Sykepleiestudenter på utveksling til New Zealand
Studiehverdagen:
Vi ble lett panikkslagne kastete rett ut i forelesninger dag en, og slik fortsatte egentlig kjøret på skolen ut semesteret, med stadige små skriftlige oppgaver, lekser i studiegruppa, fremføringer, gruppeprosjekter i tillegg til masse lesing på egenhånd. Selv i praksis hadde vi flere innleveringsoppgaver som ikke var direkte knyttet til praksisen, noe som gjorde at jeg aldri følte jeg fikk tid til å konsentrere meg om en ting av gangen.
Skoledagene var lange, og ofte fra 9 til 4, med forelesninger, studiegruppe, øvelsespost o.s.v. Det førte til at vi ofte var opptatte på skolen hele dagen, i tillegg til at det også var mye arbeid som måtte gjøres hjemme på kvelden.
Både det faglige nivået, og språket, gjorde semesteret enda vanskeligere for oss å komme igjennom enn for studentene fra New Zealand. Teoretisk sett lå studentene på et mye høyere nivå enn oss innen sykdomslære, mikrobiologi og anatomi, (selv om vi hadde gått et halvt år lengre enn dem på studiet), men vi følte at kunnskapen vår var sterkere enn deres da det kom til å fungere i praksis. (De hadde bare hatt 8 dagers observasjons praksis på et sykehus i løpet av det første året).
I praksis var det mye som var likt som Norge, men også ting som var annerledes og nærmest sjokkerende i forhold til hva vi hadde blitt drilla på hjemme på hio, særlig når det gjaldt hygiene og hva som kunne regnes som tilstrekkelige smitteforebyggende tiltak. Vi ble nærmest ledd av og latterliggjort av studieveilederen vår da vi reagerte på at vi måtte ha med uniformene våre hjem hver dag. Uniformene tålte ikke å vaskes på mer enn 40 grader heller. Det var også teppegulv på alle avdelinger på (det helt nybygde) sykehuset, og da vi ymtet frempå om hvor vanskelig det ville være å rengjøre det for å fjerne eller hindre overlevelse av smittsomme mikroorganismer, fikk vi høre at det var viktig med teppegulv på avdelingene fordi det ville dempe støynivået, av hensyn til pasientene… Det var også mye høyere forekomst av MRSA på sykehuset og eldresenteret vi var i praksis på. Vi hadde alle kontakt med pasienter som hadde MRSA, og vi reagerte også alle på hvor få smitteverns tiltak som var iverksatt, i forhold til hvor alvorlig MRSA ofte blir sett på i Norge. Håndvask og hånd desinfeksjon var også et kapittel for seg selv. Vi lærte nokså fort at det ikke var mange verken på skolen eller på sykehuset som var interessert i hva vi hadde lært om dette i Norge. Det ble ofte til at vi bare gjorde ting på vår egen måte, og heller bare stilte spørsmål når vi så noe vi oppfattet som feil i forhold til hygiene. Av dette har jeg lært at kunnskapsformidling ikke er en enkel prosess. Får å kunne foreslå ny prosedyrer må man vite hva man snakker om, (men konkrete fakta og teori å vise til), og også formidle kunnskapen på en skånsom måte, for ikke å få andre til å føle seg angrepet, eller virke arrogant.
Fritiden:
Generelt sett tok skolen stor plass det semesteret jeg var i New Zealand. Selv om vi hadde en mikrobiologi eksamen rett etter påskeferien tok tre av oss likevel fri i påskeferien og fløy ned på sør øya, leide bil, og kjørte tilbake til Auckland. Dette var en knall ferie som var sårt trengt etter hard innsats på skolen både før og etter! Vi hoppa strikk, gikk fjellturer og bre turer, og prøvde diverse annen ekstremsport. Det var absolutt verdt det å få med seg mer av dette vakre landet. Selv om vi leide bil i perioder, angrer jeg på at vi ikke gikk sammen og kjøpte bruktbil med en gang vi kom, da dette hadde vært mye billigere enn å leie, og det ville ha vært lettere å komme seg ut på små turer i helgene. Jeg ble nok ikke helt forelsket i Auckland som by, men det er mye fint å se og gjøre rundt om kring i resten av landet.
