppnevnt for 3 år høsten 2000, og sitter følgelig i ett år til.

  Studentrepresentantene oppnevnes for ett år om gangen fra 1. september, de øvrige medlemmene oppnevnes normalt for 3 år om gangen. Representanten for øvingslærerne oppnevnes nå for kun ett år, da det er usikkert om vedkommende skal fortsette som øvingslærer etter 2003.

  Det var lagt fram et tilleggsnotat til styret fra administrasjonen om at Joachim Fredrik von Hirsch var foreslått som studentrepresentant fra Avd. LU.

  Under drøftingen av saken kom det fram at foreslått studentrepresentant fra Avd. EST, Lene Henriksen, ikke kan tiltre skikkethetsnemnda fra 1. september som forutsatt. Hun må i stedet som 1. varamedlem for studentene tiltre HiOs styre som fast møtende medlem, ettersom Åse Marie Paulsen slutter ved HiO og fratrer styret etter vårsemesteret 2002. Lene Henriksen kan ikke ha verv både som styremedlem og som medlem av skikkethetsnemnda. Det må derfor innhentes nytt forslag til medlem fra studentene ved Avd. EST, for senere oppnevning i styret.

  Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:

  "Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende som medlemmer av skikkethetsnemnda for lærerutdanning:

  • øvingslærer Bengt Friis Hansen (oppnevnes for 1 år)studieleder Gro Ebbestad, Avdeling for estetiske fag (oppnevnes for 3 år)studentrepresentant fra Avdeling for lærerutdanning: Joachim Fredrik von Hirsch (oppnevnes for 1 år)studentrepresentant fra Avdeling for estetiske fag: (Nytt forslag innhentes for senere oppnevning i styret.)avdelingsdirektør Bengt Hermansen (oppnevnes for 3 år)"
• S-sak 28/2002

  Internasjonalisering – Rapport om virksomheten i 2001 (Jnr. 02/1504)

  Rapport om virksomheten innen internasjonalisering i 2001 er ment som et kvalitativt supplement til budsjettrapporteringen for 2001som ga en statistisk oversikt over student- og lærerutveksling i 2001 samt nye samarbeidsavtaler. Avdelingene er bedt om å rapportere på sentrale områder innen internasjonalisering: student- og lærerutveksling, nettverksarbeid innenfor programmene Nordplus og Sokrates, bilateralt samarbeid utenfor Vest-Europa, og tilrettelegging av fag- og studieplaner for internasjonalisering. Rapporteringen varierer sterkt i omfang denne gangen, og det må arbeides mer med en god og fungerende rapporteringsmal for seinere bruk til styringsorganene.

  Fra styret ble det reist flere spørsmål til rapporten: internasjonalisering og FoU og hvordan dette skal kobles sammen på en god måte, mottak av kvotestudenter og oppfølgingen av dem, det var spørsmål til rapporteringen fra avdelingene og at de som har vært for svake på dette bør arbeide mer med å få fram tall og resultater, bedre systematisering av det som rapporteres mv..

  Rektor mente det var gjort og gjøres svært mye godt arbeid på dette området nå, og at aktiviteten er klart økende grunnet bl. a. HiOs satsing på dette feltet. Etableringen av Internasjonalt kontor i Studie­seksjonen har vært et grep for å få dette til, og det gjøres mye godt arbeid herfra nå, jf også neste sak.

  Styrets gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten om internasjonaliseringsvirksomheten i 2001 til etteretning."

• S-sak 29/2002

  Handlingsplan for internasjonalisering 2002– 2004 (Jnr. 02/1246)

  Handlingsplanen for internasjonalisering er utviklet gjennom intern høring med avdelinger og enheter. Planen er forankret i HiOs strategiplan.

  I drøftingen av saken var flere opptatt av situasjonen for innkommende studenter: Boligsituasjonen er svært vanskelig, også for innkommende lærere, og det er for svake tiltak på den sosiale siden for studentene. Det ble etterlyst fadderordning, rammer for bedre faglig samarbeide mellom student­gruppene mv. Studentene som kommer til HiO blir ikke så godt og åpent tatt inn i fellesskapet som man kunne ønske. Her må bl.a. HiO-studentene selv ta et større ansvar. Til dette opplyste rektor at Studentparlamentet nylig er tildelt kr. 50 000 nettopp for å arbeide med et bedre sosialt miljø for studentene innen Erasmus-nettverket. Det var ellers enighet om å ta noe mer om dette inn i planen, og rektor fikk fullmakt til slik innarbeidelse.

