ALTs krav til fagtekster

Skriveråd og formelle krav til fagtekster ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, ALT

(Fastsatt av Dekan 06.10.2005, justert 22.08.2007)

Innenfor alle fag i høyere utdanning står oppgaveskriving og utforming av fagtekster sentralt. De enkelte fagtradisjonene kan ha ulike måter å disponere og utforme en fagtekst på, og det er ulike standarder for hvordan man skriver referanser i teksten og litteraturlister. Felles for alle fag ved ALT er likevel at du som student skal etterkomme de generelle kravene avdelingen har utarbeidet for utforming av fagtekster. Du må også gjøre deg kjent med de formelle, forskningsetiske og faglige/vitenskapelige normene som gjelder i spesifikke fagtradisjoner.

Denne veiledningen gjelder primært de formelle kravene til kilde- og litteraturhensvisninger som ALT anbefaler, og den inneholder noen generelle råd til disponering av fagtekster. Det finnes som nevnt flere varianter av kilde- og litteraturhenvisninger, men uansett hvilken standard du benytter, skal du være konsekvent. På den måten kan de enkelte opplysningene i referansen identifiseres, og arbeidet ditt kan i størst mulig grad etterprøves.

De aller fleste fagtekster bygger på en kombinasjon av egne erfaringer/refleksjoner og arbeider som har vært publisert av andre. Gjennom å skrive egne tekster skal du som student opparbeide kjennskap til de formelle krav som stilles, vise intellektuell redelighet i forhold til bruk av andres arbeider og etterleve de normer som ligger til grunn ved utforming av akademiske tekster. Slurv med kildehenvisninger kan medføre nedsatt karakter. Mer alvorlige mangler, plagiat eller direkte fusk kan bety avvisning av oppgaven, i verste fall også utestenging fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.[1]

Denne veiledningen gir en kort innføring i bruk av referanseteknikk og disponering av fagtekster. På bibliotekets vevsider under Studiehjelp (HiST Bibliotektjenesten) vil du finne flere nettsteder som gir utførlige forklaringer og gode råd for utforming av fagtekster. Søker du i bibliotekbasen BIBSYS finner du nyttige bøker om oppgave- og rapportskriving.

Oppbygging av fagteksten 

Alle fagtekster skal ha forside/tittelblad med tittel, student(enes) navn, fag, institusjonens navn og datering (minimum semester og år). I fagtekstsjangre der det er naturlig å bruke innholdsfortegnelse, skal den skrives på eget ark og settes bak tittelbladet. Teksten skrives i 12 punkt og det anbefales å bruke skrifttypene i Timesfamilien (Times, Times New Roman, Times Roman osv.), med 1,5 linjeavstand. Tekstens lengde vil variere med fag og sjanger. Husk sidenummerering! Det er lurt å legge arbeid i strukturen ved å lage overskrifter over kapitler og underkapitler til hjelp i skriveprosessen. Leseren (en medstudent, din veileder eller sensor) vil da raskt forstå hvordan du har tenkt fagteksten disponert. Etter selve teksten skal du plassere litteraturlisten og eventuelle vedlegg. Bachelor- og mastergradsoppgaver vil ha mer detaljerte krav til utforming.

Det er flere måter å bygge opp strukturen i en fagtekst, bl.a. avhengig av aktuell sjanger. I noen fag er fagessayet den dominerende sjangeren. I fagessayet står fagskribenten friere til en mer kreativ oppbygging av teksten, men også her er det viktig å sette et fokus og forfølge dette gjennom teksten.

Fagtekster med en spesifikk problemstilling/fokus/spørsmålsstilling bør i de fleste tilfeller utarbeides med den klassiske disponeringen:

1. Innledning som både motiverer, aktualiserer, avgrenser og presiserer tekstens problemstilling/fokus/spørsmålsstilling.
2. Hoveddel som inneholder (a) aktuell forskning, teorier og antagelser om fenomenet som skal studeres, (b) empiri i form av informasjon hentet fra andre eller fra egne undersøkelser og (c) en drøfting der det blir gjort forsøk på å skape en vellykket kombinasjon av teori og empiri, og som bygger opp til et svar på fagtekstens fokus/ problemstilling/spørsmålsstilling.
3. En oppsummering og svar på tekstens fokus/problemstilling/spørsmålsstilling.

