Har du hørt om RFID? Rar Forkortelse som Ikke Duger? Riktig svar er Radio Frequency Identification. Det dreier seg om teknologi for identifisering.

Små brikker festes på eller integreres i objektet man ønsker å identifisere. Når objektet med brikken kommer nær nok en såkalt RFID-leser kan informasjonen som er lagret i brikken avleses og vises på en dataskjerm. Hvor nært objektet med brikken må være leseren for at avlesningen skal skje varierer med typen av brikke og type leser. Normal rekkevidde varierer fra noen få millimeter opp til 15 meter. RFID-brikkene fyller mye av den samme funksjonen som dagens strekkoder, med den viktige forskjellen at de altså kan leses på avstand og uten å være synlige.

Mange bruksområder

Det er denne teknologien som nå er tatt i bruk i alpinanlegg og som gjør at man kan la heiskortet ligge i lomma og likevel bli registrert og sluppet gjennom til heisen. Heiskortet inneholder en RFID-brikke som leses av når man passerer sperringene. På samme måte blir den som kjører på abonnement i bompengeringen registrert ved hjelp av brikken som er festet oppe i frontruta. Dette er en forholdsvis stor brikke fordi den har eget batteri og skal ha stor rekkevidde.

De minste brikkene uten eget batteri – en såkalt ”passiv” brikke – er bare en liten prikk på under en kvadratmillimeter. Dermed kan den lett få plass i et plastkort, en klistrelapp, i emballasje, eller lignende. Også biometriske data i nye pass lagres og leses ved hjelp av RFID-teknologi.

ULIKE TYPER RFID-BRIKKER: RFID-brikker er små nok til å kunne pakkes inn i plastkort, nøkkelringer, klistrelapper, etc. De to små sylindrene er brikker som kan brukes til merking av kyr (nr. 2 og 3 f.v.).	AVLESES: Plastkort med RFID-brikke holdes mot avleser ...
... og vips er brikken identifisert og opplysningene vises på skjermen.  (Her et eksempel på avlesning av en brikke som kan være festet på en container.)

Skal kople ulike teknologier

– Vi forsøker å lage et system der brikken, avleseren og et dataprogram skal kommunisere med hverandre, men det sliter vi litt med akkurat nå. Bakgrunnen for prosjektet er at alle brikker inneholder et unikt ID-nummer, så hvis man kan identifisere brikken, kople nummeret på brikken opp mot en database som gir opplysninger om objektet som brikken er festet på eller integrert i, har man et nyttig verktøy, forklarer elektroingeniør-studentene Truls Lyng Pedersen og Mirsad Sukalic som sammen med medstudent Petter Sandbu gjennomfører prosjektet.

– Vi vil samtidig lage en lab-oppgave omkring denne teknologien som framtidige studenter kan få bryne seg på. Mye av tiden har også gått med til å sette seg inn i teorien bak teknologien, og det har ikke vært lett å få tak i informasjon om programmering knyttet til RFID-brikkene, sier Lyng Pedersen og Sukalic.

Kan spore kyr

Per i dag er teknologien mest i bruk innen logistikk for å spore for eksempel varesendinger som containere og pakker. Men bruksområdene er mange, alt fra merking av bøker på biblioteket for å forhindre tyverier, til merking av ”best før”-datoer på matvarer, adgangskort, etc. I Canada eksisterer det et sporingssystem der kyr får implantert små brikker som gjøre det mulig for slakterier å spore enkeltkyr tilbake til flokken de kom fra når det oppdages sykdom.

– Grunnen til at teknologien per i dag ikke er mer utbredt er at brikkene ennå er forholds kostbare og at det ikke eksisterer en felles standard for hvordan de skal fungere. Det er det problemet de sliter med i det nye kortsystemet som skal innføres for kollektivtrafikken i Oslo fordi de har flere ulike leverandører av teknologi, kan de to fortelle.

Veileder for studentene er høgskolelektor Hermann Fylling ved Studieprogram for elektro ved Avd. IU.

Les mer

• Om RFID-teknologi på Wikipedia    
• Artikkel på datatilsynet.no om biometriopplysninger i pass    
• Merking av kyr med RFID-brikker i Canada - Canadian Cattle Identification Agency    

[Tekst og foto: Narve Strand]