Førelesingsplan
FORELESNINGER I EXAMEN PHILOSOPHICUM – våren 2005
Tirsdag 1530 til 1815
Foreleser:
Timelærer høgskolelektor Aasne Jordheim, tlf.: 35 95 27 42, mobil: 98 86 29 64 e-post: Aasne.Jordheim@hit.no
Kan treffes etter avtale.
Kursbeskrivelse:
Examen philosophicum er et grunnstudium i filosofi- og vitenskapshistorie og i etisk tenkning. Studiet er en innføring i grunnleggende spørsmål om virkelighet, viten, og menneskets tilværelse og i de måter å tenke på som gjør seg gjeldende i refleksjoner over slike spørsmål og som er en vesentlig forutsetning for den faglige og vitenskapelige tenkemåte som preger Vestens tenkning. Tilnærmelsen er hovedsakelig historisk. En slik tilnærmelse egner seg best for å vise at Vestens tenkning i kraft av sin problematiserende og reflekterende karakter gjennomgår en utviklingsprosess og, i tilknytning til dette, å få frem at en bestemt filosofisk eller vitenskapelig betraktningsmåte ikke er gitt en gang for alle.
I tillegg til en filosofi- og vitenskapshistorisk del, har kurset en systematisk del som tar for seg aktuelle etiske teorier. Denne delen bygger på den historiske i to henseende. For det første viser den hvordan systematisk tenkning og filosofisk refleksjon gjør seg gjeldende i tanker om moral. For det andre bygger etiske teorier innholdsmessig på anskuelser og sentrale begreper slik de er blitt utviklet i den historiske tradisjon. Videre er denne delen en innfallsport til samtidens problemstillinger innen menneske – samfunn – moral.
Målsetting:
Forelesningene i filosofihistorie til ex.phil. skal gi et innblikk i hovedtrekkene i den vestlige tenknings historie, og da særlig innen filosofi og vitenskap. Med dette skal studentene bli kjent med filosofiske refleksjoner og problemstillinger som kan reises i forhold til våre trosoppfatninger og våre erfaringer og virksomheter i det daglige liv og i tilknytning til bestemte fag. I denne forbindelse er det viktig å forstå hvorfor filosofiske problemstillinger blir reist og hvordan den enkelte filosof forsøker å løse dem. Like viktig er det at arbeidet med filosofiens historie skal hjelpe den enkelte med å utvikle evnen til å erkjenne og formulere filosofiske problemstillinger, til å stille relevante og grunnleggende spørsmål ved ting som ellers virker selvfølgelige og vanligvis blir tatt for gitt i våre daglige liv og vårt faglige arbeid. Endelig vil studiet av filosofiens historie kunne gi et innblikk i våre egne filosofiske forutsetninger og dermed blottlegge vår egen tenknings horisont og begrensninger.
Kursets etikk-komponent skal gi studentene en innføring i etiske problemstillinger, slik de fremstår i filosofisk tenkning og slik det kan aktualiseres med henblikk på dagens samfunn. Denne komponenten er en innfallsport til samtidens problemstillinger innen menneske – samfunn – moral.
Pensumsbøker:
- Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie (Samlaget, både nynorsk og bokmål) – fås kjøp på Akademika i Bø.
- Frode Nyeng, Etiske teorier – en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger (Fagbokforlaget) – fås kjøp på Akademika i Bø.
- Originaltekster fra filosofiens historie og relevante artikler samlet i kompendium – fås kjøpt på kopisenteret.
Evaluering:
Underveisevaluering: studentene skal i løpet av semesteret, til nærmere angitte frister, levere inn 3 besvarelser på oppgitte oppgaver. Hver besvarelse skal være på 600-1000 ord. De to beste karakterene vil til sammen utgjøre 40% av samlet karakter for kurset. Hver student må levere inn alle tre besvarelser å kunne ta sluttprøven.
Sluttprøve: skriftlig sluttprøve – 60 % av samlet karakter for kurset. Hver student må ta sluttprøven for å få ståkarakter for kurset.
Lesespørmål:
Studentene vil få utdelt et sett med lesespørsmål, korte spørsmål som går på originaltekstene i filosofihistorie (i kompendiet). Svarene til disse spørsmålene vil fremgå av de tekstene spørsmålene gjelder. Spørsmålene er ment som en hjelp i lesningen av originaltekstene.
Veiledningsoppgaver:
Studentene vil få utdelt et sett med veiledningsoppgaver som dekker pensum for hele kurset. 3 av disse vil bli gitt hvert semester som en del av underveisevalueringen. Studentene har anledning til å levere inn skriftlige besvarelser av de øvrige oppgaver for tilbakemelding og kommentarer fra faglærer.
Forelesningsplan:
Med forbehold om endringer.
MER OM UNDERVEISEVALUERING:
·Hver student skal levere til sammen tre – 3 – besvarelser på nærmere angitt oppgaver til frister spredt over semester.
·Hver besvarelse skal leveres i to – 2 – eksemplarer til eksamenskontoret i første etasje.
·Hver besvarelse skal være på minst 600 ord (ca. 3½ håndskrevne sider med gode marger, i ca. 2½ maskinskrevne sider med standard marger og dobbelt linjeavstand) og helst ikke over 1000 ord.
·Hver besvarelse skal bestå av velformede setninger og fremstå som et forsøk på å besvare angitte oppgave.
·Hver besvarelse vil bli gitt en karakter og et eksemplar vil bli gitt tilbake til studenten med kommentarer.
Alle studenter skal levere inn besvarelser på følgende oppgaver til de oppgitte frister:
(1) Gjør rede for Platons (Sokrates’) tanke om at læring er erindring av det sjelen alltid har visst. Hvilken sammenheng er det mellom denne tanken og den sokratiske metode?
Innleveringsfrist:
(2) Gjør rede for den mekanistiske naturoppfatning slik den utvikles med den vitenskapelige revolusjon. På hvilke punkter er denne oppfatningen forskjellig fra Aristoteles’ syn på naturen? Forklar.
Innleveringsfrist:
(3) Gjør rede for Descartes’ kunnskapsteori og Humes kunnskapsteori og forskjellene mellom dem. Hvilke syn har disse to på mulighetene for sikker kunnskap? Forklar
Innleveringsfrist:
