Bedre å (ute)late vannet
AV MED VANNET: Oddbjørn Sjøvold stående ved et urinal av den van(n)lige sorten.
– Urinaler uten vannspyling er vesentlig rimeligere å installere fordi de ikke trenger vanntilkopling, og de forbruker ikke vann til spyling når de er i drift. Ved riktig montering og vedlikehold avgir de heller ikke mer lukt enn vanlige vannspylte urinaler. Man unngår også problemet med avleiringer og forsteininger i avløpsrørene.
Det sier professor Oddbjørn Sjøvold ved Avdeling for ingeniørutdanning, som har undersøkt hva som er den beste metoden for renhold av spylefrie urinaler.
Renhold avgjørende
Det var firmaet Intra AS i Malvik i Sør-Trøndelag som for to år siden lanserte et spylefritt urinal i rustfritt stål. En silikonmembran i bunnen av urinalet skulle lukke til avløpet når urinalet ikke var i bruk, og dermed forhindre vond lukt på toalettet. Men alle luktproblemene var likevel ikke løst.
– Vi feilet litt i starten, blant annet fordi vi ikke tenkte nok gjennom dette med renhold, sier markedssjef Tryggve Skogrand i Intra til Malvik-bladet. – Ja, Intra ble nok litt overrasket over at renholdet hadde så mye å si, bekrefter Sjøvold.
Etter hvert kom det i stand et samarbeid mellom Intra, ISS og Sjøvold for å studere den daglige driften og renhold av urinalet mer inngående, og tester med ulike typer rengjøringsmidler ble gjennomført.
Test av lukt og lukking
Urinalene ble testet for lukt av et testpanel på åtte personer og det ble kontrollert hvor mye avleiringer som hadde satt seg fast i og på membranen. Membranen har samme funksjonen som en vannlås i urinal med vannspyling, og det er avgjørende at den lukker tett til slik at det ikke siver kloakkgass opp fra avløpet og gir vondt lukt.
– Det er Intra som har gjort hoveddelen av jobben med testene. Jeg har strukturert forsøkene og gitt beskjed til Intra når noe måtte endres i testopplegget. Konklusjonene har vi jobbet oss fram til i samarbeid, sier Sjøvold. Høgskolelektor Mari Mehlen ved Avd. IU har stått for den statistiske bearbeiding av tallmaterialet fra testene.
Spylefritt samlet sett best
|
– Resultatene viste at rengjøring ved hjelp av sure og basiske midler brukt etter hverandre ga det beste resultatet både med tanke på lukt og avleiring på membran. Det overrasket meg ikke ut fra tidligere erfaring med denne kombinasjonen av rengjøringsmidler. Det vi imidlertid ikke hadde kunnet forutsi var at lukten fra de spylefrie urinalene skulle være like bra som fra vannspylte urinaler når disse også ble rengjort med sure og basiske midler, sier Sjøvold. Den beste scoren for lukt isolert sett får imidlertid vanlig vannspylt urinal rengjort bare med vann, selv om forskjellene ikke er store. – Men her er det viktig å ta i betraktning de mye lavere installasjons- og driftskostnadene ved spylefrie urinaler, og også at man unngår avleiringer og forsteininger i avløpsrørene. Samlet sett er derfor spylefrie urinaler klart å foretrekke, argumenterer Sjøvold. |
 BLE TESTET: Urinaler i rustfritt stål (Foto: Intra AS; illustrasjonsfoto) |
Til Midtøsten
Sjøvold tror ikke at det blir for komplisert å bruke to typer rengjøringsmidler i det daglige renholdet. – Nei, det tror jeg går greit. Det som er viktig er å ikke bruke sure og basiske midler samtidig. Man må børste med for eksempel surt middel først, skylle, børste med basisk middel, og så skylle igjen. Man må veksle mellom midlene, ikke blande de, det er nøkkelen, forklarer han.
De spylefrie urinalene er allerede installert i Gardeleiren på Huseby, på Torp flyplass og NTNU har hatt noen urinaler på prøve og ønsker nå å skifte ut alle gamle urinaler med den spylefrie varianten, melder Malvik-bladet.
– Slik jeg har forstått Intra vil de også bruke poenget med at disse urinalene ikke trenger vann til skylling i markedsføringen i land der vann er mer av et knapphetsgode enn i Norge, for eksempel i Midtøsten, opplyser Sjøvold.
