Møtebok 8/02 - 5. desember

05.12.2002

12:00

17:10

Wergelandsvn. 29, rom 401/402

Per Lilleengen, rektor, Ole Christian Lagesen, prorektor, Anders Breidlid, Hilary Jacobsen, Nina Bugge Rigault, Knut Sverre Røang, Bård Mathiesen, Øyvind Lockertsen (fra 12.35), Lene Henriksen, Ingrid Eide, Knut Fægri, John Tore Norenberg, Liv Ryste. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

• S-sak 64/2002

  Intern finansieringsmodell for HiO (Jnr. 02/2980)

  I tråd med bl.a. drøftingene på styreseminaret 28. - 29. august i år, legges det nå fram sak om intern finansieringsmodell for fordeling av budsjettrammen for HiO fra og med 2003. Modellen baserer seg på det nye finansieringssystemet som er innført for sektoren, og som i stor grad bygger på resultatbaserte tildelinger og insentivordninger for å øke produksjonen. I modellen inngår tre komponenter: under-visning, forskning og basis. Administrasjonen har lagt til grunn en modell bygget opp ut fra de føringer styret ga for det videre arbeidet i styreseminaret i august. Modellen har vært gjennom grundige drøftinger internt forut for det forslaget som nå legges fram.Økonomidirektøren presenterte modellen i korte trekk, og det ble åpnet for spørsmål til dette. Det var samstemmighet om opplegget for undervisningskomponenten, som er stor og gir store utslag, slik det bl.a blir nå ved budsjettkuttet for 2003, jf neste sak. Internt er det foreslått at effekten av denne komponenten skal fordeles over to år, dvs evt. kutt fordeles over to år, for den aktuelle utdanning eller avdeling, mens tilsvarende påslag også fordeles over de to neste årene. Dette vil jevne ut større svingninger og gi mer forutsigbare forhold fra år til år.

  Forskningskomponenten er delt i to deler, en insentivdel og en strategisk del. Insentivdelen er en pott som skal styrke forskningsinnsatsen og vil utgjøre en omfordeling mellom institusjonene, mens den strategiske delen foreløpig bare omfatter midler til rekrutteringsstipendiatstillinger. Til forskningskompo-nenten var det flere merknader: Det var ulike syn på hvilke kriterier som burde inngå her i denne omgang, hvilken vekting de burde ha innbyrdes mv. De kriteriene som er tatt inn nå er FoU-publisering, antall førstestillinger og eksterne inntekter. Det ble påpekt at om man mente dette skulle omhandle forskning, måtte kriteriene være deretter, men med rom for de mer spesifikke sider av dette ved HiOs utdanninger. Det kom bl.a. innspill om å inkorporere annen faglig formidling, som ikke nå kommer inn under de omtalte kategoriene. Det var enighet om å ta med et tilleggspunkt i vedtaket om å få belyst dette noe mer. Det var også spørsmål om man burde skille ut etter- og videreutdanningsdelen av eksterne inntekter fra forskningsinntekter. Økonomidirektøren advarte mot dette, ettersom UFD selv legger til grunn de samlede eksterne inntekter her, og at en oppdeling kunne bli svært vanskelig å få til rent arbeidsmessig. Hun opplyste ellers at kriteriet hovedfags-/mastergradskandidater var utelatt etter nøye vurdering, rett og slett fordi tallene foreløpig er for små til å gi en rimelig og riktig uttelling. Med den nevnte endringen ble det til slutt samstemmighet om å ta i bruk det som nå er foreslått for forskningskomponenten, og arbeide videre med eventuelle endringer etter hvert, inklusive vekting og innarbeiding av nye kriterier.

  Basiskomponenten er en grunnbevilgning som skal gi en viss kontinuitet i rammene. Ved endring i antall studieplasser legges 60 % av kostnaden inn i basiskompo-nenten i utgangspunktet, mens de øvrige 40 % kommer på undervisningskomponenten i etterkant - dvs. to år senere - på grunnlag av den reelle studiepoengsproduksjonen. Finansieringsmodellen bygger på at UFD har fastsatt ulike kostnads-faktorer for de ulike utdanningsslag, til sammen 6 ulike kategorier. Basiskomponenten vil ellers bli justert i en overgangsfase for endringer i studentmåltall, slik at dette ikke skal gi dobbelt kutt eller dobbelt påslag. Dette gjelder endringer i studentmåltallene for overgangsårene 2000 og 2001.

  Det var ellers kommentarer til de rapporteringer og datagrunnlag som ligger til grunn for modellen. Det er helt avgjørende at kvaliteten i disse systemene og oppfølgingen av dem, både nasjonalt og på institusjonsnivå, er robuste og har god kvalitet. Styret var ellers enige om å følge utviklingen og erfaringene med den nye modellen nøye i tiden framover.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen, med tillegg av et nytt punkt 4:

  1. "Det fastsettes en ny intern finansieringsmodell for høgskolen i samsvar med administrasjonens forslag. Den nye modellen tas i bruk fra og med 2003.

  2. Styret ber om at det arbeides videre med å utvikle en ordning for kvalitetssikring av dataregistreringen av FoU-publisering og at det utarbeides en modell for vekting av de ulike typene FoU-publisering. Styret ber om at det deretter legges fram et forslag til innføring av vekting for FoU-publisering som skal inngå i beregningen av forskningskomponentens insentivdel i høgskolens interne finansieringsmodell.3. Styret ønsker at det skal vurderes om eksterne inntekter som skal inngå i beregningen av forskningskomponenten, etter en tid bør begrenses til kun å gjelde FoU-inntekter slik at dette kriteriet knyttes nærmere opp til FoU-virksomhet. Styret ber om at vurdering av en slik endring legges fram for styret når modellen er noe utprøvet.

  4. Styret ber også om en vurdering av hvordan forskjellige former for annen faglig formidling, inkludert faglig basert deltakelse i den offentlige meningsdannelse, kan få uttrykk i forskningskomponenten i modellen."

• S-sak 57/2002

  Fastsetting av høgskolekandidatgrad og bachelorgrad ved HiO - Betegnelser (Jnr. 01/3119)

  Innledningsvis gjorde administrasjonen oppmerksom på at høgskolekandidatgrad for 2-årig ingeniørut-danning som tas av fagskoleteknikere, er en opprydding nå, ettersom dette studiet tidligere ikke har gitt noen grad. Dette vil gi dette studiet samme status som andre 2-årige gradsgivende utdanninger ved HiO, med samme betegnelse. Høgskolekandidatgraden er en felles grad benyttet ved de statlige høgskolene.

  Saken omhandler ellers fastsettelse av norske og engelske betegnelser på studieløpene som skal føre fram til bachelorgrad ved HiO, jf ellers S-sak 77/2001, Innføring av bachelorgrad ved HiO, og S-sak 21/2002 om Forskrift om innholdet i bachelorgraden ved HiO. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2003, og fra samme tidspunkt kan HiO tildele graden til kandidater som oppfyller kravene. For lærerutdanningene er det fore-løpig ikke kommet avklaringer fra departementet, og disse utdanningene er derfor ikke med i denne omgang.

  Studiedirektøren korrigerte ellers saksframlegget og forslaget til vedtak: Korrekt engelsk betegnelse for bachelor i bioingeniørfag skal være "Bachelor of Medical Laboratory Sciences", og forslaget til vedtak i punkt 2a) andre strekpunkt ble endret i samsvar med dette.

  Fra styret var det ulike spørsmål og kommentarer til saken:

  Det var spørsmål til ulike betegnelser, til omfanget på ulike komponenter - hvor små de evt. bør være, til fordypningsdelen innen de ulike studieløpene, samt spørsmål til enkelte foreslåtte betegnelser. Styret mente bl.a. at betegnelsen "bachelor i sosialfag" (tidl. sosionomutdanningen) ikke var tilfreds-stillende, selv om dette er departementets anviste betegnelse på studieløpet. Administrasjonen hadde igjen konsultert UFD om dette forholdet samme dag. Administrasjonen var enig i at betegnelsen ikke var dekkende.

  Det er institusjonene selv som etter departementets forskrift fastsetter fagspesifikke tilleggsbetegnelser på grader og yrkesutdan-ninger. Institusjonene er anmodet fra UFDs side om å ha felles betegn-elser for samme type utdanning, bl.a. fordi det er autorisasjonsordning på gang for flere av -utdanningene, bl.a. denne, og da bør de helst ha samme betegnelse ved de ulike studiestedene. Det ble imidlertid opplyst at det er misnøye med den foreslåtte betegnelsen fra flere hold. Styret mente at den foreslåtte betegnelsen var direkte misvisende ettersom "sosialfag", alt. på engelsk "Social Work" som benyttes internasjonalt, oppfattes å ha et helt annet innhold enn å betegne den opplæringen i sosialt arbeid som denne utdanningen gir. Styret var samstemt om å oppfordre rektor til å vurdere nærmere bruken av den foreslåtte betegnelsen, gjerne i kontakt med andre institusjoner med samme utdanning. Styret ga rektor fullmakt til å følge opp dette spørsmålet ut fra styrets drøfting og anmodning om å få skiftet ut betegnelsen "sosialfag" til "sosialt arbeid", og dette ble tatt inn med en særskilt omtale til slutt under vedtakets punkt 2 a).

  Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at 2-årig ingeniørutdanning for fagskoleteknikere gir rett til graden og tittelen høgskolekandidat i ingeniørfag.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at bachelorgrad ved Høgskolen i Oslo skal ha følgende betegnelser:

  a) Integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang som bygger på nasjonale rammeplaner:- bachelor i barnevern / Bachelor of Child Care and Welfare- bachelor i bioingeniørfag / Bachelor of Medical Laboratory Sciences- bachelor i ergoterapi / Bachelor of Occupational Therapy- bachelor i fysioterapi / Bachelor of Physiotherapy- bachelor i radiografi / Bachelor of Radiography- bachelor i sykepleie / Bachelor of Nursing- bachelor i ingeniørfag / Bachelor of Engineering- bachelor i revisjonsfag / Bachelor of Auditing and Accounting

  Bachelor i sosialfag/Bachelor of Social WorkEtter departementes anvisning skal den tidligere sosionomutdanning heretter som bachelorstudium ha betegnelsen "bachelor i sosialfag / Bachelor of Social Work".Styret gir rektor fullmakt til å vurdere og fastsette endelig betegnelse på dette studieløpet, i tråd med styrets drøfting av den foreslåtte betegnelsen. Det er styrets oppfatning at "sosialfag" bør erstattes av "sosialt arbeid" som oppfattes som klart mer dekkende for utdanningen, i samsvar med den internasjonale betegnelsen som benyttes.

  b) Andre integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang:- bachelor i farmasi / Bachelor of Pharmacy- bachelor i ortopediingeniørfag / Bachelor of Prosthetics and Orthotics- bachelor i tannteknikk / Bachelor of Dental Technology- bachelor i offentlig styring / Bachelor of Public Management

  c) Studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med fag/fagområde av 60 studiepoengs omfang:- bachelor i informasjonsteknologi / Bachelor of Information Technology- bachelor i journalistikk / Bachelor of Journalism- bachelor i fotojournalistikk / Bachelor of Photojournalism- bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap / Bachelor of Library and Information Science- bachelor i kunst og design / Bachelor of Art and Design- bachelor i drama og teaterkommunikasjon / Bachelor of Drama and Theatre Communication- bachelor i økonomi og administrasjon / Bachelor of Business Administration- med fordypning i internasjonalisering / with specialisation in International Business- med fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi / with specialisation in Information and Communication Technology- med fordypning i organisasjon og ledelse / with specialisation in Organisation and Management- med fordypning i samfunnsøkonomi / with specialisation in Economics

  3. Styret for Høgskolen i Oslo delegerer til rektor å godkjenne nye påbyggings-/tilleggsfag som kan inngå i et etablert bachelorprogram."

• S-sak 57/2002

  Fastsetting av høgskolekandidatgrad og bachelorgrad ved HiO - Betegnelser (Jnr. 01/3119)

  Innledningsvis gjorde administrasjonen oppmerksom på at høgskolekandidatgrad for 2-årig ingeniørut-danning som tas av fagskoleteknikere, er en opprydding nå, ettersom dette studiet tidligere ikke har gitt noen grad. Dette vil gi dette studiet samme status som andre 2-årige gradsgivende utdanninger ved HiO, med samme betegnelse. Høgskolekandidatgraden er en felles grad benyttet ved de statlige høgskolene.

  Saken omhandler ellers fastsettelse av norske og engelske betegnelser på studieløpene som skal føre fram til bachelorgrad ved HiO, jf ellers S-sak 77/2001, Innføring av bachelorgrad ved HiO, og S-sak 21/2002 om Forskrift om innholdet i bachelorgraden ved HiO. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2003, og fra samme tidspunkt kan HiO tildele graden til kandidater som oppfyller kravene. For lærerutdanningene er det fore-løpig ikke kommet avklaringer fra departementet, og disse utdanningene er derfor ikke med i denne omgang.

  Studiedirektøren korrigerte ellers saksframlegget og forslaget til vedtak: Korrekt engelsk betegnelse for bachelor i bioingeniørfag skal være "Bachelor of Medical Laboratory Sciences", og forslaget til vedtak i punkt 2a) andre strekpunkt ble endret i samsvar med dette.

  Fra styret var det ulike spørsmål og kommentarer til saken:

  Det var spørsmål til ulike betegnelser, til omfanget på ulike komponenter - hvor små de evt. bør være, til fordypningsdelen innen de ulike studieløpene, samt spørsmål til enkelte foreslåtte betegnelser. Styret mente bl.a. at betegnelsen "bachelor i sosialfag" (tidl. sosionomutdanningen) ikke var tilfreds-stillende, selv om dette er departementets anviste betegnelse på studieløpet. Administrasjonen hadde igjen konsultert UFD om dette forholdet samme dag. Administrasjonen var enig i at betegnelsen ikke var dekkende.

  Det er institusjonene selv som etter departementets forskrift fastsetter fagspesifikke tilleggsbetegnelser på grader og yrkesutdan-ninger. Institusjonene er anmodet fra UFDs side om å ha felles betegn-elser for samme type utdanning, bl.a. fordi det er autorisasjonsordning på gang for flere av -utdanningene, bl.a. denne, og da bør de helst ha samme betegnelse ved de ulike studiestedene. Det ble imidlertid opplyst at det er misnøye med den foreslåtte betegnelsen fra flere hold. Styret mente at den foreslåtte betegnelsen var direkte misvisende ettersom "sosialfag", alt. på engelsk "Social Work" som benyttes internasjonalt, oppfattes å ha et helt annet innhold enn å betegne den opplæringen i sosialt arbeid som denne utdanningen gir. Styret var samstemt om å oppfordre rektor til å vurdere nærmere bruken av den foreslåtte betegnelsen, gjerne i kontakt med andre institusjoner med samme utdanning. Styret ga rektor fullmakt til å følge opp dette spørsmålet ut fra styrets drøfting og anmodning om å få skiftet ut betegnelsen "sosialfag" til "sosialt arbeid", og dette ble tatt inn med en særskilt omtale til slutt under vedtakets punkt 2 a).

  Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at 2-årig ingeniørutdanning for fagskoleteknikere gir rett til graden og tittelen høgskolekandidat i ingeniørfag.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at bachelorgrad ved Høgskolen i Oslo skal ha følgende betegnelser:

  a) Integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang som bygger på nasjonale rammeplaner:- bachelor i barnevern / Bachelor of Child Care and Welfare- bachelor i bioingeniørfag / Bachelor of Medical Laboratory Sciences- bachelor i ergoterapi / Bachelor of Occupational Therapy- bachelor i fysioterapi / Bachelor of Physiotherapy- bachelor i radiografi / Bachelor of Radiography- bachelor i sykepleie / Bachelor of Nursing- bachelor i ingeniørfag / Bachelor of Engineering- bachelor i revisjonsfag / Bachelor of Auditing and Accounting

  Bachelor i sosialfag/Bachelor of Social WorkEtter departementes anvisning skal den tidligere sosionomutdanning heretter som bachelorstudium ha betegnelsen "bachelor i sosialfag / Bachelor of Social Work".Styret gir rektor fullmakt til å vurdere og fastsette endelig betegnelse på dette studieløpet, i tråd med styrets drøfting av den foreslåtte betegnelsen. Det er styrets oppfatning at "sosialfag" bør erstattes av "sosialt arbeid" som oppfattes som klart mer dekkende for utdanningen, i samsvar med den internasjonale betegnelsen som benyttes.

  b) Andre integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang:- bachelor i farmasi / Bachelor of Pharmacy- bachelor i ortopediingeniørfag / Bachelor of Prosthetics and Orthotics- bachelor i tannteknikk / Bachelor of Dental Technology- bachelor i offentlig styring / Bachelor of Public Management

  c) Studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med fag/fagområde av 60 studiepoengs omfang:- bachelor i informasjonsteknologi / Bachelor of Information Technology- bachelor i journalistikk / Bachelor of Journalism- bachelor i fotojournalistikk / Bachelor of Photojournalism- bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap / Bachelor of Library and Information Science- bachelor i kunst og design / Bachelor of Art and Design- bachelor i drama og teaterkommunikasjon / Bachelor of Drama and Theatre Communication- bachelor i økonomi og administrasjon / Bachelor of Business Administration- med fordypning i internasjonalisering / with specialisation in International Business- med fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi / with specialisation in Information and Communication Technology- med fordypning i organisasjon og ledelse / with specialisation in Organisation and Management- med fordypning i samfunnsøkonomi / with specialisation in Economics

  3. Styret for Høgskolen i Oslo delegerer til rektor å godkjenne nye påbyggings-/tilleggsfag som kan inngå i et etablert bachelorprogram."

