S-sak 55/2005

Ekstern evaluering av bachelorstudiet i bioingeniørfag (Jnr. 03/2850)

Fra Avdeling for helsefag møtte dekan Trine Grønn, avdelingsdirektør Aslaug Hafskjold, studieleder Lill Iren Cressey og tidligere student Tonje Vervik Larsen. De var invitert til å delta under behandlingen av evalueringen. De gjorde rede for arbeidet med evalueringen, og besvarte styrets spørsmål og merknader til saken.

Dekan Trine Grønn innledet med at Avd. HF hadde bedt om og fått denne evalueringen, noe man var godt fornøyd med. Resultatet ble ellers mye som forventet. Avdelingen har fått bekreftelse på mye av det man synes å streve med i utdanningen. Det gir også press til å handle og iverksette tiltak, noe man er i gang med: Fagplanen er endret allerede fra dette studieåret, selv om et større arbeid skal starte her, bl.a. med ekstern deltakelse. Det satses også mer på varierte studieformer. Dekanen viste ellers til at kravet om relevans tar man skikkelig tak i nå, men pendelen har svingt her. Tidligere var dette en sykehusintern utdanning. Den har gjennomgått en viss akademisering som høgskoleutdanning, men mangler nå noe mer nærhet til laboratoriene og sykehusene. Dette må balanseres bedre, jf den teknologiske utviklingen som går meget fort. Her kan ikke utdanningen holde tritt, uten nær kontakt med praksisfeltet. Man er ikke helt ferdige med å se an hva bachelorstudiet skal være - overgangen fra den gamle yrkesutdanningen er ikke helt i mål. Et siste spørsmål gjelder opptakskravene, og om de bør skjerpes. Studentene sliter nå med for svake kunnskaper i realfag.

Avdelingsdirektør Aslaug Hafskjold supplerte med å vise til stort frafall i utdanningen, og at man sliter med dette. Forkurs er forsøkt, uten at resultatene overbeviser. Utdanningen har ellers over 50 % minoritetsspråklige studenter, som til en viss grad ser ut til å trenge flere eksamensforsøk for å komme gjennom studiet.

Studieleder Lill Irene Cressey viste til at man har gående en viktig diskusjon i miljøet, bl.a. om den raske teknologiske utviklingen, der man som nevnt har problemer med å henge med. Løsningen ligger i bedre og tettere samarbeid med praksis og forskning. Utdanningen har ingen mulighet til selv å være i tet her. Det er tatt tak i dette iht. fagplanen allerede. Tre grupper er i gang med å se på utviklingen innen laboratorie­del/forskning på ulike områder, og der tar eksterne folk del. Generelt prøver man å få egne folk ut i laboratoriene, og å få laboratoriefolk utenfra inn i utdanningen. Dette er meget viktig, også for å gi studentene et realistisk bilde av yrket så tidlig som mulig. På læringssiden prøver man å komme over i nye vurderingsformer og å fokusere på hvordan stoffet skal brukes, framfor å drive med ren pugging.  Avslutningvis viste hun også til at evalueringsrapporten var drøftet ikke bare i Avd. HF, men også på nasjonalt og nordisk plan i utdanningen. Dette hadde gitt en viktig diskusjon i fagmiljøet.

Tidligere student Tonje Vervik Larsen pekte på at for studentene er det viktigste at metode og basalfag er knyttet nært sammen, og at man får mye og riktig praksis. Som nyutdannet har hun ellers erfart at studentene har klart for dårlige kunnskaper i latin til å kunne følge godt opp i arbeidssituasjonen. Kravene til realfag må beholdes. Her må det heller motiveres til godt og hardt arbeid fra studentenes side.

Fra styret var det mange kommentarer og synspunkter: Det ble pekt på fra flere at det synes å ta tid å få tiltak satt ut i livet, og hva skyldes det? Er det fagmiljøet selv som henger igjen eller er det rammeplanen som virker begrensende? Fra styret var det også ønske om refleksjon rundt kvalifikasjonskravene som nå bl.a. NOKUT stiller ved sin gjennomgang av ulike utdanninger og ved revisjon av akkrediteringer. Gjøres det nok mht. faglig oppdatering for de tilsatte? At evalueringen hadde ført til bred debatt i ulike fora var meget bra, syntes styret. Det var også spørsmål til om studentene trekkes inn i forhold til FoU-arbeid. Man hadde også merket seg behovet for å få yrkesrelevansen raskt inn i studiet, slik at studentene raskt ser hva de ulike fagene og metodene skal nyttes til.

Cressey fant ikke rammeplanen begrensende i nåværende form. Snarere er det behov for en strategi for aktivt å få fagpersonalet til å gå ut i praksisfeltet jevnlig - minimum 2 uker - om de så må ”dyttes”. Hun understreket ønsket og behovet for å styrke eget fagpersonale. Det er avsatt både reisemidler og midler til kompetanseutvikling, så det er mest spørsmål om å ta dette fullt ut i bruk. Det er ellers en selvfølge å trekke studentene med i FoU-arbeid, mente Cressey.

Dekan Trine Grønn kommenterte også innspillene: Hun så studentenes behov for gode fagkunnskaper i latin, men også i engelsk og norsk. Denne diskusjonen må HiO ta på alvor. Ellers støttet hun Cressey i behovet for å få fagpersonalet mer ut i kontakt med praksisfeltet. Man prøver å stimulere til faglig utvikling, men samtidig er det behagelig å la være å følge opp. Samtidig har det skjedd gledelig mye her i de senere årene, jf spørsmål knyttet til skjerpede krav bl.a. fra NOKUTs side. Bioingeniørutdanningen ville nå klart de formelle kravene for eget vedkommende, og det er svært bra. Hun var ellers ikke bekymret for akademiseringen av utdanningen. Hun ønsket imdlertid å trekke de ulike departementene sterkere inn, og få til en partnerskapsmodell der man kan samarbeide om hvordan utdanningen best kan utformes. Grønn bekreftet ellers at det nå arbeides godt på tvers innen Avd. HF. Her har det vært en positiv utvikling, delvis som følge av positiv effekt av de nye studielederområdene som dekker to utdanninger hver.

Rektor oppsummerte med å vise til at dette var en god ekstern evaluering, og at avdelingen og utdanningen synes å ha tatt godt grep om videre oppfølging av tiltakene. På styrets vegne viste han til at man også pleier å være svært opptatt av at tiltak til forbedring skal følges systematisk opp, når disse er identifisert gjennom evalueringen som her. Han ba avdelingen om å sørge for at så skjer.

Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen: 

1. ”Styret for Høgskolen i Oslo mener utvalget som har evaluert bachelorstudiet i bioingeniørfag har gjort et grundig og godt arbeid med konkrete forslag til forbedringstiltak.
2. Styret er tilfreds med de tiltak som er eller planlegges iverksatt for å bedre kvaliteten på bachelorstudiet i bioingeniørfag.”