  Til spørsmålet om boligsituasjonen opplyste studiedirektøren at det pågår arbeid med å få til en avtale med OAS om hybler som kan brukes både av innkommende lærere og studenter. En tidligere avtale om boliger til lærere er avviklet, ettersom den ble svært dyr. Internasjonalt kontor arbeider også med dette spørsmålet nå. Her der det ellers viktig at avdelingene selv tar et større ansvar.

  Det var ellers merknader til en del andre punkter: Feltarbeid i den 3. verden var savnet, og det var ønske om en tydeligere markering av at studentene bør dyktiggjøre seg mer for internasjonalt samarbeid. Mange av HiOs utdanninger fører fram til yrker som er etterspurt i internasjonalt og fredsbyggende arbeid. Det var også spørsmål til de økonomiske rammene for arbeid på området, og hvilke støttemuligheter som finnes for det. Det er bare for kvotestudenter det finnes slike virkemidler. Tiltak vil dermed bli begrenset av hvilke midler HiO kan og vil stille til rådighet. Det er et spesielt problem knyttet til praksisfeltet i ulike utdanninger – der det er vanskelig å skaffe plass til ordinære studenter, og så godt som umulig for utvekslingsstudenter. Det ble etterlyst mulige grep for å få gjort noe med dette.

  Det ble konkludert med støtte til planen, og med fullmakt til rektor om å innarbeide merknader fra styrets drøfting i planen.

  Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjennerHandlingsplan for internasjonalisering 2002-2004, med de merknader som framkom under styrets drøfting. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å innarbeide aktuelle merknader i den endelige planen."

• S-sak 30/2002

  Etablering og endelig godkjenning av studieplan for tverrfaglig videreutdanning ”Oppvekst i storby” 60 studiepoeng (Jnr. 00/1361)

  Avdelingsstyret ved Avd. ØKS hadde i møte 5. juni behandlet saken og hadde i den forbindelse en del merknader til studieplanen. Dette var meddelt ved notat 10. juni, dvs. etter at sakspapirene til styremøtet var sendt ut. Administrasjonen har ikke mottatt avdelingens endrede studieplan og har følgelig ikke hatt mulighet til å vurdere planen på nytt.

  Siden det ikke var presserende å behandle saken i forhold til studiestart i august, ble saken utsatt.

  Styrets vedtak ble følgende:

  "Saken utsettes."

• S-sak 31/2002

  Godkjenning av studieplan for to- og treårig journalistutdanning (Jnr. 02/1272)

  Avd. JBI har utarbeidet studieplan for 3-årig studium i journalistikk som skal føre fram til graden bachelor, jf innføring av graden ved HiO vedtatt i styremøtet 6. desember 2001. 2-årig høgskolekandidatutdanning i journalistikk i kombinasjon med andre typer studier kan også føre fram til bachelorgraden. Det legges vekt på fleksibilitet mht. hva som skal kunne utgjøre det tredje studieåret i studieløpet. Senest i forbindelse med budsjettfordelingen for 2004 vil det bli tatt standpunkt til utvidelse av tilbudet. Avdelingen vil ellers fortsatt tilby 2-årig høgskolekandidatutdanning i journalistikk.

  Fra styret var det spørsmål til hvordan vurderingen er lagt opp i planen, og hvordan dette skulle forstås bl.a. ut fra omtalen av mappevurdering og krav til obligatoriske oppgaver (minst 80% godkjente oppgaver). Det ble reist spørsmål ved om det i for stor grad tenkes bådegammel og ny vurderingsordning, og ressursbruken ved den foreslåtte ordningen. Det var også innspill om at det må legges stor vekt på veriden av utenlandsstudier/studentutveksling, og at dette måtte komme tydelig fram i planen.

  På bakgrunn av styrets merknader var det enighet om å gi rektor redaksjonell fullmakt til å fastsette teksten i den endelige planen, etter at de spørsmålene og synspunktene som var reist var tatt opp med avdelingen.

  På generelt grunnlag var det innspilll til at studieplanene heretter bør utformes slik at det går tydelig fram hvor og når studiepoeng ”produseres”, jf den nye finansieringsordningens vektlegging av dette. Høgskoledirektøren bekreftet at dette var et viktig tema, som skal tas opp i sin fulle bredde på styreseminaret om økonomi i august.

  Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for høgskolekandidat-utdanning og bachelorstudium i journalistikk, med de merknader som framkom i behandlingen av saken. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å fastesette den endelige teksten i planen, etter at merknadene fra styrets behandling er drøftet med Avdeling JBI.

  2.Styret vil vurdere behovet for ekstra studieplasser og ressurser til tredje studieår i forbindelse med kommende års budsjettfordelinger."

• S-sak 32/2002

  Rapport fra hovedfagnettverket om arbeidet med felles tiltak på tvers av hovedfagene (Jnr. 99/3149)

  På grunnlag av den såkalte omstillingssaken ved HiO, sluttbehandlet i styret 15. juni 2000 (S-sak 55/2000), ble det nesatt en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan kontakt og samarbeid mellom hovedfags­miljøene ved HiO skulle styrkes. ”Hovedfagsutvalgets” innstilling og forslag til oppfølging ble behandlet i styret 1. februar 2001(S-sak 6/2001). Det etablerte samarbeidsnettverket ble da på lagt ansvaret for å gejnnomføre de vedtattet tiltakene, samt å legge fram en rapport om evaluering av tiltakene i løpet av vårsemesteret 2002. Denne rapporten er nå lagt fram.

  Det gjøres rede for at hovedfagsnettverket siden sommeren 2001 har konsentrert arbeidet om de endringer kvalitetsreformen innebærer, spesielt overgangen fra hovedfag til mastergrad. Et fellesseminar om overgang til mastergrader planlegges høsten 2002. Andre felles tiltak er skrivekurs for studentene, temabaserte kurs som er åpne for studentene på tvers av alle hovedfagene og felles veilederkurs på tvers av hovedfagene.

  Styret sa seg fornøyd med de skisserte tiltakene og oppfølgingen som viste en positiv utvikling i det interne samarbeidet om hovedfagene ved HiO.

  Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten fra hovedfagsnettverket til etterretning.
  1. Styret forutsetter at hovedfagsnettverket jobber videre med felles tiltak på tvers av hovedfagene."
• S-sak 33/2002

  Høring av forskrift om akkreditering og evaluering (Jnr. 02/1315)

  UFD har ved brev 29. april i år sendt ut høringsutkast til forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler. Forskriften skal omfatte både statlige og private institusjoner. Et uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan skal opprettes, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKU). Utkastet til forskrift regulerer organets myndighet overfor institusjonene. Institusjonene skal ha et internt system for kvalitetssikring, hjemlet i UH-lovens § 2 nr. 8, og der kravene til systemet er omtalt i forskriftsutkastets § 4. NOKU skal evaluere de interne kvalitetssikringssystemene. Foruten dette, omtaler forskiften akkreditering av institusjoner og studietilbud, revisjon av akkreditering, godkjenning av utdanning fra utlandet og klage­bestemmelser/ overgangsordninger. Høringsfrist for forskriften er satt til 21. juni.

  Studiedirektøren viste til at på grunn av høringsfristen er den interne høringsrunden gjennomført som netthøring ved HiO. Det er også kommet få innspill til forskriftsutkastet. Hun opplyste videre at HiO er i gang med arbeidet med å utvikle et internt kvalitetssikringssystem. Styret vil få informasjon om dette arbeidet tidlig i høstsemesteret. Sak om internt kvalitetssikringssystem vil bli lagt fram for styret til behandling i løpet av vårsemesteret 2003.

  Styret avga etter dette følgende enstemmige høringsuttalelse, i tråd med administrasjonens forslag:

  "Styret for Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets utkast til forskrift om akkreditering og evaluering:

  • Forkortelsen NOKU er uheldig fordi den er i bruk av Norsk kulturforum.
  • I § 4 nr. 4 heter det at organet fastsetter kriterier som kvalitetssikringssystemene skal evalueres i forhold til. Samtidig heter det at fastsetting av standarder for akkreditering av studietilbud skal fastsettes som forskrift av organet (§ 9 nr. 4), og standarder for akkreditering av institusjoner fastsettes i denne forskriften. Ytterligere kriterier for institusjonsakkreditering skal også fastsettes i form av forskrift. Til tross for at det i kommentaren til § 4 nr. 4 sies at kriteriene for evaluering av system for kvalitetssikring ikke skal være absolutte standarder, mener HiO at den offentlighet som forskriftsfastsetting gir, også er nødvendig før organet fastsetter disse kriteriene.
  • Slik prosedyren for evaluering av system for kvalitetssikring er beskrevet i § 5, vil den både omfatte en sakkyndig evaluering, eventuell uttalelse fra institusjonen om evalueringsrapporten, første gangs vurdering fra organet (uten vedtak) med frist på 3-6 måneder for å rette opp vesentlige mangler. Videre kan organet vurdere om det er behov for en ny sakkyndig vurdering av om forholdene er rettet opp. I § 6 nr. 1 heter det at et eventuelt vedtak som organet fatter om at system for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende, skjer på bakgrunn av de sakkyndiges rapport. Med en slik formulering vises det kun til det første leddet i evaluerings­prosessen. HiO antar at organets vedtak er basert både på de sakkyndiges evalueringsrapport, institusjonens uttalelse, eventuelle tiltak for å rette opp mangler (med eventuelt tilhørende ny sakkyndig vurdering) og synes ikke at forslaget gjenspeiler dette. Med en omformulering som viser at vedtaket er basert på alle ledd i prosessen blir også skillet mellom de sakkyndiges rapport og organets myndighet mer tydelig. HiO mener at slik presisering av hva organets vedtak bygger på også skal gjelde for vedtak om institusjonsakkreditering og akkreditering av studietilbud. Hva som er organets faglige vurdering og som dermed ikke kan påklages, jf § 3 b kan også bli tydelig med en slik presisering. (Både i § 8 nr. 2 og § 9 nr. 2 heter det at sakkyndige foretar den faglige vurderingen.)
  • I § 5 nr 4, § 8 nr. 3 og § 9 nr. 3 bør institusjonene også ha eksplisitt mulighet til å uttale seg om mandatet for evalueringen.
  • I § 6 nr. 2 heter det at dersom vedtaket om at institusjonens system er utilfredsstillende ikke blir påklaget innen klagefristens utløp, trekker departementet tilbake institusjonens myndighet etter UH-lovens § 46. For ordens skyld bør vel bestemmelsen også omfatte hva som skjer dersom vedtaket blir påklaget og klagenemnda ikke gir klageren medhold.
  • I § 7 nr. 5 fastsettes kriterier for at en institusjon skal bli akkreditert som universitet. HiO har merket seg at departementet ikke har lagt alle kriteriene fra Mjøsutvalget til grunn slik Stortinget vedtok, ettersom det ikke er satt krav om at to av fagområdene for doktorgrad skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskaping og ha nasjonal betydning.
  • I § 8 nr. 2 heter det at organet skal oppnevne sakkyndige til å foreta den faglige vurderingen av søknad om institusjonsakkreditering og fastsette mandat for evalueringen. Videre heter det at organet også kan fastsette utfyllende kriterier til de standarder som er fastsatt i § 7. Men i § 7 nr. 6 heter det at organet også kan fastsette utfyllende kriterier for akkreditering. HiO mener at de generelle kriteriene som er gitt i § 7 nr. 1-5, organets utfyllende kriterier etter nr. 6 og mandatet for den enkelte evaluering som organet skal fastsette bør være tilstrekkelig. Vi foreslår at 2. setning i § 8 nr. 2 strykes. (I § 10 nr. 2 er det også bare henvist til standarder fastsatt i § 7.)
  • Det er viktig at prosessen med akkreditering og etablering av studietilbud som institusjonen ikke har myndighet til å etablere, ikke blir mer tidkrevende når flere ledd skal delta i prosessen.
  • § 10 nr. 7 og 10 dreier seg om hva som skjer med studentene ved studier eller institusjoner som mister sin akkreditering. HiO vil påpeke at fristen på 3-6 måneder for å iverksette tiltak (jf. nr. 5) for å bedre studiene kan være kort. For utdanninger som kun finnes ved en institusjon i Norge er det vanskelig å se at andre institusjoner kan ta ansvaret for studentene. Organet må ta hensyn til dette når det skal godkjenne tiltak som gjør at studentene kan fullføre sine studier.
  • Det er viktig at organet legger til rette for å kunne benytte sakkyndige fra utlandet, bl.a. når organet skal evaluere studier uten paralleller i Norge.
  • I § 10 nr. 8 heter det ”Dersom organet finner at en institusjon ikke fyller kravene til akkreditering, jf. § 8…”. § 8 omhandler akkreditering av institusjoner og det viser at det er institusjonene som søker organet om institusjonsakkreditering. Henvisningen gjør det vanskelig å se at organet kan revidere institusjonsakkreditering på et hvilket som helst tidspunkt, slik § 10 legger opp til. Vi foreslår å henvise til § 7, med kriterier for akkreditering.
  • I § 12 nr. 4 heter det at organet skal trekke tilbake godkjenninger når det finner at utdanningen ikke lenger er faglig jevngod. Ved endring eller bortfall av generell godkjenning skal organet sørge for at det etableres overgangsordninger. Dette punktet trekker inn et helt annet aspekt ved begrepet generell godkjenning enn hva UH-loven legger opp til. En person kan søke organet om generell godkjenning av sin konkrete utdanning, som er tatt ved en bestemt institusjon, på et bestemt tidspunkt. Organets vedtak om generell godkjenning (altså om at utdanningen er på tilsvarende nivå som norsk høyere utdanning, med et antall studiepoeng og på lavere eller høyere grads nivå) må være basert på den enkelte persons utdanning. Selvfølgelig vil vurderingene av en persons utdanning skape presedens for senere vurderinger av andre personers utdanning. Dersom organet får opplysninger som viser at en utdanning tatt før/etter et gitt tidspunkt ikke er faglig jevngod med norsk høgre utdanning, bør det kun ha betydning for personer som søker om generell godkjenning fra det tidspunkt organet har fått slik kjennskap. Det er derfor viktig at organets vedtak om generell godkjenning offentliggjøres i en slik form at søkerne forstår at generell godkjenning gis på grunnlag av en konkret, individuell vurdering av den enkelte søkers kvalifikasjoner, jf. § 12 nr. 5.

