Pris for oversettelse av programvare til norsk
Bak prisen står HiO og Norwegian UNIX User Group.
– Tilgang til programvare på sitt eget morsmål er viktig for å sikre at alle kan benytte seg av verktøyene vi trenger i dagens IT-Norge. Stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk har bidratt til å sikre at skriveredskapene som trengs på mange arbeidsplasser nå finnes både på bokmål og nynorsk, og slik gjort det norske språk mer levedyktig, sier leder i Norwegian UNIX User Group, Petter Reinholdtsen, i en kommentar til prisen.
Dekan ved Avd. IU Per Øystein Staff var kveldens konferansier. Han la i sin velkomsttale vekt på at ideologien bak fri programvare med åpenhet og spredning av kunnskap stemmer godt overens med kulturen på HiO og innen akademia generelt. – Jeg kommer ikke på noe som har vært skadelidende av for mye åpenhet, men mye har vært skadelidende som følge av hemmelighold, understreket han.
FEIRET FRI PROGRAMVARE: (f.v.) Formann i Norwegian UNIX User Group Petter Reinholdtsen, Axel Bojer fra prisvinneren stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk, politisk rådgiver i Fornyings- og administrasjonsdepartementet Jørund Leknes, og juryleder Jakob Breivik Grimstveit
Prisen ble delt ut for femte gang i år og det var totalt 25 nominerte kandidater. Arrangementet fant sted i festsalen i Anna Sethnes hus torsdag denne uka og rundt seksti personer var møtt fram for å overvære prisutdelingen.
Oversettere og pådrivere
Årets vinner, stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk, ble opprettet i oktober 2004 og har som formål å øke kunnskapen om og bruken av fri programvare og verdiene denne bygger på i offentlig og privat sektor. Hovedaktiviteten er å "...oversette, markedsføre og gjøre OpenOffice tilgjengelig for alle operativsystem, inkludert Windows, Mac og Linux. Stiftelsen arbeider også for å påvirke relevante aktører til å legge til rette for å integrere fagsystemer som økonomi-, saks- og arkivsystemer med OpenOffice."
Kontorprogrampakken OpenOffice er den ledende frie kontorpakken og inneholder program for tekstbehandling, utarbeidelse av presentasjoner, regneprogram, tegneprogram, regneark og databaseprogram.
– Det ble jeg meget glad for. Dette er sårt tiltrengte midler. Kanskje kan vi nå endelig bli ferdig med den oversettelsesjobben vi har holdt på med siden 2002, sa Axel Bojer fra stiftelsen Åpne kontorprogrammer på norsk da han mottok prissjekken på 30.000 kroner i tillegg til vase og diplom.
– Prisen er også en anerkjennelse av at aktiviteten som drives for å utbre fri programvare er et seriøst arbeid og ikke et hobby-prosjekt for kvisete tenåringsgutter. Det er nettopp en av mytene om åpen kildekode og fri programvare. Jeg vil også takke alle brukerne som har bidratt til å gjøre OpenOffice på norsk kjent, kommenterte Bojer.
Må kunne kommunisere med alle
– Åpen kildekode er spennende måte å spre og gjenbruke kompetanse. Det bidrar dessuten til økt konkurranse på programvaremarkedet og kan gi grunnlag for næringsutvikling. Bruken av åpne standarder er dessuten avgjørende for at alle deler at offentlig sektor skal kunne kommunisere selv om de bruker ulik programvare, og ikke minst er dette et poeng i kommunikasjonen mellom det offentlige og borgerne. Det offentlige nekter selvfølgelig ikke å snakke med noen som ringer dersom vedkommende ikke har mobiltelefon fra en bestemt telefonprodusent. Da kan vi heller ikke oppføre oss slik når det gjelder kommunikasjon ved hjelp av datamaskiner, sa politisk rådgiver Jørund Leknes i Fornyings- og administrasjonsdepartementetoverrakte prisen.
Leknes lovet også at i den kommende stortingsmeldingen om IT-politikken vil programvarepolitikken være en viktig del.
Hva er fri programvare?
Fri programvare er programvare laget med fullt innsyn for alle. Brukerne får tilgang til kildekoden slik at eventuelle feil raskere oppdages og fikses, og forbedringer kan programmeres av brukerne selv. Programvaren er som oftest gratis og leverandører tjener heller penger gjennom brukerstøtte og opplæring.
