Reisebrev fra Canada, University of Victoria
”Getting there”
Ankomst Vancouver gikk greit, selv om vi mistet bussen til Victoria med sånn ca. 7 minutter. Det var forsåvidt ok, vi fikk da tid til å spise litt på flyplassen og Burger King smaker omtrent likt her i Canada som hjemme i Norge J. Prisene var dessverre nesten like dem i Norge, noe som var overraskende, men slikt må man jo regne med. Stor var også overraskelsen over Arthurs reiseantrekk (forklaringen ligger i at Arthur reiser på crew-tickets, noe som krever pent antrekk):
Bussen fra flyplassen tok oss til ferjeterminalen, hvor vi ble kastet over på en ny buss – hvorpå en halvannentimes ferjetur stod foran oss. Til Vegards store glede har BC Ferries spilleautomater ombord, og noen canadiske dollar ble spilt bort til stor glede. Man kan trygt si at Vegard var både den dårligste og eldste i spillehallen – men hva gjør vel det når man koser seg. Etterhvert fant vi ut av ”vending machines” og fikk kjøpt oss noe energigivende sjokolade.
Det må også nevnes at ferjeturen tar en gjennom nydelig natur, selv om Arthur mente at det ble noe kjølig på dekk etterhvert. Vegard derimot var helt i ekstase, han så at det var sterke strømmer i sundene noe som gleder enhver dykker, det fører til stor utskiftning av vann og således bedre sikt.
Ved ankomst Victoria hadde både Arhtur og Vegard duppet litt av på bussen, noe som nok kan forklares med over 26 timers reisevei og 9 timers tidsforskjell. På en av verdens minste bussterminaler bestemte vi oss for å bryte alle studentprinsipper og hoppet inn i en taxi. Glad var vi for det, når vi oppdaget hvor langt ”eigth-nine blocks” egentlig kan være. Arthur var booket inn på et ungdomsherberge, og ble sluppet av der – før Vegard tok taxi videre opp til University of Victoria. Dessverre var ikke clusterhousing for ”senior students” klart, så det ble innkvartering på hybel. Dessverre klarte Vegard å miste portofolien med alle viktige papirer – mer om det litt senere.
”Exploring the city”
Den neste dagen gikk med til å finne ut av Victoria og universitet. Byen er nydelig, og har helt fantastiske opplevelser å by på. Dessverre er det fortsatt turistsesong, så prisene er helt fantatisk høye. Det er lett å blåse bort et studielån her, så vi innså fort at resturant og cafe ikke helt var det lånekassen hadde i mente når beregning på levekostnader ble lagt til grunn. Vi fikk likevel opplevd fantastisk thai-mat, jordbær-shakes, is osv.
Vi tok også en tur innom ”Student Union Building” og ble overrasket over hvor mye hjelp vi kunne få der. Plutselig stod vi med både kart over campus, og utskrifter av timeplaner i hendene. Arthur hadde ”selvsagt” fått kollisjon på noen av fagene sine, og vi fikk da bekreftet at det er en viss forskjell på UVIC og HiO når vi lurte på om det var noe problem. Svaret vi fikk, var enkelt og greit at går man ikke på forelesningene så stryker professoren deg i faget... Vel, etter sigende skulle internasjonalt kontor kunne hjelpe oss med dette, og som sagt så gjort. Vi fikk god hjelp til både å få registrert et annet kurs til Arthur, og tips til hvordan skaffe plass å bo til Arthur. Arthur hadde ikke vært så heldig som Vegard, og vi måtte således ut på boligjakt.
Boligjakt er ganske kjedelig, men en positiv ting kan det sies om det. Det lærer deg å få en oversikt over byen og bussystemet. Hver eneste ledige leilighet ble sjekket opp for lokalisering mot kart og bussruter. Det ble tatt mange telefonsamtaler, og mange negative svar ble det når vi kunne opplyse om at vi bare trengte leilighet for fire måneder... Noen visninger ble det også; den første var på en leilighet så skitten og forferdelig at vi ikke ville tillat vår verste fiende å overnatte der... Den andre visningen ble derimot et lykketreff. Husvertinnen hadde akkurat fått en henvendelse fra en venn som trengte rom fra januar, og voila – leilighet til Arhtur... Leiligheten ligger i et greit område, og det tar ca. 7 min med buss til uni.
”Exploring campus”
Etter at leilighet var på plass, følte vi det var på tide å finne ut av campus. Campus på UVIC er stort, og bygningene har merkelig navn som ”Sedgewick”, ”Vandekerkhove Wing” og ”Cornett”. Så utstyrt med kart og timeplan tok vi oss en god vandretur, hvor vi klasserom for klasserom vandret oss gjennom Campus. Det hele tok en del timer, men nå er vi i allefall i en situasjon hvor vi kan fortelle andre hvor de skal gå, og ikke omvendt... I tillegg har vi fått opplevd i alle fall en million kaniner, eller det oppleves slik. Det er kaniner overalt på campus, og de er ikke veldig redd for mennesker. Mer om det i et senere brev.
”Waiting”
Vel, etter at fagene var på plass, overnatting ordnet og det var etablert at campus var et billigere område å oppholde seg en downtown – så har det blitt til at vi oppholder oss en god del på campus. Vegard bor jo også her, så man har tilgang på TV-stuer, vaskeri, cafeteria mv. En kveld bestemte vi oss for å se sjøen, og tok en liten gåtur. Snakk om lykketreff. Rett nedenfor UVIC ligger en liten ”landsby” med en av Candas beste dagligvarebutikker – og ikke minst en nydelig strand med piknikk område. Solnedgang i Codoro Bay er heller ikke å forakte:
Så de neste dagene ble brukt til frisbee og god mat fra en fantastisk ferskvaredisk hos Peppers-Food. Vi storkoser oss, og har fått kontakt med både andre studenter og en eller annen som kaller seg Chris fra øk.ad... J.
Arthur og Vegard.