• S-sak 57/2002

  Fastsetting av høgskolekandidatgrad og bachelorgrad ved HiO - Betegnelser (Jnr. 01/3119)

  Innledningsvis gjorde administrasjonen oppmerksom på at høgskolekandidatgrad for 2-årig ingeniørut-danning som tas av fagskoleteknikere, er en opprydding nå, ettersom dette studiet tidligere ikke har gitt noen grad. Dette vil gi dette studiet samme status som andre 2-årige gradsgivende utdanninger ved HiO, med samme betegnelse. Høgskolekandidatgraden er en felles grad benyttet ved de statlige høgskolene.

  Saken omhandler ellers fastsettelse av norske og engelske betegnelser på studieløpene som skal føre fram til bachelorgrad ved HiO, jf ellers S-sak 77/2001, Innføring av bachelorgrad ved HiO, og S-sak 21/2002 om Forskrift om innholdet i bachelorgraden ved HiO. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2003, og fra samme tidspunkt kan HiO tildele graden til kandidater som oppfyller kravene. For lærerutdanningene er det fore-løpig ikke kommet avklaringer fra departementet, og disse utdanningene er derfor ikke med i denne omgang.

  Studiedirektøren korrigerte ellers saksframlegget og forslaget til vedtak: Korrekt engelsk betegnelse for bachelor i bioingeniørfag skal være "Bachelor of Medical Laboratory Sciences", og forslaget til vedtak i punkt 2a) andre strekpunkt ble endret i samsvar med dette.

  Fra styret var det ulike spørsmål og kommentarer til saken:

  Det var spørsmål til ulike betegnelser, til omfanget på ulike komponenter - hvor små de evt. bør være, til fordypningsdelen innen de ulike studieløpene, samt spørsmål til enkelte foreslåtte betegnelser. Styret mente bl.a. at betegnelsen "bachelor i sosialfag" (tidl. sosionomutdanningen) ikke var tilfreds-stillende, selv om dette er departementets anviste betegnelse på studieløpet. Administrasjonen hadde igjen konsultert UFD om dette forholdet samme dag. Administrasjonen var enig i at betegnelsen ikke var dekkende.

  Det er institusjonene selv som etter departementets forskrift fastsetter fagspesifikke tilleggsbetegnelser på grader og yrkesutdan-ninger. Institusjonene er anmodet fra UFDs side om å ha felles betegn-elser for samme type utdanning, bl.a. fordi det er autorisasjonsordning på gang for flere av -utdanningene, bl.a. denne, og da bør de helst ha samme betegnelse ved de ulike studiestedene. Det ble imidlertid opplyst at det er misnøye med den foreslåtte betegnelsen fra flere hold. Styret mente at den foreslåtte betegnelsen var direkte misvisende ettersom "sosialfag", alt. på engelsk "Social Work" som benyttes internasjonalt, oppfattes å ha et helt annet innhold enn å betegne den opplæringen i sosialt arbeid som denne utdanningen gir. Styret var samstemt om å oppfordre rektor til å vurdere nærmere bruken av den foreslåtte betegnelsen, gjerne i kontakt med andre institusjoner med samme utdanning. Styret ga rektor fullmakt til å følge opp dette spørsmålet ut fra styrets drøfting og anmodning om å få skiftet ut betegnelsen "sosialfag" til "sosialt arbeid", og dette ble tatt inn med en særskilt omtale til slutt under vedtakets punkt 2 a).

  Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at 2-årig ingeniørutdanning for fagskoleteknikere gir rett til graden og tittelen høgskolekandidat i ingeniørfag.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at bachelorgrad ved Høgskolen i Oslo skal ha følgende betegnelser:

  a) Integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang som bygger på nasjonale rammeplaner:- bachelor i barnevern / Bachelor of Child Care and Welfare- bachelor i bioingeniørfag / Bachelor of Medical Laboratory Sciences- bachelor i ergoterapi / Bachelor of Occupational Therapy- bachelor i fysioterapi / Bachelor of Physiotherapy- bachelor i radiografi / Bachelor of Radiography- bachelor i sykepleie / Bachelor of Nursing- bachelor i ingeniørfag / Bachelor of Engineering- bachelor i revisjonsfag / Bachelor of Auditing and Accounting

  Bachelor i sosialfag/Bachelor of Social WorkEtter departementes anvisning skal den tidligere sosionomutdanning heretter som bachelorstudium ha betegnelsen "bachelor i sosialfag / Bachelor of Social Work".Styret gir rektor fullmakt til å vurdere og fastsette endelig betegnelse på dette studieløpet, i tråd med styrets drøfting av den foreslåtte betegnelsen. Det er styrets oppfatning at "sosialfag" bør erstattes av "sosialt arbeid" som oppfattes som klart mer dekkende for utdanningen, i samsvar med den internasjonale betegnelsen som benyttes.

  b) Andre integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang:- bachelor i farmasi / Bachelor of Pharmacy- bachelor i ortopediingeniørfag / Bachelor of Prosthetics and Orthotics- bachelor i tannteknikk / Bachelor of Dental Technology- bachelor i offentlig styring / Bachelor of Public Management

  c) Studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med fag/fagområde av 60 studiepoengs omfang:- bachelor i informasjonsteknologi / Bachelor of Information Technology- bachelor i journalistikk / Bachelor of Journalism- bachelor i fotojournalistikk / Bachelor of Photojournalism- bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap / Bachelor of Library and Information Science- bachelor i kunst og design / Bachelor of Art and Design- bachelor i drama og teaterkommunikasjon / Bachelor of Drama and Theatre Communication- bachelor i økonomi og administrasjon / Bachelor of Business Administration- med fordypning i internasjonalisering / with specialisation in International Business- med fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi / with specialisation in Information and Communication Technology- med fordypning i organisasjon og ledelse / with specialisation in Organisation and Management- med fordypning i samfunnsøkonomi / with specialisation in Economics

  3. Styret for Høgskolen i Oslo delegerer til rektor å godkjenne nye påbyggings-/tilleggsfag som kan inngå i et etablert bachelorprogram."

• S-sak 58/2002

  Søknad om forlengelse av treterminsordningen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 01/3129)

  Treterminordningen ved Avd. IU har eksistert siden studieåret 1999/2000, godkjent årlig av departementet etter søknad fra HiO. Fra 2001 har HiO selv fått adgang til å fastsette dette, jf bl.a. styrets vedtak i S-sak 76/2001 i desember 2001. Treterminordningen er en spesiell tilrettelegging for søkere til ingeniørutdanning som mangler fordypning innen matematikk og fysikk for ordinært opptak.

  Fra styret ble det lagt vekt på at ordningen i seg selv er god, men at gjennomføringsprosenten og den videre studieprogresjonen er bekymringsfull. Det synes å gå med betydelige ressurser til en ordning som gir magert utbytte. Samtidig er rekrutteringen til ingeniørfagene svært dårlig, og tiltak overfor dette bør man beholde. Det ble deretter fremmet konkret forslag om å godkjenne ordningen for ytterligere ett år, men at det deretter må skje en grundig vurdering av tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering før det kan påregnes ytterligere videreføring. Det var samstemmighet om dette i styret, og forslaget til vedtak ble gitt et tillegg, et nytt punkt 2, ut fra dette.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at Avdeling for ingeniørutdanning gis anledning til å videreføre treterminsordningen i studieåret 2003-2004 for studenter med generell studiekompetanse, men uten den særskilte realfagskompetansen.

  2. Før ytterligere forlengelse av ordningen vurderes, må tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering gjennomgås og gis en grundig vurdering. Avdelingen bes følge opp dette, også sett i lys av den bekymringsfulle rekrutteringen til ingenørfagene.

  3. Tiltaket finansieres ved at Avdeling for ingeniørutdanning tilføres kr 200 000,- fra høgskolen sentralt, hvilket tilsvarer det beløpet som tidligere har vært øremerket det halvårige forkurset til ingeniørutdanning".

• S-sak 58/2002

  Søknad om forlengelse av treterminsordningen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 01/3129)

  Treterminordningen ved Avd. IU har eksistert siden studieåret 1999/2000, godkjent årlig av departementet etter søknad fra HiO. Fra 2001 har HiO selv fått adgang til å fastsette dette, jf bl.a. styrets vedtak i S-sak 76/2001 i desember 2001. Treterminordningen er en spesiell tilrettelegging for søkere til ingeniørutdanning som mangler fordypning innen matematikk og fysikk for ordinært opptak.

  Fra styret ble det lagt vekt på at ordningen i seg selv er god, men at gjennomføringsprosenten og den videre studieprogresjonen er bekymringsfull. Det synes å gå med betydelige ressurser til en ordning som gir magert utbytte. Samtidig er rekrutteringen til ingeniørfagene svært dårlig, og tiltak overfor dette bør man beholde. Det ble deretter fremmet konkret forslag om å godkjenne ordningen for ytterligere ett år, men at det deretter må skje en grundig vurdering av tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering før det kan påregnes ytterligere videreføring. Det var samstemmighet om dette i styret, og forslaget til vedtak ble gitt et tillegg, et nytt punkt 2, ut fra dette.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at Avdeling for ingeniørutdanning gis anledning til å videreføre treterminsordningen i studieåret 2003-2004 for studenter med generell studiekompetanse, men uten den særskilte realfagskompetansen.

  2. Før ytterligere forlengelse av ordningen vurderes, må tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering gjennomgås og gis en grundig vurdering. Avdelingen bes følge opp dette, også sett i lys av den bekymringsfulle rekrutteringen til ingenørfagene.

  3. Tiltaket finansieres ved at Avdeling for ingeniørutdanning tilføres kr 200 000,- fra høgskolen sentralt, hvilket tilsvarer det beløpet som tidligere har vært øremerket det halvårige forkurset til ingeniørutdanning".

• S-sak 58/2002

  Søknad om forlengelse av treterminsordningen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 01/3129)

  Treterminordningen ved Avd. IU har eksistert siden studieåret 1999/2000, godkjent årlig av departementet etter søknad fra HiO. Fra 2001 har HiO selv fått adgang til å fastsette dette, jf bl.a. styrets vedtak i S-sak 76/2001 i desember 2001. Treterminordningen er en spesiell tilrettelegging for søkere til ingeniørutdanning som mangler fordypning innen matematikk og fysikk for ordinært opptak.

  Fra styret ble det lagt vekt på at ordningen i seg selv er god, men at gjennomføringsprosenten og den videre studieprogresjonen er bekymringsfull. Det synes å gå med betydelige ressurser til en ordning som gir magert utbytte. Samtidig er rekrutteringen til ingeniørfagene svært dårlig, og tiltak overfor dette bør man beholde. Det ble deretter fremmet konkret forslag om å godkjenne ordningen for ytterligere ett år, men at det deretter må skje en grundig vurdering av tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering før det kan påregnes ytterligere videreføring. Det var samstemmighet om dette i styret, og forslaget til vedtak ble gitt et tillegg, et nytt punkt 2, ut fra dette.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at Avdeling for ingeniørutdanning gis anledning til å videreføre treterminsordningen i studieåret 2003-2004 for studenter med generell studiekompetanse, men uten den særskilte realfagskompetansen.

  2. Før ytterligere forlengelse av ordningen vurderes, må tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering gjennomgås og gis en grundig vurdering. Avdelingen bes følge opp dette, også sett i lys av den bekymringsfulle rekrutteringen til ingenørfagene.

  3. Tiltaket finansieres ved at Avdeling for ingeniørutdanning tilføres kr 200 000,- fra høgskolen sentralt, hvilket tilsvarer det beløpet som tidligere har vært øremerket det halvårige forkurset til ingeniørutdanning".

• S-sak 59/2002

  Forslag til navneendring på studieretning innen maskinlinjen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2656)

  Innledningsvis ble forslaget til vedtak korrigert av administrasjonen: Det skal stå "studieretning Konstruksjonsteknikk" i 2. linje. Dette er ellers en søknad om navneendring som må forelegges UFD siden det gjelder et studium som gis etter nasjonal rammeplan. Forslaget er fremmet for å å gi studiet en betegnelse mer i samsvar med dagens faktiske innhold, og til å modernisere studietilbudenes betegnelser slik at de oppfattes korrekt utad, bl.a. i rekrutteringssammenheng. Dagens betegnelse oppfattes nå som lite dekkende, bl.a. ut fra den moderne teknologien som preger utdanningen i dag.

  Fra styret ble det presisert at betegnelsen må være dekkende i samsvar med det reelle faglige innholdet. Skal dét mange mener er et moteord - "design" - inngå også i denne betegnelsen, må det være utvilsomt at dette er dekkende for det faglige innholdet studentene møter i studiet. Rektor konkluderte med at han ville forsikre seg om at det var tilfelle i dialog med avdelingen. Ut fra denne forutsetningen, ga styret forslaget sin tilslutning overfor departementet.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo ber Utdannings- og forskningsdepartementet om at betegnelsen på studieretningen Konstruksjonsteknikk ved Maskinlinjen endres til Konstruksjon og design."

• S-sak 59/2002

  Forslag til navneendring på studieretning innen maskinlinjen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2656)

  Innledningsvis ble forslaget til vedtak korrigert av administrasjonen: Det skal stå "studieretning Konstruksjonsteknikk" i 2. linje. Dette er ellers en søknad om navneendring som må forelegges UFD siden det gjelder et studium som gis etter nasjonal rammeplan. Forslaget er fremmet for å å gi studiet en betegnelse mer i samsvar med dagens faktiske innhold, og til å modernisere studietilbudenes betegnelser slik at de oppfattes korrekt utad, bl.a. i rekrutteringssammenheng. Dagens betegnelse oppfattes nå som lite dekkende, bl.a. ut fra den moderne teknologien som preger utdanningen i dag.

  Fra styret ble det presisert at betegnelsen må være dekkende i samsvar med det reelle faglige innholdet. Skal dét mange mener er et moteord - "design" - inngå også i denne betegnelsen, må det være utvilsomt at dette er dekkende for det faglige innholdet studentene møter i studiet. Rektor konkluderte med at han ville forsikre seg om at det var tilfelle i dialog med avdelingen. Ut fra denne forutsetningen, ga styret forslaget sin tilslutning overfor departementet.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo ber Utdannings- og forskningsdepartementet om at betegnelsen på studieretningen Konstruksjonsteknikk ved Maskinlinjen endres til Konstruksjon og design."

• S-sak 59/2002

  Forslag til navneendring på studieretning innen maskinlinjen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2656)

  Innledningsvis ble forslaget til vedtak korrigert av administrasjonen: Det skal stå "studieretning Konstruksjonsteknikk" i 2. linje. Dette er ellers en søknad om navneendring som må forelegges UFD siden det gjelder et studium som gis etter nasjonal rammeplan. Forslaget er fremmet for å å gi studiet en betegnelse mer i samsvar med dagens faktiske innhold, og til å modernisere studietilbudenes betegnelser slik at de oppfattes korrekt utad, bl.a. i rekrutteringssammenheng. Dagens betegnelse oppfattes nå som lite dekkende, bl.a. ut fra den moderne teknologien som preger utdanningen i dag.

  Fra styret ble det presisert at betegnelsen må være dekkende i samsvar med det reelle faglige innholdet. Skal dét mange mener er et moteord - "design" - inngå også i denne betegnelsen, må det være utvilsomt at dette er dekkende for det faglige innholdet studentene møter i studiet. Rektor konkluderte med at han ville forsikre seg om at det var tilfelle i dialog med avdelingen. Ut fra denne forutsetningen, ga styret forslaget sin tilslutning overfor departementet.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo ber Utdannings- og forskningsdepartementet om at betegnelsen på studieretningen Konstruksjonsteknikk ved Maskinlinjen endres til Konstruksjon og design."

• S-sak 60/2002

  Søknad om etablering av årsstudium i arkiv og dokumentbehandling (Jnr. 01/3686)

  Avdeling JBI fremmer etableringssøknad for et årsstudium i arkiv og dokumentbehandling, med sikte på at det skal kunne inngå i kunngjøringen for opptak fra og med høsten 2003. Forslaget til studieplan er ikke helt klart, og vil derfor blir forelagt styret noe senere. Studiet er utviklet bl.a. etter ønske fra Norsk arkivråd, som ser et klart behov for et slikt studium ut fra flere forhold: strengere lovgivning, nye dokumentformer, og endring i kravene til dokumentbehandling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer et årsstudium i Arkiv og dokumentbehandling (60 stp.) som deltidsstudium over to år.

