Menneskeskapte materialer finnes i alt fra boliger, transportmidler og elektronisk utstyr, til matproduksjon og oljeproduksjon. Som materialteknolog vet du hvordan materialene er bygget opp, hvilke egenskaper de har, hvordan du skal velge riktig materiale for ulike bruksområder og hvordan du utvikler og produserer materialer. Det er for eksempler materialteknologer som har sørget for at off road sykler tåler en røff tur i marka og ikke ruster når den står utendørs.
Materialteknologien er i rivende utvikling og nye materialer med spennende egenskaper gir rom for nye anvendelser. Det gjør materialteknologer til attraktiv arbeidskraft.
|
Vi ønsker å utdanne flere jenter og ta vare på de jentene som begynner hos oss. Som jente på våre teknologiske utdanninger inviteres du til å være med på en rekke faglige og sosiale aktiviteter. |
Du blir nå sendt videre til Samordna opptak, hvor du søker opptak på studiet.
For å søke studieplass må du registrere en søknad. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Hvis du har norsk personnummer må du bruke ID-porten for å søke gjennom Samordna opptak. Du kan bruke både MinID, BankID, Buypass og Commfides.
Husk å skaffe deg elektronisk ID i god tid før søknadsfristen og sørg for å ha den tilgjengelig gjennom hele opptaksperioden.
Er du klar for å sende søknad nå, kan det være lurt å notere ned studiekoden til studiet du ønsker å søke før du går videre til Samordna opptak.
For å søke studieplass må du registrere en søknad innen søknadsfristen. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Frist for de fleste studier med opptak via samordna opptak er 15. april.
Enkelte søkere har søknadsfrist 1. mars
- søkere med utenlandsk utdanning
- søkere som søker med realkompetanse
- søkere som søker om tidlig opptak
- søkere som søker om særskilt vurdering
Mer om særskilt frist for studier som har opptak via samordnaopptak.no
FORKURS: Kvalifiserende studie.
BACHELOR: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter tre års grunnutdanning, eller 180 studiepoeng.
PROFESJONSUTDANNING: Grad innen høyere utdanning, f.eks. lærer, som tildeles etter fire års grunnutdanning.
MASTER: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter utdanning av bestemt omfang og nivå på toppen av en bachelorgrad.
Ph.d: Grad som bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning. Ph.d er den høyeste akademiske graden du kan oppnå i Norge. Studiet skal være basert på uavhengig forskning, eller gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram.
VIDEREUTDANNING: Utdanning som bygger på fullført annen høyere utdanning.
KANDIDATSTUDIUM: To-årig grunnutdanning som gir tittelen høgskolekandidat.
ÅRSSTUDIUM: Ett-årig grunnstudium som ikke er gradsgivende.
ENKELTEMNE: Minste mulige studieenhet med egen eksamen.
Et studium kan ha ulike undervisningsformer, f.eks. heltid, deltid og nettbasert.
Heltidsstudiet er et fulltidsstudium, mens deltid er tilrettelagt for kombinasjonen jobb og skole.
Nettbasert undervisning er en fleksibel undervisningsform, og et supplement til vanlig klasseromsundervisning.
Beskriver hvor omfattende et fag eller studium er. Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universitet er på 30 studiepoeng pr. semester/halvår.
Opptak til studier er underlagt regler for å sikre at opptaket blir gjort riktig. Noe av regelverket finnes i lovs form, og mye er gitt i forskrifter og i retningslinjer.
Les mer om regler for opptak
For de fleste studieprogrammene er opptakskravet generell studiekompetanse (GSK). Til noen studieprogram er det spesielle opptakskrav i tillegg til GSK, mens andre studieprogram er unntatt fra kravet om GSK.
Les mer om opptakskrav
Du blir poengberegnet ut fra opptaksgrunnlaget ditt. For søkere til grunnstudier er dette snittet fra videregående skole, inkludert eventuelle ekstra poeng.
For søkere til videreutdanninger og masterstudier er det et snitt av karakterene i opptaksgrunnlaget.
Poenggrensen varierer fra år til år.
Poenggrensen angir den med lavest poengsum som kom inn ved fjorårets opptak.
En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer; antall søkere, poengsummen til de ulike søkerne og endring i antall studieplasser.
PRIMÆR: Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
ORDINÆR: Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.
For mer informasjon om hvordan du regner ut poengene – se poengberegning eller ta kontakt med Opptakstjenesten.
43,0
Førstegangsvitnemål
52,4
Ordinær
Alle
Forkurs
Besøksadresse
Servicesenteret
Tlf:
73 55 94 50