Fra senketunnel i Bjørvika til P35

UT I FELT: Kontrollingeniør Ingunn Veimo orienterer om arbeidene ved Havnelageret i forbindelse med senketunnelen i Bjørvika.
Fagdagen for studentene ved studieprogram for Bygg er en møteplass for byggingeniørstudenter og byggebransjen og ble gjennomført onsdag 29. mars. Programmet besto av ekskursjoner til Bjørvika-utbyggingen, presentasjon av prosjekter og firmabesøk hos byggefirmaer som Rambøll og Multiconsult, og foredrag i Ingeniørutdanningens lokaler i Vika om arbeidet til både Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, standardiseringskontoret Standard Norge, og de rådgivende ingeniørfirmaene Norconsult informasjonssystemer og Aas-Jakobsen.
– Vi ønsker først og fremst å gi studentene våre innsikt i bransjen gjennom de ekskursjonene og foredragene vi arrangerer denne dagen. I tillegg er jo dette en gylden anledning for bransjen til å vise seg fram for studentene med tanke på rekruttering senere. Det er jo knapphet på fagfolk i byggenæringa og om å gjøre for de enkelte firmaene å komme i kontakt med framtidige arbeidstakere, sier høgskolelektor ved Studieprogram for bygg og ansvarlig for fagdagen, Finn-Erik Nilsen.
Senketunnelen i Bjørvika

SIKRINGSARBEID: Stålspunter rammes ned i bakken ved hjelp av et lodd som heises opp og slippes ned på spunten.
Statens vegvesen var vertskap da en gruppe på noen og femti byggstudenter ved Avd. IU ankom informasjonssenteret for Bjørvika litt over klokka ni onsdag morra.
– Vi skal bygge Norges første senketunnel som skal gå fra Havnelageret på vestsida av Oslofjorden, videre under fjorden, og bort til Sørenga på østsida. Dermed forbinder vi Festningstunnelen med Ekebergtunnelen. Tunnelen består av seks betongelementer som hvert er på 112 meter og den blir totalt 670 meter lang. Elementene bygges nå på Hanøytangen utenfor Bergen. Derfra skal de slepes sjøveien helt inn hit til Bjørvika, senkes ned i bunnen, og koples sammen. Vi graver på forhånd ut en grøft tvers over Bjørvika slik at toppen av den nye tunnelen vil ligge litt under dagens havbunn-nivå når tunnelen er ferdig nedsenket, sa Hans Ole Lauland, prosjektmedarbeider i Skanska som er hovedentreprenør for prosjektet. Prosjektet har et totalbudsjett på nesten én milliard kroner.
Etter gjennomgangen i Vegevesenets lokaler bar det ut i felten for studentene for å se de to byggeplassene ved Havnelageret og Sørenga på nært hold.
– Vi har noen utfordringer her ved Havnelageret i bygginga av hovedløpet og på- og avkjøringer til tunnelen. Vi må sette veldig mye stålspunt for å hindre at det raser ut masse når vi begynner å grave. Det var tidligere havnebasseng her og det er en del stein i grunnen fra den tida, og det gjør det vanskeligere å få slått ned spunten. Når vi graver samler det seg dessuten en del vann i bunnen av gropa som er veldig forurenset og det må renses. I tillegg er det en utfordring at veien langs havna må holdes åpen for trafikk tvers gjennom anleggsområdet, fortalte kontrollingeniør Ingunn Veimo fra firmaet Geovita.
Møtet med arbeidslivet for nyutdannede ingeniører
I en av presentasjonene som ble holdt i Avd. IUs lokaler på fagdagen fortalte Kenneth Harstad og Henry Dahl Johansen om hvordan det var å være fersk bygningsingeniør ute på byggeplass. Begge to var ferdig utdannede bygningsingeniører ved Avd. IU våren 2005 og jobber nå i BackeGruppen.
![]() FERSK INGENIØR I: Henry Dahl Johansen arbeider som prosjektingeniør på et større prosjekt med bygging av leiligheter på Triaden i Lørenskog. |
![]() FERSK INGENIØR II: Kenneth Harstad er sjef på byggeplassen for et byggeprosjekt i Grenseveien 86 på Helsfyr. |
Harstad er leder arbeidet på et nybygg på Helsfyr og forvalter dermed anslagsvis 22 millioner kroner i det daglige arbeidet. – Jeg jobber med alt fra HMS, kvalitetssikring, koordinering av framdriften for prosjektet, lønn, fakturakontroll og har personalansvar. Jeg jobber ikke så mye teknisk, det blir mer ledelse. Utdanningen bruker jeg mer som et grunnlag for å kunne kommunisere med de andre som jobber på prosjektet, sa han.
Det kunne også Dahl Johansen skrive under på. – Med ingeniørutdanningen her fra IU i bunnen kan jeg være med i de faglige diskusjonene på prosjektet selv om jeg ikke jobber direkte med et område selv. Det er også nyttig å ha kunnskapene fra utdanningen for å kunne svare på spørsmål fra for eksempel håndverkerne om hvorfor ting gjøres på en spesiell måte på byggeplassen når en annen framgangsmåte kan virke mer lettvint, sa han.
På spørsmål fra salen om han opplevde å bli sett ned på som fersk ingeniør av ”gamlekara” ute på byggeplassen, svarte han: – Jeg opplever mer at vi nye blir sett an, enn at vi blir sett ned på.
Pilestredet 35 – en enorm logistikkoppgave
Avrundingen av fagdagen besto av en orientering fra to av firmaene som er inne i prosjekteringen av P35, arkitekt Petter Bogen og Arnkjell Hestsveen fra firmaet Aas-Jakobsen.

OMFATTENDE PROSJEKT: Arkitekt Petter Bogen orienterte om prosjekteringen og byggingen av Pilestredet 35.
Bogen begynte arkitektarbeidet med bygget så langt tilbake som i 1993, og var med å lage ny reguleringsplan for kvartalet allerede i 1995. – Det er store dimensjoner over prosjektet. Det er jo egentlig ikke ett bygg vi snakker om, men fem. Brutto areal er rundt 28.000 kvadratmeter hvorav 7 – 8.000 er nye, men også i de eksisterende byggene er alt bortsett fra skjelettet av betong fjernet. En del av betongen er også fjernet for å gi plass til nye ventilasjonssystemer, trapper og heiser, fortalte Bogen.
– Det er en kjempestor logistikkoppgave å gjennomføre et så stort byggeprosjekt som dette. I de periodene med mest aktivitet bygger vi for en million kroner om dagen. Da sier det seg selv at det er mye konstruksjonsmaterialer og annet som både skal handles inn, leveres i rett tid, og forbrukes på kort tid, sa Bogen. Han kunne også fortelle at det tidligere var et russisk ambassadebygg på deler av tomta der det nåværende bygget mot Edvard Storms gate står. Det ble imidlertid revet før det tidligere Gjensidige-bygget ble reist.
Hestsveen var også opptatt av å få fram kompleksiteten i bygget og tok for seg blant annet konstruksjonen av auditoriet i 1. etasje for å illustrere dette. – Det er om å gjøre å skjerme lokalet best mulig for støy utenfra. Vi støper derfor hele rommet inn med plast, og vi legger inn vibrasjonsdemping i fundamentene i rommet fordi trikken går forbi i gata rett utenfor. Så må det isoleres i vegg mot korridor utenfor, og i tak med steinull for å dempe trinnlyd fra etasjen over. Også de store spennene mellom de bærende konstruksjonene i auditoriet bød på utfordringer, sa Hestsveen.
Les mer
[Tekst og foto: Narve Strand]