  2. Avdeling JBI tildeles 16 heltids studieplasser til årsstudiet i Arkiv og dokumentbehandling fra høsten 2003."

• S-sak 60/2002

  Søknad om etablering av årsstudium i arkiv og dokumentbehandling (Jnr. 01/3686)

  Avdeling JBI fremmer etableringssøknad for et årsstudium i arkiv og dokumentbehandling, med sikte på at det skal kunne inngå i kunngjøringen for opptak fra og med høsten 2003. Forslaget til studieplan er ikke helt klart, og vil derfor blir forelagt styret noe senere. Studiet er utviklet bl.a. etter ønske fra Norsk arkivråd, som ser et klart behov for et slikt studium ut fra flere forhold: strengere lovgivning, nye dokumentformer, og endring i kravene til dokumentbehandling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer et årsstudium i Arkiv og dokumentbehandling (60 stp.) som deltidsstudium over to år.

  2. Avdeling JBI tildeles 16 heltids studieplasser til årsstudiet i Arkiv og dokumentbehandling fra høsten 2003."

• S-sak 60/2002

  Søknad om etablering av årsstudium i arkiv og dokumentbehandling (Jnr. 01/3686)

  Avdeling JBI fremmer etableringssøknad for et årsstudium i arkiv og dokumentbehandling, med sikte på at det skal kunne inngå i kunngjøringen for opptak fra og med høsten 2003. Forslaget til studieplan er ikke helt klart, og vil derfor blir forelagt styret noe senere. Studiet er utviklet bl.a. etter ønske fra Norsk arkivråd, som ser et klart behov for et slikt studium ut fra flere forhold: strengere lovgivning, nye dokumentformer, og endring i kravene til dokumentbehandling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer et årsstudium i Arkiv og dokumentbehandling (60 stp.) som deltidsstudium over to år.

  2. Avdeling JBI tildeles 16 heltids studieplasser til årsstudiet i Arkiv og dokumentbehandling fra høsten 2003."

• S-sak 61/2002

  Ekstern evaluering - Forslag til utdanning som skal evalueres i 2003 (Jnr. 02/2360)

  HiOs innarbeidede ordning med eksterne evalueringer av minst ett utdanningstilbud pr. år skal fortsette, jf den vedtatte Plan for læringsmiljøet 2002-2004. For 2003 er det kommet forslag om evaluering av datalinjen i den 3-årige høgskoleingeniørutdanningen og fotojournalistutdanningen. I tillegg ble det opplyst fra rektor at det i etterkant av utsendingen av saksdokumentene var kommet forslag fra Avd. ØKS om evaluering av bachelorstudiet i barnevern.

  Rektor og høgskoledirektør mente begge at det bør kunne iverksettes evaluering av to utdanningstilbud i 2003, jf også arbeidet med kvalitetssikringssystemet som skal innføres. Dette kan dermed avpasses og gi erfaringer med på veien. Rektor fremmet dermed som forslag at to utdanninger blir gjenstand for evaluering i 2003 - fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern. Administrasjonen støttet også dette forslaget. For de ekstra kostnadene dette evt. ville medføre, viste rektor og høgskoledirektør til den kommende saken om budsjettfordelingen, der dette ville bli tatt opp, om styret gikk inn for å evaluere to utdanninger i 2003.

  Fra styret var det spørsmål til utvelgelsen av utdanninger, selv om dette nå var basert på avdelingenes egne forslag. Det ble reist spørsmål ved om ikke de store og ressurskrevende utdanningene som sykepleierutdanningen og helsefagutdanningene for øvrig snart burde bli gjenstand for evalueringer. Fra andre i styret ble det pekt på at tidspunktet nå neppe var det riktige for å evaluere disse utdanningene, ettersom mange forhold er i endring, men at de ellers snart bør komme i betraktning.

  For den foreslåtte datalinjen ble det anført at det har vært flere evalueringer på kort tid ved Avd. IU, og at det dermed kunne være på sin plass å la avdelingen fullføre oppfølgingstiltakene før nye studier blir gjennomgått.

  For fotojournalistutdanningen ble det pekt på at dette var en videregående opplæring som ble konvertert til høgskolestudium, og noen kull har nå fullført. Det vil derfor være riktig å evaluere denne utdanningen, og med dét grunnlaget for et eventuelt studieløp fram til bachelorgrad, ressursanvendelsen og de spesielle opptaksforholdene for dette studiet. I den forbindelse bør også opptakstall og opptaks-ordning vurderes på nytt. HiO er dessuten alene i landet om denne utdanningen, noe som gjør det aktuelt med en evaluering for å finne sammenlikningsgrunnlag i andre land.

  For bachelorstudiet i barnevern vil det være aktuelt å se på studiet i forhold til andre relaterte utdanninger og i forhold til endringene som skjer i dette yrkesfeltet.

  Avslutningsvis ba styret om å få evalueringsutvalgenes mandat til informasjon, når den tid kommer. Etter styrets egne retningslinjer for eksterne evalueringer er det styret som oppnevner evalueringsutvalgene og rektor fastsetter mandat. Styret vil få sak om oppnevninger så snart som mulig.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern blir gjenstand for ekstern evaluering i 2003."

• S-sak 61/2002

  Ekstern evaluering - Forslag til utdanning som skal evalueres i 2003 (Jnr. 02/2360)

  HiOs innarbeidede ordning med eksterne evalueringer av minst ett utdanningstilbud pr. år skal fortsette, jf den vedtatte Plan for læringsmiljøet 2002-2004. For 2003 er det kommet forslag om evaluering av datalinjen i den 3-årige høgskoleingeniørutdanningen og fotojournalistutdanningen. I tillegg ble det opplyst fra rektor at det i etterkant av utsendingen av saksdokumentene var kommet forslag fra Avd. ØKS om evaluering av bachelorstudiet i barnevern.

  Rektor og høgskoledirektør mente begge at det bør kunne iverksettes evaluering av to utdanningstilbud i 2003, jf også arbeidet med kvalitetssikringssystemet som skal innføres. Dette kan dermed avpasses og gi erfaringer med på veien. Rektor fremmet dermed som forslag at to utdanninger blir gjenstand for evaluering i 2003 - fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern. Administrasjonen støttet også dette forslaget. For de ekstra kostnadene dette evt. ville medføre, viste rektor og høgskoledirektør til den kommende saken om budsjettfordelingen, der dette ville bli tatt opp, om styret gikk inn for å evaluere to utdanninger i 2003.

  Fra styret var det spørsmål til utvelgelsen av utdanninger, selv om dette nå var basert på avdelingenes egne forslag. Det ble reist spørsmål ved om ikke de store og ressurskrevende utdanningene som sykepleierutdanningen og helsefagutdanningene for øvrig snart burde bli gjenstand for evalueringer. Fra andre i styret ble det pekt på at tidspunktet nå neppe var det riktige for å evaluere disse utdanningene, ettersom mange forhold er i endring, men at de ellers snart bør komme i betraktning.

  For den foreslåtte datalinjen ble det anført at det har vært flere evalueringer på kort tid ved Avd. IU, og at det dermed kunne være på sin plass å la avdelingen fullføre oppfølgingstiltakene før nye studier blir gjennomgått.

  For fotojournalistutdanningen ble det pekt på at dette var en videregående opplæring som ble konvertert til høgskolestudium, og noen kull har nå fullført. Det vil derfor være riktig å evaluere denne utdanningen, og med dét grunnlaget for et eventuelt studieløp fram til bachelorgrad, ressursanvendelsen og de spesielle opptaksforholdene for dette studiet. I den forbindelse bør også opptakstall og opptaks-ordning vurderes på nytt. HiO er dessuten alene i landet om denne utdanningen, noe som gjør det aktuelt med en evaluering for å finne sammenlikningsgrunnlag i andre land.

  For bachelorstudiet i barnevern vil det være aktuelt å se på studiet i forhold til andre relaterte utdanninger og i forhold til endringene som skjer i dette yrkesfeltet.

  Avslutningsvis ba styret om å få evalueringsutvalgenes mandat til informasjon, når den tid kommer. Etter styrets egne retningslinjer for eksterne evalueringer er det styret som oppnevner evalueringsutvalgene og rektor fastsetter mandat. Styret vil få sak om oppnevninger så snart som mulig.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern blir gjenstand for ekstern evaluering i 2003."

• S-sak 61/2002

  Ekstern evaluering - Forslag til utdanning som skal evalueres i 2003 (Jnr. 02/2360)

  HiOs innarbeidede ordning med eksterne evalueringer av minst ett utdanningstilbud pr. år skal fortsette, jf den vedtatte Plan for læringsmiljøet 2002-2004. For 2003 er det kommet forslag om evaluering av datalinjen i den 3-årige høgskoleingeniørutdanningen og fotojournalistutdanningen. I tillegg ble det opplyst fra rektor at det i etterkant av utsendingen av saksdokumentene var kommet forslag fra Avd. ØKS om evaluering av bachelorstudiet i barnevern.

  Rektor og høgskoledirektør mente begge at det bør kunne iverksettes evaluering av to utdanningstilbud i 2003, jf også arbeidet med kvalitetssikringssystemet som skal innføres. Dette kan dermed avpasses og gi erfaringer med på veien. Rektor fremmet dermed som forslag at to utdanninger blir gjenstand for evaluering i 2003 - fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern. Administrasjonen støttet også dette forslaget. For de ekstra kostnadene dette evt. ville medføre, viste rektor og høgskoledirektør til den kommende saken om budsjettfordelingen, der dette ville bli tatt opp, om styret gikk inn for å evaluere to utdanninger i 2003.

  Fra styret var det spørsmål til utvelgelsen av utdanninger, selv om dette nå var basert på avdelingenes egne forslag. Det ble reist spørsmål ved om ikke de store og ressurskrevende utdanningene som sykepleierutdanningen og helsefagutdanningene for øvrig snart burde bli gjenstand for evalueringer. Fra andre i styret ble det pekt på at tidspunktet nå neppe var det riktige for å evaluere disse utdanningene, ettersom mange forhold er i endring, men at de ellers snart bør komme i betraktning.

  For den foreslåtte datalinjen ble det anført at det har vært flere evalueringer på kort tid ved Avd. IU, og at det dermed kunne være på sin plass å la avdelingen fullføre oppfølgingstiltakene før nye studier blir gjennomgått.

  For fotojournalistutdanningen ble det pekt på at dette var en videregående opplæring som ble konvertert til høgskolestudium, og noen kull har nå fullført. Det vil derfor være riktig å evaluere denne utdanningen, og med dét grunnlaget for et eventuelt studieløp fram til bachelorgrad, ressursanvendelsen og de spesielle opptaksforholdene for dette studiet. I den forbindelse bør også opptakstall og opptaks-ordning vurderes på nytt. HiO er dessuten alene i landet om denne utdanningen, noe som gjør det aktuelt med en evaluering for å finne sammenlikningsgrunnlag i andre land.

  For bachelorstudiet i barnevern vil det være aktuelt å se på studiet i forhold til andre relaterte utdanninger og i forhold til endringene som skjer i dette yrkesfeltet.

  Avslutningsvis ba styret om å få evalueringsutvalgenes mandat til informasjon, når den tid kommer. Etter styrets egne retningslinjer for eksterne evalueringer er det styret som oppnevner evalueringsutvalgene og rektor fastsetter mandat. Styret vil få sak om oppnevninger så snart som mulig.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern blir gjenstand for ekstern evaluering i 2003."

• S-sak 62/2002

  Oppnevning av læringsmiljøutvalg ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 02/2612)

  Ut fra den reviderte UH-loven iverksatt 1. juli i år, skal alle institusjoner under loven ha et læringsmiljøutvalg (§ 44). Utvalget skal bidra til at lovens bestemmelser om læringsmiljøet blir oppfylt. Utvalget rapporterer direkte til styret, og skal årlig avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget, og ledervervet skal ambulere mellom studentenes og institusjonens representanter.

  Det foreslås å opprette læringsmiljøutvalg ved HiO fra 1. januar 2003. For mandatets vedkommende mener administrasjonen at lovens detaljerte omtale er utførlig nok i denne omgang, inntil erfaringer med utvalgets arbeid er innhentet. Plan for læringsmiljøet for 2002-2004 er nylig vedtatt og gir i tillegg til lovbestemmelsene ytterligere retning for dette arbeidet ved HiO.

  Sammensetningen av utvalget fra HiOs side er foreslått ut fra de områdene som skal dekkes: læringsmiljø generelt (sentralt og fra avdeling/utdanning), fysisk læringsmiljø og forhold for studenter med særskilte behov, inkl. funksjonshemmede studenter. Rådet for funksjonshemmede studenter foreslår selv at det bør bli nedlagt, og at oppgavene videreføres under det nye Læringsmiljøutvalget. Parallelle utvalg er dermed ikke ønskelig. Administrasjonen har støttet denne vurderingen, og har tatt dette til følge ved forslaget til sammensetning av utvalget. De foreslåtte representantene får også personlige vararepresentanter for å sikre dekningen av de ulike områdene.Fra studentenes side var det ikke mulig å ha navneforslag klare til styremøtet, og det ble dermed foreslått at rektor fikk fullmakt til å supplere utvalget i etterkant. Administrasjonen foreslår ellers at studentene får den første lederen i utvalget i 2003. Oppnevningen av studentenes representanter følger kalenderåret.

  Fra styret var det spørsmål til utvalgets mandat i forhold til det eksisterende Studiekvalitetsutvalget. Studiedirektørene viste til at det blir viktig å gjøre noen erfaringer med dette, før det evt. ryddes i oppgavefordelingen. Hun viste også til at kvalitetssikringssystemet for HiO er ventet behandlet i neste styremøte, noe som også berører en slik oppgavefordeling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. " Med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 44 nr. 3 oppnevnes det et lærings-miljøutvalg ved Høgskolen i Oslo fra 1. januar 2003. Samtidig avvikles Rådet for funk-sjonshemmede studenter. Dette rådets oppgaver videreføres under Læringsmiljø-utvalget.

  2. Følgende representanter, med personlige vararepresentanter, oppnevnes til utvalget:

  a) Fra studentene (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2004): (Forslag fremmes fra Studentparlamentet innen utgangen av desember.)

  b) Fra høgskolen (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2005):

  Seksjondirektør Hans Martin Fagerli, Seksjon for læringsmiljøVararepresentant: Faglig leder/førsteamanuensis Anton Havnes, Pedagogisk utviklingssenter (PUS)

  Studieleder Unni Kjerland, Avd. for sykepleierutdanningVararepresentant: Studieleder Trine Ellekjær, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag

  Kontorsjef Sven Olav Hagen, Teknisk seksjonVararepresentant: Prosjektleder Bjørn Syvertsen, Økonomiseksjonen

  Rådgiver Berit Tveit, Avd. for helsefagVararepresentant: Rådgiver Siri Kessel, Studieseksjonen

  3. Administrasjonen tar hånd om sekretariatsoppgavene for utvalget.

  4. Styret gir rektor fullmakt til å supplere utvalget i oppnevningsperioden, jf deføringer som er gitt for sammensetningen av utvalget.

• S-sak 62/2002

  Oppnevning av læringsmiljøutvalg ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 02/2612)

  Ut fra den reviderte UH-loven iverksatt 1. juli i år, skal alle institusjoner under loven ha et læringsmiljøutvalg (§ 44). Utvalget skal bidra til at lovens bestemmelser om læringsmiljøet blir oppfylt. Utvalget rapporterer direkte til styret, og skal årlig avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget, og ledervervet skal ambulere mellom studentenes og institusjonens representanter.

  Det foreslås å opprette læringsmiljøutvalg ved HiO fra 1. januar 2003. For mandatets vedkommende mener administrasjonen at lovens detaljerte omtale er utførlig nok i denne omgang, inntil erfaringer med utvalgets arbeid er innhentet. Plan for læringsmiljøet for 2002-2004 er nylig vedtatt og gir i tillegg til lovbestemmelsene ytterligere retning for dette arbeidet ved HiO.

  Sammensetningen av utvalget fra HiOs side er foreslått ut fra de områdene som skal dekkes: læringsmiljø generelt (sentralt og fra avdeling/utdanning), fysisk læringsmiljø og forhold for studenter med særskilte behov, inkl. funksjonshemmede studenter. Rådet for funksjonshemmede studenter foreslår selv at det bør bli nedlagt, og at oppgavene videreføres under det nye Læringsmiljøutvalget. Parallelle utvalg er dermed ikke ønskelig. Administrasjonen har støttet denne vurderingen, og har tatt dette til følge ved forslaget til sammensetning av utvalget. De foreslåtte representantene får også personlige vararepresentanter for å sikre dekningen av de ulike områdene.Fra studentenes side var det ikke mulig å ha navneforslag klare til styremøtet, og det ble dermed foreslått at rektor fikk fullmakt til å supplere utvalget i etterkant. Administrasjonen foreslår ellers at studentene får den første lederen i utvalget i 2003. Oppnevningen av studentenes representanter følger kalenderåret.

  Fra styret var det spørsmål til utvalgets mandat i forhold til det eksisterende Studiekvalitetsutvalget. Studiedirektørene viste til at det blir viktig å gjøre noen erfaringer med dette, før det evt. ryddes i oppgavefordelingen. Hun viste også til at kvalitetssikringssystemet for HiO er ventet behandlet i neste styremøte, noe som også berører en slik oppgavefordeling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. " Med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 44 nr. 3 oppnevnes det et lærings-miljøutvalg ved Høgskolen i Oslo fra 1. januar 2003. Samtidig avvikles Rådet for funk-sjonshemmede studenter. Dette rådets oppgaver videreføres under Læringsmiljø-utvalget.

