Jobbsøking

Nøkler til smart jobbsøking

Har du det travelt med å komme ut i arbeid og få brukt din nyervervete kunnskap før den går ut på dato? Start tidlig, søk smart og bruk tid på å finne den beste jobben for deg.

Med høyere utdanning har du mange muligheter på arbeidsmarkedet. På disse sidene har vi samlet det vi tror er de viktigste nøklene til vellykket jobbsøking. Vi håper innholdet kan være til nytte for deg. Om du trenger mer hjelp i søkerprosessen enn du kan lese deg til på disse sidene, kan du gjerne ta kontakt med oss.

Start tidlig

Er du i ferd med å avslutte høgskoleutdanningen din, og vil raskt ut i arbeid, er det en god idé å begynne å jobbsøkerprosessen tidlig. Ønsker du å arbeide ved siden av studiene er det også smart å forsøke å finne en jobb som gir deg relevant erfaring også etter at du avslutter utdanningen din.

Uansett hvilken situasjon du er i, kan det ta litt tid å orientere seg i arbeidsmarkedet, og å finne den jobben som passer best for deg.

Let flere steder

Å lese stillingsannonser er kanskje det mest brukte utgangspunktet for å komme ut i arbeid for første gang. Samtidig blir mange av de beste begynnerjobbene aldri utlyst gjennom annonser på nett, i aviser eller magasiner.

Dette kan skyldes at arbeidsgiverne opplever kostnadene ved denne måten å rekruttere på som høye i forhold til hvilke resultater de oppnår. I stedet brukes rekrutterings- og bemanningsbyråer og nettverk som innfallsvinkel til å finne gode nyutdannete kandidater.

Finn din motivasjon

Bruk tid på å tenke gjennom hva som er dine sterkeste sider, hva du trives best med å arbeide med, hva slags organisasjoner du kan tenke deg å arbeide i og fremfor alt din motivasjon. Motiverte medarbeidere er ofte bedre i stand til å jobbe selvstendig, oppnår bedre resultater og de slutter ikke midt i opplæringen for å begynne i en annen jobb. Hvis arbeidsgiver til slutt i ansettelsesprosessen skal velge mellom deg og en annen, får den av dere som best kan synliggjøre sin motivasjon jobben. Det er også en god idé å bruke litt tid på å lære om det arbeidsmarkedet du ønsker å arbeide innenfor. Da kan du også lettere finne ut hvilke deler av din kompetanse som det er størst etterspørsel etter, noe som kan gi deg gode argumenter overfor arbeidsgiver når du skal søke jobb.

Skriv en god CV

Skreddersydd og relevant

Din CV er god hvis den er relevant for jobben du søker. Derfor må du tilpasse din CV til stillingene du er på jakt etter.

CV (Curriculum Vitae) betyr levnetsbeskrivelse. CV skal du legge ved søkerbrevet ditt som en oversikt for å vise hva slags kunnskap og erfaring du har som gjør deg til en aktuell kandidat for stillingen. En CV er et dynamisk dokument, hvor du i likhet med søknaden kan velge vinkling. Du kan for eksempel lage en basis CV, hvor alle utdannelser og jobber er listet opp. Denne kan du klippe og lime fra når du skal tilpasse CV’en til hver enkelt søknad.

Hva bør fremgå av din CV?

I din CV bør du oppgi dine personalia, din utdanning og tidligere erfaring og andre ferdigheter som er relevante for stillingen du søker. Oversikten skal være i omvendt kronologisk rekkefølge, det betyr sortert ut fra hva som er dine seneste erfaringer, med din siste jobb eller utdannelse først. CV’en bør være på maks to sider, den skal være oversiktelig og lettlest, og hva den sier er viktigere enn hvordan den ser ut. Bruk derfor et språk du er sikker på at arbeidsgiver forstår. Du kan utdype de ulike punktene med et par linjer, her følger en mer detaljert oversikt over CV’ens ulike punkter.

Personalia

Nødvendige personalia å ha med er navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, fødselsdato og eventuell sivilstand. Er CV’ en mer enn en side lang, bør navnet gjentas på hver side, i tilfelle sidene kommer fra hverandre. Noen velger å fremheve sine spesielle kunnskaper eller egenskaper under et eget punkt, kalt nøkkelkvalifikasjoner.

