Med artikkelen ”Profesjonsetikken sitt grunnlag” ønsker Harald Grimen å provosere og skape debatt. Han vil ha fokus på politikkens rolle i profesjonsetikken. En som har latt seg provosere, er hans kollega ved Senter for Profesjonsstudier, Per Nortvedt.

– Ja, jeg lar meg provosere, sier Nortvedt. Han har skrevet et motsvar til Grimens artikkel der han setter spørsmålstegn ved noen av Grimens påstander, og argumenterer for at det er viktigere å vektlegge etikken i relasjonen og forholdet som oppstår mellom for eksempel lege og pasient, enn politikken som ligger bak.

Presses hardt

Både Harald Grimen og Per Nortvedt er professorer i profesjonsetikk. Nortvedt reagerer på Grimens syn på politikk som profesjonsetikkens viktigste grunnlag:

– Profesjonsutøverne må i stadig større grad ta hensyn til budsjetter og presses hardt for å være effektive. Derfor er det veldig viktig at allmennmoralen og nærhetsetikken står sterkt, sier Per Nortvedt. Han fortsetter:

– Etiske problemstillinger mellom utøver og klient står i et spenningsforhold til institusjonenes og samfunnets krav, og det er desto viktigere at profesjonsutøverne verner og ivaretar klientene.

Samfunnsoppdraget

Grimen er uenig:

– Problemet er at dagens profesjonsetikk har alt for ensidig fokus på det relasjonelle og individuelle møtet mellom profesjonsutøvere og klienter. Profesjonenes samfunnsoppdrag spiller en betydelig rolle, men det reflekteres det lite over, sier Grimen.

Han forklarer at det politiske grunnlaget i profesjonsetikk består i at profesjonene har fått et oppdrag av samfunnet som skal løses etter politiske og økonomiske retningslinjer.

Dette samfunnsoppdraget blir gitt felles til gruppa, og ikke til de enkelte profesjonsutøverne.

– Det betyr at profesjonene ikke styres av individene, men av politiske beslutninger. Derfor må profesjonsetikken også forholdet seg til dette politiske grunnlaget, og i mye større grad enn i dag, sier Grimen.

Hva hindrer umoral?

Nortvedt er enig i at politikk spiller en rolle i profesjonsetikken, men påpeker at staten og institusjonene må være grunnlagt på et etisk syn der profesjonsutøverne har medfølelse og empati for klientene.

Et hinder for umoral, også i profesjonsutøvelse er å kultivere hjelpernes empati og ansvarlighet overfor klienten, sier han. Grimen mener derimot at samfunnsoppdraget fungerer som intern kustus blant profesjonsutøverne, og at det er dette som hindrer umoral.

– Normer og verdier i en profesjon oppstår for å tilfredstille samfunnsoppdraget. De er

ikke bestemt av nærhetsetikk eller allmennmoral, sier han.

Negativ eller positiv fokus?

Grimen og Nortvedt er også uenige om hvordan profesjonsetikken bør utøves og hva som skal vektlegges - det vil si om man skal fokusere på det utøverne skal gjøre eller det de ikke skal gjøre.
           – Grimen vektlegger alt det man ikke skal gjøre. Jeg mener dette bryter med de profesjonsetiske retningslinjers konstruksjon, sier Nortvedt.

– Retningslinjene inneholder i stor grad positive plikter: At man skal respektere klienters selvbestemmelse, fordele ressurser likt mellom klientene og vise medfølelse, fortsetter han. Grimen på sin side mener at klienten som regel er det svake parti, og at utøverne derfor må reguleres og kontrolleres:

– Det primære er at profesjonsetikk utøves for å forhindre misbruk, og når utøverne reguleres skal det være garanti for at misbruk ikke skjer.

Institusjoner blir samlebånd

En ting er likevel begge professorene enige om: De forandringene som skjer i tunge institusjoner som helse- og skolevesenet i dag, bekymrer begge. I dag dreier det seg i større grad om økonomi, og mindre om å ivareta verdier. Institusjonene har blitt produksjonsfabrikker med stadig høyere krav om effektivitet.

– Vi må klargjøre hvilke verdier som er fundamentale og som vi ikke kan gå på akkord med, sier Nortvedt. Han og Grimen viser til at sykehusenes avdelinger nå er budsjettansvarlige, og legene er redde for at effektiviteten skal gå på akkord med god pasientbehandling. Grimen mener at dette er et godt argument for å sette politikkens funksjon i profesjonsetikken på dagsordenen, og begge oppfordrer til innlegg fra leserne.
   
                                                                 [Tekst: Randi Johannessen]

Les Harald Grimens artikkel .    Les Per Nortvedts innspill .