– Er vi alle liberalister?
Lars Fredrik Svendsen drøftet spørsmål som: Er liberalismen en streng egalitær ideologi eller bare uttrykk for en bestemt klasses interesser? Er det mulig å skille skarpt mellom politisk og økonomisk liberalisme? Er vi alle liberalister?
(Foto: Erik Stewart)
Svendsen er førsteamanuensis i filosofi, prosjektleder i Civita og spaltist i Aftenposten. Han har også utgitt flere bøker og oversatt til rundt 20 språk.
– Det er notorisk vanskelig å definere liberalisme, innrømmet Svendsen før han satte i gang med en definisjon av begrepet. Han begynte med å understreke forskjellen mellom anarkister og liberalister.
– Liberalister ønsker en sterk stat, men ønsker at statens domene skal være begrenset for ikke å selv bli en trussel mot friheten. Alle mennesker tilkjennes en grunnleggende ukrenkelig frihet. Det er statens oppgave er å verne om den, sa han og nevnte deretter noen av de sentrale verdiene i liberalismen: Verditoleranse, ytringsfrihet maktfordeling og fri konkurranse.
Deretter ga Svendsen et historisk og filosofisk tilbakeblikk på liberalismens utvikling gjennom tidene og trakk blant annet frem Adam Smith, Immanuel Kant og John Stuart Mill.
– Smith sier eksplisitt at friheten bare kan finnes der det er institusjoner som verner om loven. Kant sa at det er retten til frihet som gir staten en oppgave. I den grad vi er tilhengere av rettsstaten er vi alle liberalister, men det er tynt, innrømmet Svendsen.
Deretter drøftet han forskjellen mellom negativ og positiv frihet.
– De fleste klassiske liberalister har elementer fra begge, men vektlegger det negative mer. Men man kan ikke maksimere begge samtidig – de er i konflikt.
Var arbeiderklassens ideologi
– Den marxistiske fremstillingen av liberalismen er langt på vei blitt en standardframstiling av liberalismen – i alle fall her i landet, understreket Svendsen. – Liberalismen var lenge arbeiderklassens foretrukne ideologi. I den grad liberalismen har vært mot grupper har det vært aristokratiet.
– Men uansett hvor man skal begynne fortellingen om en liberalistisk tradisjon – en mulig begynnelse er de engelske Levellers (”Utjevnerne”) på 1600-tallet. Og Adam Smith, som kritiserte de eksisterende fattigdomslovene, tok til ordet for at staten skulle finansiere utdanningen for de fattigste. Skolegangen er et sentralt poeng i den liberalistiske tradisjonen. Denne egalitære tanken er noe som ble utformet mer presist av Kant, sa Svendsen.
– Det vanlige skille mellom klassisk liberalisme og sosialliberalisme kan skape et bilde av at liberalismen ikke er sosial. Men nattvekterstaten er mer en anomali. Det er bred enighet at alle skal sikres for eksempel et minstemål og utdannelse, men så er det opptil den enkelte.
Liberalisme mot fattigdom
– Det er et generelt trekk at stater med økonomisk frihet har politisk frihet. Men ikke alltid, understreket Svendsen. – Men uansett kan vi si at det er mye empirisk belegg for at økonomisk og politisk liberalisme er nært forbundet med hverandre.
Svendsen understreket at et av de viktigste argumentene fra Smith og andre er at den økonomiske liberalismen virker fattigdomsbekjempelse.
– Hvis vi tar en titt på empirien har slutten av det 20. og begynnelsen av det 21. århundret vært kjennetegnet av sterk økonomisk vekst. Men profitten har økt raskere enn lønningene. Likevel er det uomtvistelig at arbeiderne har fått økte lønninger – i motsetning til hva Marx spådde. Også de fattigste har tatt et betydelig skritt framover.
– Og velstandsøkningen i den vestlige verden har vært ekstrem. Når det gjelder resten av verden sies det at forskjellene øker, men det kommer an på hvordan man ser på det. Det kommer an på hvordan man velger å måle det. Men uansett er det temmelig klart at flere enn noensinne flyttes ut av fattigdommen.