Utdannelse

Her kan du liste opp din formelle utdanning, med det nyeste først, hvis du har flere års utdanning. Du trenger ikke liste opp hvert enkelt år dersom du har tatt en sammenhengende utdanning, for eksempel en bachelor- eller mastergrad, men oppsummere de årene som henger sammen i ett punkt på listen. Noen stikkord om innholdet i de ulike fagene bør være med. En kort beskrivelse av innholdet i hovedfagsoppgaven eller andre oppgaver bør være med, dersom det er relevant for jobben. Har du lite praktisk erfaring, kan det være smart å ta med prosjektoppgaver og praksisperioder i studiet, for å vise at du også kan bruke den teoretiske kunnskapen du har tilegnet deg gjennom studiene.

Arbeidserfaring

Ta med tidsrommet du var i jobben, det vil si måned og år du begynte og sluttet, hva du gjorde, og hvor. Det er viktig å være konkret med hensyn til type stilling, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Du bør også ta med deltidsjobber og sommerjobber, da disse forteller at du er vant til å forholde deg til arbeidslivets mekanismer, men er de svært lite relevante for jobben du søker, kan du sortere i ”Relevant arbeidserfaring” og ”Annen arbeidserfaring”. Når du etter hvert skaffer deg mer erfaring, fremhever du de mest relevante jobbene. Militærtjeneste, svangerskaps- eller omsorgspermisjon er også vanlig å inkludere i CV’en, under utdanning eller arbeidserfaring.

Annen erfaring

Her kan du samle alt under ett, eller du kan dele opp informasjonen i flere underpunkter. List opp eksempler på verdifulle erfaringer som viser at du er en engasjert person og at du kan omsette dine teoretiske kunnskaper i praksis, for eksempel tillitsverv og frivillighetsarbeid, treneransvar, spesielle reiser eller andre aktiviteter som har tatt mye av din tid.

Språk

Angi hvilke språk du behersker, og hvilket nivå du ligger på både i skriftlig og muntlig. Du kan for eksempel bruke graderingene god/ meget god eller forstår/ behersker/ morsmål.

IKT-kunnskaper

Det er en fordel å ha kjennskap til ulike dataverktøy. Derfor bør også denne kunnskapen føres opp på CV’en.

Interesser

Dette punktet er ikke obligatorisk, men kan være med på å danne arbeidsgivers bilde av deg. Nevn noen korte stikkord om hva du liker å gjøre på fritiden, men ikke utbroder for mye.

Referanser

Referanser er personer som kan si noe om hvordan du har fungert i andre stillinger. Hvis du skal oppgi referanser, bør du ta med to til tre personer. Bruk tidligere arbeidsgivere, kollegaer, veiledere eller andre du har arbeidet sammen med i organisasjoner. Det bør stå minst en tidligere overordnet på referanselisten. Det er viktig at du informerer personene du fører opp som referanser. På CV’en oppgir du navn, tittel og telefonnummer til referansen. Du kan også vente med å oppgi referansene til du eventuelt kommer på intervju. I så fall bør du skrive ”Referanser oppgis på forespørsel” under dette punktet i din CV og nevne referanser i intervjuet.

Jobbsøknaden

Skriv deg til intervju

Søkerbrevet ditt er et av de viktigste verktøyene i jobbsøkerprosessen. Her skal du vise arbeidsgiver at din kunnskap er anvendbar i stillingen du søker. Plassen er liten, så det er viktig at informasjonen er konkret og relevant.

Søkerbrevet ditt skal fortelle arbeidsgiver hvilken motivasjon du har for å søke jobben, hvordan du vil bruke din utdannelse og arbeidserfaring til å løse oppgavene som ligger til stillingen og hvordan du er som person og kollega.

Hva bør du fokusere på?

Søknaden må tilpasses jobben du søker. Det innebærer at du ikke bør masseprodusere søknader. Skriv søknaden slik at den er skreddersydd for den aktuelle stillingen du søker nå. Hold fokus på de deler av din kunnskap og kompetanse som er relevant for jobben. Våg å velge bort mindre viktige ting.