[Narve Strand]
Leserkommentarer til artikkelen
Meget spennende
Dette er meget spennende. Man sparer vann og penger til vedlikehold. Vi burde installere slike i P35. Jeg er litt bekymret for at det kanskje ikke finnes urinaler i det hele tatt i det nye bygget. I CA30 finnes det ikke et eneste urinal i 7. og 8. etg hvor det er flest folk, og dette er jo ganske rart. Det flushes unoedvendig mange liter vann der hver dag og det lukter jo ikke alltid 100% hyggelig heller. Urinaler er praktiske og sosiale, og naa med Sjoevolds siste bidrag ogsaa mer miljoevennlige enn WC'er.
Fornuft, følelser og urinaler
Jeg var i Philadelphia sist vinter og leste om et stort nybygg som skulle reises. Her var den store saken vannløse urinaler. Utbyggeren ønsket å bygge disse nye urinaler og viste til store kostandsbesparende og miljømessige gevinster. Men her gikk det offentlige inn og stoppet prosjektet. Urinaler uten vann trodde man ikke på, og nedla forbud mot å bygge dem i skyskraperene som skulle bygges.
Interessant at denne innovasjonen er tatt i bruk flere steder i Norge. Da jeg leste om det i Philadelphia Post, eller hva nå enn avisen het, var jeg ganske skeptisk. Nå skjønner jeg mer av det. Blir det utivklet en hjemmemodell snart?
The pissing link funnet ?
Det er jo mange dasser i P35 (vegg i vegg med mitt nye kontor i 8.etg. f.eks.), så det blir vel "straight flush" med lydgjennomslag, kan jeg tenke meg. Men til Frode Sandnes -- det benyttes jo "to-stegs" toaletter nå -- dvs. med lite vann for bimmelim, og noe mer for bummelum.
Men i spredt bebyggelse i Sverige og andre land som er kommet et eller flere skritt lenger enn her i kongeriket Norvegia, så benytter man jo urinseparerende toaletter, det urinen ledes ut separat (gjennom et urinnedløp i forhant). Da må jo også vi mannfolk sette oss når vi skal bimmelimme, men det blir jo en vanesak (noen synes kanskje ikke at dette er "macho" nok ?). Så kan man f.eks. benytte en dusjeflaske til rengjøring av overflater av og til -- med utblandet eddik (f.eks. blande iseddik 35% med 5 deler vann).
Dermed blir urinen konservert (akkurat som sylteagurker eller sauerkraut) og kan samles opp i en samletank. I Laxå kommune syd i Sverige kommer lokale bønder rundt med tankbil og henter konservert urin -- en aldeles utmerket nitrogenkilde til jordbruket. Dette er jo noe man kan kalle for resirkulering og økologi "i ett smekk" (via en "buksesmekk").
Fra samboerne "I, you and Sam" i P35, vil jo N-holdig urin havne i Sentralrenseanlegg Vest ute i Bjerkås okke som. Der må man bruke mye energi og krefter for å omgjører ammonium- og urea-nitrogen til inert N2-gass.
Når det bare er mannfolka bruker Sjøvolds urinaler (kvinner ikke "opp og stå" ?), så blir det kanskje bare "en piss i havet", okke som. Eller..... ?
Manglende likestilling på vannlatingen, finnes det noe nytt?
Mange ideer om både vannsparende og vannfrie urinaler har lenge blitt lansert rundt om i verden. Etterhvert har noen produkter vist seg levedyktige og aktuelle, spesielt i land med knappe og dyre vannressurser og ineffektive eller manglende renseanlegg.
Når det anslagsvis brukes opp til 20% av verdens drikkbare vannressurser til å skylle urinaler og toiletter, er det mange som forlengst har tenkt på løsninger for å spare vann, i alle fall for halvparten av befolkningen (det har hittil dessverre vist seg vanskelig å få likestilling på dette området) for derved også spare ressurser på å beskytte tilstrekkelige vannressureser og kostbare renseanlegg i urbane områder.
De "økovennlige" urinalsystemene i bruk er enten vannsparende, vannfrie med en forseglingsvæske eller luftbaserte med undertrykk og luktforseglinger. I denne forbindelse er det også gjort kostnadsstudier for å sammenligne evt. merkostnader av systemene mot det innsparte på vannhåndteringen.
En rask internetsurfing på søkeordet "urinals" gir mye informasjon og mange spennende vyer på området, mens en direkte inntasting på ... www.waterless.com/ angir i det minste EN interessant type.
Hele saksområdet vannsparing og bæredyktig utvikling, (der gode toilettløsninger er en viktig brikke), får en god innsikt i ved å besøke nettsidene av f. eks. US Dept. of Energy eller US Green Building Council, med linker til videre informasjon for den del av verden.
Men, noe nytt på dette temaet for den andre halvparten av befolkningen må kanskje kvinnene selv gå i bresjen for å finne?
Belest vaskekone !
Sjøvold er nok den mest beleste vaskekona på Høgskolen !