– Mange synes å forestille seg at for at noen blir rikere må det gå på bekostning av andre. Men selv den britiske organisasjonen Oxfam påpeker at de fattigste landene ville kunne dra nytte av tilgang til markeder. Men det er eksempler på at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til en politisk liberalisme. Og fortsatt lever en milliard mennesker i fattigdom.
Og spørsmålet om liberal sosialisme mulig i praksis oppsummerte han slik: – Den liberale sosialismen er ansjos i vaniljesaus.
Professor Rune Slagstad understreket spenningen som finnes mellom politisk og økonomisk liberalisme, og han nevnte den nordiske modellen. Han trakk også fram Pinochets Chile for et samfunn som hadde økonomisk liberalisme.
– Den nordiske modellen er en sammenveving av liberale og sosiale elementer og gir samfunnet dets egenart.
I tillegg ville Slagstad skille mellom det filosofiske og det empiriske.
– Både politisk og økonomisk liberalisme nødvendig
– Jeg er enig i at vi må skille mellom det filosofiske og empiriske, svarte Svendsen. – Og det er klart at diskusjonen om både sosialisme og liberalisme må tas på to nivåer – både det teoretiske og hvordan det er i realiteten, sa han og kommenterte deretter Slagstads kommentar om Chile. – I Pinochets Chile var det ikke spor av den politiske liberalismen. Det er nødvendig med både politisk og økonomisk liberalisme. Å bruke Chile som en innvending mot liberalismen er mer kuriøst enn å bruke Sovjetstaten som et eksempel for sosialismen, mente Svendsen.
Når det gjelder den nordiske modellen trakk Svenden fram de 700 000 som står utenfor arbeidsmarkedet. – Når man klarer å skyve 700 000 utenfor arbeidsstokken – i hvor stor grad kan man kalle det en kjempesuksess?
Svendsen stilte også spørsmål ved det sivile samfunnets plass i den nordiske modellen. – Begrepet om sivilsamfunnet er sentralt i hele den liberalistiske tradisjonen. Dette er en sektor som verken er privat eller statlig, men i den skandinaviske modellen vokser staten så stor at det blir veldig liten plass til sivilsamfunnet.
Manglende demokrati i Asia
Professor Steinar Stjernø kommenterte ved å trekke fram noen empiriske observasjoner.
– I Asia har ikke økonomisk liberalisme har ikke ført til mye demokrati. Og jo større offentlig sektor, desto mindre fattige er det i vår del av verden. De 700 000 som ble nevnt har det tross alt mye bedre enn i mange andre land.
– Det du sier om Asia bestrider ikke realitetene, svarte Svendsen. – For meg er det helt avgjørende at de sentrale trekkene i den politiske liberalismen innføres. Og dokumentasjonen på at stadig flere løftes ut av fattigdommen er solid. Men helt inneforstått med at det er noe rart med fattigdomsgrensen på én dollar. Vi ser det derimot i økningen i levealder og at tallene på spedbarnsdødelighet synker.
Fortsatt vekst en forutsetning
Jofrid Karner Smidt (Avd. JBI) tok opp et spørsmål som ble tatt opp forrige gang – miljøspørsmålet.
– La meg gå inn i en virkelig optimistisk modus: Hvis den okonomiske veksten fortsetter vil vi være i stand til å utvikle nye teknikker som kan begrense utslipp, svarte Svendsen. – Fortsatt vekst er en forutsetning for å løse klimaproblematikken, ikke en hindring. Kanskje.
– I praktisk politikk bør man være pragmatisk. Platons idealstat ville vært forferdelig å leve i, så sett for al del ikke filosofene til å regjere. Det er klart man må sluke kameler. Ideologiene spiller fortsatt en stor rolle, men i praksis må man være pragmatisk, avsluttet Lars Fredrik Svendsen.
Tema for neste FrokostSlag (30. november) er ”Sosialisme på norsk”. Da kommer Kristin Halvorsen.
[Erik Stewart]
Les mer
Si din mening!
Leserkommentarer til artikkelen
Kompliment!
Et stort kompliment til Slagstad som står bak denne utmerkede serien av forelesninger. Og ekstra morsomt at ikke alle på denne utmerkede med mildest talt politisk vridde skole snakker utfra varianter av SVs program. Mer av slikt!
Pål Veiden (23. oktober 2007)