Planen bygger på evalueringen av PUS som forelå ved årsskiftet 2003/2004 - og det påfølgende styrevedtaket.  Strategiplanen som følger er en utdypning av punktene i strategierklæringen. Den skal vise hva som skal satses på, faglig og administrativt, for å oppnå målene sammenfattet i erklæringen. Ytterlige informasjon finner man ved å klikke på de forskjellige lenkene tilgengelige på venstremenyen.

Notatet som følger sammenfatter de faglige og administrative satsinger for å videreutvikle senterets virksomhet.

PUS skal drive kompetanseutviklingstiltak for ansatte ved HiO og andre.

Dette gjøres gjennom kvalifiseringsprogrammene: Grunnkurs i høgskolepedagogikk og Førstelektorprogrammet.

 

Kvalifiseringsprogrammene skal innebære muligheter for kontinuitet og sammenheng i arbeidet med kompetanseutvikling.

Grunnkurset er obligatorisk for alle tilsatt i fast undervisningsstilling uten praktisk-pedagogisk utdanning. Det er også åpent for andre i den grad plassen tillater. Kurset har en innsikts- og en handlingsside. Ved siden av å utvikle forståelse av sentrale begreper og egen posisjon i forhold grunnleggende pedagogiske spørsmål, skal deltakerne også gjennomføre et mindre utviklingsarbeid knyttet til egen praksis. Dette arbeidet, og kjennskap til grunnlaget for utviklingsarbeid kan gi grunnlag for videre utvikling gjennom Førstelektorprogrammet.

Førstelektorprogrammet er et tilbud om systematisk tilrettelegging for kvalifisering som førstelektor, tilsvarende et doktorgradsprogram, men med en praktisk-faglig profil.

Førstelektorprogrammet har som utgangspunkt et større utviklingsprosjekt gjennomført av den enkelte stipendiat i forhold til eget utdannings- og praksisfelt. Arbeidet skal være forankret i det prioriterte FoU – arbeidet ved avdelinger og utdanninger.

Perspektiver:

I løpet av planperioden er målsettingen at 17 stipendiater skal ha fullført og fått godkjent sin førstelektorkvalifisering. Minst 20 nye stipendiater skal være i gang med sitt kvalifiseringsarbeid i løpet av samme periode.

Både Grunnkurset og Førstelektorprogrammet er blant kompetanseutviklingstiltakene i U&H sektoren med lengst erfaringsgrunnlag. Førstelektorprogrammet kan sees som et nasjonalt pilotprosjekt. Det er et mål å videreutvikle Grunnkurs og Førstelektorprogram i et regionalt og nasjonalt nettverkssamarbeid i planperioden.

Et regionalt nettverkssamarbeid om Førstelektorprogram er under utvikling, konkrete planer foreligger og skal følges opp.  I løpet av 2005 tas det sikte på å opprette et regionalt interimsstyre for Førstelektorprogram . En nasjonal konferanse om ”utvikling av god praksis”, knyttet til erfaring med Førstelektorprogrammet og tilsvarende opplegg nasjonalt og internasjonalt plan planlegges våren 2005,

Et slikt samarbeid vil gi utgangspunkt for et tydeligere felles rammeverk for utvikling og kvalifisering knyttet til utdanningsstillingene i universitets- og høgskolesektoren. Et regionalt nettverkssamarbeid mellom ulike høgskoler vil kunne gi betydelig fleksibilitet i forhold til kurs- og stipendtilbud. Det vil også kunne virke stimulerende på fag- og prosjektutvikling.

Innenfor planperioden skal mulighetene for å videreutvikle Førstelektorprogrammet til en norsk praksisbasert doktorgrad utredes, tilsvarende ”professional doctorate” slik man bl.a. finner ved høgskoler (university colleges) i Australia, England og USA.

Pedagogisk utviklingssenter skal støtte utviklingsarbeid i utdanningene

Dette gjøres ved å bidra som prosjektpartner i utviklingstiltak ved avdelinger og utdanninger.

 

Konkret støtte til utviklingsarbeid kan bidra til å binde sammen intern kompetanse- og kvalitetsutvikling ved utdanningene, og skal gi innspill til forskningsvirksomheten ved Pedagogisk Utviklingssenter.

