02.05.2002
12:00
15:15
Wergelandsvn. 29, rom 401/402.
Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Knut Sverre Røang, Aase Marie Paulsen, Øyvind Lockertsen, Bård Mathiesen, Ingrid Eide, John Tore Norenberg, Liv Ryste, May Tanner
Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs, Tove Bull-Njaa, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg.
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
- S-sak 16/2002
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styremøtet 21. mars 2002b) Evalueringsutvalg for hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanningc) Evalueringsutvalg for videreutdanning i psykisk helsearbeidd) Kvalitetsreformen - Orientering om iverksetting ved HiOe) Knutstad-utvalgets arbeid - Midtveisrapport april 2002 - Orientering i møtetf) Foreløpig møtebok fra høgskolerådets møte 24. april 2002 (delt ut i møtet)g) Evalueringsrapport om videreutdanning i flerkulturell forståelse (10+10+10 vekttall) - Delt ut i møtet til styrets medlemmer (til foreløpig orientering)h) Regnskapsrapport for 1. kvartal 2002 (delt ut i møtet)i) Budsjettforslaget for 2003 (trykket utgave) - (sendt til styrets medlemmer)j) Foreløpig saksplank) Andre meldinger
Til punkt d) Kvalitetsreformen - Orientering om iverksetting ved HiOKontorsjef Elselill Brandbu fra Studieseksjonen orienterte om arbeidet ved HiO, hva som er gjort og hva som står for tur. Det var dessuten sendt ut et eget notat med en kortfattet orientering til styret om dette arbeidet. I innledningen viste Brandbu til at fokus i reformen skal være på studentenes lærings-utbytte, og at studentene i størst mulig grad skal lykkes i studiene. Derfor vil endringer i arbeids- og vurderingsordninger stå sentralt, og veiledningen skal styrkes. Dette vil gi endringer både i student- og lærerrollen. Parallelt skjer det en omlegging av karakteruttrykk og gradsstruktur, og det skal legges opp til et studieår på 10 måneder. Internasjonalisering og studentutveksling til og fra HiO skal styrkes, og studie-løpene må legge til rette for det. Bruk av ekstern sensor vil bli endret, men det er fortsatt krav om ekstern sensor ved vurdering av selvstendig arbeid på høgre grads nivå, og ved klagesensur. Brandbu minnet ellers om begrepsbruken som følger av reformen der vurdering skal knyttes til studentenes innsats, mens evaluering skal gjelde systemene og evalueringen av disse.
Elselill Brandbu ga også styret en orientering om hvordan forberedelsene ved HiO var lagt opp og gjennom--ført: I november ble det sendt ut brev om oppstarten av reformarbeidet og en kontakt- og koordineringsgruppe kom i arbeid tidlig i desember. Fra denne gruppas innspill har det blitt satt dags-orden underveis, inklusive gjensidig erfaringsutveksling. Seks arbeidsseminarer har blitt gjennomført fra januar av, med godt besøk og stor aktivitet. Studieseksjonen og PUS ved Gerd Bjørke har samarbeidet tett om oppfølgingsarbeidet, sammen med faglig og studieadministrativt personale fra avdelingene. Alle avdelinger har hatt ansvar for gjennomgang av egne fag- og studieplaner for å identifisere nødvendige endringer. I noen tilfeller trengs større endringer, som da evt. vil bli forelagt styret. I andre tilfeller er det mindre justeringer som trengs og som kan tas innenfor avdelingenes egne fullmakter. De fleste er nå ferdige med gjennomgangen knyttet til 1. studieår, mens arbeidet fortsetter til høsten for 2. og 3. studie-år. Ellers er arbeidet med oppbygging av HiOs kvalitetssikringssystem i gang. Rådgiver Hanne Krogh i Studieseksjonen er i gang med møter med avdelingene som ledd i dette.
Fra styret var det noen spørsmål til bruken av mer veiledning/mindre ekstern sensur og ressursbruken rundt dette, til karakter-systemet, overgang til 10 mnd. studieår og hvordan overgangsfasen vil bli taklet. Dette gjelder bl.a. studenter som har vært ute i utveksling. Det ble også uttrykt bekymring over at det er vanskelig å motivere studentene til å benytte seg av utvekslingsordningene som finnes.
