Hilsen ved studiestart 2005
Kjære medarbeidere!
Vi vil få ønske dere vel møtt til studieåret 2005-2006. Vi håper alle har hatt en fin sommerferie, som har gitt nødvendig avkopling og forsterket lysten og motivasjonen til ny innsats.
Ved studiestart er vi naturlig nok først opptatt av det kortsiktige perspektivet. Spørsmål vi stiller oss, er om det kommer nok studenter og om nye og gamle kollegaer er på plass. Deretter kaster vi blikket lenger framover, og undres på hvilke muligheter det er for videre utvikling og vekst for oss selv og for høgskolen.
Studenttilgangen til høgskolen følger det samme hovedmønster som vi har observert i senere år, med en forsterkning av noen uheldige trender. Størst interesse er det fremdeles for helse- og sosialfagsstudiene og for idretts-, kroppsøvings- og friluftslivsstudiene. Forsøket med opptak til ingeniørutdanningen (Y-VEIen) rekrutterer også godt. Tilbakegangen er størst for allmennlærerutdanningen og for studier innen informatikk og natur- og miljøvernfag. For disse utdanningene har det som kjent blitt fastsatt økte opptakskrav. Tilbakegangen for allmennlærerutdanningen kompenseres noe ved god rekruttering til praktisk-pedagogisk utdanning. For førskolelærerutdanningen er det også en fin framgang. Samlet for Samordna opptak og Lokalt opptak kan det noteres en økning på vel 160 ja-svar. Alle avdelinger rekrutterer bedre enn i fjor. Det er svært gledelig.
Høgskolens nye strategiske plan er retningsgivende for de mer langsiktige utviklingslinjene. En rekke prosesser er eller vil bli igangsatt med denne planen som fundament. Særlig ambisjonene om å få universitetsstatus innen 2013, enten alene eller sammen med andre, legger viktige føringer for utviklingsarbeidet.
Tre utvalg er i arbeid for å utrede mulighetene for etablering av doktorgradsstudier i høgskolen på utvalgte områder innen gass- og energisystemer, kulturfag, og miljø og genetikk. Innen høsten 2006 vil styret ta endelig stilling til framlagte forslag.
I tillegg til doktorgradsstudiene arbeides det med planer for nye mastergradsstudier. I første omgang vil styret i løpet av høsten få seg forelagt planer for slike studier innen norsk og engelsk - fagdidaktisk retning og flerkulturelt forebyggende arbeid for barn og unge.
En realisering av universitetsambisjonene forutsetter ekstern økonomisk støtte. Det utarbeides nå et grunnlagsdokument om hva som kreves for utvikling av høgskolen til universitet. Dette dokumentet skal benyttes i kommunikasjonen både internt i høgskolen og mot sentrale interessenter i regionalt samfunns- og næringsliv. Det er tenkt nedsatt en gruppe som skal utrede mulighetene for å få på plass et universitetsfond i Telemark. Vi regner med at fylkesordfører og fylkesrådmann, ordfører og rådmann i vertskommunene samt i Skien og i Bamble, og representanter for næringslivet og for organisasjonene vil delta i dette arbeidet sammen med oss.
Styret og høgskolens ledelse ønsker å legge til rette for en god og balansert vekst og utvikling for høgskolens ulike studiesteder. For å få belyst mulighetene har vi oppnevnt en utredningsgruppe som skal beskrive, analysere og vurdere nærmere den kvantitative siden av høgskolens utvikling de nærmeste årene (2006-2009), og gi råd om hvilke beslutninger som bør fattes, med grunnlag i føringene i strategisk plan.
