Istanbul, der Øst møter Vest
Det var en varm, hektisk og spent stemning i lufta da jeg ankom Istanbul i Tyrkia på en tidlig og vakker sommerdag i september 2006. Jeg var klar for et semester (4 måneder) ca. 4000 km unna mine venner og familie i Norge og åpen for å lære nye kunnskaper og bli kjent med nye mennesker. Selv er jeg opprinnelig tyrkisk, men siden jeg er født og oppvokst i Norge skulle dette bli første gang i mitt liv at jeg skulle bo så lenge sammenhengende utenfor Norge.
Samme dag dro jeg på skolen, Bogaziçi University, sammen med en fadder som skulle hjelpe meg i starten av en periode som skulle vise seg å være helt ypperlig. ”Exchange Commission” på skolen hadde allerede ordnet et sted å bo for meg som ikke var så langt unna skolen, kun 10 minutters gange. Det var et veldig fint sted som kaltes ”Superdorm” og som var eid av skolen for bruk til sine studenter og ansatte.
Etter bare en uke hadde jeg blitt kjent med ganske mange studenter både av tyrkisk og utenlandsk kaliber. Alle var ganske åpne, noe som gjorde det mye lettere for oss å bli kjent med hverandre, at det å være en sosial person var en ganske viktig egenskap fikk jeg bekreftet igjen. Til slutt hadde vi blitt en gjeng på ca. 20 studenter som gjorde utrolig mye interessant sammen, som for eksempel middager, turer, fester, tyrkisk bad, shopping, fotballkamper (Galatasaray sine selvfølgelig), museumsbesøk, osv. En ting var sikkert: det var umulig å kjede seg i Istanbul fordi det var alltid så mye man kunne se og gjøre.
Anerkjent universitet
Bogaziçi University med sine fire fakulteter, 10 000 studenter og 1 150 ansatte er en gammel og tradisjonsrik utdanningsinstitusjon som i dag er Tyrkias absolutt mest anerkjente universitet med all undervisning på engelsk og veldig mange berømte og flinke tyrkiske professorer. Jeg som studerer økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo, valgte fire emner fra” The Faculty of Economics and Administrative Sciences” og et språkemne fra ” The Faculty of Arts and Sciences ”. Det som var litt spesielt her, var at nesten alle emnene var på 6 studiepoeng (ECTS) og man måtte dermed ta flere emner for å fylle opp 30 studiepoeng.
Prisnivået på kursmateriell var rett og slett latterlig lave. Det var slik at lærerne kopierer forskjellige kapitler fra forskjellige bøker pluss noen artikler, rapporter, grafer, osv. og setter dem sammen i et tjukt kompendium som studentene kunne få kjøpt i en henvist ”Copy-shop”. Jeg betalte kun 400 kroner for alt kursmaterialet på hele mitt studieopphold!
Undervisningsmåtene var også noe annerledes fra våre, med mye tettere oppfølging i
små klasser hvor innleveringer, deltagelse i diskusjoner, midterm-exams og final exams ble vurdert til en endelig karakter. En rar ting jeg la merke til, var at juksekulturen under eksamenene var ganske spredt i noen av de klassene jeg deltok i. Det var altfor få eksamensvakter under eksamenene og mange uærlige studenter fikk da muligheten til å kikke på sine jukselapper og til og med sende dem videre til sidemann. Dersom de ble tatt, fikk de bare en advarsel, og ikke noe mer, selv om det i reglementet skulle bli en sak som skulle gå videre til ”Disciplinary Commission”. Dette syntes jeg var ganske trasig for et så profilert universitet som Bogazici University. Kandidatnummer ble heller ikke brukt og studentene skrev sitt eget navn på eksamensbesvarelsene, noe som også var ganske fjernt for meg
Ikke så store kulturforskjeller
I motsetning til mange fordommer, var det ikke så veldig store kulturforskjeller mellom Istanbul og de andre storbyene i Europa, fordi flertallet av lokalbefolkningen lever ganske moderne og liberalt slik som de gjør ellers i Europa. På kafeer og restauranter kunne man se konservative - og liberale muslimer sitte sammen, prate og respektere hverandres væremåter og ideer, noe som var ganske fascinerende egentlig! Det å kunne snakke lokalspråket var derimot noe viktigere, siden engelskkunnskapene blant innbyggerne generelt i Tyrkia er ganske lave. Likevel kommer man ganske langt selv med noen få setninger og ord som man lærer på det letteste språkkurset på skolen. I tillegg er tyrkerne veldig interessert i hjelpe utenlandske turister og studenter med deres spørsmål og problemer. Generelt var det veldig lave levekostnader som for eksempel mat og drikke. Man kunne spise en helt perfekt middag med drikke for langt under 50-lappen, og når det tyrkiske kjøkken er blant de fem beste i verden så fikk man utrolig mye god smak for pengene.
 |
 |
Et paradis for kunst- og historieinteresserte
Utenfor studiene fikk vi også en del tid til å reise rundt omkring i Istanbul. Innenfor en kvadratkilometer i den gamle delen av byen finner man noen av de mest betydningsfulle byggverk og kunst som er skapt innenfor kristenheten og den muslimske verden, noe som har gjort det til et attraktivt sted for turister, så det er absolutt et faktum at Istanbul er et paradis for kunst- og historie interesserte. Vi fikk også tid til å reise rundt om kring ellers i Tyrkia, som for eksempel Cappadocia, Antalya (sydkysten), Ankara og Izmir (Efesos). Det var også bare helt herlig!
Det var ikke mye jeg visste før jeg dro fra Oslo. Det eneste jeg visste om var hvilke kurs jeg skulle ta og hvor jeg skulle bo, og målet mitt om at jeg ville forbedre mine språkkunnskaper (engelske og tyrkiske), og noe mer kunne jeg ikke ane. Alt annet skulle være relativt, noe som gjorde det enda mer spennende for meg å dra ut. Jeg var redd jeg skulle savne familie og venner alt for mye, men det var så lite på grunn av så mange gode venner og så mye morsomt vi gjorde sammen. Når jeg ser tilbake nå har jeg i hvert fall nådd mitt mål om å forbedre mine språkkunnskaper. I tillegg har jeg hatt et fantastisk semester sammen med mange gode venner i en fantastisk by som Istanbul. En av de tingene jeg vil savne mest, tror jeg vil være å ta en kopp tyrkisk kaffe i en orientalsk atmosfære ved Bosporos og å nyte en herlig utsikt mens store og små båter passerer forbi..
I midten av januar 2007 kom jeg tilbake til Oslo for å fortsette på et nytt semester ved HiO. Det beste ved mitt utvekslingsopphold var det at jeg ble kjent med mange mennesker fra hele verden som har økt mitt nettverk betydelig. I tilegg føler jeg at jeg fikk utrolig mye ut av hele oppholdet, både sosialt og kunnskapsmessig. Jeg kommer til å huske hele opplevelsen som en veldig fin og positiv tid i mitt liv, og når jeg igjen ser tilbake vil jeg sannsynligvis alltid savne Istanbul, der øst møter vest…
Alisan
Aktuell informasjon:
Hjemmesiden til Bogaziçi University