Brandbu besvarte styrets innspill og viste bl.a. til at behovet for mer veiledning nok kan bety mindre formidling, men at lærernes tettere oppfølging av den enkelte student også vil gi bedre oversikt over hva den enkelte trenger å supplere med underveis, slik at kvaliteten på de uteksaminerte fortsatt skal være god. Siden behovet for endringer varierer fra utdanning til utdanning, bør ikke overgangen i seg selv by på problemer. Det er ikke alle som må endre like mye. Innen studentutveksling skal det synliggjøres godt hvordan og på hvilken måte dette kan legges opp. Det er spesielt viktig å få fram at man ikke må "ta igjen noe" av studiet eller få annet ekstraarbeid som resultat etter endt utvekslingsopphold. HiO er ellers nokså nær et 10 mnd. studieår også i dag. Endringen her vil bestå i at man utnytter våren noe bedre for de studentene som ikke er eksamenskandidater. Studieseksjonen og PUS vil ellers oppsummere status for arbeidet i vår, med sikte på videre opplegg for høsten. Endring av lærerrollen og veiledning blir da sentrale tema i arbeidet. Brandbu avsluttet med å henvise til at det nå lages egne informasjonssider på HiO-veven for studentene om reformen og overgangen, som svar på spørsmål om hvordan informasjonen til studentene blir lagt opp.
Til punkt e) Knutstadutvalgets arbeid - orienteringDekan og utvalgsleder Unni Knutstad, Avd. SU, var invitert til møtet for å orientere styret om utvalgets arbeid, jf midtveisrapporten fra utvalget pr. april 2002 som var lagt fram for styret som meldingssak. Hun henviste innledningsvis til at HiO hadde vært tidlig ute ved å nedsette utvalget, jf at departementet nå ber institusjonene nullstille egen organisasjon og evt. gjøre nye tilpassinger ut fra lovendringene som kommer, og institusjonenes økte autonomi i flere spørsmål. Hun viste videre til debatten på seminaret 4. april og på utvalgets vevsider. For utvalget er det en klar prioritering i retning av å finne nye løsninger for HiO, mer enn å evaluere det eksisterende. Flere i debatten har etterspurt hvordan utvalget kan drøfte nye løsninger, uten å ha en klar mening først om hva som fungerer/ikke fungerer ved dagens ordning. Knut-stad viste også til at av flere modeller som drøftes, utgjør dagens ordning én av disse. HiO i dag vil derved bli belyst på samme måte som andre foreslåtte modeller. I tillegg har HiO gjennomført mange ulike evalueringer som gir god bakgrunnsinformasjon, jf både arbeidsmiljøundersøkelsen, studentunder-søkelse og omorganiseringssaken knyttet i hovedsak til faglige spørsmål og samarbeid som ble sluttført i 2000.
Knutstad viste videre til hvordan ulike modeller og forslag vil bli drøftet, ut fra hva andre institusjoner gjør av utredninger og endringer, både innenlands og utenlands. Ledelse og styring på ulike nivåer er viktige tema, inkludert hvordan ekstern representasjon skal ivaretas. HiO må også satse på å få til en intern kultur og organisasjon som er mer endrings- og samarbeidsorientert. På direkte spørsmål fra styret viste leder og nestleder i utvalget til hvordan man hadde innhentet informasjon og kunnskap fra en rekke nordiske og europeiske utdanningsinstitusjoner, i tillegg til erfaringer fra studieturer ellers i verden bl.a. fra de faglige ledernes nylige studiereise til USA/Canada. Knutstad minnet om at den daglige, faglige kontakten utad gir mange ved HiO utstrakt innsyn i hva som er bra og hva som fungerer godt ved andre utdanningsinstitusjoner verden over. Knutstad viste også til innspillene fra Donatella di Paoli som utvalget har hatt kontakt med. Paoli har tatt sin doktorgrad på organisering av utdannings- og forsknings-institu-sjoner. Hennes resultater tilsier at funksjonsbaserte instuitusjoner fungere best i henhold til hoved-oppgaven, nemlig undervisning og forskning. Arbeidsutvalget har også hatt møter med Tord Høivik relatert til scenarietenkningen han har utviklet for HiO. Alt dette er verdifull informasjon som utvalget tar med seg i arbeidet. Utvalget arbeider ellers ut fra målsettingen om å avlevere sitt arbeid i midten av oktober. Deretter vil det bli en administrativ oppfølging med intern høring og etterfølgende saksframlegg til styrets behandling av forslagene.