  2. Følgende representanter, med personlige vararepresentanter, oppnevnes til utvalget:

  a) Fra studentene (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2004): (Forslag fremmes fra Studentparlamentet innen utgangen av desember.)

  b) Fra høgskolen (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2005):

  Seksjondirektør Hans Martin Fagerli, Seksjon for læringsmiljøVararepresentant: Faglig leder/førsteamanuensis Anton Havnes, Pedagogisk utviklingssenter (PUS)

  Studieleder Unni Kjerland, Avd. for sykepleierutdanningVararepresentant: Studieleder Trine Ellekjær, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag

  Kontorsjef Sven Olav Hagen, Teknisk seksjonVararepresentant: Prosjektleder Bjørn Syvertsen, Økonomiseksjonen

  Rådgiver Berit Tveit, Avd. for helsefagVararepresentant: Rådgiver Siri Kessel, Studieseksjonen

  3. Administrasjonen tar hånd om sekretariatsoppgavene for utvalget.

  4. Styret gir rektor fullmakt til å supplere utvalget i oppnevningsperioden, jf deføringer som er gitt for sammensetningen av utvalget.

• S-sak 62/2002

  Oppnevning av læringsmiljøutvalg ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 02/2612)

  Ut fra den reviderte UH-loven iverksatt 1. juli i år, skal alle institusjoner under loven ha et læringsmiljøutvalg (§ 44). Utvalget skal bidra til at lovens bestemmelser om læringsmiljøet blir oppfylt. Utvalget rapporterer direkte til styret, og skal årlig avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget, og ledervervet skal ambulere mellom studentenes og institusjonens representanter.

  Det foreslås å opprette læringsmiljøutvalg ved HiO fra 1. januar 2003. For mandatets vedkommende mener administrasjonen at lovens detaljerte omtale er utførlig nok i denne omgang, inntil erfaringer med utvalgets arbeid er innhentet. Plan for læringsmiljøet for 2002-2004 er nylig vedtatt og gir i tillegg til lovbestemmelsene ytterligere retning for dette arbeidet ved HiO.

  Sammensetningen av utvalget fra HiOs side er foreslått ut fra de områdene som skal dekkes: læringsmiljø generelt (sentralt og fra avdeling/utdanning), fysisk læringsmiljø og forhold for studenter med særskilte behov, inkl. funksjonshemmede studenter. Rådet for funksjonshemmede studenter foreslår selv at det bør bli nedlagt, og at oppgavene videreføres under det nye Læringsmiljøutvalget. Parallelle utvalg er dermed ikke ønskelig. Administrasjonen har støttet denne vurderingen, og har tatt dette til følge ved forslaget til sammensetning av utvalget. De foreslåtte representantene får også personlige vararepresentanter for å sikre dekningen av de ulike områdene.Fra studentenes side var det ikke mulig å ha navneforslag klare til styremøtet, og det ble dermed foreslått at rektor fikk fullmakt til å supplere utvalget i etterkant. Administrasjonen foreslår ellers at studentene får den første lederen i utvalget i 2003. Oppnevningen av studentenes representanter følger kalenderåret.

  Fra styret var det spørsmål til utvalgets mandat i forhold til det eksisterende Studiekvalitetsutvalget. Studiedirektørene viste til at det blir viktig å gjøre noen erfaringer med dette, før det evt. ryddes i oppgavefordelingen. Hun viste også til at kvalitetssikringssystemet for HiO er ventet behandlet i neste styremøte, noe som også berører en slik oppgavefordeling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. " Med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 44 nr. 3 oppnevnes det et lærings-miljøutvalg ved Høgskolen i Oslo fra 1. januar 2003. Samtidig avvikles Rådet for funk-sjonshemmede studenter. Dette rådets oppgaver videreføres under Læringsmiljø-utvalget.

  2. Følgende representanter, med personlige vararepresentanter, oppnevnes til utvalget:

  a) Fra studentene (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2004): (Forslag fremmes fra Studentparlamentet innen utgangen av desember.)

  b) Fra høgskolen (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2005):

  Seksjondirektør Hans Martin Fagerli, Seksjon for læringsmiljøVararepresentant: Faglig leder/førsteamanuensis Anton Havnes, Pedagogisk utviklingssenter (PUS)

  Studieleder Unni Kjerland, Avd. for sykepleierutdanningVararepresentant: Studieleder Trine Ellekjær, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag

  Kontorsjef Sven Olav Hagen, Teknisk seksjonVararepresentant: Prosjektleder Bjørn Syvertsen, Økonomiseksjonen

  Rådgiver Berit Tveit, Avd. for helsefagVararepresentant: Rådgiver Siri Kessel, Studieseksjonen

  3. Administrasjonen tar hånd om sekretariatsoppgavene for utvalget.

  4. Styret gir rektor fullmakt til å supplere utvalget i oppnevningsperioden, jf deføringer som er gitt for sammensetningen av utvalget.

• S-sak 63/2002

  Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2887)

  Dette gjelder utlysning av nyopprettet stilling som professor ved Avd. IU.

  Fra styret var det noen spørsmål til saken: I selve utlysningsteksten savnet man omtale av HiO innled-ningsvis. Administrasjonen viste til at dette er et standardoppsett som inngår i rammen rundt annonsen. Videre var det spørsmål fra enkeltmedlemmer til om ikke en mulig indre omlegging ved HiO burde fore-speiles, i henhold til stillingens oppgaver. Høgskoledirektøren repliserte at det ikke er aktuelt å omtale slike mulige endringer, før vedtak eventuelt var fattet. Andre medlemmer i styret minnet om at ved mastergradsstudier kreves det faglige toppstillinger til det spesifikke området, og at utlysningsteksten bør være dekkende nok som foreslått. En konkret feil i den vedlagte stillingsbetenk-ningen ble dessuten rettet opp. Det var deretter enighet om å gi rektor redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten når de påpekte forholdene var vurdert nærmere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten, ut fra styrets merknader."

• S-sak 63/2002

  Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2887)

  Dette gjelder utlysning av nyopprettet stilling som professor ved Avd. IU.

  Fra styret var det noen spørsmål til saken: I selve utlysningsteksten savnet man omtale av HiO innled-ningsvis. Administrasjonen viste til at dette er et standardoppsett som inngår i rammen rundt annonsen. Videre var det spørsmål fra enkeltmedlemmer til om ikke en mulig indre omlegging ved HiO burde fore-speiles, i henhold til stillingens oppgaver. Høgskoledirektøren repliserte at det ikke er aktuelt å omtale slike mulige endringer, før vedtak eventuelt var fattet. Andre medlemmer i styret minnet om at ved mastergradsstudier kreves det faglige toppstillinger til det spesifikke området, og at utlysningsteksten bør være dekkende nok som foreslått. En konkret feil i den vedlagte stillingsbetenk-ningen ble dessuten rettet opp. Det var deretter enighet om å gi rektor redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten når de påpekte forholdene var vurdert nærmere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten, ut fra styrets merknader."

• S-sak 63/2002

  Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2887)

  Dette gjelder utlysning av nyopprettet stilling som professor ved Avd. IU.

  Fra styret var det noen spørsmål til saken: I selve utlysningsteksten savnet man omtale av HiO innled-ningsvis. Administrasjonen viste til at dette er et standardoppsett som inngår i rammen rundt annonsen. Videre var det spørsmål fra enkeltmedlemmer til om ikke en mulig indre omlegging ved HiO burde fore-speiles, i henhold til stillingens oppgaver. Høgskoledirektøren repliserte at det ikke er aktuelt å omtale slike mulige endringer, før vedtak eventuelt var fattet. Andre medlemmer i styret minnet om at ved mastergradsstudier kreves det faglige toppstillinger til det spesifikke området, og at utlysningsteksten bør være dekkende nok som foreslått. En konkret feil i den vedlagte stillingsbetenk-ningen ble dessuten rettet opp. Det var deretter enighet om å gi rektor redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten når de påpekte forholdene var vurdert nærmere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten, ut fra styrets merknader."

• S-sak 64/2002

  Intern finansieringsmodell for HiO (Jnr. 02/2980)

  I tråd med bl.a. drøftingene på styreseminaret 28. - 29. august i år, legges det nå fram sak om intern finansieringsmodell for fordeling av budsjettrammen for HiO fra og med 2003. Modellen baserer seg på det nye finansieringssystemet som er innført for sektoren, og som i stor grad bygger på resultatbaserte tildelinger og insentivordninger for å øke produksjonen. I modellen inngår tre komponenter: under-visning, forskning og basis. Administrasjonen har lagt til grunn en modell bygget opp ut fra de føringer styret ga for det videre arbeidet i styreseminaret i august. Modellen har vært gjennom grundige drøftinger internt forut for det forslaget som nå legges fram.Økonomidirektøren presenterte modellen i korte trekk, og det ble åpnet for spørsmål til dette. Det var samstemmighet om opplegget for undervisningskomponenten, som er stor og gir store utslag, slik det bl.a blir nå ved budsjettkuttet for 2003, jf neste sak. Internt er det foreslått at effekten av denne komponenten skal fordeles over to år, dvs evt. kutt fordeles over to år, for den aktuelle utdanning eller avdeling, mens tilsvarende påslag også fordeles over de to neste årene. Dette vil jevne ut større svingninger og gi mer forutsigbare forhold fra år til år.

  Forskningskomponenten er delt i to deler, en insentivdel og en strategisk del. Insentivdelen er en pott som skal styrke forskningsinnsatsen og vil utgjøre en omfordeling mellom institusjonene, mens den strategiske delen foreløpig bare omfatter midler til rekrutteringsstipendiatstillinger. Til forskningskompo-nenten var det flere merknader: Det var ulike syn på hvilke kriterier som burde inngå her i denne omgang, hvilken vekting de burde ha innbyrdes mv. De kriteriene som er tatt inn nå er FoU-publisering, antall førstestillinger og eksterne inntekter. Det ble påpekt at om man mente dette skulle omhandle forskning, måtte kriteriene være deretter, men med rom for de mer spesifikke sider av dette ved HiOs utdanninger. Det kom bl.a. innspill om å inkorporere annen faglig formidling, som ikke nå kommer inn under de omtalte kategoriene. Det var enighet om å ta med et tilleggspunkt i vedtaket om å få belyst dette noe mer. Det var også spørsmål om man burde skille ut etter- og videreutdanningsdelen av eksterne inntekter fra forskningsinntekter. Økonomidirektøren advarte mot dette, ettersom UFD selv legger til grunn de samlede eksterne inntekter her, og at en oppdeling kunne bli svært vanskelig å få til rent arbeidsmessig. Hun opplyste ellers at kriteriet hovedfags-/mastergradskandidater var utelatt etter nøye vurdering, rett og slett fordi tallene foreløpig er for små til å gi en rimelig og riktig uttelling. Med den nevnte endringen ble det til slutt samstemmighet om å ta i bruk det som nå er foreslått for forskningskomponenten, og arbeide videre med eventuelle endringer etter hvert, inklusive vekting og innarbeiding av nye kriterier.

  Basiskomponenten er en grunnbevilgning som skal gi en viss kontinuitet i rammene. Ved endring i antall studieplasser legges 60 % av kostnaden inn i basiskompo-nenten i utgangspunktet, mens de øvrige 40 % kommer på undervisningskomponenten i etterkant - dvs. to år senere - på grunnlag av den reelle studiepoengsproduksjonen. Finansieringsmodellen bygger på at UFD har fastsatt ulike kostnads-faktorer for de ulike utdanningsslag, til sammen 6 ulike kategorier. Basiskomponenten vil ellers bli justert i en overgangsfase for endringer i studentmåltall, slik at dette ikke skal gi dobbelt kutt eller dobbelt påslag. Dette gjelder endringer i studentmåltallene for overgangsårene 2000 og 2001.

  Det var ellers kommentarer til de rapporteringer og datagrunnlag som ligger til grunn for modellen. Det er helt avgjørende at kvaliteten i disse systemene og oppfølgingen av dem, både nasjonalt og på institusjonsnivå, er robuste og har god kvalitet. Styret var ellers enige om å følge utviklingen og erfaringene med den nye modellen nøye i tiden framover.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen, med tillegg av et nytt punkt 4:

  1. "Det fastsettes en ny intern finansieringsmodell for høgskolen i samsvar med administrasjonens forslag. Den nye modellen tas i bruk fra og med 2003.

  2. Styret ber om at det arbeides videre med å utvikle en ordning for kvalitetssikring av dataregistreringen av FoU-publisering og at det utarbeides en modell for vekting av de ulike typene FoU-publisering. Styret ber om at det deretter legges fram et forslag til innføring av vekting for FoU-publisering som skal inngå i beregningen av forskningskomponentens insentivdel i høgskolens interne finansieringsmodell.3. Styret ønsker at det skal vurderes om eksterne inntekter som skal inngå i beregningen av forskningskomponenten, etter en tid bør begrenses til kun å gjelde FoU-inntekter slik at dette kriteriet knyttes nærmere opp til FoU-virksomhet. Styret ber om at vurdering av en slik endring legges fram for styret når modellen er noe utprøvet.

  4. Styret ber også om en vurdering av hvordan forskjellige former for annen faglig formidling, inkludert faglig basert deltakelse i den offentlige meningsdannelse, kan få uttrykk i forskningskomponenten i modellen."

• S-sak 64/2002

  Intern finansieringsmodell for HiO (Jnr. 02/2980)

  I tråd med bl.a. drøftingene på styreseminaret 28. - 29. august i år, legges det nå fram sak om intern finansieringsmodell for fordeling av budsjettrammen for HiO fra og med 2003. Modellen baserer seg på det nye finansieringssystemet som er innført for sektoren, og som i stor grad bygger på resultatbaserte tildelinger og insentivordninger for å øke produksjonen. I modellen inngår tre komponenter: under-visning, forskning og basis. Administrasjonen har lagt til grunn en modell bygget opp ut fra de føringer styret ga for det videre arbeidet i styreseminaret i august. Modellen har vært gjennom grundige drøftinger internt forut for det forslaget som nå legges fram.Økonomidirektøren presenterte modellen i korte trekk, og det ble åpnet for spørsmål til dette. Det var samstemmighet om opplegget for undervisningskomponenten, som er stor og gir store utslag, slik det bl.a blir nå ved budsjettkuttet for 2003, jf neste sak. Internt er det foreslått at effekten av denne komponenten skal fordeles over to år, dvs evt. kutt fordeles over to år, for den aktuelle utdanning eller avdeling, mens tilsvarende påslag også fordeles over de to neste årene. Dette vil jevne ut større svingninger og gi mer forutsigbare forhold fra år til år.

  Forskningskomponenten er delt i to deler, en insentivdel og en strategisk del. Insentivdelen er en pott som skal styrke forskningsinnsatsen og vil utgjøre en omfordeling mellom institusjonene, mens den strategiske delen foreløpig bare omfatter midler til rekrutteringsstipendiatstillinger. Til forskningskompo-nenten var det flere merknader: Det var ulike syn på hvilke kriterier som burde inngå her i denne omgang, hvilken vekting de burde ha innbyrdes mv. De kriteriene som er tatt inn nå er FoU-publisering, antall førstestillinger og eksterne inntekter. Det ble påpekt at om man mente dette skulle omhandle forskning, måtte kriteriene være deretter, men med rom for de mer spesifikke sider av dette ved HiOs utdanninger. Det kom bl.a. innspill om å inkorporere annen faglig formidling, som ikke nå kommer inn under de omtalte kategoriene. Det var enighet om å ta med et tilleggspunkt i vedtaket om å få belyst dette noe mer. Det var også spørsmål om man burde skille ut etter- og videreutdanningsdelen av eksterne inntekter fra forskningsinntekter. Økonomidirektøren advarte mot dette, ettersom UFD selv legger til grunn de samlede eksterne inntekter her, og at en oppdeling kunne bli svært vanskelig å få til rent arbeidsmessig. Hun opplyste ellers at kriteriet hovedfags-/mastergradskandidater var utelatt etter nøye vurdering, rett og slett fordi tallene foreløpig er for små til å gi en rimelig og riktig uttelling. Med den nevnte endringen ble det til slutt samstemmighet om å ta i bruk det som nå er foreslått for forskningskomponenten, og arbeide videre med eventuelle endringer etter hvert, inklusive vekting og innarbeiding av nye kriterier.

  Basiskomponenten er en grunnbevilgning som skal gi en viss kontinuitet i rammene. Ved endring i antall studieplasser legges 60 % av kostnaden inn i basiskompo-nenten i utgangspunktet, mens de øvrige 40 % kommer på undervisningskomponenten i etterkant - dvs. to år senere - på grunnlag av den reelle studiepoengsproduksjonen. Finansieringsmodellen bygger på at UFD har fastsatt ulike kostnads-faktorer for de ulike utdanningsslag, til sammen 6 ulike kategorier. Basiskomponenten vil ellers bli justert i en overgangsfase for endringer i studentmåltall, slik at dette ikke skal gi dobbelt kutt eller dobbelt påslag. Dette gjelder endringer i studentmåltallene for overgangsårene 2000 og 2001.

