Veil. retn.linjer

Den 15.12.2006 fastsatte Universitets- og høgskolerådet nye veiledende retningslinjer for vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse. Hent originaldokumentet her.

På nivå med doktorgrad - men annen innretting

I forhold til tidligere bør vurderingskommisjonene ta mer eksplisitt hensyn til at kravet til førstelektorkvalifiseringen i omfang og nivå skal være på linje med kravet til den som tilsettes som førsteamanuensis (doktorgrad eller tilsvarende). Samtidig skal kvalifisering og kriterier ikke innebære akademisering. En må her altså forholde seg annerledes til begrep om standarder og dokumentasjon.

Dokumentert reflekterende praksis

I større grad må fokus rettes mot dokumentert og reflektert praksis, eller hva man kan betegne som "utøverkunnskap." Det omfatter bl.a. både den praktiske ferdighet selv og innsikt i dens betingelser, begrunnelser og betydning. Det kan være naturlig å trekke yrkespraksis inn der denne er dokumentert og gjort relevant for utviklingsarbeidet som legges fram. Dokumentert yrkespraksis er i seg selv ikke meritterende.

Metodisk og analytisk evne

Det må stilles krav til analytisk nivå og dokumentasjon av metode knyttet til de utviklingsarbeider som legges fram til vurdering. Arbeid som legges fram for vurdering må også kunne vise til at ny kunnskap og/eller ny praksis er utviklet.

Betydning: Tyngde & kobling

De utviklingsarbeider som framlegges for dokumentasjon må kunne vise til tyngde og betydning innenfor sitt fag-, yrkes- eller profesjonsområde. Dette vil innebære god kobling mot praksisfelt, faglige nettverk og tilrettelegging for erfaringsdeling.

Tradisjonelle og nye dokumentasjonsformer

Utvikling, begrunnelse og erfaring med nye former for dokumentasjon bør kunne være meritterende i denne sammenhengen.

Spesielt kvalifisert i pedagogisk virke

Departementets forskrift sier at bedømmingen skal legge vekt på spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet. Dette kan f.eks. gjelde fagdidaktisk utvikling ved at en kan vise til et særegent bidrag når det gjelder hva som bør læres, hvorfor det bør læres og hvordan det bør læres på et gitt fagområde, det kan gjelde forbedret teori og praksis i veiledning, utvikling av læringsressurser, kreativ bruk av IKT for læringsformål, utvikling av nye og lærerike relasjoner til praksisfeltet osv.

Det ligger i omtalen at slike kvalifikasjoner peker ut over det allmenne kravet til dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse som jo også gjelder førsteamanuensisstillingen.

Se også  sjekkliste samt departementets forskrift .

Oppdatert: 16. februar 2007
Redigert av: Helge Høivik