Fra styret ble det understreket at det er virksomhetens formål og framtidige løsninger som må ha mest fokus, mer enn evalueringer av det som har skjedd. Uansett må framtidige valg belyses av de erfaringer som er gjort med dagens modell. Samtidig ble det advart mot å tro at man kan finne én ideell løsning som skal eliminere behovet for helhetstenkning og samarbeid internt i institusjonen. Utvalget ble videre oppfordret til å ha samfunnets behov, og med det studentene som"kunder", spesielt for øye i det videre arbeidet. HiO må kanskje se mer på hva vi skal produsere av tilbud og resultater, mer enn hva vi faktisk ønsker å drive med. Organisasjonsform og styringsmodell må avspeile dette.
Utvalget ble tilslutt roset for å ha lagt opp til en åpen prosess og kommunikasjon underveis.
Til punkt g) Evalueringsrapport om videreutdanning i flerkulturell forståelse (10+10+10 vekttall)Evalueringsrapporten er trykket og ble delt ut til styret til foreløpig orientering. Saken ventes til behandling i styret trolig i løpet av høsten, etter intern behandling av rapporten og forslagene.
Til punkt h) Regnskapsrapport for 1. kvartal 2002Økonomidirektøren orienterte om regnskapsrapporten, siden dette var første rapport etter at HiO gikk over på nettobudsjettering, og regnskapsrapportene ser dermed nokså forskjellige ut i forhold til tidligere. Departementets overføringer til HiO vil framkomme som tilskudd som inntektsføres etter vanlige regnskapsprinsipper. Slik sett vil HiO mer likne en ordinær bedrift enn før, men med ett viktig unntak: For HiO vil det ikke være et mål å skape størst mulig overskudd i regnskapet. Tvert om skal HiOs ressurser disponeres mest mulig effektivt til studieformålene som er vår hovedoppgave. Resultatet i denne regnskapsrapporten er ellers stort sett som forventet ut fra planlagt aktivitet, jf ellers merknadene i rapporten. Et tilsynelatende underskudd i resultatet for administrasjonen, skyldes at oppdragsinntekter som vil påløpe ikke er regnskapsført i 1. kvartal, selv om de var lagt inn i budsjettallene her. Tas det henyn til dette, vil også administrasjonen ha et positivt budsjettavvik i 1. kvartal på ca. 0,3 mill. kr.
Grunnet tekniske problemer ble regnskapsrapporten først lagt på styrets bord i selve møtet. Økonomidirektøren oppfordret derfor styret til å komme tilbake til saken i neste møte, om det er ytterligere spørsmål til rapporten.
Til punkt j) Foreløpig saksplanTil den foreløpige saksplanen var det spørsmål om når den varslede gjennomgangen av økonomi- og finansieringsmodell for HiO ville komme på dagsorden. Høgskoledirektøren varslet at dette var tenkt lagt inn i styreseminaret i slutten av august.
Til punkt i) Andre meldingerDet var innmeldt fire spørsmål til dette punktet på dagsorden:
1) Utlyst professorstilling innen barnehagepedagogikkDet ble stilt spørsmål om hvorfor denne tilsettingen har tatt tid, og hva som er årsaken til det. Det ble opplyst at ingen kvalifiserte søkere til stillingen hadde meldt seg ved fristens utløp. Én kvalifisert søker til dosentstilling har trukket seg, og avdelingen vurderer nå hva som bør skje videre, om stillingen skal utlyses på nytt eller om man skal se på andre alternativer.
2) Utviklingsstudiene ved SEFIADet ble reist spørsmål ved om det er varslet en omlegging av mellomfagstillegget som kan vanskelig-gjøre videre studier for de som ønsker fordypningen sin innen den utdanningsrettede delen. Slike endringer var ikke kjent for rektor eller administrasjon, som ville undersøke saken og gi styret tilbakemelding etter det.