  Det var ellers kommentarer til de rapporteringer og datagrunnlag som ligger til grunn for modellen. Det er helt avgjørende at kvaliteten i disse systemene og oppfølgingen av dem, både nasjonalt og på institusjonsnivå, er robuste og har god kvalitet. Styret var ellers enige om å følge utviklingen og erfaringene med den nye modellen nøye i tiden framover.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen, med tillegg av et nytt punkt 4:

  1. "Det fastsettes en ny intern finansieringsmodell for høgskolen i samsvar med administrasjonens forslag. Den nye modellen tas i bruk fra og med 2003.

  2. Styret ber om at det arbeides videre med å utvikle en ordning for kvalitetssikring av dataregistreringen av FoU-publisering og at det utarbeides en modell for vekting av de ulike typene FoU-publisering. Styret ber om at det deretter legges fram et forslag til innføring av vekting for FoU-publisering som skal inngå i beregningen av forskningskomponentens insentivdel i høgskolens interne finansieringsmodell.3. Styret ønsker at det skal vurderes om eksterne inntekter som skal inngå i beregningen av forskningskomponenten, etter en tid bør begrenses til kun å gjelde FoU-inntekter slik at dette kriteriet knyttes nærmere opp til FoU-virksomhet. Styret ber om at vurdering av en slik endring legges fram for styret når modellen er noe utprøvet.

  4. Styret ber også om en vurdering av hvordan forskjellige former for annen faglig formidling, inkludert faglig basert deltakelse i den offentlige meningsdannelse, kan få uttrykk i forskningskomponenten i modellen."

• S-sak 47/2002

  Oppnevning av evalueringsutvalg for Pedagogisk utviklingssenter (PUS)  Ny behandling (Jnr. 02/2322)

  Denne saken var første gang oppe til behandling i styremøtet 26. september i år, og styret ba da om at forslag til utvalgets sammensetning skulle bli fremmet for styret på et senere tidspunkt. PUS har nå foreslått 7 personer som mulige kandidater til utvalget. Èn av disse 7 er tilsatt ved HiO, og kan da normalt ikke ta del i eksterne utredninger. Administrasjonen har derfor ikke vurdert dette forslaget.

  Styret drøftet den foreslåtte sammensetningen, med sikte på å få til en god bredde mht. ulik kompetanse. Det var til slutt enighet om at førsteamanuensis Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund, skulle inngå i utvalget som et fjerde medlem i tillegg til de tre som var foreslått fra administrasjonen. Om Engelsen ikke aksepterer, mente styret at professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center skulle forespørres. Rektor ble gitt fullmakt til å avklare den endelige sammensetningen.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til utvalget som skal evaluere Pedagogisk utviklingssenter:

  Håkan Hult, Linkøping universitetKirsten Lycke, Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker, NIFUKnut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

  2. Om Engelsen ikke kan delta i arbeidet, skal professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center forespørres.

  3. Rektor får fullmakt til å oppnevne andre medlemmer til utvalget dersom de ovenstående takker nei."

• S-sak 47/2002

  Oppnevning av evalueringsutvalg for Pedagogisk utviklingssenter (PUS)  Ny behandling (Jnr. 02/2322)

  Denne saken var første gang oppe til behandling i styremøtet 26. september i år, og styret ba da om at forslag til utvalgets sammensetning skulle bli fremmet for styret på et senere tidspunkt. PUS har nå foreslått 7 personer som mulige kandidater til utvalget. Èn av disse 7 er tilsatt ved HiO, og kan da normalt ikke ta del i eksterne utredninger. Administrasjonen har derfor ikke vurdert dette forslaget.

  Styret drøftet den foreslåtte sammensetningen, med sikte på å få til en god bredde mht. ulik kompetanse. Det var til slutt enighet om at førsteamanuensis Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund, skulle inngå i utvalget som et fjerde medlem i tillegg til de tre som var foreslått fra administrasjonen. Om Engelsen ikke aksepterer, mente styret at professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center skulle forespørres. Rektor ble gitt fullmakt til å avklare den endelige sammensetningen.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til utvalget som skal evaluere Pedagogisk utviklingssenter:

  Håkan Hult, Linkøping universitetKirsten Lycke, Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker, NIFUKnut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

  2. Om Engelsen ikke kan delta i arbeidet, skal professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center forespørres.

  3. Rektor får fullmakt til å oppnevne andre medlemmer til utvalget dersom de ovenstående takker nei."

• S-sak 47/2002

  Oppnevning av evalueringsutvalg for Pedagogisk utviklingssenter (PUS)  Ny behandling (Jnr. 02/2322)

  Denne saken var første gang oppe til behandling i styremøtet 26. september i år, og styret ba da om at forslag til utvalgets sammensetning skulle bli fremmet for styret på et senere tidspunkt. PUS har nå foreslått 7 personer som mulige kandidater til utvalget. Èn av disse 7 er tilsatt ved HiO, og kan da normalt ikke ta del i eksterne utredninger. Administrasjonen har derfor ikke vurdert dette forslaget.

  Styret drøftet den foreslåtte sammensetningen, med sikte på å få til en god bredde mht. ulik kompetanse. Det var til slutt enighet om at førsteamanuensis Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund, skulle inngå i utvalget som et fjerde medlem i tillegg til de tre som var foreslått fra administrasjonen. Om Engelsen ikke aksepterer, mente styret at professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center skulle forespørres. Rektor ble gitt fullmakt til å avklare den endelige sammensetningen.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til utvalget som skal evaluere Pedagogisk utviklingssenter:

  Håkan Hult, Linkøping universitetKirsten Lycke, Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker, NIFUKnut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

  2. Om Engelsen ikke kan delta i arbeidet, skal professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center forespørres.

  3. Rektor får fullmakt til å oppnevne andre medlemmer til utvalget dersom de ovenstående takker nei."

• S-sak 47/2002

  Oppnevning av evalueringsutvalg for Pedagogisk utviklingssenter (PUS)  Ny behandling (Jnr. 02/2322)

  Denne saken var første gang oppe til behandling i styremøtet 26. september i år, og styret ba da om at forslag til utvalgets sammensetning skulle bli fremmet for styret på et senere tidspunkt. PUS har nå foreslått 7 personer som mulige kandidater til utvalget. Èn av disse 7 er tilsatt ved HiO, og kan da normalt ikke ta del i eksterne utredninger. Administrasjonen har derfor ikke vurdert dette forslaget.

  Styret drøftet den foreslåtte sammensetningen, med sikte på å få til en god bredde mht. ulik kompetanse. Det var til slutt enighet om at førsteamanuensis Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund, skulle inngå i utvalget som et fjerde medlem i tillegg til de tre som var foreslått fra administrasjonen. Om Engelsen ikke aksepterer, mente styret at professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center skulle forespørres. Rektor ble gitt fullmakt til å avklare den endelige sammensetningen.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "1. Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til utvalget som skal evaluere Pedagogisk utviklingssenter:

  Håkan Hult, Linkøping universitetKirsten Lycke, Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker, NIFUKnut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

  2. Om Engelsen ikke kan delta i arbeidet, skal professor Lone Dirckinck-Holmfeld fra Aalborg universitets-center forespørres.

  3. Rektor får fullmakt til å oppnevne andre medlemmer til utvalget dersom de ovenstående takker nei."

• S-sak 54/2002

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 31. oktober 2002 b) Godkjenning av masterstudium i sosialt arbeid - Brev fra UFD datert 21. november 2002 (delt ut i møtet) c) Første masterstudium ved HiO - Omtale av masterstudiet i sosialt arbeid fra HiO-veven 5. desember 2002 (delt ut i møtet) d) Foreløpig møtebok fra møte i høgskolerådet 27. november 2002 (delt ut i møtet) e) Foreløpig saksplan f) Andre meldinger

  Til punkt b) og c) Masterstudium i sosialt arbeid Ved brev fra UFD 21. november i år har HiO fått godkjent masterstudium i sosialt arbeid - HiOs første masterstudium etter innføringen av ny gradsstruktur. Det eksisterende hovedfagsstudiet som HiO har samarbeidet med NTNU om blir etter planen til masterstudium fra høsten 2003.

  Til punkt f) Andre meldinger Det var meldt to saker:

  1) Oppfølging av problemene ved Avd. for sykepleierutdanning Det var innmeldt spørsmål til hvordan disse problemene håndteres, og hvordan framdriften i arbeidet er. Det ble vist til at Avd. LU i sin tid ble fulgt tett opp over tid, og at det samme må forventes for Avd. SU inntil de problematiske forholdene er rettet opp.

  Rektor og høgskoledirektør orienterte om oppfølgingsarbeidet som pågår: Det har vært gjennom----ført flere møter og samtaler mellom avdelingsledelsen, dvs. dekan og avdelingsdirektør, og rektor/høgskole-direktør. Det er nær kontakt og tett oppfølging, og samarbeidsklimaet er godt. Styret vil bli holdt informert om det som skjer videre, uttalte rektor. Høgskoledirektøren viste til at det gjøres mye nå både i avdelingen og sentralt for å styrke oppfølgingen. Det er fra 1. november satt inn ekstra personer for å arbeide med en bedre organisering av studier og praksis. Grunnet sykdom og ubesatt stilling er det satt inn bistand på økonomisiden fra den sentrale administrasjonen. Likeledes følges den bygningsmessige siden nøye, der det meste så langt synes å gå etter planen mht. flytting og klargjøring av lokaler. Det vil bli lagt opp til en befaring for styret i løpet av vårsemesteret. Ellers settes alt inn på å unngå problematiske forhold for studentene i det kommende semesteret, bl.a. mht. timeplanlegging og kunn-gjøring av dette. På samme måte ventes det at ulike tiltak også skal bedre arbeidssituasjonen for de tilsatte.

  Det var spørsmål til studentenes deltakelse i de møtene som pågår. Rektor opplyste at så langt har ikke studentene i avdelingen vært trukket med i ledermøtene sentralt, men det har vært jevnlige møter og informasjon overfor ledelsen i Studentparlamentet også om denne saken. Dekan Unni Knutstad kunne fra tilhører-plass opplyse at det var nær kontakt med studentrådet i avdelingen, bl.a om ulike innspill og tiltak.

  Avslutningsvis var det enighet om at oppfølgingsarbeidet vedr. Avd. SU skal bli rapportert til styret minst et par ganger i løpet av vårsemesteret, slik at styret får god informasjon om framdriften. Rektor advarte også mot å fokusere for mye på et - ufortjent - negativt bilde av avdelingen. Det pågår mye godt arbeid i avdelingen nå med sikte på å bedre situasjonen.

  2) Godtgjøring for studentrepresentantene i avdelingsstyrene Fra studentenes side ble det påpekt at de ønsker lik praksis mht. godtgjøring til studentenes represen-tanter i avdelingsstyrene, siden avdelingsstyrene er lovfestede organer fram til 1. august 2003. Praksis er i dag ulik fra avdeling til avdeling.

  Høgskoledirektøren viste til at spørsmålet hadde vært oppe i styret tidligere, og at det da ble konkludert med at det ikke skulle gis økonomisk kompensasjon for medlemmer i avdelingsstyrene. Han var ukjent med at det nå var ulik praksis rundt dette. Han mente saken kunne utredes med sikte på en enhetlig løsning for alle avdelingene. Han ville komme tilbake til saken til neste styremøte 30. januar.

• S-sak 54/2002

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 31. oktober 2002 b) Godkjenning av masterstudium i sosialt arbeid - Brev fra UFD datert 21. november 2002 (delt ut i møtet) c) Første masterstudium ved HiO - Omtale av masterstudiet i sosialt arbeid fra HiO-veven 5. desember 2002 (delt ut i møtet) d) Foreløpig møtebok fra møte i høgskolerådet 27. november 2002 (delt ut i møtet) e) Foreløpig saksplan f) Andre meldinger

  Til punkt b) og c) Masterstudium i sosialt arbeid Ved brev fra UFD 21. november i år har HiO fått godkjent masterstudium i sosialt arbeid - HiOs første masterstudium etter innføringen av ny gradsstruktur. Det eksisterende hovedfagsstudiet som HiO har samarbeidet med NTNU om blir etter planen til masterstudium fra høsten 2003.

  Til punkt f) Andre meldinger Det var meldt to saker:

  1) Oppfølging av problemene ved Avd. for sykepleierutdanning Det var innmeldt spørsmål til hvordan disse problemene håndteres, og hvordan framdriften i arbeidet er. Det ble vist til at Avd. LU i sin tid ble fulgt tett opp over tid, og at det samme må forventes for Avd. SU inntil de problematiske forholdene er rettet opp.

  Rektor og høgskoledirektør orienterte om oppfølgingsarbeidet som pågår: Det har vært gjennom----ført flere møter og samtaler mellom avdelingsledelsen, dvs. dekan og avdelingsdirektør, og rektor/høgskole-direktør. Det er nær kontakt og tett oppfølging, og samarbeidsklimaet er godt. Styret vil bli holdt informert om det som skjer videre, uttalte rektor. Høgskoledirektøren viste til at det gjøres mye nå både i avdelingen og sentralt for å styrke oppfølgingen. Det er fra 1. november satt inn ekstra personer for å arbeide med en bedre organisering av studier og praksis. Grunnet sykdom og ubesatt stilling er det satt inn bistand på økonomisiden fra den sentrale administrasjonen. Likeledes følges den bygningsmessige siden nøye, der det meste så langt synes å gå etter planen mht. flytting og klargjøring av lokaler. Det vil bli lagt opp til en befaring for styret i løpet av vårsemesteret. Ellers settes alt inn på å unngå problematiske forhold for studentene i det kommende semesteret, bl.a. mht. timeplanlegging og kunn-gjøring av dette. På samme måte ventes det at ulike tiltak også skal bedre arbeidssituasjonen for de tilsatte.

  Det var spørsmål til studentenes deltakelse i de møtene som pågår. Rektor opplyste at så langt har ikke studentene i avdelingen vært trukket med i ledermøtene sentralt, men det har vært jevnlige møter og informasjon overfor ledelsen i Studentparlamentet også om denne saken. Dekan Unni Knutstad kunne fra tilhører-plass opplyse at det var nær kontakt med studentrådet i avdelingen, bl.a om ulike innspill og tiltak.

  Avslutningsvis var det enighet om at oppfølgingsarbeidet vedr. Avd. SU skal bli rapportert til styret minst et par ganger i løpet av vårsemesteret, slik at styret får god informasjon om framdriften. Rektor advarte også mot å fokusere for mye på et - ufortjent - negativt bilde av avdelingen. Det pågår mye godt arbeid i avdelingen nå med sikte på å bedre situasjonen.

  2) Godtgjøring for studentrepresentantene i avdelingsstyrene Fra studentenes side ble det påpekt at de ønsker lik praksis mht. godtgjøring til studentenes represen-tanter i avdelingsstyrene, siden avdelingsstyrene er lovfestede organer fram til 1. august 2003. Praksis er i dag ulik fra avdeling til avdeling.

  Høgskoledirektøren viste til at spørsmålet hadde vært oppe i styret tidligere, og at det da ble konkludert med at det ikke skulle gis økonomisk kompensasjon for medlemmer i avdelingsstyrene. Han var ukjent med at det nå var ulik praksis rundt dette. Han mente saken kunne utredes med sikte på en enhetlig løsning for alle avdelingene. Han ville komme tilbake til saken til neste styremøte 30. januar.

• S-sak 54/2002

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 31. oktober 2002 b) Godkjenning av masterstudium i sosialt arbeid - Brev fra UFD datert 21. november 2002 (delt ut i møtet) c) Første masterstudium ved HiO - Omtale av masterstudiet i sosialt arbeid fra HiO-veven 5. desember 2002 (delt ut i møtet) d) Foreløpig møtebok fra møte i høgskolerådet 27. november 2002 (delt ut i møtet) e) Foreløpig saksplan f) Andre meldinger

  Til punkt b) og c) Masterstudium i sosialt arbeid Ved brev fra UFD 21. november i år har HiO fått godkjent masterstudium i sosialt arbeid - HiOs første masterstudium etter innføringen av ny gradsstruktur. Det eksisterende hovedfagsstudiet som HiO har samarbeidet med NTNU om blir etter planen til masterstudium fra høsten 2003.

  Til punkt f) Andre meldinger Det var meldt to saker:

  1) Oppfølging av problemene ved Avd. for sykepleierutdanning Det var innmeldt spørsmål til hvordan disse problemene håndteres, og hvordan framdriften i arbeidet er. Det ble vist til at Avd. LU i sin tid ble fulgt tett opp over tid, og at det samme må forventes for Avd. SU inntil de problematiske forholdene er rettet opp.