Det er viktig at arbeidsgiver får et klart bilde av din kunnskap, kompetanse og erfaring. En feilen mange gjør er å omtale sin kompetanse i abstrakte begreper. Mange bruker også en fagterminologi arbeidsgiver ikke nødvendigvis er kjent med. Erfaring tilsier at det beste er nøkterne beskrivelser og praktiske eksempler som er relevante for stillingen. Vær så konkret som mulig.

Hvordan skal søkerbrevet ditt se ut?

Søkerbrevet skal være på en side. CV og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Den bør være lett å lese, oversiktlig og med god plass mellom avsnittene.

Søknaden bør innholde navn og adresse på avsender, navn og adresse på mottaker, sted og dato, tittel med eventuelt referansenummer dersom dette er oppgitt, ”Vennlig hilsen …” og oversikt over vedlegg.

Vedlegg

Tenk over hva du legger ved søknaden. Kanskje du ikke trenger å legge ved noe i det hele tatt. I enkelte annonser, står det spesifisert at arbeidsgiver ønsker en kortfattet søknad og CV. Vanligvis betyr dette at arbeidsgiver ønsker nettopp dette, da hun får for mange søknader til å forholde seg til mer dokumentasjon enn nødvendig. Vedlegger du likevel en hel bunke, risikerer du å skille deg ut på en måte som er lite fordelaktig.

Åpen søknad

Oppsøk virksomheten som trenger deg

Dukker ikke drømmejobben opp? Da bør du vurdere å sende ut en åpen søknad.

Mange stillinger blir aldri utlyst gjennom de vanlige kanalene. Tid er penger, og kompetent arbeidskraft kan man finne uten å annonsere offentlig.

Virksomheten ansetter ofte gjennom personlig eller faglig bekjentskap (nettverk), via interne utlysninger, gjennom vikarbyråer, og headhuntingsfirmaer. Noen blir også rekruttert, fordi de har tatt direkte kontakt med arbeidsgiver gjennom en åpen søknad. Oppsøk jobben i stedet for å vente på den perfekte stillingsannonsen. I en åpen søknad tilbyr du din kompetanse der du ønsker å jobbe. Kandidater fra BI og Handelshøgskolen er offensive i dette arbeidsmarkedet. Det er ingen grunn til å la dem ha det for seg selv.

Ikke masseproduser

Masseproduksjon er ingen god idé. Åpne søknader skal skreddersys, og skal bare sendes til de arbeidsgiverne du virkelig ønsker å jobbe for. Det er også fordelen ved denne type jobbsøking.

Gjør hjemmeleksen din

Et grundig forarbeid er en viktig del av prosessen. En målrettet åpen søknad krever inngående kunnskap om bedriften, dens mål og visjoner, kunder og oppdragsgivere. Finn ut så mye som mulig på forhånd om arbeidsgiveren, bransjen og hvem som er rett kontaktperson i bedriften. Tenk grundig gjennom din egen kompetanse og hvordan denne er anvendbar i virksomheten du ønsker å arbeide for. Du bør også kartlegge arbeidsoppgaver i de ulike avdelingene. Forestill deg selv i organisasjonen. Hvor kan du passe inn? Hva kan du bidra med? Og hvor i bedriften kan det være behov for akkurat din kompetanse?

Kartlegging og motivasjon

I forkant bør du ha gjort en grundig kartlegging av deg selv og den kompetansen din utdannelse, tidligere jobber, frivillig arbeid med mer har gitt deg. For å bli ansatt, må du fremstå bevisst og engasjert, med motivasjon for å gjøre en god jobb i akkurat denne virksomheten. En arbeidsgiver vet at motiverte medarbeidere yter mer, leverer bedre og raskere, samt tilfører bedriften positiv energi. Samtidig ser du som ny medarbeider bedriften med nye øyne. Det kan gi grobunn for nye ideer.

Jobbintervjuet

Hvordan gjør du et uimotståelig inntrykk?

CV’en og søknaden har gjort jobben, du har blitt kalt inn til intervju. Nå skal du vise arbeidsgiver hvem du er, hva du kan, og overbevise om at du er den rette kandidaten. Nå, mer enn noen gang, gjelder det å være godt forberedt.

Det er normalt å være nervøs før et jobbintervju, men husk på at intervjuet er en samtale mellom likeverdige parter, en som søker arbeidskraft og en som tilbyr den. Den beste måten å takle nervøsitet på er å være godt forberedt, slik at intervjuet kan bli en god samtale med din fremtidige arbeidsgiver.

Hvordan foregår et jobbintervju

Intervjuet varer vanligvis mellom tre kvarter til halvannen time. Den vanligste formen for jobbintervju er strukturert intervju, der alle de innkalte kandidatene får de samme spørsmålene og like lang tid til rådighet. Intervjuet starter vanligvis med at arbeidsgiver forteller litt om virksomheten og arbeidsoppgavene. Deretter blir du ofte bedt om å fortelle litt om deg selv, før arbeidsgiver stiller sine spørsmål. Til slutt får du selv anledning til å spørre om det du lurer på ved den nye stillingen. Du vil møte fra to til fem personer. De har som regel ulike roller, oftest er det en som intervjuer mens andre observerer, og stiller oppfølgingsspørsmål.

Caseintervju

Noen virksomheter velger å gi aktuelle kandidater oppgaver i form av case for å kunne observere hvordan de bruker sine kunnskaper i praksis. Noen ganger får flere aktuelle kandidater utfordret til å løse oppgaver sammen, under observasjon fra ledelsen eller rekrutteringsansvarlige i virksomheten. Dette kan høres skummelt og uvant ut – men for deg som er nyutdannet kandidat kan caseoppgaver like gjerne være en fordel, ettersom du ofte har god trening i lignende typer oppgaveløsning fra høgskolen.

Forberedelser

Gode forberedelser er avgjørende for om du vil lykkes. Begynn med å avklare ståstedet ditt: Hvorfor har du søkt denne jobben, og hva kan du bidra med? Forsøk å brekke kompetansen din ned i mindre biter, det kan hjelpe deg til å få et klarere bilde av den. Hele din samlede erfaring er interessant for arbeidsgiver, også den erfaringen du har opparbeidet deg på fritiden. Tenk også gjennom hva din kompetanse innebærer - hva tar du med deg av arbeidsmetoder, ferdigheter og perspektiver, utover de rent faglige? Finn gode eksempler på som illustrerer de påstandene du kommer med om deg selv.

Lytt og lær

Intervjuet starter vanligvis med at arbeidsgiver forteller litt om virksomheten, og om jobben du har søkt på. Lytt til det hun sier og ta notater. Da kan du senere knytte informasjonen opp mot dine egne erfaringer. Kanskje er det også rom for spørsmål. Da bør du vise frem dine gode kunnskaper om virksomheten og jobben. Du trenger ikke skjule ditt omfattende forarbeide.

Fortell om deg selv

Intervjuets neste del handler om deg. Du blir ofte bedt om å si noen ord om deg selv. Det er lett å snakke seg bort, men du kan forberede deg ved å notere noen stikkord eller en liten disposisjon på forhånd. Du trenger ikke fortelle hele livshistorien din, fokuser på det som er relevant for jobben. Er det noe du ikke har skrevet om i søknaden som arbeidsgiver bør vite om deg? Er det noe du synes du trenger å utdype? Begynn gjerne med din motivasjon for å søke jobben, med vekt på faglige interesser. Ønsker intervjueren informasjon om din bakgrunn, sier hun i fra. Fokus bør rettes mot å fylle ut bildet av deg selv som fagperson og arbeidstaker. Vis også engasjement, den røde tråden i dine studievalg, og andre interesser.

Svar på det du blir spurt om, og relater det til jobb i størst mulig grad. Bruk eksempler fra studieerfaring og annen erfaring for å tydeliggjøre hva du mener. Det er ikke alltid innholdet i svaret ditt som er det viktigste, men hvordan du takler spørsmålet.