3) StudData 2001Fra styret ble det spurt etter når resultatene fra StudData- undersøkelsen fra 2001 vil foreligge, jf presentasjonen av dette på utdanningskonferansen i regi av SPS/PUS 26. april. Rektor minnet om at selve rapporten ikke foreligger, men at han ville sjekke publiseringstidspunktet med SPS. Styret vil få rapporten når den foreligger. Materialet som ble benyttet i konferansen 26. april var foreløpige funn fra den kommende rapporten.
4) Spørsmål om praksissamarbeidFra styret kom det spørsmål til hva som skjer med HiOs praksissamarbeid med Kronprinsesse Märthas institutt med endringene for denne institusjonen ut fra omleggingen i helsesektoren, og varslet overgang til stiftelse. Dette kunne spesielt gjelde ortopediingeniørutdanningen ved HiO. Høg-skoledirektøren var ikke kjent med spesielle opplysninger knyttet til dette, men ville undersøke saken nærmere.
- S-sak 17/2002
Dispensasjon fra "Retningslinjer for opptak til videreutdanninger og hoved-fagsstudier ved HiO" for stråleterapi opptaket 2002 - 2008 (Jnr. 02/1140)
Dette gjelder spørsmålet om hvilke opptakskrav som skal gjelde og om adgangen til å reservere studie-plasser for søkere som er tilsatt ved stråleterapisentrene i landet. Spørsmålene har sammenheng med at videreutdanningen i stråleterapi etter pålegg fra det daværende KUF nå drives som oppdrags-under-visning med Sosialdepartementet v/Det Norske Radiumhospital (DNR) som oppdragsgiver. De fleste studentene til videreutdanningen er tilsatte i stråleterapisentrene, og mottar lønn under utdanningen fra arbeids-giver. Tidligere har dermed sykehusene kunnet prioritere egne tilsatte til studieplassene. HiO v/Avdeling for helsefag som har ansvaret for utdanningen fastholder på sin side at minimumskravene for opptak må være dekket hos studentene, og at andre ledige studieplasser kan inngå under vanlige opptaksregler. Inngåelse av ny kontrakt om oppdrag i år krever at det må bli enighet om opptaksreglene mellom oppdragsgiver (DNR) og HiO v/Avdeling for helsefag. Forslaget som nå fremmes skjer etter samforståelse med oppdragsgiver for videreutdanningen, og innebærer at det for dette studietilbudet gis dispensasjon fra de ordinære "Retningslinjer for opptak til videreutdanninger og hovedfagsstudier ved HiO".
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo gir for opptak i perioden 2002-2008 dispensasjon fra "Retningslinjer for opptak til videreutdanninger og hovedfagsstudier ved Høgskolen i Oslo"punkt 7 Rangering av søkere, for søkere som mottar lønn fra stråleterapisentrene under studietiden.
Rangering av de søkere som ikke mottar lønn under studiet, skjer i henhold tilhøgskolens retningslinjer for videreutdanninger.
Det formelle opptaket foretas av opptakskomité for videreutdanningene ved Avdeling for helsefag."
- S-sak 18/2002
Søknad om desentralisert tilbud i videreutdanning i stråleterapi (Jnr. 02/3329)
Denne saken fremmes for styret ettersom det er styret selv som skal godkjenne slike tilbud, for ett år om gangen. Videreutdanningen i stråleterapi gis på oppdrag av Sosialdepartementet v/Det Norske Radium-hospital (DNR), jf også forrige sak. Avd. HF har ansvaret for studietilbudet. Gjennom statsbudsjettet for 2002 er det fra Sosialdepartementets side åpnet for å tilby videreutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik, som på sin side har valgt å samarbeide med HiO om studiet. Det er søkt om midler til studiet fra Helseforetak Øst, til et 1-årig studium for 10 studenter, foreløpig for en periode på 3 år.
Det var spørsmål fra styret til de stipulerte kostnadene ved studiet. Disse er skissert til å beløpe seg til vel 9 mill. kr for perioden 2002 - 2005 (3 hele studieår). Fra styrets side ble det uttrykt at kostnadene ved studiet syntes meget store, og at de samarbeidende høgskolene bør se til at midlene utnyttes best mulig i henhold til kapasitet mv. ved studiet. Det ble påpekt at det er stort samfunnsmessig behov for utdanning på dette området.
