TAMC er en interdisiplinær konferanse som har som mål å forene forskere og studenter innen fagfeltene matematikk, informatikk og logikk. Både for fagfeltenes egen del, men også for å vurdere hvordan forskningsresultatene fra disse feltene kan anvendes i naturvitenskaper som fysikk og biologi.

Refusjonsraten ved årets konferanse var usedvanlig høy, og av 319 innsendte bidrag ble under 20 prosent godtatt for publikasjon. Bidragene kom fra 27 ulike land.

Det som bidrar til å gjøre det hele enda mer uvanlig er at årets konferanse kun var den tredje i rekken, og det er dermed ikke en konferanse som har hatt lang tid på å bygge opp tradisjon og prestisje.

Konferansen fant sted 15. – 20. mai i den kinesiske hovedstaden og samlet rundt 150 deltakere fra Kina, Singapore, Australia, Russland, Iran, USA, Canada og en del europeiske land.

Fagfelt i vekst

– Hvorfor tror du det er så stor interesse for denne typen konferanser nå?

– Etter hvert som vår kunnskap og innsikt utvikler seg, oppstår det nye problemstillinger og  forskningsområder, i tillegg viskes  gamle faggrenser ut. Dette avspeiles i konferansebildet. Noen konferanser blir mindre besøkt mens andre blir mer besøkt, og noen konferanser dør mens andre blir født. Den kinesisk-asiatiske konferansen TAMC er en forholdsvis ny konferanse som åpenbart dekker et behov. Det samme kan sies om den europeiske konferansen CiE (Computability in Europe), sier førsteamanuensis Lars Kristiansen ved Avd. IU.

– Så kan man jo spørre seg hvorfor nettopp disse konferanse dekker et behov. Vel, dette er konferanser  i et skjæringsområde mellom matematisk logikk og teoretisk informatikk. Menneskeheten blir mer og mer avhengig av datamaskiner og andre duppeditter som i en eller annen forstand utfører beregninger. Dermed blir det en generell tendens at områder av matematikken som er nært relatert til datamaskiner og beregninger, vokser på bekostning av områder som ikke er så nært relatert. Dette kan være en forklaring. Det finnes sikkert også andre rimelige forklaringer disse konferansenes popularitet.

FAGLIG OG SOSIALT: Konferanser er viktige faglige treffsteder for forskere.

– La du fram noen forskningsarbeider på konferansen? – Ja, jeg fikk antatt en artikkel til konferansen som jeg har skrevet sammen den slovakiske professoren Paul Voda, og denne presenterte jeg for en forsamling på rundt 30 - 40 tilhørere. Fra konferansen ble det dessuten publisert offisielle proceedings der vår artikkel inngår. Proceedings gis ut i serien ”Lecture Notes in Computer Science” av det anerkjente tyske forlaget Springer. Det er alltid slik at en artikkel som trykkes i proceedings presenteres på selve konferansen av en av forfatterne.

Kaster lys over matematiske problemer

– Hva dreier artikkelen seg om?

– Artikkelen heter "The Trade-off Theorem and Fragments of Gödel's T". I matematikken er det ofte slik at såkalte åpne problemer setter en dagsorden for forskningen. Noen av disse problemene er mye omtalt i litteraturen og er beryktet for å være vanskelige. Det er selvsagt de færreste forunt å løse et berømt åpent problem. Det er langt flere forunt å komme frem til resultater som kaster lys over slike problemer, dvs. resultater som gir et hint om hvordan man bør, og ikke bør, gå frem for å finne en eventuell løsning.

– Jeg jobber en del innefor et område som kalles kompleksitetsteori, og der finnes det er rekke problemer som har vært åpne i 30 - 40 år, ja, noen i mer enn 50 år. Det mest kjente av dem er  NP-P-problemet. De problemene jeg her snakker om, dreier seg om hvilke oppgaver en datamaskin kan utrette når den har begrensede resurser til rådighet. Resurser i denne sammenheng er tid og minne. Når man ber en datamaskin utføre en oppgave, er det viktig at den bruker begrensede resurser. Det er f.eks. viktig at den ikke vil holde på i tusenvis av år eller trenger mer lagringskapasitet enn den har tilgang til.

– Vår artikkel  "The Trade-off Theorem and Fragments of Gødel's T" kaster lys over flere av disse berømte åpne kompleksitetsteoretiske problemene.

Ting tar tid

– Har du mottatt noen tilbakemeldinger på artikkelen?

– Jeg mottok en del positive reaksjoner under selve konferansen, men det betyr faktisk ikke så mye. Jeg jobber i en tradisjon hvor ting tar tid og hvor de betydningsfulle reaksjonene lar vente på seg. Problemstillingene er abstrakte og tekniske, og vi jobber med svært tungt fordøyelig materie. Det er helt naturlig at ting tar tid. Jeg tror faktisk at denne og et par andre artikler jeg har skrevet de siste årene, vil nyte en del oppmerksomhet, men det gjenstår å se.

– Hvordan var det ellers å være på konferansen? Fikk du knyttet nye kontakter eller fikk idéer til nye forskningsprosjekter?

– Ja, det gjorde jeg. Jeg gjør nesten alltid det når jeg er på konferanser. For meg er det  meget viktig å delta på konferanser. Det er også viktig å besøke kolleger ved andre institusjoner, avrunder Kristiansen.

[Tekst: Lars Kristiansen og Narve Strand; Foto: NN]

Les mer

• Theory and applications of Models of Computation – konferansens hjemmeside
• ”Seks millioner til forskningssamarbeid” – artikkel på HiO-nytt om Lars Kristiansens forskning  
• Lars Kristiansens hjemmeside
• Paul J. Vodas hjemmeside

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!