Fri programvare kan man bruke som man vil og så mye man vil, med full frihet til å endre og viderekopiere programvaren så lenge man gir andre de samme frihetene. Statlige institusjoner i flere land krever nå bruk av åpne standarder og fri programvare. Åpne standarder gir leverandøruavhengighet og gode vilkår for samvirke på tvers av produkter.
[Narve Strand]
Les mer
- Informasjon om prisen på nettsidene til Norwegian UNIX User Group
- Bilder fra prisutdelingen (kommer mer etter hvert)
- Stiftelsen Åpne kontorprogrammer på norsk
- Programvarepakken OpenOffice på norsk
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer og takk
Gratulerer med pris, og takk til Hårek Haugerud (avd IU) for fortsatt engasjement i prisens jury fra HIOs side. Fri programvare er noe som ar stor betydning for fremtiden og for samfunn verden over.
HiO som forbilde
Veldig bra at HiO støtter opp om dette. Enig med Mark i at Hårek & Co gjør en fantastisk jobb. Årets vinner er et godt valg synes jeg.
Hadde HiO som institusjon virkelig ønsket å ligge i forkant som et godt eksempel hadde vi også brukt programvare basert på åpen kildekode i større grad en det vi gjør i dag. Dvs. støttet og oppmuntret til større bruk av OpenOffice i stedet for MSOffice etc.
Desverre er det som å snu et tankskip med en robåt.
Bruk av åpen kildekode ved HiO
Frode skriver:
"Hadde HiO som institusjon virkelig ønsket å ligge i forkant som et godt eksempel hadde vi også brukt programvare basert på åpen kildekode i større grad en det vi gjør i dag. Dvs. støttet og oppmuntret til større bruk av OpenOffice i stedet for MSOffice etc"
Jeg er enig i dette, men:
HiO er faktisk en av de UH-ene i Norge som bruker åpen kildekode i størst grad. Omtrent alt som gjøres i bakgrunnen datamessig på HiO gjøres ved hjelp av åpen kildekode. Dette gjelder alt som har med file- og print og gjøre, alt rundt epost, rundt web og tilgangskontroll osv. Dette er bare ikke så synlig for brukerne.
Når det gjelder skrivebordet, har vi lenge hatt ønsker om å anbefale Linux og Open Office, men vi har faktisk ikke våget å gå løs på dette, blandt annet fordi Open Office ikke har vært god nok. Dette er nok rettet nå, men det er andre problem:
Tredjeparts programvare krever ofte Widows og MsOffice. Dette gjelder ikke minst administrativ programvare som ofte er bundet opp i, og krever at brukeren har Windows og bruker Explorer. Valg av slik programvare skjer ofte for hele UH-sektoren, og er utenfor vår kontroll. Et godt eksempel er Ephorte som får svært mange brukere ved HiO, og som krever Explorer (i en foreldet utgave).
Mikrosofts lisensavtale med oss er også slik utformet at vi ikke tjener noe på at deler av HiO går over til f.eks. Open Office. Vi betaler pr. tilsatt uavhengig av faktisk bruk. Det vil si at så mange må gå over at avtalen kan sies opp før det er noe å tjene.
Nå vil det trolig ske mye med lisenavtaler i etter som Microsoft kommer med ny programvare i de nærmeste årene. Vi kan jo håpe at de klarer å gjøre det så dyrt at et skifte tvinger seg fram.
Spare penger er ikke målet
Det er desverre vanlig at folk oppfatter åpen programvare som synonymt med gratis programvare. De som lager programvaren skal jo også leve og forsørge sine familier. Selv om det er "gratis" å reprodusere programvare betyr ikke det at den skal være "gratis". Skal man ha et produkt må man regne med å betale for det. Det er mye sant i ordtaket "du får hva du betaler for". Et mye viktigere argument for å bruke åpne systemer er at du ikke gjør deg avhengig av en bestemt aktør. Med lukkede systemer blir vi gissler. Bjørns beskrivelse av tredjepartssystemer er et godt eksempel på gisseltaking.
Enig med Bjørn i at det ikke er så mye vi kan gjøre med situasjonen.
Gratulerer
Det er all grunn til å gratulere med prisen, som er honnør for et viktig arbeid! Jeg satte også pris på Torvatns oppsummering av HiOs egen bruk av åpen kildekode, selv bruker jeg Open office sin tekstbehandlingspakke som er et godt alternativ til Word. Såvidt jeg vet er den installert på alle ansattes PCer ved HiO, det kan kanskje Torvatn bekrefte?