Øv deg på vanskelige spørsmål

Tenk gjennom og øv deg på enkle forklaringer på spørsmål du egentlig er litt redd for - "Hvorfor sluttet du på det faget?", "Hvorfor søkte du denne jobben når du er overkvalifisert?". Svarene bør være ærlige, men ikke gå for langt i detaljer. Vektlegg det du har lært og de nyttige erfaringene du har gjort. Arbeidsgiver ønsker å forsikre seg om at du er motivert for stillingen, og at du ikke ønsker å slutte med det første. Spørsmål om lønnskrav kan også komme. Undersøk hva som er lønnsnivået i andre liknende stillinger og bransjen generelt før du forbereder svaret ditt.

Forbered egne spørsmål

Til slutt i intervjuet vil du ofte få anledning til å stille spørsmål. Forbered deg på å bruke denne sjansen til å vise hvor interessert du er. Du kan også bruke denne tiden til å rydde eventuelle misforståelser og uklarheter fra intervjuet av veien.

Referanser

Finn gode ambassadører

Hvem bør du oppgi som referanse, og hvorfor? Poenget med en referanseperson er at arbeidsgiver skal kunne få bekreftet din fremstilling av deg selv som arbeidstaker.

De formelle kvalifikasjonene kommer frem av vitnemålet. Dine personlige egenskaper og ferdigheter er det derimot ikke så lett å dokumentere. Attester regnes ikke som en pålitelig informasjonskilde alene. Har du for eksempel oppgitt i intervjuet at du har ”høy arbeidskapasitet”, bør arbeidsgiver ha muligheten til å sjekke det.  

Hva spør de om?

Det finnes mange uskrevne regler for hvilke spørsmål arbeidsgiver bør stille til en referanseperson. I hovedsak bør hun holde seg til spørsmålene som har vært berørt under intervjuet. Her er meningen å få bekreftet eller avkreftet sannheten i det søkeren har sagt. Det kan også være aktuelt for arbeidsgiver å få konkretisert enkeltpåstander som søkeren har kommet med i intervjuet. Å fiske etter negative karakteristikker eller sladder, regnes som uprofesjonelt, men det forekommer. Velg derfor dine referansepersoner med omhu.

Hvem bør du velge?

Velg en person som kjenner deg fra profesjonelt eller faglig samarbeid. Du bør også ha et godt, men ikke for privat forhold til denne personen. Det kan for eksempel være en tidligere overordnet, en veileder fra studietiden, en du har jobbet sammen med i et tillitsverv. Det er viktig at de som fungerer som referansepersoner, vet hva det innebærer. Du bør oppgi to, maks fire referansepersoner. Om disse i dag er i annet arbeid, gjør ikke det noe, men det bør ikke ha gått mer enn fem år siden dere sist jobbet sammen. Det gjør heller ikke noe om arbeidsforholdet var annerledes enn det du søker nå. Det viktigste er at vedkommende kjenner deg som person. Du må alltid spørre den du ønsker som referanse. Fortell referansepersonen om hvilke typer jobber du søker på, og hva du har vektlagt i dine søknader.

Gjør det lett for arbeidsgiver

Det er vanlig å føre opp referansene nederst på CV’en. Husk å ta med navn, tittel, arbeidssted, og telefonnummer. Spesifiser også i hvilken egenskap vedkommende har kjent deg. Vanligvis kontaktes ikke referansepersonen før etter et eventuelt intervju. I noen tilfeller kan du vente med å oppgi referanser til intervjuet. Da skriver du i så fall ”Referanser oppgis på forespørsel” nederst på CV-en.  

Lær om stillingen!

Annonsen er ikke nok

Velger du å søke utlyste stillinger, vil annonseteksten alene ikke gi deg god nok kunnskap til å skrive en målrettet søknad. Tips fra nettverket ditt om en ledig stilling vil heller ikke gi deg god nok bakgrunnskunnskap til å søke. Derfor bør du finne flere måter å skaffe deg innsikt i virksomheten og dens omverden.

For å skrive en søknad som skiller seg ut, trenger du å ha nok kunnskap om stillingen til at du kan argumentere for deg selv som aktuell kandidat på en overbevisende måte. Derfor er det smart å gjøre et grundig forarbeid gjennom å hente informasjon om virksomheten du vil arbeide i og dens omverden. Relevante spørsmål å stille kan være:

• Hva er virksomhetens kjernearbeidsområder?
• Hvem er kundene?
• Hvilke andre aktører finnes i markedet?
• Hvem er underleverandører?
• Hvordan er den økonomiske situasjonen i bransjen?
• Hvilke prosjekter er aktuelle?