  Rektor og høgskoledirektør orienterte om oppfølgingsarbeidet som pågår: Det har vært gjennom----ført flere møter og samtaler mellom avdelingsledelsen, dvs. dekan og avdelingsdirektør, og rektor/høgskole-direktør. Det er nær kontakt og tett oppfølging, og samarbeidsklimaet er godt. Styret vil bli holdt informert om det som skjer videre, uttalte rektor. Høgskoledirektøren viste til at det gjøres mye nå både i avdelingen og sentralt for å styrke oppfølgingen. Det er fra 1. november satt inn ekstra personer for å arbeide med en bedre organisering av studier og praksis. Grunnet sykdom og ubesatt stilling er det satt inn bistand på økonomisiden fra den sentrale administrasjonen. Likeledes følges den bygningsmessige siden nøye, der det meste så langt synes å gå etter planen mht. flytting og klargjøring av lokaler. Det vil bli lagt opp til en befaring for styret i løpet av vårsemesteret. Ellers settes alt inn på å unngå problematiske forhold for studentene i det kommende semesteret, bl.a. mht. timeplanlegging og kunn-gjøring av dette. På samme måte ventes det at ulike tiltak også skal bedre arbeidssituasjonen for de tilsatte.

  Det var spørsmål til studentenes deltakelse i de møtene som pågår. Rektor opplyste at så langt har ikke studentene i avdelingen vært trukket med i ledermøtene sentralt, men det har vært jevnlige møter og informasjon overfor ledelsen i Studentparlamentet også om denne saken. Dekan Unni Knutstad kunne fra tilhører-plass opplyse at det var nær kontakt med studentrådet i avdelingen, bl.a om ulike innspill og tiltak.

  Avslutningsvis var det enighet om at oppfølgingsarbeidet vedr. Avd. SU skal bli rapportert til styret minst et par ganger i løpet av vårsemesteret, slik at styret får god informasjon om framdriften. Rektor advarte også mot å fokusere for mye på et - ufortjent - negativt bilde av avdelingen. Det pågår mye godt arbeid i avdelingen nå med sikte på å bedre situasjonen.

  2) Godtgjøring for studentrepresentantene i avdelingsstyrene Fra studentenes side ble det påpekt at de ønsker lik praksis mht. godtgjøring til studentenes represen-tanter i avdelingsstyrene, siden avdelingsstyrene er lovfestede organer fram til 1. august 2003. Praksis er i dag ulik fra avdeling til avdeling.

  Høgskoledirektøren viste til at spørsmålet hadde vært oppe i styret tidligere, og at det da ble konkludert med at det ikke skulle gis økonomisk kompensasjon for medlemmer i avdelingsstyrene. Han var ukjent med at det nå var ulik praksis rundt dette. Han mente saken kunne utredes med sikte på en enhetlig løsning for alle avdelingene. Han ville komme tilbake til saken til neste styremøte 30. januar.

• S-sak 54/2002

  Meldinger til styret

  a) Møtebok fra styremøtet 31. oktober 2002 b) Godkjenning av masterstudium i sosialt arbeid - Brev fra UFD datert 21. november 2002 (delt ut i møtet) c) Første masterstudium ved HiO - Omtale av masterstudiet i sosialt arbeid fra HiO-veven 5. desember 2002 (delt ut i møtet) d) Foreløpig møtebok fra møte i høgskolerådet 27. november 2002 (delt ut i møtet) e) Foreløpig saksplan f) Andre meldinger

  Til punkt b) og c) Masterstudium i sosialt arbeid Ved brev fra UFD 21. november i år har HiO fått godkjent masterstudium i sosialt arbeid - HiOs første masterstudium etter innføringen av ny gradsstruktur. Det eksisterende hovedfagsstudiet som HiO har samarbeidet med NTNU om blir etter planen til masterstudium fra høsten 2003.

  Til punkt f) Andre meldinger Det var meldt to saker:

  1) Oppfølging av problemene ved Avd. for sykepleierutdanning Det var innmeldt spørsmål til hvordan disse problemene håndteres, og hvordan framdriften i arbeidet er. Det ble vist til at Avd. LU i sin tid ble fulgt tett opp over tid, og at det samme må forventes for Avd. SU inntil de problematiske forholdene er rettet opp.

  Rektor og høgskoledirektør orienterte om oppfølgingsarbeidet som pågår: Det har vært gjennom----ført flere møter og samtaler mellom avdelingsledelsen, dvs. dekan og avdelingsdirektør, og rektor/høgskole-direktør. Det er nær kontakt og tett oppfølging, og samarbeidsklimaet er godt. Styret vil bli holdt informert om det som skjer videre, uttalte rektor. Høgskoledirektøren viste til at det gjøres mye nå både i avdelingen og sentralt for å styrke oppfølgingen. Det er fra 1. november satt inn ekstra personer for å arbeide med en bedre organisering av studier og praksis. Grunnet sykdom og ubesatt stilling er det satt inn bistand på økonomisiden fra den sentrale administrasjonen. Likeledes følges den bygningsmessige siden nøye, der det meste så langt synes å gå etter planen mht. flytting og klargjøring av lokaler. Det vil bli lagt opp til en befaring for styret i løpet av vårsemesteret. Ellers settes alt inn på å unngå problematiske forhold for studentene i det kommende semesteret, bl.a. mht. timeplanlegging og kunn-gjøring av dette. På samme måte ventes det at ulike tiltak også skal bedre arbeidssituasjonen for de tilsatte.

  Det var spørsmål til studentenes deltakelse i de møtene som pågår. Rektor opplyste at så langt har ikke studentene i avdelingen vært trukket med i ledermøtene sentralt, men det har vært jevnlige møter og informasjon overfor ledelsen i Studentparlamentet også om denne saken. Dekan Unni Knutstad kunne fra tilhører-plass opplyse at det var nær kontakt med studentrådet i avdelingen, bl.a om ulike innspill og tiltak.

  Avslutningsvis var det enighet om at oppfølgingsarbeidet vedr. Avd. SU skal bli rapportert til styret minst et par ganger i løpet av vårsemesteret, slik at styret får god informasjon om framdriften. Rektor advarte også mot å fokusere for mye på et - ufortjent - negativt bilde av avdelingen. Det pågår mye godt arbeid i avdelingen nå med sikte på å bedre situasjonen.

  2) Godtgjøring for studentrepresentantene i avdelingsstyrene Fra studentenes side ble det påpekt at de ønsker lik praksis mht. godtgjøring til studentenes represen-tanter i avdelingsstyrene, siden avdelingsstyrene er lovfestede organer fram til 1. august 2003. Praksis er i dag ulik fra avdeling til avdeling.

  Høgskoledirektøren viste til at spørsmålet hadde vært oppe i styret tidligere, og at det da ble konkludert med at det ikke skulle gis økonomisk kompensasjon for medlemmer i avdelingsstyrene. Han var ukjent med at det nå var ulik praksis rundt dette. Han mente saken kunne utredes med sikte på en enhetlig løsning for alle avdelingene. Han ville komme tilbake til saken til neste styremøte 30. januar.

• S-sak 55/2002

  Søknad om nedlegging av studiet ?Tegning, form og farge 2? (60 stp.) og etablering av og godkjenning av studieplan for studiet ?Kunst og design? (60 stp.) (Jnr. 02/657)

  Denne saken dreier seg om en omlegging av studiestrukturen fra de ett- og toårige tekstilorienterte utdanningene med sterk spesialisering, til bredere felles grunnutdanning som basis for økende spesialisering etter hvert. Studiet "Kunst og design" vil inngå i bachelorgrad. Studiet skal finansieres ved omdisponering internt i avdelingen.

  Fra styret var det spørsmål til graden av obligatorisk frammøte og arbeidskrav, og til betegnelsen som er foreslått på studiet. Det ble reist spørsmål fra ett medlem til at det var få kvinnelige forfattere representert på pensumlisten på et tradisjonelt kvinnedominert område, og hva årsaken til dette kunne være. Det ble også presisert at anerkjent standard for oppsett av litteraturlister nå bør følges av avdelingene. Endelig var det spørsmål til en organisering med åpning for uttelling i studiepoeng underveis i studiet.

  Rektor konkluderte med at spørsmålene ville bli tatt opp med avdelingen til nærmere vurdering. Det var deretter enighet om å gi rektor fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse etter en slik vurdering var foretatt. Forslaget til vedtak, punkt 3, ble korrigert i samsvar med dette.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo nedlegger studiet Tegning, form og farge 2, 60 studiepoeng.Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studiet Kunst og design, 60 studiepoeng. Studiet finansieres ved omdisponering av studieplasser internt i avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det framlagte forslaget til studieplan for studiet Kunst og design, 60 studiepoeng, jf ellers de merknader som framkom under behandlingen i styret. Rektor gis fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse på studiet etter at de spørsmålene som er reist av styret er drøftet med avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo anmoder Avdeling for estetiske fag om å arbeide videre med omdisponering av studieplasser."

• S-sak 55/2002

  Søknad om nedlegging av studiet ?Tegning, form og farge 2? (60 stp.) og etablering av og godkjenning av studieplan for studiet ?Kunst og design? (60 stp.) (Jnr. 02/657)

  Denne saken dreier seg om en omlegging av studiestrukturen fra de ett- og toårige tekstilorienterte utdanningene med sterk spesialisering, til bredere felles grunnutdanning som basis for økende spesialisering etter hvert. Studiet "Kunst og design" vil inngå i bachelorgrad. Studiet skal finansieres ved omdisponering internt i avdelingen.

  Fra styret var det spørsmål til graden av obligatorisk frammøte og arbeidskrav, og til betegnelsen som er foreslått på studiet. Det ble reist spørsmål fra ett medlem til at det var få kvinnelige forfattere representert på pensumlisten på et tradisjonelt kvinnedominert område, og hva årsaken til dette kunne være. Det ble også presisert at anerkjent standard for oppsett av litteraturlister nå bør følges av avdelingene. Endelig var det spørsmål til en organisering med åpning for uttelling i studiepoeng underveis i studiet.

  Rektor konkluderte med at spørsmålene ville bli tatt opp med avdelingen til nærmere vurdering. Det var deretter enighet om å gi rektor fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse etter en slik vurdering var foretatt. Forslaget til vedtak, punkt 3, ble korrigert i samsvar med dette.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo nedlegger studiet Tegning, form og farge 2, 60 studiepoeng.Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studiet Kunst og design, 60 studiepoeng. Studiet finansieres ved omdisponering av studieplasser internt i avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det framlagte forslaget til studieplan for studiet Kunst og design, 60 studiepoeng, jf ellers de merknader som framkom under behandlingen i styret. Rektor gis fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse på studiet etter at de spørsmålene som er reist av styret er drøftet med avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo anmoder Avdeling for estetiske fag om å arbeide videre med omdisponering av studieplasser."

• S-sak 55/2002

  Søknad om nedlegging av studiet ?Tegning, form og farge 2? (60 stp.) og etablering av og godkjenning av studieplan for studiet ?Kunst og design? (60 stp.) (Jnr. 02/657)

  Denne saken dreier seg om en omlegging av studiestrukturen fra de ett- og toårige tekstilorienterte utdanningene med sterk spesialisering, til bredere felles grunnutdanning som basis for økende spesialisering etter hvert. Studiet "Kunst og design" vil inngå i bachelorgrad. Studiet skal finansieres ved omdisponering internt i avdelingen.

  Fra styret var det spørsmål til graden av obligatorisk frammøte og arbeidskrav, og til betegnelsen som er foreslått på studiet. Det ble reist spørsmål fra ett medlem til at det var få kvinnelige forfattere representert på pensumlisten på et tradisjonelt kvinnedominert område, og hva årsaken til dette kunne være. Det ble også presisert at anerkjent standard for oppsett av litteraturlister nå bør følges av avdelingene. Endelig var det spørsmål til en organisering med åpning for uttelling i studiepoeng underveis i studiet.

  Rektor konkluderte med at spørsmålene ville bli tatt opp med avdelingen til nærmere vurdering. Det var deretter enighet om å gi rektor fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse etter en slik vurdering var foretatt. Forslaget til vedtak, punkt 3, ble korrigert i samsvar med dette.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo nedlegger studiet Tegning, form og farge 2, 60 studiepoeng.Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studiet Kunst og design, 60 studiepoeng. Studiet finansieres ved omdisponering av studieplasser internt i avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det framlagte forslaget til studieplan for studiet Kunst og design, 60 studiepoeng, jf ellers de merknader som framkom under behandlingen i styret. Rektor gis fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse på studiet etter at de spørsmålene som er reist av styret er drøftet med avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo anmoder Avdeling for estetiske fag om å arbeide videre med omdisponering av studieplasser."

• S-sak 55/2002

  Søknad om nedlegging av studiet ?Tegning, form og farge 2? (60 stp.) og etablering av og godkjenning av studieplan for studiet ?Kunst og design? (60 stp.) (Jnr. 02/657)

  Denne saken dreier seg om en omlegging av studiestrukturen fra de ett- og toårige tekstilorienterte utdanningene med sterk spesialisering, til bredere felles grunnutdanning som basis for økende spesialisering etter hvert. Studiet "Kunst og design" vil inngå i bachelorgrad. Studiet skal finansieres ved omdisponering internt i avdelingen.

  Fra styret var det spørsmål til graden av obligatorisk frammøte og arbeidskrav, og til betegnelsen som er foreslått på studiet. Det ble reist spørsmål fra ett medlem til at det var få kvinnelige forfattere representert på pensumlisten på et tradisjonelt kvinnedominert område, og hva årsaken til dette kunne være. Det ble også presisert at anerkjent standard for oppsett av litteraturlister nå bør følges av avdelingene. Endelig var det spørsmål til en organisering med åpning for uttelling i studiepoeng underveis i studiet.

  Rektor konkluderte med at spørsmålene ville bli tatt opp med avdelingen til nærmere vurdering. Det var deretter enighet om å gi rektor fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse etter en slik vurdering var foretatt. Forslaget til vedtak, punkt 3, ble korrigert i samsvar med dette.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo nedlegger studiet Tegning, form og farge 2, 60 studiepoeng.Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studiet Kunst og design, 60 studiepoeng. Studiet finansieres ved omdisponering av studieplasser internt i avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner det framlagte forslaget til studieplan for studiet Kunst og design, 60 studiepoeng, jf ellers de merknader som framkom under behandlingen i styret. Rektor gis fullmakt til å fastsette endelig studieplan og betegnelse på studiet etter at de spørsmålene som er reist av styret er drøftet med avdelingen.Styret for Høgskolen i Oslo anmoder Avdeling for estetiske fag om å arbeide videre med omdisponering av studieplasser."

• S-sak 56/2002

  Søknad om etablering av studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk (Jnr. 02/2504)

  Avd. JBI har fremmet sak om å kunne tilby et treårig studieprogram fra høsten 2004 som kan føre fram til bachelorgraden i fotojournalistikk. Det tredje året vil da være et felles år for både journalist- og fotojournalistutdanningene, organisert ut fra ulike kursmoduler med omfang på 15 studiepoeng. Andre årsstudier vil også kunne inngå som det tredje studieåret. I denne omgang bes styret om å ta stilling til etableringen av studiet, mens man vil komme tilbake til studieplanen som egen sak senere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk ved at det tilbys et tredje studieår som påbygning til den to-årige høgskolekandidatutdanningen i fotojournalistikk.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo forutsetter at etableringen av bachelorutdanning i fotojournalistikk ikke medfører behov for nye studieplasser."

• S-sak 56/2002

  Søknad om etablering av studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk (Jnr. 02/2504)

  Avd. JBI har fremmet sak om å kunne tilby et treårig studieprogram fra høsten 2004 som kan føre fram til bachelorgraden i fotojournalistikk. Det tredje året vil da være et felles år for både journalist- og fotojournalistutdanningene, organisert ut fra ulike kursmoduler med omfang på 15 studiepoeng. Andre årsstudier vil også kunne inngå som det tredje studieåret. I denne omgang bes styret om å ta stilling til etableringen av studiet, mens man vil komme tilbake til studieplanen som egen sak senere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk ved at det tilbys et tredje studieår som påbygning til den to-årige høgskolekandidatutdanningen i fotojournalistikk.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo forutsetter at etableringen av bachelorutdanning i fotojournalistikk ikke medfører behov for nye studieplasser."

• S-sak 56/2002

  Søknad om etablering av studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk (Jnr. 02/2504)

  Avd. JBI har fremmet sak om å kunne tilby et treårig studieprogram fra høsten 2004 som kan føre fram til bachelorgraden i fotojournalistikk. Det tredje året vil da være et felles år for både journalist- og fotojournalistutdanningene, organisert ut fra ulike kursmoduler med omfang på 15 studiepoeng. Andre årsstudier vil også kunne inngå som det tredje studieåret. I denne omgang bes styret om å ta stilling til etableringen av studiet, mens man vil komme tilbake til studieplanen som egen sak senere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk ved at det tilbys et tredje studieår som påbygning til den to-årige høgskolekandidatutdanningen i fotojournalistikk.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo forutsetter at etableringen av bachelorutdanning i fotojournalistikk ikke medfører behov for nye studieplasser."

