Dagen ble arrangert torsdag denne uka i regi av den europeiske Network of Excellence – EMANICS – og masterstudiet i nettverk og systemadministrasjon. Formålet med dagen var å spre teknologikunnskap fra forskning innen EMANICS-nettverket og datamiljøet ved Avd. IU ut til industrien og andre interesserte. Om lag halvparten av de knapt 40 deltakerne kom fra offentlig sektor, mens privat næringsliv utgjorde den andre halvparten. Dagen var også åpen for studenter.

Skal spre kunnskap

– Dagen kunne godt ha hett ”Knowledge Transfer Day” i stedet. Poenget er at det er et uttalt mål innen EMANICS at vi ikke bare skal sitte i fred og ro inne på våre kontorer og forske, men at resultatene vi kommer fram til også skal spres ut til folket. Målet er å få til en dialog mellom oss som jobber mest med teknologien og andre involverte, sier professor Mark Burgess ved Avd. IU.

– Vi opererer dessuten med vid definisjon av teknologi, ikke bare som maskineri og konstruksjoner, men også alle idéene som ligger bak disse, forskning, og påvirkningen teknologien har på samfunnet, understreket han.

Nettverks- og systemadministrasjon er fokus for mye av det arbeidet som utføres innenfor EMANICS av datamiljøet ved Avd. IU. Burgess kom i sin innledende presentasjon også inn på hvordan dette feltet nå er i ferd med å endre seg.

– Tradisjonelt har man sett på nettverks- og systemadministrasjon som installasjon, vedlikehold av nettverk, retting av feil, det å ta backup, og lignende. Etter hvert som nettverksadministrasjon har blitt mer og mer business er fokus flyttet til å levere tjenester. Det har blitt et produkt som er til salgs. Eksempler på dette ser vi ved at vi nå betaler for tilgang til og bruk av bredbånd og trådløse nettverk, forklarte Burgess.

Google ser deg

Paneldebatten på halvannen time ble dominert av problemstillinger rundt registrering, lagring og spredning av personinformasjon og elektroniske spor som vi alle legger igjen på nettet. Helge Skrivervik fra konsulentselskapet Mellvik AS var en av debattantene og han illustrerte problemstillingen slik:

– Google tilbyr nå en populær epost-løsning – gmail, de har også en god kalenderløsning, kanskje vil de også tilby lagringsplass for andre typer data etter hvert. Et mulig scenario er dermed at jeg i løpet av seks måneder har mesteparten av mine data lagret på Googles server, og dermed vet de en hel del om hva jeg gjør. Er det greit, eller er det et problem?, sa Skrivervik.

Han besvarte ikke selv spørsmålet, men konkluderte med at han ikke tror de fleste av oss bryr oss om hvor ting er lagret så lenge vi ikke opplever misbruk av informasjonen. Dermed koker det hele ned til hvilken tjenesteleverandør vi som kunder stoler på.

Kontroversielt med innsyn

De juridiske problemstillingen rundt myndighetenes rett til innsyn i hva firmaer og enkeltpersoner foretar seg på nett ble også diskutert. Sentralt i debatten sto det nye EU-direktivet om dataoppbevaring som legger opp til at bedrifter tar vare på informasjon om sine brukere i minimum seks måneder og maksimum to år. Målet for direktivet er en harmonisering av reglene for oppbevaring av og innsyn i elektronisk informasjon i EU- og EØS-området ved å innføre en minstestandard. Direktivet er nå innført i Norge.

Geir Isene og Inger Marie Sunde.

Helge Skrivervik (t.v.) og Christian With.

Inger Marie Sunde i panelet var positiv til direktivet fordi hun mener at myndighetene må ha de samme verktøyene til rådighet som de kriminelle for å komme kriminaliteten til livs. – Du kan ikke la politiet få hest og kjerre når de kriminelle kjører Porsche, sa hun. – I Cyberspace finnes heller ingen vitner eller andre vanlige måter å etterforske en forbrytelse på. Man må ha tilgang til data, mente hun. Sunde er ansatt i ØKOKRIM med ansvar for computerkriminalitet og arbeider for tiden på en doktorgrad om internettkriminalitet. Hun er videre sekretær for et utvalg som skal modernisere lovverket i forhold til forbrytelser ved hjelp av høyteknologi.

Christian With fra Datatilsynet syntes derimot at direktivet går for langt. – Direktivet bryter med den fundamentale rettigheten til konfidensiell kommunikasjon. Det finnes alternative måter å løse dette på som ikke har blitt prøvd ut. Jeg synes det er urovekkende med tanke på den informasjonen som blir lagret. Det gjelder IP-adresser ved nettaktivitet, og for telefonsamtaler logges navn, adresse, nummeret du ringer fra og ringer til. Og dette kan altså lagres for opptil to år, understreket han. With trakk også fram problemene i forhold til jurisdiksjon – hvordan skal en håndtere en situasjon der firmaene er globale, mens lovene er på nasjonalt nivå? Hvilke lover skal gjelde?

Geir Isene var på sin side opptatt av at man ved slik regelgivning først og fremst vil ramme sluttbrukerne, kundene. – Ved å rette reglene mot tjenesteyterne og kundene, og ikke mot de som utvikler teknologien, vil man ramme det store publikum, mens de kriminelle alltid vil finne teknologiske løsninger som gjør at de vil kunne holde seg skjult også i Cyberspace, mente han. Isene er en mye brukt foredragsholder og ivrig forkjemper for operativsystemet Linux og åpen kildekode-software. 

Etter lunsj fikk deltakerne en omvisning på en av Avd. IUs datalaber. Siste del av dagen gikk med til tre ulike workshops som alle tok for seg ulike tekniske aspekter ved system- og nettverksadministrasjon.

[Tekst og foto: Narve Strand]

Les mer

• Invitasjon til Technology Transfer Day og programmet for dagen
• Forskning ved Studieprogram for Data ved Avd. IU