Strikkhopp!
Vi norske studenter fant oss nokså tilfeldig en leilighet første skoledag, da noen andre utvekslingsstudenter hadde vært der på visning, men ikke ville ha leiligheten likevel. Den lå 10 minutters gå avstand unna skolen, var fullt møblert og var nokså sentral i forhold til sentrum også. De første 3 månedene fram til påskeferien bodde vi 6 jenter i tre rom, og betalte da c.a. 1500 norske kroner i måneden. Strøm var inkludert. Selv om dette gikk nokså bra etter forholdene, ble det nokså trangt, og litt stressende da vi alle gikk forskjellige skift i praksis og i tillegg hadde masse oppgaver å skrive. Så etter påske flyttet 2 av jentene ut, og 2 av oss andre fikk da egne rom.
Vi lurte en stund på om vi skulle flytte vi også, (da standarden ikke var helt på topp selv om det var billig), og så på en del leiligheter på www.flatmates.co.nz Men vi syntes til slutt det ikke var bryet verdt, så vi ble boende ut semesteret.
Ellers trente de fleste av oss på student treningssenteret nede på Main Campus. Der hadde de aerobic og andre treningstilbud, ballidretter og andre foreninger for de som er interesserte. Vi møtte også en del andre norske studenter som var medlemmer i ANSA, ikke en dårlig ide hvis man vil treffe andre (nordmenn) og være med på diverse arrangementer.
Sosialt ble vi kjent med noen i klassen, (de fleste var en del yngre enn oss), og de andre norske jentene fra Trondheim hadde stadig klassefester i et lite hus med hage de hadde fått leid. Gjennom noen klassekamerater fikk jeg også flere venner fra New Zealand, og fikk vært med på en del sosialt gjennom dem.
Vi bodde bare 100 meter unna en konsert arena som het ”Kings Arms” www.kingsarms.co.nz hvor det var mer punkrock-aktige band som spilte, (i motsetning til uteplassene på ”viadukten” der det ofte ble spilt mest listepop). Selv om standarden på musikktalentene til lokale bandene her ofte varierte, fikk vi sett det svenske bandet ”The International Noise Conspiracy” på Kings Arms, noe som var stor stas!
For musikkinteresserte, (og andre som kan tenke seg en artig helg), vil jeg også anbefale festivalen ”Splore” www.splore.net som fant sted over en langhelg midt i februar, (før det hadde blitt alt for hektisk på skolen). Her campa vi ute i telt i en urolig vakker og forseggjort nasjonalpark en og en halv time sør for Auckland, og fikk se band både fra New Zealand og resten av verden. Absolutt å anbefale for et innblikk i musikk og kultur fra New Zealand, og for å bli kjent med nye mennesker! Lokalisasjonen på hvor festivalen finner sted varierer fra år til år, så følg med på nettet for informasjon.
Vil du prøve å surfe, kan du dra til Piha, (en strand ca 40 minutter nord for Auckland). Her kan du leie surfebrett i surfebutikken vegg i vegg med den eneste lille matvarehandelen der, gå tur langs stranden, eller over fjellene til neste strand, eller opp til en foss og bade i isvann. Kjempevakker natur, men ofte farlige strømmer utenfor områdene der det er badevakter. (For surfing bør du helst dra før påskeferien, da vannet ikke enda er alt for kaldt, og bølgene ikke alt for store).
Jeg sto også snowboard i juni på ”Mount Ruhapehu” som ligger ca en 5 timers kjøretur sør for Auckland. Det var 20 cm nysnø da jeg var der, og helt fantastiske forhold, men sesongen begynner ikke før midt i juni, så bli igjen noen uker ekstra etter siste eksamen for å få med deg dette, eller fly ned til sør øya i en langhelg…
Fantastiske skimuligheter på New Zealand!
New Zealand er et kjempeflott land med mye å tilby, men da skolen krever såpass mye vil jeg anbefale å reise ned noen uker før, og/eller bli igjen noen uker etter, for å sikre at du får med deg det du vil i dette flotte landet.