• S-sak 56/2002

  Søknad om etablering av studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk (Jnr. 02/2504)

  Avd. JBI har fremmet sak om å kunne tilby et treårig studieprogram fra høsten 2004 som kan føre fram til bachelorgraden i fotojournalistikk. Det tredje året vil da være et felles år for både journalist- og fotojournalistutdanningene, organisert ut fra ulike kursmoduler med omfang på 15 studiepoeng. Andre årsstudier vil også kunne inngå som det tredje studieåret. I denne omgang bes styret om å ta stilling til etableringen av studiet, mens man vil komme tilbake til studieplanen som egen sak senere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer studieprogram fram til bachelorgrad i fotojournalistikk ved at det tilbys et tredje studieår som påbygning til den to-årige høgskolekandidatutdanningen i fotojournalistikk.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo forutsetter at etableringen av bachelorutdanning i fotojournalistikk ikke medfører behov for nye studieplasser."

• S-sak 57/2002

  Fastsetting av høgskolekandidatgrad og bachelorgrad ved HiO - Betegnelser (Jnr. 01/3119)

  Innledningsvis gjorde administrasjonen oppmerksom på at høgskolekandidatgrad for 2-årig ingeniørut-danning som tas av fagskoleteknikere, er en opprydding nå, ettersom dette studiet tidligere ikke har gitt noen grad. Dette vil gi dette studiet samme status som andre 2-årige gradsgivende utdanninger ved HiO, med samme betegnelse. Høgskolekandidatgraden er en felles grad benyttet ved de statlige høgskolene.

  Saken omhandler ellers fastsettelse av norske og engelske betegnelser på studieløpene som skal føre fram til bachelorgrad ved HiO, jf ellers S-sak 77/2001, Innføring av bachelorgrad ved HiO, og S-sak 21/2002 om Forskrift om innholdet i bachelorgraden ved HiO. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2003, og fra samme tidspunkt kan HiO tildele graden til kandidater som oppfyller kravene. For lærerutdanningene er det fore-løpig ikke kommet avklaringer fra departementet, og disse utdanningene er derfor ikke med i denne omgang.

  Studiedirektøren korrigerte ellers saksframlegget og forslaget til vedtak: Korrekt engelsk betegnelse for bachelor i bioingeniørfag skal være "Bachelor of Medical Laboratory Sciences", og forslaget til vedtak i punkt 2a) andre strekpunkt ble endret i samsvar med dette.

  Fra styret var det ulike spørsmål og kommentarer til saken:

  Det var spørsmål til ulike betegnelser, til omfanget på ulike komponenter - hvor små de evt. bør være, til fordypningsdelen innen de ulike studieløpene, samt spørsmål til enkelte foreslåtte betegnelser. Styret mente bl.a. at betegnelsen "bachelor i sosialfag" (tidl. sosionomutdanningen) ikke var tilfreds-stillende, selv om dette er departementets anviste betegnelse på studieløpet. Administrasjonen hadde igjen konsultert UFD om dette forholdet samme dag. Administrasjonen var enig i at betegnelsen ikke var dekkende.

  Det er institusjonene selv som etter departementets forskrift fastsetter fagspesifikke tilleggsbetegnelser på grader og yrkesutdan-ninger. Institusjonene er anmodet fra UFDs side om å ha felles betegn-elser for samme type utdanning, bl.a. fordi det er autorisasjonsordning på gang for flere av -utdanningene, bl.a. denne, og da bør de helst ha samme betegnelse ved de ulike studiestedene. Det ble imidlertid opplyst at det er misnøye med den foreslåtte betegnelsen fra flere hold. Styret mente at den foreslåtte betegnelsen var direkte misvisende ettersom "sosialfag", alt. på engelsk "Social Work" som benyttes internasjonalt, oppfattes å ha et helt annet innhold enn å betegne den opplæringen i sosialt arbeid som denne utdanningen gir. Styret var samstemt om å oppfordre rektor til å vurdere nærmere bruken av den foreslåtte betegnelsen, gjerne i kontakt med andre institusjoner med samme utdanning. Styret ga rektor fullmakt til å følge opp dette spørsmålet ut fra styrets drøfting og anmodning om å få skiftet ut betegnelsen "sosialfag" til "sosialt arbeid", og dette ble tatt inn med en særskilt omtale til slutt under vedtakets punkt 2 a).

  Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at 2-årig ingeniørutdanning for fagskoleteknikere gir rett til graden og tittelen høgskolekandidat i ingeniørfag.

  2. Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at bachelorgrad ved Høgskolen i Oslo skal ha følgende betegnelser:

  a) Integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang som bygger på nasjonale rammeplaner:- bachelor i barnevern / Bachelor of Child Care and Welfare- bachelor i bioingeniørfag / Bachelor of Medical Laboratory Sciences- bachelor i ergoterapi / Bachelor of Occupational Therapy- bachelor i fysioterapi / Bachelor of Physiotherapy- bachelor i radiografi / Bachelor of Radiography- bachelor i sykepleie / Bachelor of Nursing- bachelor i ingeniørfag / Bachelor of Engineering- bachelor i revisjonsfag / Bachelor of Auditing and Accounting

  Bachelor i sosialfag/Bachelor of Social WorkEtter departementes anvisning skal den tidligere sosionomutdanning heretter som bachelorstudium ha betegnelsen "bachelor i sosialfag / Bachelor of Social Work".Styret gir rektor fullmakt til å vurdere og fastsette endelig betegnelse på dette studieløpet, i tråd med styrets drøfting av den foreslåtte betegnelsen. Det er styrets oppfatning at "sosialfag" bør erstattes av "sosialt arbeid" som oppfattes som klart mer dekkende for utdanningen, i samsvar med den internasjonale betegnelsen som benyttes.

  b) Andre integrerte yrkesrettede utdanninger av 180 studiepoengs omfang:- bachelor i farmasi / Bachelor of Pharmacy- bachelor i ortopediingeniørfag / Bachelor of Prosthetics and Orthotics- bachelor i tannteknikk / Bachelor of Dental Technology- bachelor i offentlig styring / Bachelor of Public Management

  c) Studieprogram av 120 studiepoengs omfang kombinert med fag/fagområde av 60 studiepoengs omfang:- bachelor i informasjonsteknologi / Bachelor of Information Technology- bachelor i journalistikk / Bachelor of Journalism- bachelor i fotojournalistikk / Bachelor of Photojournalism- bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap / Bachelor of Library and Information Science- bachelor i kunst og design / Bachelor of Art and Design- bachelor i drama og teaterkommunikasjon / Bachelor of Drama and Theatre Communication- bachelor i økonomi og administrasjon / Bachelor of Business Administration- med fordypning i internasjonalisering / with specialisation in International Business- med fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi / with specialisation in Information and Communication Technology- med fordypning i organisasjon og ledelse / with specialisation in Organisation and Management- med fordypning i samfunnsøkonomi / with specialisation in Economics

  3. Styret for Høgskolen i Oslo delegerer til rektor å godkjenne nye påbyggings-/tilleggsfag som kan inngå i et etablert bachelorprogram."

• S-sak 58/2002

  Søknad om forlengelse av treterminsordningen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 01/3129)

  Treterminordningen ved Avd. IU har eksistert siden studieåret 1999/2000, godkjent årlig av departementet etter søknad fra HiO. Fra 2001 har HiO selv fått adgang til å fastsette dette, jf bl.a. styrets vedtak i S-sak 76/2001 i desember 2001. Treterminordningen er en spesiell tilrettelegging for søkere til ingeniørutdanning som mangler fordypning innen matematikk og fysikk for ordinært opptak.

  Fra styret ble det lagt vekt på at ordningen i seg selv er god, men at gjennomføringsprosenten og den videre studieprogresjonen er bekymringsfull. Det synes å gå med betydelige ressurser til en ordning som gir magert utbytte. Samtidig er rekrutteringen til ingeniørfagene svært dårlig, og tiltak overfor dette bør man beholde. Det ble deretter fremmet konkret forslag om å godkjenne ordningen for ytterligere ett år, men at det deretter må skje en grundig vurdering av tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering før det kan påregnes ytterligere videreføring. Det var samstemmighet om dette i styret, og forslaget til vedtak ble gitt et tillegg, et nytt punkt 2, ut fra dette.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at Avdeling for ingeniørutdanning gis anledning til å videreføre treterminsordningen i studieåret 2003-2004 for studenter med generell studiekompetanse, men uten den særskilte realfagskompetansen.

  2. Før ytterligere forlengelse av ordningen vurderes, må tiltakets effektivitet, relevans og rekruttering gjennomgås og gis en grundig vurdering. Avdelingen bes følge opp dette, også sett i lys av den bekymringsfulle rekrutteringen til ingenørfagene.

  3. Tiltaket finansieres ved at Avdeling for ingeniørutdanning tilføres kr 200 000,- fra høgskolen sentralt, hvilket tilsvarer det beløpet som tidligere har vært øremerket det halvårige forkurset til ingeniørutdanning".

• S-sak 59/2002

  Forslag til navneendring på studieretning innen maskinlinjen - Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2656)

  Innledningsvis ble forslaget til vedtak korrigert av administrasjonen: Det skal stå "studieretning Konstruksjonsteknikk" i 2. linje. Dette er ellers en søknad om navneendring som må forelegges UFD siden det gjelder et studium som gis etter nasjonal rammeplan. Forslaget er fremmet for å å gi studiet en betegnelse mer i samsvar med dagens faktiske innhold, og til å modernisere studietilbudenes betegnelser slik at de oppfattes korrekt utad, bl.a. i rekrutteringssammenheng. Dagens betegnelse oppfattes nå som lite dekkende, bl.a. ut fra den moderne teknologien som preger utdanningen i dag.

  Fra styret ble det presisert at betegnelsen må være dekkende i samsvar med det reelle faglige innholdet. Skal dét mange mener er et moteord - "design" - inngå også i denne betegnelsen, må det være utvilsomt at dette er dekkende for det faglige innholdet studentene møter i studiet. Rektor konkluderte med at han ville forsikre seg om at det var tilfelle i dialog med avdelingen. Ut fra denne forutsetningen, ga styret forslaget sin tilslutning overfor departementet.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo ber Utdannings- og forskningsdepartementet om at betegnelsen på studieretningen Konstruksjonsteknikk ved Maskinlinjen endres til Konstruksjon og design."

• S-sak 60/2002

  Søknad om etablering av årsstudium i arkiv og dokumentbehandling (Jnr. 01/3686)

  Avdeling JBI fremmer etableringssøknad for et årsstudium i arkiv og dokumentbehandling, med sikte på at det skal kunne inngå i kunngjøringen for opptak fra og med høsten 2003. Forslaget til studieplan er ikke helt klart, og vil derfor blir forelagt styret noe senere. Studiet er utviklet bl.a. etter ønske fra Norsk arkivråd, som ser et klart behov for et slikt studium ut fra flere forhold: strengere lovgivning, nye dokumentformer, og endring i kravene til dokumentbehandling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer et årsstudium i Arkiv og dokumentbehandling (60 stp.) som deltidsstudium over to år.

  2. Avdeling JBI tildeles 16 heltids studieplasser til årsstudiet i Arkiv og dokumentbehandling fra høsten 2003."

• S-sak 61/2002

  Ekstern evaluering - Forslag til utdanning som skal evalueres i 2003 (Jnr. 02/2360)

  HiOs innarbeidede ordning med eksterne evalueringer av minst ett utdanningstilbud pr. år skal fortsette, jf den vedtatte Plan for læringsmiljøet 2002-2004. For 2003 er det kommet forslag om evaluering av datalinjen i den 3-årige høgskoleingeniørutdanningen og fotojournalistutdanningen. I tillegg ble det opplyst fra rektor at det i etterkant av utsendingen av saksdokumentene var kommet forslag fra Avd. ØKS om evaluering av bachelorstudiet i barnevern.

  Rektor og høgskoledirektør mente begge at det bør kunne iverksettes evaluering av to utdanningstilbud i 2003, jf også arbeidet med kvalitetssikringssystemet som skal innføres. Dette kan dermed avpasses og gi erfaringer med på veien. Rektor fremmet dermed som forslag at to utdanninger blir gjenstand for evaluering i 2003 - fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern. Administrasjonen støttet også dette forslaget. For de ekstra kostnadene dette evt. ville medføre, viste rektor og høgskoledirektør til den kommende saken om budsjettfordelingen, der dette ville bli tatt opp, om styret gikk inn for å evaluere to utdanninger i 2003.

  Fra styret var det spørsmål til utvelgelsen av utdanninger, selv om dette nå var basert på avdelingenes egne forslag. Det ble reist spørsmål ved om ikke de store og ressurskrevende utdanningene som sykepleierutdanningen og helsefagutdanningene for øvrig snart burde bli gjenstand for evalueringer. Fra andre i styret ble det pekt på at tidspunktet nå neppe var det riktige for å evaluere disse utdanningene, ettersom mange forhold er i endring, men at de ellers snart bør komme i betraktning.

  For den foreslåtte datalinjen ble det anført at det har vært flere evalueringer på kort tid ved Avd. IU, og at det dermed kunne være på sin plass å la avdelingen fullføre oppfølgingstiltakene før nye studier blir gjennomgått.

  For fotojournalistutdanningen ble det pekt på at dette var en videregående opplæring som ble konvertert til høgskolestudium, og noen kull har nå fullført. Det vil derfor være riktig å evaluere denne utdanningen, og med dét grunnlaget for et eventuelt studieløp fram til bachelorgrad, ressursanvendelsen og de spesielle opptaksforholdene for dette studiet. I den forbindelse bør også opptakstall og opptaks-ordning vurderes på nytt. HiO er dessuten alene i landet om denne utdanningen, noe som gjør det aktuelt med en evaluering for å finne sammenlikningsgrunnlag i andre land.

  For bachelorstudiet i barnevern vil det være aktuelt å se på studiet i forhold til andre relaterte utdanninger og i forhold til endringene som skjer i dette yrkesfeltet.

  Avslutningsvis ba styret om å få evalueringsutvalgenes mandat til informasjon, når den tid kommer. Etter styrets egne retningslinjer for eksterne evalueringer er det styret som oppnevner evalueringsutvalgene og rektor fastsetter mandat. Styret vil få sak om oppnevninger så snart som mulig.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  "Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter at fotojournalistutdanningen og bachelorstudiet i barnevern blir gjenstand for ekstern evaluering i 2003."

• S-sak 62/2002

  Oppnevning av læringsmiljøutvalg ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 02/2612)

  Ut fra den reviderte UH-loven iverksatt 1. juli i år, skal alle institusjoner under loven ha et læringsmiljøutvalg (§ 44). Utvalget skal bidra til at lovens bestemmelser om læringsmiljøet blir oppfylt. Utvalget rapporterer direkte til styret, og skal årlig avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget, og ledervervet skal ambulere mellom studentenes og institusjonens representanter.

  Det foreslås å opprette læringsmiljøutvalg ved HiO fra 1. januar 2003. For mandatets vedkommende mener administrasjonen at lovens detaljerte omtale er utførlig nok i denne omgang, inntil erfaringer med utvalgets arbeid er innhentet. Plan for læringsmiljøet for 2002-2004 er nylig vedtatt og gir i tillegg til lovbestemmelsene ytterligere retning for dette arbeidet ved HiO.

  Sammensetningen av utvalget fra HiOs side er foreslått ut fra de områdene som skal dekkes: læringsmiljø generelt (sentralt og fra avdeling/utdanning), fysisk læringsmiljø og forhold for studenter med særskilte behov, inkl. funksjonshemmede studenter. Rådet for funksjonshemmede studenter foreslår selv at det bør bli nedlagt, og at oppgavene videreføres under det nye Læringsmiljøutvalget. Parallelle utvalg er dermed ikke ønskelig. Administrasjonen har støttet denne vurderingen, og har tatt dette til følge ved forslaget til sammensetning av utvalget. De foreslåtte representantene får også personlige vararepresentanter for å sikre dekningen av de ulike områdene.Fra studentenes side var det ikke mulig å ha navneforslag klare til styremøtet, og det ble dermed foreslått at rektor fikk fullmakt til å supplere utvalget i etterkant. Administrasjonen foreslår ellers at studentene får den første lederen i utvalget i 2003. Oppnevningen av studentenes representanter følger kalenderåret.

  Fra styret var det spørsmål til utvalgets mandat i forhold til det eksisterende Studiekvalitetsutvalget. Studiedirektørene viste til at det blir viktig å gjøre noen erfaringer med dette, før det evt. ryddes i oppgavefordelingen. Hun viste også til at kvalitetssikringssystemet for HiO er ventet behandlet i neste styremøte, noe som også berører en slik oppgavefordeling.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. " Med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 44 nr. 3 oppnevnes det et lærings-miljøutvalg ved Høgskolen i Oslo fra 1. januar 2003. Samtidig avvikles Rådet for funk-sjonshemmede studenter. Dette rådets oppgaver videreføres under Læringsmiljø-utvalget.

  2. Følgende representanter, med personlige vararepresentanter, oppnevnes til utvalget:

  a) Fra studentene (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2004): (Forslag fremmes fra Studentparlamentet innen utgangen av desember.)

  b) Fra høgskolen (for perioden 1. januar 2003 - 1. januar 2005):

  Seksjondirektør Hans Martin Fagerli, Seksjon for læringsmiljøVararepresentant: Faglig leder/førsteamanuensis Anton Havnes, Pedagogisk utviklingssenter (PUS)

  Studieleder Unni Kjerland, Avd. for sykepleierutdanningVararepresentant: Studieleder Trine Ellekjær, Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag

  Kontorsjef Sven Olav Hagen, Teknisk seksjonVararepresentant: Prosjektleder Bjørn Syvertsen, Økonomiseksjonen

  Rådgiver Berit Tveit, Avd. for helsefagVararepresentant: Rådgiver Siri Kessel, Studieseksjonen

  3. Administrasjonen tar hånd om sekretariatsoppgavene for utvalget.

  4. Styret gir rektor fullmakt til å supplere utvalget i oppnevningsperioden, jf deføringer som er gitt for sammensetningen av utvalget.

