3524 Examen philosophicum
3524 EXAMEN PHILOSOPHICUM – Høsten 2005
Tirsdag og torsdag 15.30-17.15, sem. rom 5-221 -- første dag: tors. 25. august
Foreleser:
Førsteamanuensis Sven Arntzen, kontor: 4-313, tlf.: 35 95 27 41, e-post: sven.arntzen@hit.no
Konferanse- og veiledningstimer – ”åpen dør”: torsdag kl. 13.30 -14.15
Kan også treffes etter nærmere avtale.
Kursbeskrivelse:
Examen philosophicum er et grunnstudium i filosofi- og vitenskapshistorie og i etisk tenkning. Studiet er en innføring i grunnleggende spørsmål om virkelighet, viten, og menneskets tilværelse og i de måter å tenke på som gjør seg gjeldende i refleksjoner over slike spørsmål og som er en vesentlig forutsetning for den faglige og vitenskapelige tenkemåte som preger Vestens tenkning. Tilnærmelsen er hovedsakelig historisk. En slik tilnærmelse egner seg best for å vise at Vestens tenkning i kraft av sin problematiserende og reflekterende karakter gjennomgår en utviklingsprosess og, i tilknytning til dette, å få frem at en bestemt filosofisk eller vitenskapelig betraktningsmåte ikke er gitt en gang for alle.
I tillegg til en filosofi- og vitenskapshistorisk del, har kurset en systematisk del som tar for seg aktuelle etiske teorier. Denne delen bygger på den historiske i to henseende. For det første viser den hvordan systematisk tenkning og filosofisk refleksjon gjør seg gjeldende i tanker om moral. For det andre bygger etiske teorier innholdsmessig på anskuelser og sentrale begreper slik de er blitt utviklet i den historiske tradisjon. Videre er denne delen en innfallsport til samtidens problemstillinger innen menneske – samfunn – moral.
Målsetting:
Forelesningene i filosofihistorie til ex.phil. skal gi et innblikk i hovedtrekkene i den vestlige tenknings historie, og da særlig innen filosofi og vitenskap. Med dette skal studentene bli kjent med filosofiske refleksjoner og problemstillinger som kan reises i forhold til våre trosoppfatninger og våre erfaringer og virksomheter i det daglige liv og i tilknytning til bestemte fag. I denne forbindelse er det viktig å forstå hvorfor filosofiske problemstillinger blir reist og hvordan den enkelte filosof forsøker å løse dem. Like viktig er det at arbeidet med filosofiens historie skal hjelpe den enkelte med å utvikle evnen til å erkjenne og formulere filosofiske problemstillinger, til å stille relevante og grunnleggende spørsmål ved ting som ellers virker selvfølgelige og vanligvis blir tatt for gitt i våre daglige liv og vårt faglige arbeid. Endelig vil studiet av filosofiens historie kunne gi et innblikk i våre egne filosofiske forutsetninger og dermed blottlegge vår egen tenknings horisont og begrensninger.
Kursets etikk-komponent skal gi studentene en innføring i etiske problemstillinger, slik de fremstår i filosofisk tenkning og slik det kan aktualiseres med henblikk på dagens samfunn. Denne komponenten er en innfallsport til samtidens problemstillinger innen menneske – samfunn – moral.
Pensum fremgår av nedenstående forelesningsplan.
Pensumsbøker:
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie (Samlaget, både nynorsk og bokmål) – fås kjøpt på Akademika i Bø. Helge Svare, I Sokrates’ fotspor kan også brukes.
· Frode Nyeng, Etiske teorier – en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger (Fagbokforlaget) – fås kjøpt på Akademika i Bø.
· Originaltekster fra filosofiens historie og relevante artikler samlet i kompendium – fås kjøpt på kopisenteret, HiT-Bø.
Vurdering:
Underveisvurdering: studentene skal i løpet av semesteret, til nærmere angitte frister, levere inn 3 besvarelser på oppgitte oppgaver. Hver besvarelse skal være på 600-1500 ord. De to beste karakterene vil til sammen utgjøre 40% av samlet karakter for kurset. Hver student må levere inn alle tre besvarelser for å kunne ta sluttprøven.
Sluttprøve: skriftlig sluttprøve – 60 % av samlet karakter for kurset. Hver student må få bestått karakter på sluttprøven for å få bestått karakter for kurset.
Lesespørmål:
Studentene vil få utdelt et sett med lesespørsmål, korte spørsmål som går på originaltekstene i filosofihistorie (i kompendiet). Svarene til disse spørsmålene vil fremgå av de tekstene spørsmålene gjelder. Spørsmålene er ment som en hjelp i lesningen av originaltekstene.
Veiledningsoppgaver:
Studentene vil få utdelt et sett med veiledningsoppgaver som dekker pensum for hele kurset. 3 av disse vil bli gitt hvert semester som en del av underveisevalueringen. Studentene har anledning til å levere inn skriftlige besvarelser av de øvrige oppgaver for tilbakemelding og kommentarer fra faglærer.
Forelesningsplan:
25.08 Orientering og innledning: hva er filosofi?
30.08 Filosofi og filosofiske problemstillinger: ”Hva er alle tings urstoff/opphav?” – overgangen mythos – logos; den tidligste (kjente) filosofi i Vestens tenkning.
Tekst:
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 1; kap. 2, A-D
01.09 Sokrates: ”Hva er godhet?” – verdier og definisjoner, den sokratiske metode;
Platon: ”Hva er det virkelige, og hvordan skal mennesket forholde seg til det?” – idélæren, det værende og viten, menneskesyn: skille mellom sjel og legeme.