Lær om virksomheten

I tillegg til bred bransjekunnskap, bør du sette deg godt inn i forholdene til den aktuelle virksomheten. Søker du for eksempel jobb i Norsk forskningsråd, vil annonsen kanskje si at de skal fremme grunnleggende og anvendt forskning, og at de fordeler forskningsmidler. Relevante spørsmål å stille kan være:

• Hvordan ble midlene fordelt i fjor?
• Hva ligger i betydningen ”grunnleggende forskning”?

I tillegg bør du undersøke hvordan virksomheten er organisert og finansiert, og hvem som er deres samarbeidspartnere, kunder og brukere.

Hva innebærer jobben, og hvorfor er du rett kandidat?

For deg som jobbsøker er det viktig å få detaljert informasjon om stillingen. Hva stikkordene i annonseteksten innebærer, har betydning for hvordan du best kan presentere dine kunnskaper og ferdigheter.

I søknaden din, og senere i jobbintervjuet, må du kunne knytte det du forteller om deg selv til arbeidsgivers behov, slik at du kan argumentere for hvorfor du er den rette kandidaten til stillingen. I annonseteksten kan du finne arbeidsoppgavene i stikkordsform. Tittelen i stillingsannonsen og organisasjonskartet kan også fortelle deg noe, men ikke alt. Hvem du skal rapportere til, hvem du skal samarbeide med, og om du skal konsentrere deg om et eller flere områder, er andre spørsmål du bør finne svar på.

Organisasjonskultur

Du bør også forsøke å sette deg inn i organisasjonens kultur - de normer, verdier og virkelighetsoppfatninger bedriften står for. Ulike organisasjoner har forskjellige måter å gjennomføre ting på. Mange svært ulike virksomheter har stillinger med samme titler. Likevel kan arbeidet stillingen omfatter være høyst ulikt fra organisasjon til organisasjon, avhangig av hva som er deres organisasjonskultur. Kan du identifisere deg med organisasjonens verdier? Et stort sprik mellom dine og organisasjonens verdier kan gjøre det vanskeligere for deg å være motivert og gjøre en god jobb.

Vær konkret og spesifikk

Blir søknaden din for vag og generell, fremstår du som en lite attraktiv søker. For å kunne argumentere for at du er rett kandidat til stillingen må du vite mer om hva slags stilling det er snakk om, og kunne utdype konkret hvordan du vil fylle stillingen. Konsulentstillinger kan for eksempel innebære saksbehandling, prosjektarbeid, mottak av henvendelser. Her trenger du mer informasjon. Ved å kun basere deg disse enkle forklaringene, kan du i verste fall misforstå hva stillingen kan innebære. Kanskje består jobben i åtti prosent enklere kontorarbeid, og bare sporadisk deltagelse i prosjekter – i praksis en resepsjoniststilling. Mens i andre tilfeller kan hovedvekten være lagt på saksbehandling og prosjektarbeid, og bare sporadiske avløsning i skranke – med andre ord en mer utfordrende jobb.

Hvor finner du informasjon?

Her er noen ideer til hvor du kan finne mer informasjon om virksomheten og dens omverden:

• Finn ut om virksomheten har nettsider, og sett deg inn i hva de forteller om seg selv og bransjen sin.
• Ring og få tilsendt virksomhetens årsmeldinger, eller last den ned fra nettsiden. Her finner du blant annet informasjon om virksomhetens økonomi.
• Bransjeorganisasjoner kan ofte gi deg mye informasjon om markedet virksomheten opererer i.
• Har du nettverk i andre virksomheter i bransjen, kan de også gi deg verdifull bransjekunnskap.

Hvordan finner du jobbene?

Let flere steder

Under halvparten av alle stillinger som blir besatt blir ikke blir utlyst. Derfor kan det være en god idé å finne andre arenaer hvor du kan møte din fremtidige arbeidsgiver.