• S-sak 63/2002

  Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning (Jnr. 02/2887)

  Dette gjelder utlysning av nyopprettet stilling som professor ved Avd. IU.

  Fra styret var det noen spørsmål til saken: I selve utlysningsteksten savnet man omtale av HiO innled-ningsvis. Administrasjonen viste til at dette er et standardoppsett som inngår i rammen rundt annonsen. Videre var det spørsmål fra enkeltmedlemmer til om ikke en mulig indre omlegging ved HiO burde fore-speiles, i henhold til stillingens oppgaver. Høgskoledirektøren repliserte at det ikke er aktuelt å omtale slike mulige endringer, før vedtak eventuelt var fattet. Andre medlemmer i styret minnet om at ved mastergradsstudier kreves det faglige toppstillinger til det spesifikke området, og at utlysningsteksten bør være dekkende nok som foreslått. En konkret feil i den vedlagte stillingsbetenk-ningen ble dessuten rettet opp. Det var deretter enighet om å gi rektor redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten når de påpekte forholdene var vurdert nærmere.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med dette:

  "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon ved Avdeling for ingeniørutdanning. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige utlysingsteksten, ut fra styrets merknader."

• S-sak 64/2002

  Intern finansieringsmodell for HiO (Jnr. 02/2980)

  I tråd med bl.a. drøftingene på styreseminaret 28. - 29. august i år, legges det nå fram sak om intern finansieringsmodell for fordeling av budsjettrammen for HiO fra og med 2003. Modellen baserer seg på det nye finansieringssystemet som er innført for sektoren, og som i stor grad bygger på resultatbaserte tildelinger og insentivordninger for å øke produksjonen. I modellen inngår tre komponenter: under-visning, forskning og basis. Administrasjonen har lagt til grunn en modell bygget opp ut fra de føringer styret ga for det videre arbeidet i styreseminaret i august. Modellen har vært gjennom grundige drøftinger internt forut for det forslaget som nå legges fram.Økonomidirektøren presenterte modellen i korte trekk, og det ble åpnet for spørsmål til dette. Det var samstemmighet om opplegget for undervisningskomponenten, som er stor og gir store utslag, slik det bl.a blir nå ved budsjettkuttet for 2003, jf neste sak. Internt er det foreslått at effekten av denne komponenten skal fordeles over to år, dvs evt. kutt fordeles over to år, for den aktuelle utdanning eller avdeling, mens tilsvarende påslag også fordeles over de to neste årene. Dette vil jevne ut større svingninger og gi mer forutsigbare forhold fra år til år.

  Forskningskomponenten er delt i to deler, en insentivdel og en strategisk del. Insentivdelen er en pott som skal styrke forskningsinnsatsen og vil utgjøre en omfordeling mellom institusjonene, mens den strategiske delen foreløpig bare omfatter midler til rekrutteringsstipendiatstillinger. Til forskningskompo-nenten var det flere merknader: Det var ulike syn på hvilke kriterier som burde inngå her i denne omgang, hvilken vekting de burde ha innbyrdes mv. De kriteriene som er tatt inn nå er FoU-publisering, antall førstestillinger og eksterne inntekter. Det ble påpekt at om man mente dette skulle omhandle forskning, måtte kriteriene være deretter, men med rom for de mer spesifikke sider av dette ved HiOs utdanninger. Det kom bl.a. innspill om å inkorporere annen faglig formidling, som ikke nå kommer inn under de omtalte kategoriene. Det var enighet om å ta med et tilleggspunkt i vedtaket om å få belyst dette noe mer. Det var også spørsmål om man burde skille ut etter- og videreutdanningsdelen av eksterne inntekter fra forskningsinntekter. Økonomidirektøren advarte mot dette, ettersom UFD selv legger til grunn de samlede eksterne inntekter her, og at en oppdeling kunne bli svært vanskelig å få til rent arbeidsmessig. Hun opplyste ellers at kriteriet hovedfags-/mastergradskandidater var utelatt etter nøye vurdering, rett og slett fordi tallene foreløpig er for små til å gi en rimelig og riktig uttelling. Med den nevnte endringen ble det til slutt samstemmighet om å ta i bruk det som nå er foreslått for forskningskomponenten, og arbeide videre med eventuelle endringer etter hvert, inklusive vekting og innarbeiding av nye kriterier.

  Basiskomponenten er en grunnbevilgning som skal gi en viss kontinuitet i rammene. Ved endring i antall studieplasser legges 60 % av kostnaden inn i basiskompo-nenten i utgangspunktet, mens de øvrige 40 % kommer på undervisningskomponenten i etterkant - dvs. to år senere - på grunnlag av den reelle studiepoengsproduksjonen. Finansieringsmodellen bygger på at UFD har fastsatt ulike kostnads-faktorer for de ulike utdanningsslag, til sammen 6 ulike kategorier. Basiskomponenten vil ellers bli justert i en overgangsfase for endringer i studentmåltall, slik at dette ikke skal gi dobbelt kutt eller dobbelt påslag. Dette gjelder endringer i studentmåltallene for overgangsårene 2000 og 2001.

  Det var ellers kommentarer til de rapporteringer og datagrunnlag som ligger til grunn for modellen. Det er helt avgjørende at kvaliteten i disse systemene og oppfølgingen av dem, både nasjonalt og på institusjonsnivå, er robuste og har god kvalitet. Styret var ellers enige om å følge utviklingen og erfaringene med den nye modellen nøye i tiden framover.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen, med tillegg av et nytt punkt 4:

  1. "Det fastsettes en ny intern finansieringsmodell for høgskolen i samsvar med administrasjonens forslag. Den nye modellen tas i bruk fra og med 2003.

  2. Styret ber om at det arbeides videre med å utvikle en ordning for kvalitetssikring av dataregistreringen av FoU-publisering og at det utarbeides en modell for vekting av de ulike typene FoU-publisering. Styret ber om at det deretter legges fram et forslag til innføring av vekting for FoU-publisering som skal inngå i beregningen av forskningskomponentens insentivdel i høgskolens interne finansieringsmodell.3. Styret ønsker at det skal vurderes om eksterne inntekter som skal inngå i beregningen av forskningskomponenten, etter en tid bør begrenses til kun å gjelde FoU-inntekter slik at dette kriteriet knyttes nærmere opp til FoU-virksomhet. Styret ber om at vurdering av en slik endring legges fram for styret når modellen er noe utprøvet.

  4. Styret ber også om en vurdering av hvordan forskjellige former for annen faglig formidling, inkludert faglig basert deltakelse i den offentlige meningsdannelse, kan få uttrykk i forskningskomponenten i modellen."

• S-sak 65/2002

  Plan for høgskolens virksomhet i 2003 - Forslag til foreløpig fordeling av budsjettrammen for 2003 (Jnr. 02/2717)

  HiO er ved brev fra UFD 8. oktober i år tildelt en foreløpig budsjettramme for 2003 på kr. 720 272 000. Det vesentligste av økningen skyldes vel 53 mill.kr. til dekning av pensjonsutgifter som tidligere ikke er innbetalt av høgskolen. Som en følge av det nye finansieringssystemet for sektoren har HiO etter dette fått et budsjettkutt for 2003 på ca. 10,2 mill.kr. grunnet for svak studiepoengsproduksjon i 2001. Tildelingen for 2003 baseres på resultatgrunnlaget fra 2001. HiO har også fått et kutt på ca. 2,5 mill.kr. grunnet omfordeling av forskningsmidler mellom institusjonene, der studiepoeng også inngår som grunnlag for omfordelingen.

  I mer positiv retning er HiO tildelt en rammeøkning på kr. 11 740 000 i forbindelse med gjennomføring av kvalitetsreformen. Denne summen kommer i tillegg til tildelingen på 7 mill.kr. som er videreført fra 2002. HiO har også fått 4 nye rekrutteringsstipendiatstillinger og en økning i studieplasser fra høsten 2003 tilsvarende en økning på 38 resultatbaserte plasser. En årsplan for 2003 med forslag til prioriterte tiltak, ligger til grunn for forslaget til fordeling, og styrets vedtatte satsinger fra budsjettforslaget vedtatt i mars i år synes rimelig godt dekket opp i forslaget som nå er lagt fram.

  Høgskoledirektøren viste til at denne budsjettfordelingen er det mest ekspansive forslaget som har vært lagt fram for HiO etter at høgskolen ble etablert. Det legges opp til betydelige omstillinger og satsing på nye studier. Alle avdelingene har vært med på en offensiv linje på dette området, noe som bør gi HiO god uttelling om 2 år. Det er lagt opp til en betydelig innsats for å utvikle mastergradsstudier og et godt læringsmiljø ved HiO. Alternativet kunne være å satse på ren produksjon ut fra rimelige studieplasser, men det ville ikke gi HiO samme faglige løft som forslagene det nå legges opp til. Det er mao. en ekspansiv satsing det legges opp til: HiO skal utvikle seg både kvalitativt og mht. studiekapasitet og skal inneholde både lavere og høgre grads studier.

  Rektor viste deretter til foreløpig møtebok fra høgskolerådet, der denne saken var behandlet i møtet 27. november. Høgskolerådet uttrykte da klar støtte til satsingen på mastergradsstudier og utviklingen av et doktorgradsprogram, som viktig og nødvendig for høgskolens videre utvikling. Høgskolerådets tilråding var ellers å foreta en ytterligere fordeling av 0,5 mill. kr. til avdelingene pro rata, dvs. den udisponerte andelen av midlene til gjennomføring av kvalitetsreformen. I forlengelsen av dette foreslo rektor, med administrasjonens tilslutning, at kr. 100 000 av dette beløpet skulle settes av til den vedtatte eksterne evalueringen av bachelorstudiet i barnevern, jf S-sak 61 ovenfor. Det ville da gjenstå kr. 400 000 til den pro rata-fordelingen som høgskolerådet hadde gått inn for. Styret sluttet seg til dette, og forslaget til vedtak, punkt 8, ble endret i samsvar med det justerte forslaget.

  Fra styret var det kommentarer til satsingen på både doktorgradsstipender og førstelektorprogrammet, som enkelte medlemmer ville ønsket styrket. Andre minnet om at mange oppnådde slik kompetanse, også uten å ha plass i f.eks førstelektorprogrammet, det var ikke "et være eller ikke-være" med disse plassene. Høgskoledirektøren minnet om at dette også omhandler kvalitet og kapasitet, og at rammene på ca. 20 deltakere i førstelektorprogrammet ikke må bli sprengt, av hensyn til det nivået som forventes.

  Det var også spørsmål til økningen til internasjonalisering som kunne synes noe beskjeden. Studiedirektøren viste her til at det er viktig at avdelingene også får gjort seg nytte av midlene, og at en oppbygging her må skje gradvis, siden dette er arbeidskrevende tiltak. I forhold til kvalitetsreformen understreket flere veiledningsaspektet og innsatsen overfor studentene på dette området. Det ble understreket at dette burde prioriteres særskilt i avdelingene.

  Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen i punkt 8:

  1. "Foreløpige opptakstall for høsten 2003 fastsettes i samsvar med vedlagte oversikt, og avdelingene gis fullmakt til å justerere opptakskapasiteten mellom heltids- og deltids-tilbud innenfor det fastsatte antall heltidsekvivalenter for utdanninger der slike tilbud finnes.

  2. De totale studentmåltallene for høsten 2003 fastsettes slik:

  • Avdeling for lærerutdanning: 1 897
  • Avdeling for helsefag: 1 274
  • Avdeling for ingeniørutdanning: 1 204
  • Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag: 588
  • Avdeling for estetiske fag: 337
  • Avdeling for sykepleierutdanning: 1 523
  • Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag: 1 385
  • Senter for flerkulturelle og internasjonale studier:140
  • Sum: 8 348
    

  3. Det fastsettes følgende netto budsjettrammer for 2003 (alle tall i kr 1 000):

  • Avdeling for lærerutdanning: 96 182
  • Avdeling for helsefag: 75 561
  • Avdeling for ingeniørutdanning: 55 046
  • Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag: 26 725
  • Avdeling for estetiske fag: 25 215
  • Avdeling for sykepleierutdanning: 72 839
  • Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag: 52 718
  • Seksjon for læringsmiljø: 21 893
  • Administrasjonen: 79 682
  • Bygninger ekskl. husleie: 39 443
  • Styret: 1 736
  • Felles strategiske tiltak: 22 730
  • SEFIA: 7 733
  • SEVU: 1 229
  • SPS: 2 652
  • PUS: 2 803
  • Sum fordelt: 584 187
    

  4. Den foreløpige rammen til husleiekostnader fastsettes til 128,8 mill. kroner.

  5. Det avsettes kr 1 112 000 til kostnader for 5 rekrutteringsstipendiatstillinger som skal fordeles fra 1.7.2003.

  6. Det avsettes 11 mill. kroner til større innkjøp av inventar og utstyr. Midlene skal fordeles til avdelinger og enheter på grunnlag av en særskilt søknadsrunde, og forslag til fordeling legges fram i sak til styret i februar 2003.

  7. Det legges til grunn for denne fordelingen at 4,4 mill. kroner i ubrukte midler fra 2002 overføres til 2003 og inngår til dekning av rammereduksjonen i 2003.

  8. Ytterligere 0,4 mill. kroner av midlene til Kvalitetsreformen fordeles til avdelingene, mens 0,1 mill. kroner avsettes til ekstern evaluering av bachelorstudiet i barnevern. Rektor gis fullmakt til å disponere de resterende 7,5 mill.kroner til Kvalitetsreformen som ikke er fordelt ut til avdelingene, i samsvar med omtalen under dette punktet i saksframlegget, og til å foreta eventuelle omdisponeringer mellom de ulike tiltakene.

  9. Avdelingenes midler under kvalitetsreformen skal disponeres i samsvar med de føringer som er angitt i årsplanen. Avdelingene skal rapportere til høgskoledirektøren om bruken av midlene.

  10. Avdelingene skal i sin interne fordeling av rammene ta i bruk den nye interne finansieringsmodellen så langt det er mulig, men med nødvendige tilpasninger for avdelingenes interne behov.

  11. Avdelingene skal i sin interne fordeling sette av 2% av budsjettrammen til oppfølging av tiltak som er nedfelt i høgskolens strategiplan og i plan for læringsmiljøet og 1 % til oppfølging av omstillingstiltak. Tiltak som gjelder gjennomføring av kvalitetsreformen, skal prioriteres.

• S-sak 66/2002

  Fordeling av midler til kompensasjon for lønnsoppgjør i 2002 (Jnr. 02/2361)

  HiO har ved brev fra UFD 31. oktober i år fått kr. 14 873 000 til dekning av merutgifter i forbindelse med sentrale lønnsoppgjør i 2002 pr. 1. mai og 1. august og lokale forhandlinger med virkning fra 1. september. Høgskoledirektøren viste til at rapporten fra de lokale lønnsforhandlingene vil komme til styret om kort tid. Fordelingen av midler er foretatt internt ut fra de faktiske kostnader med oppgjøret i 2002. En viss ekstrasum i det tildelte beløpet er foreslått avsatt til dekning av budsjettkuttet som følger i 2003, jf foregående sak.

  Høgskoledirektøren opplyste ellers at de tre medarbeiderne innen lønn i administrasjonen har gjort en stor og rosverdig innsats for å få effektuert lønnsendringene før årsskiftet. Grunnet innføring av betaling av pensjonsavgift som vil påløpe fra årsskiftet, har dette spart HiO for ca. kr. 300 000 i ekstra utgifter. Rektor sluttet seg til dette og takket for innsatsen på styrets vegne.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1. "Midlene til kompensasjon for årets lønnsoppgjør fordeles slik:

  • Styret/rektorat kr 58 000
  • Avd. for lærerutdanning (inkl. øvingslærere) kr 3 057 000
  • Avd. for helsefag (inkl. øvingslærere) kr 1 672 000
  • Avd. for ingeniørutdanning kr 1 410 000
  • Avd. for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag kr 753 000
  • Avd. for estetiske fag (inkl. øvingslærere) kr 665 000
  • Avd. for sykepleierutdanning (inkl. øvingslærere) kr 2 328 000
  • Avd. for økonomi-, kommunal- og sosialfag kr 1 424 000
  • SEFIA kr 249 000
  • Seksjon for læringsmiljø kr 443 000
  • PUS kr 51 000
  • SEVU kr 33 000
  • SPS kr 48 000
  • Administrasjonen kr 1 505 000
  • Bygningers drift kr 81 000

  2. De resterende midlene på kr 1 093 000 settes av til dekning av budsjettkutt i 2003."

  Oslo 3. januar 2003

  Per Lilleengen, rektor, Åsulv Frøysnes, høgkoledirektør.