Et begrep om ”prosjektpartner” innebærer å delta i avdelingenes og utdanningenes FoU –  satsing når det er ønsket av disse.  Deltakelse kan skje på ulike nivåer, og i ulike roller:

• Som samtalepartner i uformelle ideutvekslinger på ulike nivåer
• Som medarbeider i tilrettelegging av fora for erfaringsutveksling og planlegging
• Som medarbeider i avtalt og avgrenset tilrettelegging, utprøving og evaluering av utviklingsprosjekter og tiltak, evt. søknader om forskningsmidler.

Et forum der alle disse formene eksemplifiseres i dag er prosjekt- og programveiledningen i Førstelektorprogrammet.  

Det vil være viktig å være oppmerksom på trinn og potensielle sammenhenger i utvikling av roller.  Konkrete utviklingsprosjekter, evt. søknader – og potensielle ”produkter” i form av fagartikler, lærebøker osv. starter som ideutvekslinger, dels av uformell og ustrukturert art, dels som mer systematisk tilrettelagte fora for åpen erfaringsdeling. Medarbeidere ved Pedagogisk Utviklingssenter skal bidra til å tilrettelegge slike fora og være lydhøre for uformelle innspill.

Dette innebærer også at det knyttes an til et aksjonsforskningsperspektiv, der ideer og konkrete forsøk legges til rette for mer systematisk forskning omkring FoU – prosesser.  

Pedagogisk utviklingssenter skal drive egen forskning knyttet til profesjonskvalifisering og formidle impulser fra Universitets- og høgskolepedagogikk.

Senterets forskningsprofil har FoU – feltet ved Høgskolen, og den praktiske forsøksvirksomheten ved avdelingene som sitt utgangpunkt: Hva innebærer kvalitativt god praksis? Hvordan kan slik praksis legges til rette og gjøres rede for? 

Senterets egen forskning skal kunne gi teoretiske bidrag til forståelse av praktisk organisering og gjennomføring av lærings- og utviklingsprosesser. Bidragene skal være på et akseptabelt internasjonalt nivå.  De skal kunne gi et teoretisk fundament for evt. opprettelse av en praksisbasert doktorgrad.    

Aktuelle temaer de neste årene vil være forskning knyttet til:  

• studier omkring bruk av- og erfaringer med IKT, 
• studier av ulike former for veiledning, 
• studier av vurderingsformer,
• studier av relasjonen mellom teori og praksisfelt, mellom arbeid og læring.     

Senteret skal drive sin forskning i samarbeid med andre tverrfaglige forskningssentre ved Høgskolen i Oslo så vel som nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Senteret ser det samtidig som viktig å videreutvikle egen forskningsprofil.

I den kommende planperioden vil prioritet bli gitt til samarbeid om å få de ulike tverrgående forskningssentrene og nye forskningsprogrammene ved HiO til å utfylle hverandre på en konstruktiv måte.

Administrative og praktiske forutsetninger.

En fleksibel arbeidsorganisering er en forutsetning for å kunne bidra som ”prosjektpartner” i utviklingstiltak, så vel som for konsentrasjon om forskningsfaglige oppgaver på høyt nivå i samarbeid med andre forskningsmiljøer, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

En forutsetning for nødvendig fleksibilitet i forhold til faglige oppgaver er også tilgang på tilstrekkelig administrative ressurser. Det er videre viktig at staben til enhver tid er oppdaterte IKT – brukere med tilgang til nødvendig verktøy

Dette innebærer at det, innenfor de organisatoriske rammene til Pedagogisk utviklingssenter, til enhver tid finnes udefinerte ressursrom – tid og økonomi for senterets medarbeidere. Samtidig må det utarbeides konkrete handlingsplaner tilstrekkelige til å gi grunnlag for å sette opp realistisk budsjett og å vurdere om mål blir oppnådd.

De strategiske målene nedfelles i konkrete årlige handlingsplaner og motsvarende semesterbaserte kalendere.  Disse planene og kalendrene skal settes opp i samsvar med HiOs overordnede kvalitetssystem og planverk (årshjul).  Planer og kalender skal være tilgjengelig på oppdaterte web-sider for senteret før oppstart hvert semester.

Vurderinger av måloppnåelse gjøres halvårlig ved semesterslutt  i samarbeid med senterets eksterne medarbeidere, i første rekke avdelingenes FoU – ansvarlige og deltakere på programmene. Gjennomgangen ved semesterslutt i høstsemesteret gir samtidig grunnlag for budsjett og  handlingsplaner for det følgende året.  

Vurderingen ved årsslutt rapporteres til HiOs ledelse, og formidles til det sentrale FoU – utvalget.