Styrets gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at Avdeling for helsefag gis anledning til å etablere desentralisert studietilbud i stråleterapi (60 studiepoeng) i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik i studieåret 2002/2003.
Det tas forbehold om at det stilles midler til rådighet gjennom Helseforetak Øst".
- S-sak 19/2002
Ekstern evaluering av realfagene matematikk, fysikk og statistikk i ingeniørutdanningen (Jnr. 00/3439)
Styret vedtok i møtet 2. november 2000 at det skulle gjennomføres ekstern evaluering av realfagene matematikk, fysikk og statistikk i ingeniørutdanningen. Evalueringsutvalgets rapport forelå i oktober 2001, og har nå vært gjenstand for intern drøfting og behandling i avdelingen.
Til behandlingen av denne saken møtte fra Avdeling for ingeniørutdanning dekan Per Øystein Staff, kontorsjef Morten Trippestad og leder av studentrådet ved avdelingen, Espen Larsen. De fikk ordet innledningsvis for å kommentere saken. Staff mente det var positivt at avdelingen fikk gjennomført evaluering av de aktuelle fagene, og at behandlingen internt hadde vært grundig og god, bl.a ved diskusjon av saken i allmøte. Alle avdelingens linjer hadde dessuten drøftet saken. Det hadde dessuten vært jevnlig kontakt med studentene ved studentrådets leder.
Konkret til saken mente Staff at matematikkfaget hadde god bredde ved avdelingen, men muligens noe mye dybde. Dette handler ikke minst om hva man forventer at studentene faktisk skal beherske ved studiestart, ut over at de fyller de formelle opptaks-kravene i faget. Et nytt tiltak er at de som får tilbud om studieplass i år vil få råd om å ta en ukes oppfriskingskurs i matematikk, om de har karakteren 3 eller dårligere fra videregående skole. Faglitteraturen i matematikk bør dessuten revurderes noe. Han sluttet seg ellers til vurderingene som evalueringsutvalget hadde kommet med.
Fra styrets side var det generelle bekymringer over tendensene til å velge bort fordypning i realfagene i videregående skole, og konsekvensene dette har bl.a. for ingeniørutdanningen og nivået her. Det var samstemmighet mellom styret og avdelingens representanter om at det er viktig å gi de nye studentene mulighet til en gradvis - "trappetrinns" - overgang til bl.a. matematikknivået i ingeniørutdanningen, slik at de ikke faller ut av studiet før de i det hele tatt er kommet skikkelig i gang.
Det var ellers spørsmål til bruken av storforelesninger og hvordan undervisningen legges opp i henhold til kvalitetsreformens nye krav. Staff viste til at storforelesninger ikke lenger var så aktuelle. Videre var det lagt opp til samtaler mellom studenter og lærere om faget, noe som hadde gitt gode resultater. Flere i styret undret seg over oppfølgingen knyttet til revisjon av pensumlitteraturen og mente at dette burde komme raskt når behovet for det klart var til stede. På dette grunnlag ble det utformet et tillegg til forslaget til vedtak, et nytt punkt 3, som fikk enstemmig tilslutning.
Styret avsluttet med å rose Avd. IU for viljen til konkret å utrede og gjennomføre forandringer, bl.a. i tråd med evalueringsutvalgets anbefalinger. Det var gjort et prisverdig arbeid fra avdelingens side i saken.
Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:
1. "Styret for Høgskolen i oslo mener utvalget som har evaluert matematikk, fysikk og statistikk i ingeniørutdanningen har levert et dokument som gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å fornye og forbedre innhold og arbeidsmåter i disse fagene.
2. Styret finner at Avdeling for ingeniørutdanning har gitt saken en grundig og seriøs behandling , og at man har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvordan avdelingen vil følge opp utvalgets konklusjoner og anbefalinger.
3. Styret vil framheve behovet for en raskere framdrift i pensumforbedringene med sikte på en mer fruktbar integrering av matematikken i ingeniørfagene."
