S-sak 10/2005

Omrokering av areal og virksomhet på Frydenlundområdet (Jnr. 04/1447)

Innledningsvis viste rektor til at dette er en sak som har utløst stort engasjement i HiO. Et viktig siktemål er å sikre mer og flere tilgjengelige arbeidsplasser for studentene, men omrokeringene som det da er behov for kan ikke gjennomføres uten at det også blir noen ulemper. Han viste også til brev som ble delt ut og underskriftslister fra førskolelærerutdanningen, samt tidligere lister/innspill fra Avd. JBI. Han ga deretter ordet til høgskoledirektøren for å få en gjennomgang av arbeidet med saken.

Høgskoledirektøren gjorde rede for arbeidet etter at meldingssaken om forslagene fra det såkalte Romutvalg III ble lagt fram for styret til orientering i møtet 2. desember. Høgskoledirektøren gjorde rede for de overordnede målene som er lagt til grunn, og hvordan han mente arbeidet måtte bringes videre. Til tross for stor innsats har det ikke vært mulig å finne løsninger som kan vinne tilslutning i alle de berørte miljene. Mange mener at det som er foreslått er relativt små justeringer i den store bygningsmassen som området på Frydenlund representerer. Skal man få til bedre og mer arbeidsplasser for studentene, så må en del andre arealer komprimeres. Det har vært ulike synspunkter på hvilken detaljeringsgrad det skulle legges opp til nå. Noen mener hovedgrepene må på plass først, og så får spesifikasjonene og nødvendige tilpasninger komme etterpå. Andre ønsker å planlegge alt i detalj, slik at man ser alle konsekvenser av de overordnede grepene. Dette er en utfordring med en så vidt kompleks framstilling som dette nå er. Høgskoledirektøren mente det var viktig å få på plass noen hovedgrep nå, om det skulle være mulig å komme videre. Han viste også til at det er en tidsfaktor i beslutningene nå som man må ha for øye, for at det skal være mulig å gjøre bygningsmessige omlegginger i løpet av sommerukene, slik man normalt har lagt opp til ved flytting.

Fra styret var det mange kommentarer til saken: Representantene for UF-personalet ved HiO viste til stort engasjement og mange innspill i forkant av styremøtet. Hensikten er å samle fagmiljøer, men samtidig legges det opp til en splitting av miljøet ved førskolelærerutdanningen. Ved siden av diskusjonen om Læringssenteret ved Avd. JBI og lokaler for dramautdanningen, synes dette å være de mest kompliserte spørsmålene. Disse representantene mente at det ligger faglige argumenter til grunn for innvendingene - bl.a. for fortsatt eksistens av et eget læringssenter ved Avd. JBI. De påpekte at det var uheldig å splitte opp gode studiemiljøer som studentene ved de ulike utdanningene slutter opp om.

Flere av de eksterne representantene mente det var vanskelig å skaffe seg en oversikt i saken ut fra de kompliserte og detaljerte henvisningene til ulike bygg mv. Flere mente at de hadde små muligheter til å vurdere fagmiljøenes innvendinger til forslagene, og også om de konkrete forslagene i tilstrekkelig grad forholder seg til de hovedsiktemålene det kan være enighet om. Selv om det utvilsomt er lagt med mye arbeid med saken, er det vanskelig nå å gi tilslutning til vedtaket i sin nåværende form, i lys av dette.  Samtidig minnet de eksterne representantene om at dette nok er en detaljert sak, men her må styret også se an helheten for hele høgskolen. At de berørte miljøene i utgangspunktet går inn for å flytte på seg, må anses som positivt for det videre arbeidet.

Studentrepresentantene sa seg godt fornøyd med at man ønsket å gi studentene bedre og flere arbeids­plasser med omleggingen. Det ser nå veldig bra ut, så dette bør man ikke glemme bort i diskusjonen videre. Alle syntes å være enige om hovedmålene, men løsningen er man svært uenige om. Det kan synes vanskelig å gå inn for gode spesialrom for noen få, om det skal skje på bekostning av gode arbeidsplasser for alle studentene ved HiO. Her er også en felles HiO-identitet som det må tas vare på. Studentrepre­sentantene minnet også om Avd. HFs behov og deres ønske om mer radikale løsninger enn det som nå er foreslått. De ønsket til slutt at studentene kunne bringes direkte med i sluttprosessen i saken.