Beregninger som er gjort av Arbeids- og velferdsetaten (NAV, tidligere Aetat) og SBL Bemanning (bemannings- og rekrutteringsbransjens forening) viser at mellom 40 og 60 prosent av alle stillinger som blir besatt, aldri har vært utlyst gjennom konvensjonelle utlysningskanaler. I stedet velger arbeidsgivere å bruke rekrutterings- og bemanningsbyråer og nettverk som innfallsvinkel til å finne gode nyutdannete kandidater.

Hvor jakter arbeidsgiverne

Det er alltid minst to parter involvert i enhver jobbjakt – kandidatene og arbeidsgiverne. Begge parter jakter – den ene på arbeid, den andre på arbeidskraft. Problemet er ofte at arbeidssøkere og arbeidsgivere velger ulike måter å jakte på. Der hvor arbeidssøkerne ofte begynner med å lese stillingsannonser og sende søknader og CV med håp om å bli invitert inn i en fremmed virksomhet, velger mange virksomheter selv ofte først og fremst å se etter arbeidskraften de har behov for internt i virksomheten eller i nettverkene til de som allerede er ansatt.

Få en fot innenfor

For studenter og nyutdannete kan mye tale for at det kan være en god idé å bruke mulighetene mange høgskoler gir til praksisopphold i arbeidslivet for å få en fot innenfor virksomheten. I noen tilfeller kan også NAV gi virksomheten et bidrag til å dekke lønnen din en periode, slik at du kan få vist hva du duger til uten risiko for arbeidsgiver. Andre måter å stifte et første bekjentskap med en virksomhet kan være å ta på seg deltidsoppdrag eller vikarjobber. Gjennom å ta på deg frivillige verv kan du også oppleve å knytte gode relasjoner til virksomheter i arbeidslivet. Ved mange høgskoler er det for eksempel studentforeningene som arrangerer karrieredager eller andre arenaer der studenter møter arbeidslivet. Å engasjere deg i denne type arbeid kan både gi deg et interessant nytt nettverk i arbeidslivet og verdifull erfaring til din CV.

Alternative jaktmetoder

Her er noen ideer til hvordan du kan få foten innenfor døren hos din fremtidige arbeidsgiver:

• Søk praksisplass.
• Bruk bemannings- eller vikarbyråer til å skaffe deg midlertidige oppdrag og i bedriften. Mange bemanningsselskaper bistår også bedrifter i rekruttering til faste stillinger. Velg de bemanningsselskaper som har erfaring med å skaffe arbeid til nyutdannete.
• Fortell nettverket ditt at du er på jakt etter jobb, og be dem undersøke om virksomhetene de arbeider i kan ha behov for din kompetanse.
• Send åpne søknader og be om å få komme til en samtale.

(Denne artikkelen er inspirert av Richard Nelson Bolles’ bok ”What Color Is Your Parachute)

Slik leser du stillingsannonser

Stillingsannonser er en viktig kilde til informasjon når du skal søke jobb. Ikke alle stillingsannonser er like gode, og ofte kan det være vanskelig å få nok informaasjon ut av teksten. Mye av det du trenger å vite står kanskje ikke i annonsen i det hele tatt, og andre ting er formulert på måter det ikke alltid er like lett å tolke.

Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo har funnet fram et eksempel på en god atillingsannonse, og laget en god leseveiledning som du kan laste ned.

Intervjuspørsmål

En god måte å forberede seg til jobbintervju på er å øve på intervjusituasjonen. Få en venn til å leke intervjuer - og tren deg på å svare sannferdig og relevant.

Her er noen av de vansligst spørsmålene som blir stilt, som du kan ta utgangspunkt i:

• Beskriv dine sterke og svake sider
• Hvordan reagerer du på kritikk?
• Hvordan vil du si at dine kvalifikasjoner tilfredsstiller våre krav?
• Hva har du å bidra med i vårt firma?
• Hvor er du om to år? Fem år? Ti år?
• Hva legger du i et godt arbeidsmiljø?
• Hvordan takler du stress/konflikter/uklare signaler?
• Hva vet du om bedriften du har søkt jobb hos?
• Hvilke krav stiller du til arbeidsgiver?
• Hvorfor er du den rette til jobben?
• Hvorfor søkte du nettopp denne stillingen?
• Beskriv en god kollega
• Hvordan vil du beskrive en god leder?

Lykke til!