Tekst:
· Platon, Menon 70a-86c, Faidon, 77b-84c – i kompendium
·Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 3; kap. 4, A-C, E
06-13.09 Ingen forelesning!
15.09 Sokrates og Platon forts., se under 01.09.
20-22.09 Aristoteles: ”Hva er naturlig?” -- enkeltting som enhet av form og stoff, forandring som virkeliggjøring av mulighet, viten fra sansning og tenkning, læren om de fire årsaker.
Tekst:
· utdrag fra Fysikken, bk. II, 1-3, 7-8; Metafysikken, bk. I, 1-2, bk. IV, 1-2, bk. XII, 7-8; Nikomakiske Etikk, bk. I, 1-5, 7-8, 10, 13, bk. II, 1, 5-8, bk. X, 7-8 – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 5, A-D + avsnittet om atomistene: kap. 2, H.
27-29.09 Aristoteles: ”Hvordan bør vi leve?” -- menneskesyn og etikk.
Tekst:
· utdrag fra Nikomakiske Etikk, bk. I, 1-5, 7-8, 10, 13, bk. II, 1, 5-8, bk. X, 7-8 – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 5, Ea-b
04-06.10 Aquinas; middelalder – senmiddelalder: ”Kan vi ha kunnskap om det guddommelige?” – forholdet mellom tro og viten, universaliestriden.
Tekst:
· Aquinas, ”Om Guds eksistens kan bevises”, ”Om Gud eksisterer”, ”Skabelsen”, s. 111-126 i Thomas Aquinas (Rosinante) – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 6, 8 A-D, 9 A-E
11-13.10 Den vitenskapelige revolusjon – Kopernikus, Kepler, Galilei, Newton: ”Hva vet vi om den naturlige verden?” – idealisering av universet, mekanistisk natursyn.
Tekst:
· Galilei, utdrag fra Dialog om de to viktigste verdenssystemene
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 10-11
18-20.10 René Descartes: ”Hvordan oppnår vi sikker viten, og hva kan vi ha viten om? – rasjonalisme, sikker viten, skillet mellom sjel og legeme
Tekst:
· Descartes, Meditasjoner I-II, III 1-24 & 37-39, IV 1-12, V 2-6, VI 2-3, 9 – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 15
25-27.10 David Hume: ”Hva er kunnskapens grunnlag og hvorfor er det så lite vi egentlig kan ha kunnskap om?” – ”Hva er det ved oss som gjør at vi tar moralske standpunkt?” – erkjennelsesteori og etikkens grunnlag: empirisme, analyse av årsaksbegrepet, skeptisisme, determinisme og frihet, moral og følelse, skillet mellom er og bør.
Tekst:
· Hume, fra Traktat om den menneskelige natur, Bk. I, III; Undersøkelser om den menneskelige forstand – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 16, A-Cg, Da-d
01-03.11 Immanuel Kant – erkjennelsesteori og metafysikk: ”Hva er den vitenskapelige kunnskaps omfang, og hva må overlates til tro?” – ”den kopernikanske vending”, syntetisk kunnskap a priori –fremtoninger (Erscheinungen) og ting i seg selv (Dinge an sich), rom og tid som anskuelsesformer, forstandsbegreper, kunnskapens omfang og begrensninger
Tekst:
· Kant, Prolegomena, utdrag fra ”Forord”, §§ 1, 2, 5, 6-11, 14-23, 27-30 – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 17
08-10.11 Immanuel Kant – etikk: ”Hva er moralsk godt?” – ”Hvordan skal vi handle?” – god vilje, plikt, det kategoriske imperativ, menneskets autonomi
Tekst:
· Kant, Grunnlegging til moralens metafysikk, utdrag fra kap. 1-2 – i kompendium
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 18A-F
15-17.11 Feministisk filosofi, Simone de Beauvoir: ”Hva er kjønn?” – ”Har det noe å si hva ellerhvem vi er for vår oppfatning av verden og vårt forhold til oss selv og andre?”
Tekst:
· Simone de Beauvoir, innledning til Det annet kjønn
· Hareide/Hjelmervik/Kvilhaug (red.), Lærebok i filosofihistorie, kap. 28.
22-24.11 Etikk: ”Hva er moralens kjerne?” – ”Hvordan begrunne moralske vurderinger?” – etikk og teori; konsekvensetikk, deontologi, dydsetikk, kontraktsteori, diskursetikk, nærhetsetikk, feministisk kritikk og etikk
Tekst:
· Frode Nyeng, Etiske teorier, Innl., kap. 1-6
· Ulla Holm, ”Trenger moralfilosofien feminister?”, Kvinneforskning 2/94: Kvinnefilosofer i Norden – i kompendium
29.11
-01.12 Etikk: ”Hva slags status har moralske normer?” – ”Hvordan konkretisere moralske prinsipper og etiske teorier?” – fra spørsmål om etikk og erkjennelse til etikk i praksis
Tekst:
· Frode Nyeng, Etiske teorier, ”Avslutning”, ”Tillegg”
· Kjell Eyvind Johansen/Arne Johan Vetlesen, ”Metaetikk”, i Johansen/Vetlesen, Etikk – i historie og samtid – i kompendium
· Kristian Skagen Ekeli, ”Etikk og terapeutisk kloning – et klonet embryos moralske status”, Replikk: Tidsskrift for human- og samfunnsvitenskap 13/2001, s. 49-59 – i kompendium
06.12 Oppsummering
Med forbehold om endringer.