Det var tilslutning i styret til hovedmålene for saken. Det var også en felles oppfatning om at det er de tre områdene - lokaler for førskolelærerutdanningen, fortsatt eget læringssenter ved Avd. JBI og lokaler til dramautdanningen - som synes å være de vanskeligste områdene å finne løsninger for. Flere mente at disse miljøene burde sette seg sammen for å finne en løsning på situasjonen. Styret ønsket også å få bekreftet at man har gjort store anstrengelser for å finne en samlende løsning.

Høgskoledirektøren bekreftet dette: Det har blitt arbeidet mye og intenst med å finne løsninger alle kunne bli fornøyde med. Det har ikke lykkes. Skal man gå inn for større grep, slik en del har vært inne på, kommer det til å medføre svært store kostnader, jf også de økonomiske rammene som er satt for arbeidet ut fra tidligere vedtak i styret. En del miljøer opplever det som vanskelig å skulle dele lokaler de har disponert alene i lang tid med flere brukere. Det er naturlig, men samtidig er oppdraget nå å sikre  gode lokaler for hele virksomheten i HiO, både for tilsatte og studenter. Med endringer i studieporte­føljen, endring i læringsformene som benyttes, og god søkning og dermed flere studenter, må det også være aksept for en viss tilpasning i bruken av lokalene - spesielt når det er dokumentert lite belegg i en del av de berørte lokalene. Frydenlund er dessuten et kompakt område, der avstanden mellom byggene er svært liten. Da må man ha blikk for helhetshensynet for hele HiO, framfor en del særinteresser. Det er derfor uansett behov for en del avklaringer av hovedhensyn nå, om man i det hele tatt skal komme videre med saken.

Rektor understreket også at det har blitt arbeidet mye og vært inngående drøftinger i denne saken. Han minnet om det helhetlige perspektivet styret må legge til grunn her, selv om dette oppleves som vanske­lig. Han minnet også om at Avd. HF nå lever med de ulempene flere andre fagmiljøer argumenterer i mot.

Flere av styremedlemmene understreket etter dette at arbeidet må komme videre og advarte mot en utsettelse av saken, jf også det som er sagt om tidsfaktoren i dette. Disse medlemmene mente man nå burde gi anvsininger og ramme for det videre arbeidet, og anmode de berørte fagmiljøene om aktiv medvirkning for å finne en løsning man kan leve med. Det ble deretter fremmet flere innspill og forslag til en justering av vedtaket, som til slutt fikk en form som hele styret kunne enes om. Hovedmålene og rammer for det videre arbeidet ble dermed fastlagt, slik at man har fått et grunnlag å bringe saken videre på. Administrasjonen trakk deretter det opprinnelige forslaget til vedtak.

Det var enighet om at høgskolens ledelse skulle sluttføre saken, i samråd med dekaner og avdelings­direktører som berøres av saken, men også slik at Studentparlamentets leder og leder i Seksjon for læringsmiljø ble involvert i sluttføringen, jf punkt 4 i det endelige vedtaket. Det var deretter enighet i styret om å få saken tilbake som en ren orienteringssak når utfallet er avklart. Dersom dette ikke fører fram, må saken legges fram igjen til styrebehandling.

Styrets enstemmige vedtak ble som følger:

1.         ”Styret slutter seg til hovedmålene om å

• bedre studiesituasjonen for studentene på Frydenlund
• samle avdelingenes virksomhet, herunder de tilsatte, i større grad
• øke bruken av rom som er lite i bruk

2.         Styret mener det er nødvendig å få til en bedre utnyttelse av arealene på Frydenlund som påpekt fra administrasjonens side, og ser behovet for å gjøre en del større grep for å frigjøre arealer i de ulike bygningene for å kunne gjennomføre tiltak som er i samsvar med hovedmålene.

3.         Styret ber administrasjonen arbeide videre med å avklare og begrunne løsninger for de sentrale konfliktområdene særlig i tilknytning til førskolelærerutdanningen, drama og læringssenteret for Avd. JBI.

4.         Styret ber høgskolens ledelse arbeide videre med saken på dette grunnlaget, men forutsetter at den samlede omrokeringen ikke settes i verk før det etter samråd med avdelingenes dekaner, avdelingsdirektører, Studentparlamentets leder og leder av Seksjon for læringsmiljø er funnet praktiske og konkrete løsninger.”