Topper formidlingslista
– Gratulerer! Hvordan føles det?
– Jeg har ikke kjent så mye etter, men det er jo hyggelig med en slik nyhet, svarer Grøn. Etter litt nærmere ettertanke konkluderer han likevel med at all den faglige aktiviteten i 2005 gjorde fjoråret til ”et morsomt år”. Ikke så uventet, kanskje, når man vet at for Grøn er faglig aktivitet stort sett lystbetont.

I GJELD TIL EINSTEIN: Øyvind Grøn bygger mye av sin forskning og formidling på teorier utviklet av Albert Einstein.
– Mye av grunnen til at det ble så mye formidling i fjor var jo at det var fysikkens år i 2005. Siden jeg har arbeidet i mange år med Einsteins relativitetsteorier og også holdt flere foredrag om dette tidligere, fikk jeg en sentral rolle i markeringen av fysikkåret. Det førte nok til at jeg fikk flere forespørsler om å bidra i forskjellige sammenhenger enn det jeg ellers ville ha fått, sier Grøn, som på sparket ikke kommer på at han sa nei til en eneste forespørsel i fjor.
Lettvint å bli listetopp?
– Blant de 64 registreringene du har i Frida-databasen finner vi 35 populærvitenskapelige foredrag, 10 populærvitenskapelige artikler, og 10 mediebidrag i radio, avis og TV. Er det ikke vel lettvint å komme på toppen av lista når du har med såpass mange bidrag av den lettere sorten?
– Noen mediebidrag som det å bli intervjuet i radio og avis er lettvint på den måten at det ikke krever så mye forberedelse. Foredrag derimot krever mye foreberedelse. Noen foredrag har jeg riktignok holdt mer enn én gang og jeg har et arkiv på om lag 500 foiler å ta av etter å ha holdt foredrag gjennom mange år. Men disse foilene oppdaterer jeg kontinuerlig slik at foredragene alltid skal være aktuelle, forteller Grøn.
– Oppsummert var arbeidet med formidling av fag under fjoråret lystbetont, men det var mye jobb.
Både vitenskap og populærvitenskap
– Hva liker du best – å arbeide med tyngre, vitenskapelige artikler eller populærvitenskapelig formidling som foredrag?
– De første 25 årene jeg arbeidet skrev jeg så å si bare vitenskapelige artikler, omtrent 100 i tallet. Så på starten av 90-tallet begynte jeg å skrive noen artikler midt imellom vitenskapelig og populærvitenskapelig, blant annet i tidsskriftet ”Fysikkens verden”. Etter hvert kjente jeg på at jeg likte å formidle til lærere og studenter innen fagfeltene relativitetsteori, astronomi og kosmologi. Jeg synes også det er viktig å formidle kunnskap ut til samfunnet, forklarer Grøn.

POPULÆRVITENSKAP I PRAKSIS: Øyvind Grøn holder ukentlige Astrolunch-foredrag ved Avd. IU i vårsemesteret.
– Utviklingen av internett er også en viktig grunn til at det er blitt mye lettere å drive populærvitenskapelig formidling innen astronomi. Man har nå lett tilgang til oppdatert informasjon og gode illustrasjoner på nettet.
– I starten var jeg ikke sikker på hvordan det var med copyright til alle bildene NASA tar, så jeg kontaktet dem og spurte om jeg kunne bruke bildene. Da fikk jeg et meget hyggelig brev tilbake der det sto at NASA har fraskrevet seg copyright fordi de mener det er viktig å spre kunnskapen de sitter inne med.
– Hva er hovedgrepene når en skal popularisere tungt fagstoff?
– Første bud er å kutte ut matematikken. En må være verbal. Hvis det er mulig er det bra å kunne lage en historie rundt stoffet. Jeg er ikke flink til dette selv, så det blir mest leksikalsk i stilen det jeg holder på med. Så må man ha et publikum i hodet når man skriver. Man må skrive for noen. Til sist må man selvfølgelig kunne stoffet man skriver om.
– Er det ikke en fare for å overforenkle stoffet når man populariserer slik at tilhørerne får et galt inntrykk av det som formidles?
– Jeg tror ikke det er noe problem så lenge man kan stoffet godt nok selv. For journalister som skal skrive om vitenskap blir nok situasjonen en annen fordi de ikke kan stoffet så godt.
Universet fascinerer
– Hvordan blir foredragene mottatt?
– Det har vært overraskende bra respons. Til og med foredrag som nok i utgangspunktet høres vanskelig og abstrakte ut har vært godt besøkt. Det kom for eksempel over 200 stykker for å høre en forelesning med tittelen ”Tvillingparadokset i relativitetsteorien”.
– Hva er det som appellerer?
– Det er vel kanskje en generell fascinasjon knyttet til vårt enorme og i stor grad uutforskede univers. De fleste unge har vel i en periode i livet undret seg over stjernene og universet, avslutter Grøn.
[Narve Strand]