- S-sak 20/2002
Utkast til forskrift om krav til mastergrad - Høring (Jnr. 02/545)
Utkast til forskrift om krav til mastergrad ble sendt på høring fra departementet 11. februar i år, med frist 6. mai. Innledningsvis viste høgskoledirektøren til høgskolerådets behandling av saken i møte 24. april, jf forslaget til møtebok som var utdelt i styremøtet. Det ble også lagt fram uttalelse fra Studentparlamentet datert 30. april. Dette brevet hadde derfor ikke kommet med i sakspapirene til styret. Høgskole-direktøren ville ta dette siste dokumentet med til det videre arbeidet med saken i administrasjonen.
Fra styret var det spørsmål til forståelsen av forskriften og til hvordan enkelte bestemmelser kunne bli fortolket. Rektor viste til at dette gjaldt høring knyttet til en nasjonal forskrift som departementet skal fastsette. Studiedirektøren viste til at utkastet til forskrift er en minimumsforskrift, og at institusjonene klart bør gå inn for størst mulig grad av frihet innen den nasjonale forskriften. Praktiseringen av enkelt-bestemmelser i forskriften må utstå til den endelige forskriften foreligger, og kan tas i bruk ved bl.a. HiO.
Det var konkret spørsmål til formuleringen i siste setning i forslaget til uttalelse om språkform for en internasjonal mastergrad. Det var enighet om at "hvorvidt slike mastergrader skal være engelskspråklige" burde erstattes med "hvorvidt slike master-grader gjennomføres helt eller delvis på et annet språk enn norsk". Med denne ene endringen var det tilslutning til forslaget til uttalelse.
Styret avga etter dette følgende enstemmige uttalelse:
"Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets utkast til forskrift om krav til mastergrad:
Det er positivt at det nå foreligger en forskrift der det åpnes for at institusjonen selv kan bestemme mye av utformingen av det enkelte gradsstudium, herunder hva som skal kreves ut over minimumskravene for opptak til det enkelte studium samt omfanget av det selvstendige mastergradsarbeidet. Det samme gjelder fastsetting av rangeringsregler for kvalifiserte søkere.
Forskriften omfatter master-grader med varierende omfang og innretning. Høgskolen i Oslo mener det er behov for ulike tilbud på høgre grads nivå, både master-grader av omfang 120 studiepoeng, master-grader av omfang 60-90 studiepoeng og mastergrader av omfang 300 studiepoeng. Vi har allerede i dag ulike mastergrader i Norge, og flere av disse er å finne i privat høgskolesektor. Etterspørselen etter studier på høgre grads nivå er økende, og det er derfor viktig at også de statlige institusjonene får anledning til å gi varierte tilbud på dette nivået. Også internasjonalt finner vi at mastergradene varierer i omfang og innretning, ikke bare fra ett land til et annet, men også innenfor det enkelte land.
Vi har ingen merknader til de foreslåtte §§ 2-4 og 7.
Når det gjelder § 5 om krav til erfaringsbasert mastergrad, går Høgskolen i Oslo inn for at det i tillegg til de fastsatte krav til utdanning på lavere grads nivå, skal kreves minimum 2 års relevant yrkespraksis for opptak. Med andre ord bør det åpnes for at institusjonen kan fastsette større omfang på yrkespraksis enn 2 år hvis dette vurderes som hensiktsmessig for et bestemt tilbud.
Høgskolen støtter forslaget om at den erfaringsbaserte mastergraden (§ 5) skal ha et omfang på 60 eller 90 studiepoeng.
Høgskolen gir sin tilslutning til forslaget om en egen internasjonal mastergrad (§ 6), som vil bidra til en nødvendig internasjonalisering av fag- og studiemiljøene ved norske institusjoner og en styrking av grunnlaget for økt samarbeid med institusjoner i andre land. For øvrig tolker vi § 6 om internasjonal mastergrad dit hen at det er opp til den enkelte institusjon å bestemme hvorvidt slike master-grader gjennomføres helt eller delvis på et annet språk enn norsk, og om de også skal være åpne for norske studenter som møter kravene."
- S-sak 21/2002
Forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 02/687)
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt, krev din rettble det bestemt at institusjonene selv skal gis frihet til å utforme innholdet i bachelorgraden. I styremøtet 6. desember 2001(S-sak 77/2001) vedtok styret å innføre bachelorgrad ved HiO fra høsten 2002, og at forslag til forskrift om innholdet i graden skulle forelegges styret for behandling i løpet av vårsemesteret.
Forskriften fastsetter de formelle krav, herunder sammensetning og omfanget på komponenter, som skal inngå i grunnlaget for graden. Opplegget for studieprogrammene som skal danne grunnlaget for graden skal imidlertid på vanlig måte fastsettes gjennom fag- og studieplaner. Ettersom departementet har besluttet at overgangsperioden for tildeling av cand.mag.-grad skal være på 2 år etter at tildeling av bachelorgraden begynner, foreslås graden cand.mag. fra HiO opphevet med virkning fra 1. januar 2005.
Høgskoledirektøren viste også her til høgskolerådets behandling av saken i møtet 24. april, jf forslaget til møtebok, og til uttalelse fra Studentparlamentet, jf omtalen under forrige sak.
Fra styrets side var det kommentarer til forslaget til vedtak, punkt 4, der det er satt tidsfrist for inklu-dering av ett eller flere selvstendige arbeid av et samlet omfang på minimum 15 studiepoeng. Administra-sjonen hadde foreslått at dette skulle være inne fra og med studieåret 2005/2006. Fra styret ble det reist spørsmål ved om ikke dette burde være realistisk å få til allerede fra studieåret 2003/2004, og flere støttet kravet om en tidligere frist. Som et kompromiss samlet styret seg etter dette om at fristen burde settes til studieåret 2004/2005.
Styret gjorde etter dette følgende enstemmige vedtak:
1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo i samsvar med administrasjonens forslag.2. Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. januar 2003. Fra dette tidspunkt kan Høgskolen i Oslo tildele bachelorgraden til kandidater som oppfyller kravene.
3. Graden candidata/candidatus magisterii (cand.mag.-graden) fra Høgskolen iOslo oppheves med virkning fra og med 1. januar 2005.
4. Alle studieløp som skal føre fram til en bachelorgrad ved Høgskolen i Oslo skal senest fra og med studieåret 2004/2005 inkludere ett eller flere selvstendig(e) arbeid(er) av samlet omfang minimum 15 studiepoeng. Arbeidet/arbeidene kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i gruppe. Nærmere bestemmelser om dette fastsettes i fag- eller studieplan."
- S-sak 22/2002
Etablering av påbyggingsstudium i veiledning for helse- og sosial-sektoren - 30 studiepoeng - Omdisponering av 6 av 20 studieplasser tildelt videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell (Jnr. 01/905)
Fra Avdeling for helsefag er det fremmet søknad om etablering av en 10-vekttalls påbygningsenhet innen veiledning, "Påbygningsstudium i veiledning for helse- og sosialpersonell", jf eksisterende grunnmodul på 30 studiepoeng. Med dette nye påbyggingsstudiet i tillegg, vil veiledningsstudiet kunne utgjøre ett års studium. Det er ellers foreslått å omdisponere 6 av 20 studieplasser tildelt den eksisterende videreut-danningen i veiledning for helse- og sosialpersonell. Forslag til studieplan er samtidig lagt ved til styret.
Fra styret ble det stilt noe spørsmål til forslaget, bl.a. til hvorfor etikk var satt inn som siste innholdsdel i studiet, mens andre mente etikk burde være en integrert del i hele studiet. Administrasjonen viste til at dette er et påbyggingsstudium og at etikkspørsmål vil være kjente tema for de som tas opp til studiet. Det var enighet i styret om at avdelingen burde vurdere nærmere hensiktsmessigheten ved å legge etikkdelen til slutt i studiet. Fra styret var det ellers spørsmål til om sosiallærerne burde vært tatt med som mulig målgruppe for studiet.
Styrets gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
"Styret for Høgskolen i Oslo etablerer påbygningsstudium i "Veiledning for helse- og sosialpersonell", 30 studiepoeng.
Styret godkjenner omdisponering av 6 studieplasser fra "Videreutdanning i praksisveiledning for helse- og sosialpersonell" til påbygningsstudium i "Veiledning for helse- og sosialpersonell".
Styret godkjenner den framlagte studieplan for påbygningsstudium i "Veiledning for helse- og sosialpersonell" 30 studiepoeng."
- S-sak 23/2002
Avdelingenes oppfølging av HiOs FoU-strategi 2001-2005 (Jnr. 00/1384)
Saken ble utsatt til neste møte grunnet tidsnød.