Som student ved årsstudium kjemi og bioteknologi får du grunnleggende kunnskaper i fysiologi, anatomi, histologi, biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og kjemi. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger og laboratorieundervisning. Lærerne ved studiet har bred forskningserfaring, samt forsknings- og industrikontakt, noe som gir en praktisk orientert undervisning.
Alle emnene i årsstudiet er emner som også undervises på vårt kjemiingeniørstudie eller bioingeniørstudie.
Videre studier
Studiet passer bra for deg som vurderer om du skal ta en bachelorgrad innen bioingeniør eller kjemi med fordypning innen bioteknologi. De emnene du tar dette året gir fritak for emner på bioingeniør- og kjemiutdanningen på HiST og kan også gi fritak på andre høgskoler og universitet.
Studiet gir også en relevant faglig bakgrunn for medisin og veterinærstudiet og passer derfor for deg som ønsker å samle ekstrapoeng til disse studiene.
Lokalt opptak
Årsstudiet har i år lokalt opptak. Det har ingen praktisk betydning for deg, bortsett fra at du ikke kan søke via samordnaopptak.no, men må søke direkte fra HiST sine sider. Har du spørsmål om dette, ta kontakt med oss.
Noe du lurer på?
Har du spørsmål om studiet, ta gjerne kontakt med Hallstein Hemmer på hallstein.hemmer@hist.no.
Du blir nå sendt videre til Samordna opptak, hvor du søker opptak på studiet.
For å søke studieplass må du registrere en søknad. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Hvis du har norsk personnummer må du bruke ID-porten for å søke gjennom Samordna opptak. Du kan bruke både MinID, BankID, Buypass og Commfides.
Husk å skaffe deg elektronisk ID i god tid før søknadsfristen og sørg for å ha den tilgjengelig gjennom hele opptaksperioden.
Er du klar for å sende søknad nå, kan det være lurt å notere ned studiekoden til studiet du ønsker å søke før du går videre til Samordna opptak.
For å søke studieplass må du registrere en søknad innen søknadsfristen. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.
Frist for de fleste studier med opptak via samordna opptak er 15. april.
Enkelte søkere har søknadsfrist 1. mars
- søkere med utenlandsk utdanning
- søkere som søker med realkompetanse
- søkere som søker om tidlig opptak
- søkere som søker om særskilt vurdering
Mer om særskilt frist for studier som har opptak via samordnaopptak.no
FORKURS: Kvalifiserende studie.
BACHELOR: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter tre års grunnutdanning, eller 180 studiepoeng.
PROFESJONSUTDANNING: Grad innen høyere utdanning, f.eks. lærer, som tildeles etter fire års grunnutdanning.
MASTER: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter utdanning av bestemt omfang og nivå på toppen av en bachelorgrad.
Ph.d: Grad som bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning. Ph.d er den høyeste akademiske graden du kan oppnå i Norge. Studiet skal være basert på uavhengig forskning, eller gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram.
VIDEREUTDANNING: Utdanning som bygger på fullført annen høyere utdanning.
KANDIDATSTUDIUM: To-årig grunnutdanning som gir tittelen høgskolekandidat.
ÅRSSTUDIUM: Ett-årig grunnstudium som ikke er gradsgivende.
ENKELTEMNE: Minste mulige studieenhet med egen eksamen.
Et studium kan ha ulike undervisningsformer, f.eks. heltid, deltid og nettbasert.
Heltidsstudiet er et fulltidsstudium, mens deltid er tilrettelagt for kombinasjonen jobb og skole.
Nettbasert undervisning er en fleksibel undervisningsform, og et supplement til vanlig klasseromsundervisning.
Beskriver hvor omfattende et fag eller studium er. Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universitet er på 30 studiepoeng pr. semester/halvår.
Opptak til studier er underlagt regler for å sikre at opptaket blir gjort riktig. Noe av regelverket finnes i lovs form, og mye er gitt i forskrifter og i retningslinjer.
Les mer om regler for opptak
For de fleste studieprogrammene er opptakskravet generell studiekompetanse (GSK). Til noen studieprogram er det spesielle opptakskrav i tillegg til GSK, mens andre studieprogram er unntatt fra kravet om GSK.
Les mer om opptakskrav
Du blir poengberegnet ut fra opptaksgrunnlaget ditt. For søkere til grunnstudier er dette snittet fra videregående skole, inkludert eventuelle ekstra poeng.
For søkere til videreutdanninger og masterstudier er det et snitt av karakterene i opptaksgrunnlaget.
Poenggrensen varierer fra år til år.
Poenggrensen angir den med lavest poengsum som kom inn ved fjorårets opptak.
En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer; antall søkere, poengsummen til de ulike søkerne og endring i antall studieplasser.
PRIMÆR: Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.
ORDINÆR: Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.
For mer informasjon om hvordan du regner ut poengene – se poengberegning eller ta kontakt med Opptakstjenesten.
47,1
Førstegangsvitnemål
47,8
Ordinær
Besøksadresse
Servicesenteret
Tlf:
73 55 94 50