Informasjonsinnhenting

Du bør sette av god tid til informasjonsinnhenting i startfasen. Sjekk i pensumlitteraturen, lær deg å søke både i BIBSYS og bibliotekets tidsskriftbaser, kikk gjennom innholdsfortegnelser, registre og litteraturlister i aktuelle bøker og bruk Internett med fornuft og en god porsjon kritisk sans. Bruk gjerne leksikon og andre oppslagsverk som hjelp til å sette opp presise emneord før du begynner søket. Vær bevisst på forskjellen mellom brede og smale søk og sjekk synonymer! På denne måten vil du få gode ideer til både problemstilling, avgrensning og disponering av fagteksten. Det er lurt å utarbeide en liste over de kildene du finner, lagre den på PCen, og utvide etter hvert som du arbeider med faget. Er du usikker på hvordan du skal skrive en god fagtekst, bør du kikke i noen innføringsbøker om emnet og sjekke nettstedene biblioteket henviser til om temaet. Vær hele tiden bevisst på at du skriver teksten for en annen leser. Bruk arbeidsgruppene og andre studenter til å diskutere problemstillingen, disponering og utkast til tekst. Om du kjører deg fast, må du for all del søke råd hos veileder! 

Standarder for referanser og litteraturhenvisninger

Det finnes flere måter å skrive referanser på. Den varianten vi anbefaler bygger på Harvard-systemet, som angir forfatter og år med parentes i teksten med henvisning til en alfabetisk litteraturliste. Harvard-systemet er tradisjonelt brukt innenfor samfunnsfagene, real- og naturvitenskapene, men har også fått utbredelse i de humanistiske fagene (Spangen 2004: 3).

Et viktig prinsipp når en fagtekst utformes er at det skal være referanser i de deler av teksten som omtaler/bygger på andre tekster eller gjengir faktaopplysninger som ikke er allment kjent for leseren. Gjennomført god referanseskikk vil sikre deg mot mistanke om plagiat. Referanser i teksten skal gi henvisning til den alfabetiske litteraturlisten bak selve fagteksten.

Hvorfor referanser?

Hensikten med referansene er at det tydelig skal framgå hvilke kilder arbeidet ditt bygger på, slik at leseren kan sjekke om du har tatt utgangspunkt i de mest relevante teoriene/basistekstene, og for å kunne skille mellom hva som er dine egne tanker og hva som er hentet fra andres arbeider. Samtidig skal en interessert leser kunne finne fram til kilden ved hjelp av litteraturlisten, for eventuelt å etterprøve påstandene dine og se om det er gitt en rimelig fortolkning av det andre har skrevet. Referansene i teksten skal komme rett etter din egen beskrivelse av de andre tekstene, eller opplysninger som du har hentet fra en annen kilde. Slike referanser i teksten gjengis med etternavn på forfatter og årstall i parentes. Refererer du til spesifikke utsagn i en tekst, er det vanlig å oppgi sidehenvisninger i tillegg (Stene 1999: 125). Kommenterer du flere kilder samtidig, skilles referansene i teksten ved et semikolon (Spangen 2004; Stene 1999).

I tabellen vises eksempler på ulike typer referanser i tekst og litteraturliste.

Sitering

Når det siteres direkte fra andres arbeider skal det brukes anførselstegn, og henvisningen etter sitatet skal alltid vise til forfatter, år for utgivelsen og sidetall. Om deler av sitatet blir utelatt, markeres det med en parentes i teksten, slik: "En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. (...) Referansene bør derfor inneholde sidetall" (Knutsen 2005: 3). Sitater over to linjer i teksten skal ikke settes i anførselstegn, men ha marginnrykk og åpen linje over og under i 10 punkts skrift for tydelig å skille dem fra egen tekst, som vist her:

Kildene er argumentets ankerfeste. Referansene er argumentets ankerkjetting. De forbinder argumentet med kildegrunnlaget. En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. Han skal ikke bare opplyse om hvor eller hvem han henter empirien fra; han plikter å opplyse på en slik måte at en skeptisk leser lett kan finne samme kilde og undersøke originaldokumentet på egen hånd. Referansene bør derfor inneholde sidetall (Knutsen 2005: 3).

