Førstelektor
Pedagogisk utviklingssenter arbeider for å etablere førstelektorkvalifisering som et reelt karrierealternativ i universitets- og høgskolesektoren. Den form for profesjonsrettet og praksisnær kompetanse som ligger i denne kvalifiseringen er særlig viktig for profesjonsutdanningene.
Som illustrert ovenfor nærmer vi oss dette basert på indre og ikke-lineære sammenhenger mellom
- overskridende praksis
- begrepsdannelse og analyse
- gjenbruk, spredning (diffusjon) og formidling i flere former/formater
Ny praksis fungerer her som tentative svar på faktiske problemstillinger i feltet. De kan altså betraktes som praktiske svar på faktiske spørsmål. Det er særlig når tiltak, erfaringer og ny begrepsdannelse bidrar til observerbar forbedring av praksis at arbeidet kan sies å være vellykket. Det må gjøres med systematikk og formidlingsformer som hviler på en eksplisitt formulert kunnskapsforståelse, - en forståelse som i sin tur nettopp har forbedret praksis som mål. Til dette hører en systematiske tvil. Det praktiske utviklingsarbeidet gjøres til gjenstand for et kritisk blikk og de kritiske spørsmålene som igjen kan føre til nye løsningsforsøk. Da kan prosessen være vitenskapelig.
Det arbeides blant annet her med å fomulere kriterier, standarder og dokumentasjonsformer for førstelektorkvalifisering, med å etablere veilederkompetanse og med å gjennomføre og å rekruttere gode kandidater til HiOs førstelektorprogram .
Se også
- Wikipedias omtale av professional (practitioner's) doctorate
- Dosentordningen
- Om 1.lektor i sykepleie
- Seminaret "På nivå med..."
- Referat fra veilederseminar 3.10.06 [ word ]