Tallene under går ikke inn på enkeltfag, men dreier seg om en del aggregerte tall for eksamenene høsten 2005. Tallene inkluderer ikke konteeksamener eller emner som bedømmes med bestått/ikke bestått.

Ni av ti møter opp

Å melde seg opp til eksamen i et emne er ikke helt det samme som faktisk å troppe opp på eksamensdagen. Av de 4803 kandidatene som var registrert i utgangspunktet møtte 4306 opp.

Én person er som regel kandidat i flere emner, så bak de 497 kandidatene som ikke møtte skjuler det seg langt fra så mange studenter. Mer interessant er det derfor at dette tilsvarer at 10,3 prosent av kandidatene som var oppmeldt i et emne ikke møtte på eksamen.

… men ikke alle står

Den samlede strykprosenten ved avdelingen høsten 2005 var 14,5 prosent. Av gutta strøk 14,3 prosent, mens strykprosenten for jentene var litt høyere med 15,5 prosent.

Hvor mange som stryker eller består en eksamen regnes normalt av de som møter opp på selve eksamen. Sammenligner en derimot antall personer som består eksamen med det totale antallet som var oppmeldt i emnet, viser det seg at det i snitt var 76,7 prosent av de som var oppmeldt som besto eksamen.

Vanligst med C

Karakteren C var den vanligste snittkarakteren for emner med eksamen høsten 2005. Dette var snittkarakteren i 41 av 87 emner, fulgt av B som ble snittkarakter i 31 av emnene (se graf under).

Små kjønnsforskjeller

Dersom vi regner at A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1, blir snitt for studentene sett under ett 3,3, eller det en litt omtrentlig kan kalle en sterk C.

Dersom en anvender denne regnemåten på karakterfordelingen mellom kjønnene ser en at fordelingen mellom gutter og jenter er omtrent helt lik, selv om jentene så vidt gjør det bedre enn gutta. Jentene har et snitt på 3,35, mens gutta ender på 3,24, altså bare et tidels prosentpoeng forskjell.

Dersom en ser strykprosent og karaktersnitt i sammenheng vises en litt større spredning i resultatene blant jentene enn blant gutta. Litt flere jenter enn gutter stryker, men de av jentene som står på eksamen gjør det like bra som gutta. Også ved en slik sammenligning er det imidlertid likheten og ikke forskjellene mellom kjønnene som er mest slående.

[Narve Strand]

 

Dekan Per Øystein Staff sier følgende i en kommentar til saken:

"Resultatene gir en sterk indikasjon på at lærere og eksterne sensorer på IU bruker den nye karakterskalaen slik den er ment å skulle brukes. Det er gledelig og viser at vi har dyktige og samvittighetsfulle lærere og sensorer. Resultatene viser at vårt fokus på studentene og våre studieprogram gjennom lang tid gir resultater.

Mest av alt er jeg ærbødig overfor den enorme innsatsen våre lærere og andre ansatte har gjort for å få kvalitetsreformen til å virke. Jeg skjønner imidlertid lærernes frustrasjon og er enig i at avdelingen skulle hatt mer ressurser til rådighet.

IU har flotte og seriøse studenter. Jenter er desverre i stort mindretall på avdelingen. Vi har nå fått en jentegruppe på plass. Jeg tror at jentene vil gjøre det like godt som guttene nå som de har fått en mulighet til et miljø på sine premisser her ved avdelingen.

Til slutt vil jeg peke på at diskusjonen om 3.0 i snitt fra videregående skole for å få generell studiekompetanse ikke er den jeg vil legge mest energi i. Kampen for ressursene er langt viktigere for ansatte og studenter, slik jeg ser det."