Dette sitatet understreker betydningen av å oppgi nøyaktige referanser med sidetall også der det ikke blir gitt direkte sitat, men en parafrase eller et sammendrag av andres tekster (se f.eks. Rognsaa 2000: 63).

Fotnoter

Fotnotene kan for eksempel brukes til utdypende opplysninger som er relevant å ha med, men som til en viss grad bryter med strukturen i den løpende teksten. De kan også brukes til å oppgi ikke publiserte kilder som samtaler, intervjuer, e-post og observasjoner som du selv har framskaffet. Fotnoter bør begrenses dersom du velger å bruke parantes-referanser i teksten.

Litteraturliste og kildeoversikt

Litteraturlisten føres opp til slutt etter fagteksten og skal utgjøre en samlet oversikt over  litteraturen og andre kilder (f.eks. intervju, filmer, arkiver o.l.) som du har brukt. Listen skal ordnes alfabetisk etter forfatter- og eventuelt institusjonsnavn. Ulike arbeider av samme forfatter settes opp kronologisk. Når du refererer til samme forfatter med flere publikasjoner samme år, markeres det i referansen i teksten og i litteraturlisten med a, b, c osv bak årstallet. Normalt er det ikke nødvendig å dele opp kildeoversikten etter kildekategorier (aviser, filmer osv.), men i større arbeider kan det være fornuftig.

Vær oppmerksom på hvilken del av referansen som skal kursiveres i litteraturlisten. For bøker er det bokens tittel, for avisartikler er det navnet på avisen, og det samme gjelder for tidskriftsartikler - navnet på tidsskriftet utheves. Når det vises til bidrag i verker eller artikkelsamlinger, gjelder samme regel. Navnet på artikkelen settes i anførselstegn og verkets tittel i kursiv. For bøker eller verker med flere titler skilles bokens tittel og undertittel med kolon. Forelesningsnotater o.l. skal ikke med som kilder i litteraturlisten, men nødvendige opplysninger føres i fotnote. Foreleser må spørres om han/hun er rett gjengitt. Du bør selv gå til foreleserens primærkilder (ofte kursets pensum eller ressursliste), når det er mulig. Til slutt må du sjekke at referanser i teksten er i overensstemmelse med innførslene i litteraturlisten.

Litteratur

Høgskolen i Sør- Trøndelag. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Lover og forskrifter : Informasjon om bruk av kilder. Hentet 4. august 2005 fra http://www.alt.hist.no/adm/studier/Lover%20og%20forskrifter/Kildebruk.htm

Høgskolen i Sør- Trøndelag. Bibliotektjenesten. Studiehjelp fra biblioteket. Hentet 29. juli 2005 fra http://www.hist.no/bibliotek/studiehjelp.php

Knutsen, Torbjørn (2005). Om å skrive semesteroppgave i statsvitenskap. Hentet 3. august 2005 fra             http://www.svt.ntnu.no/iss/Torbjorn.Knutsen/skrive_semesteroppgave_2005.pdf

Rognsaa, Aage (2000). Prosjektoppgave : Krav til utforming. Oslo, Universitetsforlaget.

Spangen, Inger Cathrine (2004). Henvisning til kilder og utforming av litteraturliste. Oslo, Høgskolen i Oslo. Hentet 29. juli 2005 fra  http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/kilder.htm

Stene, Morten (1999). Vitenskapelig forfatterskap : Hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. Steinkjer, Kolle forlag.

[1] Avskrift, eller tilnærmet avskrift, fra andres eksamensbesvarelser eller fra bøker, internett eller annet, uten korrekt kildehenvisning, anses som fusk, og behandles iht. forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag § 16. Følgende reaksjoner kan gjøres gjeldende ved fusk: annullering av eksamen, eventuelt også utestenging fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og miste retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under universitets- og høgskoleloven i inntil ett år. Lovhjemmel for slike saker finnes i lov om universiteter og høgskoler §54 og § 42. (http://www.alt.hist.no/adm/studier/Lover%20og%20forskrifter/Kildebruk.htm)