  Høgskolen har ellers følgende kommentarer av praktisk art:

  • § 7 nr. 3 b: I kommentaren heter det at toårig utdanning ikke er tilstrekkelig for akkreditering, mens forskriften kun sier lavere grad. UFD har tidligere sagt at 2-årig høgskolekandidatgrad skal opprettholdes som grad. Dermed er det en uoverensstemmelse mellom paragrafen og kommentaren.§ 7 nr. 4 e) foreslås endret slik: Institusjonen skal drive forskerutdanning og ha uteksaminert doktorgradskandidater. Dette for å vise at det ikke er doktorgradskandidatene selv som skal ha produsert noe.I § 10 Revisjon av akkreditering er det vanskelig å se hvilke bestemmelser som gjelder revisjon av hhv. studie­tilbud og institusjonsakkreditering. Dette kan løses ved å dele paragrafen i to paragrafer (nr. 1-7 og 8-11)."
• S-sak 34/2002

  Endelig godkjenning av studieplan for videreutdanning i billedterapi – 60 studiepoeng (Jnr. 99/1974)

  Studieplanen for videreutdanning i billedterapi ble midlertidig godkjent i styremøte 31. august 2000 (S-sak 59/2000). Som ledd i gjennomføringen, skulle studiet evalueres. I tillegg er det i vår gjennomført en mer formell undersøkelse basert på spørreskjema til studentene. Konklusjonene fra gjennomgangen er tatt inn i forslaget til revidert studieplan, behandlet i avdelingsstyret 29. mai i år. Dette studieplanforslaget legges nå fram til endelig godkjenning.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det framlagte forslaget til studieplan for videreutdanning "Billedterapi" - 60 studiepoeng."

• S-sak 35/2002

  Tilsetting av timelærere - Endring i forskrift til tjenestemannsloven (Jnr. 02/1506)

  Det er innført endringer i forskrift til tjenestemannsloven med virkning fra 1. mars 2002. Blant annet er bestemmelsen om at timelærere er helt unntatt fra loven falt bort. Med det faller timelærere inn under tjenestemannsloven på linje med andre tilsatte i stalig virksomhet, og ikke under arbeidsmiljøloven som tidligere. Det får som konsekvens at HiOs personalreglement også vil gjelde for timelærere. For å kunne ha en enklere tilsettingsprosess for timelærerne er det nødvending med tilleggsbestemmelser i personalreglementet. Etter UH-loven er det styret som fastsetter hvem som skal ha tilsettingsmyndighet.

