Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotekarer kan mer enn å finne fram kriminalromaner. De har spesialkompetanse i informasjon, mange også innen informasjons- teknologi. I moderne bibliotek er bruk av teknologi en selvfølge. Mange bibliotekarer velger derfor å bli eksperter på informasjonsteknologi og har kompetanse som er etterspurt på mange områder.

I kunnskaps- og informasjonssamfunnet er det behov for bibliotekarer som er nytenkende og utadvendte, som kan ta i bruk ny datateknologi og tilpasse bibliotekvirksomheten til samfunnsutviklingen. Det virker så enkelt når bibliotekaren finner akkurat det du trenger. Men det er ingen tilfeldighet når bibliotekaren lykkes i sine søk. Gode kunnskaper om strukturer og systemer ligger bak. Som bibliotekar kjenner du søkesystemene som gjør det mulig å orientere seg i informasjonsflommen. Bibliotekarer bygger opp og organiserer samlinger av bøker eller annet materiale slik at det er mulig å finne fram til det brukerne spør etter.

Offentlige biblioteker betjener alle slags brukere, småbarnsforeldre på utkikk etter en god barnebok, ungdommer på jakt etter musikk, eller fagfolk som trenger spesielle opplysninger. Bibliotekarens oppgave er å imøtekomme forskjellige behov. Derfor må du kunne kommunisere med ulike typer mennesker. Gode allmennkunnskaper er en forutsetning.

Mange bibliotekarer velger å arbeide i skolebibliotek eller spesialiserte fagbibliotek. Slike bibliotek er bygd opp for å betjene elever og studenter, eller ansatte ved en institusjon eller en bedrift. Fag- og forskningsbibliotekaren må kjenne virksomheten godt og samarbeider nært med fagfolk som arbeider der. Bibliotekaren er ofte alene i biblioteket, men kan ha en assistent som medhjelper. Bibliotekaren skal lede og utvikle biblioteket og ha ansvar for økonomien, i tillegg til å betjene brukerne og markedsføre biblioteketstjenester.

Bibliotekarer arbeider også i private og offentlige arkiv der de har ansvar for å legge opp arkivrutiner, bistå saksbehandlere og sørge for et effektivt system for gjenfinning. I større aviser innhenter bibliotekarer bakgrunnsstoff til journalistene. De kan også være viktige medarbeidere i nettaviser.

Jobbmuligheter

Bibliotekarer arbeider i ulike typer bibliotek i offentlig og privat virksomhet, og innen ulike typer arkiv. Noen bibliotekarer arbeider innen kulturforvaltning, forlag og bokhandel, andre arbeider med informasjonsformidling, forskning eller undervisning.

Dette lærer du

Studiet skal formidle grunnkunnskaper og holdninger som forbereder deg til å planlegge, administrere og lede et bibliotek. Undervisningen er organisert i tre emnekretser:

• Bibliotek og samfunn
• Litteratur og bruker
• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Emnekretsene inngår i alle tre studieår, men den forholdsmessige tyngden av hver emnekrets varierer mellom de forskjellige studieårene.

Slik er studiet lagt opp

• Første studieår er en selvstendig enhet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Første studieår kan derfor søkes som selvstendig studium (søknad via Samordna opptak), men kan også tas som fjernundervisning (lokalt opptak).

• Andre studieår er en utdypning av emnekretsene. Fullført andreår danner grunnlaget for spesialstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

• Tredje studieår er spesialstudiet med stor faglig valgfrihet. Studiet er lagt opp slik at du kan velge fag ut fra dine interesser, yrkesplaner og planer om videre utdanning. Arbeidsmåtene varierer: forelesninger, seminarer, gruppearbeid, kollokvier, praktiske øvelser og individuell veiledning. Til studiet er det knyttet et godt utstyrt bibliotek med auto- matiserte kataloger og muligheter for å søke i eksterne databaser.

Praksis

Det er lagt inn to praksisperioder hver på fem uker. Første praksis- periode er lagt til begynnelsen av andre semester, mens den andre praksisperioden finner sted i slutten av fjerde semester. Studentene legger ofte den ene perioden til et folkebibliotek og den andre til et fag- / forskningsbibliotek, skolebibliotek eller arkiv. I første studieår er det dessuten noe praksis i høgskolens eget bibliotek. Antall praksisperioder kan bli redusert ved en eventuell omlegging av studiet.

Kombinasjonsmuligheter

Fullført studium fører fram til bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Bachelor graden tildeles også kandidater med to års bibliotek- og informasjonsvitenskapelige studier (høgskolekandidat) som er kombinert med ett års studier innen et annet godkjent fagområde.

Fjernundervisning

Første studieår er en selvstendig enhet i bibliotek- og informasjons- vitenskap, og kan også tas som brevkursbasert fjernundervisning. Fjernundervisningen et tilbud til alle interesserte, men ønsker du å gå opp til eksamen, kreves generell studie- kompetanse / realkompetanse og minst tre måneders bibliotekpraksis på full tid. Du må kunne dokumentere grunn- leggende IKT-kompetanse. Dette tilbudet har lokalt opptak ved høg- skolen, og avlagt eksamen kvalifiserer for å søke direkte til andre studieår.

Studier i utlandet

Etter at første studieår er gjennomført, er det muligheter for å ta ett eller to semestre i utlandet. Bibliotekutdanningen har utvekslings- avtaler med læresteder både i Norden og andre land i Europa.

Videre studier

Høgskolen tilbyr 2-årig masterstudium som fører fram til mastergrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

3 år / 180 studiepoeng

Fører til grad
Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Høgskolekandidat etter 2 år (120 studiepoeng)

Studiet kan avsluttes etter første studieår

Kvalifikasjonskrav
Generell studiekompetanse / realkompetanse

Opptak
Søknad sendes Samordna opptak

Les mer

Studieplan

Bibliotekar.no

Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

Etter- og videreutdanning

Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Kontakt