Ny lov om universiteter og høgskoler trådte i kraft 1. august i år. Loven er felles for offentlige og private institusjoner, og viderefører senere års utviklingstrekk med større myndighet overført til den enkelte institusjon. Det er fastsatt en del overgangsordninger for institusjonene. For de statlige høgskolene, som har styreperiode som utløper i 2007, er det fastsatt at sittende styrer kan fungere med eksisterende sammensetning ut inneværende periode (31. juli 2007). Ved vår høgskole vil det bli satt i gang evalueringer av både nåværende organisering, styring og ledelse på avdelings- og instituttnivå og av administrasjonsordningen dette høstsemesteret. Innen utgangen av vårsemesteret 2006 eller tidlig i høstsemesteret 2006 vil styret gjøre sine vedtak på grunnlag av evalueringene og interne prosesser. Deretter vil styret i løpet av høstsemesteret 2006 ta stilling til styring og ledelse på institusjonsnivået. Med slik framdrift vil høgskolen ha nødvendige ordninger på plass til riktig tid og også ha muligheter til å holde seg orientert om utviklingen på disse områdene ellers i universitets- og høgskolesektoren.
En utvikling av høgskolen slik strategisk plan skisserer krever mye av oss alle, enkeltvis og samlet. For å legge best mulig til rette for god medvirkning og involvering, vil det i løpet av dette høstsemesteret bli utformet opplegg for verdi- og kulturprosesser og lederutvikling i høgskolen.
Sist vårsesjon behandlet Stortinget regjeringens forskningsmelding. Meldingen inneholder viktige signaler også til de statlige høgskolene. Denne høsten vil det bli invitert til et internt seminar for å rette fokus mot de muligheter forskningsmeldingen gir for økt FoU-virksomhet i høgskolen.
Slik det nasjonale finansieringssystemet synes å bli innrettet framover, med sterkere fokus på resultater innen undervisning, forskning og formidling, vil det - i tillegg til den nødvendige vektlegging av tilbud om relevante studieprogrammer med høg kvalitet, faglig profilering og markedsføring, og tilrettelegging for økt formidlings- og FoU-virksomhet - være ønskelig at høgskolen i enda sterkere grad prioriterer den eksterne inntjeningen, som supplement til grunnbevilgningen over statsbudsjettet. Dette vil bli tema for ytterligere ett seminar denne høsten.
Ett område for den eksterne samhandlingen som vil kreve mer av høgskolen framover, er faglige bidrag til det såkalte Kunnskapsløftet i norsk skole. Vi ser det som viktig at høgskolens kompetanse her kan komme til nytte bl.a. i forbindelse med videreutdanning av lærere i sentrale skolefag.
Vi har kommet langt i arbeidet med implementering av Kvalitetsreformen. Det er likevel fremdeles forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av studentene, ordningen med utdanningsplaner, internasjonalisering, endrede lærings- og evalueringsformer, og kvalitetssikring. Vårt kvalitetssikringssystem ble godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i 2004 med merknader om forbedringer på enkelte områder. Disse vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot kommende studieår.
Arbeidet i nærmeste framtid vil ellers være preget av to større prosjekter som har hovedforankring i administrasjonen, men som vil berøre hele høgskolen. Dette gjelder felles elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem og felles lønns- og personalsystem for høgskolesektoren. Høsten 2004 ble det gjennomført et forprosjekt for at høgskolen skal stå best mulig rustet til implementeringen av disse systemene. Gjennom en videre prosjektorganisering av arbeidet legges det til rette for innføring i løpet av de nærmeste årene. Høgskolen vil også delta i det nasjonale prosjektet for innføring av nytt elektronisk fakturabehandlingssystem.
Det er altså mange spennende arbeidsprosesser på gang i høgskolen for tiden, selvsagt langt flere enn de som er nevnt her. Gjennom disse vil vi stå best mulig rustet til å møte framtidige utfordringer. Mest sentralt i den sammenheng står økt markedsorientering også innen høgre utdanning og forskning og skjerpet konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser.
Vi har klart oppgavene før og vil klare dem på nytt ved å løfte i flokk. Vi ønsker hverandre lykke til med oppgavene i et nytt studieår.
Vennlig hilsen
Dag K. Bjerketvedt Nils Røttingen
rektor høgskoledirektør