  Tilsetting av timelærere har til nå skjedd ved at det er inngått kontrakt om timelæreroppdrag mellom avdelingen v/administrativ leder og timelæreren. Det er ikke ønskelig med endringer i denne ordningen. Det foreslås derfor bare endringer som er nødvendige ut fra tilpasning til tjenestemannsloven. Dette vil berøre reglementets bestemmelser om offentlig kunngjøring og unntak fra dette, tilsettingsmyndighet og evt. tilsetting uten innstilling (for kortere tidsrom enn 6 mnd.) Bestemmelsene gjelder for timelærere med mindre enn 15 timer pr. uke. Dette opprettholdes som grense for hva som skal gjelde som timelærerstilling. Personalreglementet vil bli justert på disse punktene etter styrets vedtak.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i tråd med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo vedtar følgende tillegg til personalreglementet for HiO vedrørende tilsetting av timelærere:

  1. Administrativ leder ved avdeling/enhet kan gjøre unntak fra hovedregelen i tjenestemannsloven § 2 om offentlig kunngjøring for ledige stillinger som timelærer med kortere arbeidstid enn 15 timer eller med mindre enn 37,5 % stilling.
  1. Tilsetting av timelærere med kortere arbeidstid enn 15 timer i uken eller med mindre enn 37,5 prosent stilling kan foretas av administrativ leder ved avdeling/enhet, jf. tjenestemannsloven § 6 nr. 2 e).3. Tilsetting av timelærere for kortere tid enn 6 måneder kan foretas av administrativ leder ved avdeling/enhet uten innstilling, jf. § 22, tjenestemannsloven § 6 nr. 1"
• S-sak 36/2002

  Fullmakt til å inngå avtale med Thon-gruppen om leie av Kirurgibygget (Jnr. 01/3203)

  Det er lagt opp til større samlokalisering av høgskolens virksomhet ved at Avd. SU og Avd. ESTs virksomhet i Cort Adelers gate skal flytte til Kirurgibygget i Pilestredet Park høsten 2002, etter tilrettelegging og ombygging av de aktuelle lokalene. Innflyttingstidspunkt vil avhenge av framdrift på ombyggingsarbeidene. Sammene med Patologibygget og Kvinneklinikken inngår Kirurgibygget i HiOs framtidige plan for samlokalisering for Avd. EST, SU og ØKS i Pilestredet Park.

  Statsbygg har solgt Kirurgibygget til Thon-gruppen med en leieavtale for bruk av store deler av bygget til undervisningsformål. HiO ønsker å overta avtalen og inngå leieavtale med Thon-gruppen. Kostnadene for de nye lokalene ble forutsatt dekket ved fraflytting av de nåværende lokalene for de aktuelle avdelingene. Det er lagt opp til at husleien består av en grunnleie samt en nedbetaling med forrentning av ombyggings­kostnadene over 20 år. Store ombyggingskostnader gjør at husleien for Kirurgibygget ligger an til å bli 1, 5 mill. kr. høyere pr. år enn tidligere antatt, ut fra at Thon-gruppen innarbeider ombyggingskostnadene i husleien. HiO vurderer derfor i forhandlingene å betale ombyggingskostnadene kontant. Ombyggings­kostnadene utgjør en merkostnad i husleien på ca 6, 5 mill. kr pr år i hele leieperioden. Om HiO betaler hele ombyggingen kontant med 55,5 mill. kr. og utligner kostnaden over hele leieperioden, vil det bety en årlig kostnad på 2,8 mill. kr, og med den en redusert årlig husleiekostnad på 3,7 mill. kr. Administrasjonen tilrår derfor en slik løsning, siden en likviditetsanalyse viser at det vil være dekning for en slik utbetaling ved HiO som nettobudsjettert institusjon. Investeringen vil da belastes det årlige driftsresultatet med 2, 8 mill. kr. i hele avtaleprioden.

  I drøftingen av saken viste høgskoledirektøren til at det ikke er kommet fram noe som skulle være til hinder for en slik løsning som foreslått. Det er foretatt en grundig likviditetsanalyse i forkant. Rektor tilrådde forslaget til løsning, på dette grunnlaget. Fra styret ble det vist til at om overgangen til nettobudsjettering gir HiO en slik form for handlingsrom så er det positivt, og bør benyttes.

  Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at det inngås leieavtale med Thon-gruppen om leie av Kirurgibygget til bruk for Avdeling for estetiske fag og Avdeling for sykepleier­utdanning, og at det i denne forbindelse avtales at høgskolen skal betale ombyggings­kostnadene på om lag 55,5 mill. kroner ved overtakelse av lokalene".