I forskergruppen EMAL studerer vi menneskets skapende og deltakende møter med materialer i verden i dag. Dette beskriver vi som en praksis: embodied making.
Hva forsker vi på?
Mennesket har til enhver tid arbeidet med å lage ting, og å skape mening og uttrykk gjennom materialer. Evnen til å skape bedre materialer og gjenstander er en åpenbar betingelse for overlevelse. På et grunnleggende plan har evnen til å lage ting og å uttrykke seg gjennom materialer betydning for menneskets utvikling: Koblingen mellom motoriske ferdigheter som trenes opp og den sekvensielle forståelsen som kreves for å kunne utføre de riktige handlingene i riktig rekkefølge har sannsynligvis vært en vesentlig faktor i å forme hjernen til slik den er i dag. Det å delta i en skapende praksis har derfor også en klar sammenheng med læring og endring.
Gruppens mål er å utvikle kunnskap som kan forklare denne praksisen og forstå hvilken rolle denne har for enkeltpersoner og for dagens samfunn, hvorfor den for mange oppleves som så viktig, og hva vi eventuelt taper dersom vi ikke lenger utøver denne praksisen. Denne kunnskapen vil ha som hovedformål å bidra til bedre læring og undervisning knyttet til embodied making. Dagens samfunn har andre krav til menneskets evne til å arbeide med å lage ting enn for noen få år siden. Utdanningssystemet har lenge vært preget av den vestlige filosofiske tradisjons skille av hånden og hjernen. I forskergruppen EMAL ser vi derimot på hånd og hjerne som en helhet, og søker å utvikle vitenskapelig grunnlag for politikere til å gjøre gode utdanningspolitiske valg.
Området har to hoveddeler:
- det foreliggende faktiske grunnlaget for embodied making og
- de praktiske konsekvenser av dette grunnlaget
Forskningsgruppen nærmer seg temaet gjennom to valgte perspektiv:
- et estetisk perspektiv (både i betydning estetikk som sensitiv erkjennelse og som fagområder), følgelig mer spesifikt enn studier av kropp og mening i et generelt handlings- og bevegelsesperspektiv.
- et didaktisk perspektiv (hvilke konsekvenser embodied making har for endring, læring og undervisning av barn, elever og studenter) i motsetning til for eksempel et samfunnsvitenskapelig eller kulturteoretisk perspektiv.
Siden området til EMAL er bredt sammensatt, vil en sentral aktivitet i forskergruppen være kontinuerlig å tegne kart over forskningsfeltets mulige innhold, kjernepunkter, grenseganger gjennom jevnlige diskusjoner. Dette kommer i tillegg til undergruppenes forskningsprosjekter og de nye fellesprosjekter som utvikles.
Forskningsdisipliner
Gruppen som helhet griper bredt over flere forskningsdisipliner ved å koble kunnskap og metoder fra de disiplinene som kan være relevante for å forstå praksisen. Dette innebærer at både kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsmetoder som rommer et deltaker perspektiv (å forske gjennom selv å være skapende deltaker) er inkludert i forskergruppen. Tilnærmingen kan relateres til en vitenskapsforståelse kalt Mode 2 (Gibbons m.fl. 1994) og begrepene transdisciplinarity og interdisciplinarity (Nowotny, 2004; Klein, 2001).
Vår tverrfaglige tilnærming har i utgangspunktet ingen klare avgrensning til hvilke tradisjonelle forskningsdisipliner som kan være relevante. På den annen side kan det pekes på noen disipliner som er mer sentrale enn andre:
Samarbeidspartnere og nettverk
Pågående forskerprosjekter i EMAL:
Marte S. Gulliksen: Creative cognition and embodied making. Koblet til HIRG-forskergruppen ved Western University, Canada.
Pågående PhD-prosjekter i EMAL:
Kirstine Riis: Designkundskab. (NTNU og NAFOL)
Anne Solberg: «Scholarship and Doctorateness in the Making Disciplines» (PhD-kulturstudier v/HiT) Koblet til en internasjonal forskergruppe: Laila B. Fauske (HiOA), Fredrik Nilsson (Chalmers), Halna Dunin-Woyseth (AHO og Chalmers).
Anniken Randers-Pehrsson: Læringsrom i grunnskolefaget Kunst og håndverk (Universitetet i Oslo)
Sissel Bro: Body – Space – Movement (AHO/NTNU)
Medlemmer:
Professorstipendiat Marte S. Gulliksen
Professor Ann-Marlene Johansson
Dosent Jadwiga Blaszczyk-Podowska
Førsteamanuensis Kari Carlsen
Førsteamanuensis Åsta Rimstad
Doktorand Anniken Randers-Pehrson
Doktorand Anne Solberg
Doktorand Kirstine Riis
Doktorand Sissel Bro
Doktorand Silje Bergman
Høgskolelektor Lovise Søyland
Høgskolelektor Ingrid Holmboe Høibo
Assosierte medlemmer:
Doktorand Brynjar Olafsson
Høgskolelektor Ellen K Baskår
Høgskolelektor Gry Eli Uhlin-Engstu
Høgskolelektor Jostein Sandven
Høgskolelektor Marianne Christensen
Høgskolelektor Per Ola Juusola
Høgskolelektor Liv Andrea Mosdøl
Førsteamanuensis Emerita Berit Ingebrethsen
Førsteamanuensis Emerita Ella Mathilde Melbye
Forskningsgruppeleder
Marte S. Gulliksen: marte.gulliksen@hit.no
Publikasjoner skrevet av medlemmer i gruppen:
2014
Gulliksen, M. (2014). Beredskapskunnskap – navet i Lærerutdanning i Kunst og håndverk. FORMakademisk Vol.7, Nr.5, 2014, Art. 3, 1-19. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/902/1137
Gulliksen, M. S. & Hjardemaal, F. R. (2014). Choosing Content and Methods: Focus Group Interviews with Faculty Teachers in Norwegian Pre-Service Subject Teacher Education in Design, Art, and Crafts. Scandinavian Journal of Educational Research. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00313831.2014.967809\
Rimstad, Åsta: Samtidskunst og undervisning : vegleiing og vurderingspraksis i skulen, tradisjonar og utfordringar. Tilde: rapporter från Institusjonen för estetiska ämnen 2010 (13) s. 93-113
HIT
Carlsen, Kari: Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur. Åbo Akademis Förlag 2015 (ISBN 9789517657822) 438 s.
HIT