Positivt etatsstyringsmøte i Oslo 15. april 2005

Høgskolen i Telemark får ein ny solid realvekst i budsjettet for 2006, slik høgskolen tidlegare har rekna med. Dette blei stadfesta av Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD) i eit gjennomgåande positivt etatsstyringsmøte.

Av høgskoledirektør Nils Røttingen

UFD gav høgskolen ros for å ha snudd ei negativ økonomisk utvikling, for aktiv oppfølging
av Kvalitetsreforma med godkjent kvalitetssikringssystem og gode resultat på utdanningssida i 2004, for vektlegging av kvalitetssikring og langsiktig målretta arbeid ved utvikling av mastergradsstudium og nye doktorgradsstudium, og for aktiv og engasjert samhandling med regionalt samfunns- og næringsliv.

UFD bad elles høgskolen om å implementere ordninga med individuelle utdanningsplanar så raskt som råd, å følgje den vidare utviklinga av lærarutdanningane på Notodden nøye i ein situasjon der så store delar av denne verksemda er lagd til Porsgrunn og Drammen, å leggje vekt på auka grad av studentinvolvering i ulike prosessar, å sjå nærare på den faglege kompetansen knytt til sjukepleiarutdanninga, og å satse sterkt på dei sentrale skolefaga når det gjeld Kunnskapsløftet i skoleverket.

Representantar for Høgskolen i Telemark (rektor Dag K. Bjerketvedt, prorektor Knut Duesund, høgskoledirektør Nils Røttingen, økonomidirektør Mette Fjulsrud, studiedirektør Bjørn Goksøyr, personal- og organisasjonsdirektør Marianne Thorsdal og leiar av Studentorganisasjonen i Telemark, Kay Ståle Johansen) (heretter HiT) og for Utdannings- og forskingsdepartementet (avdelingsdirektør Rolf Larsen, underdirektør Torgund Pedersen, underdirektør Arne Hovden, underdirektør Anders Trodal, seniorrådgjevar Arne Moi, rådgjevar Grete Gåra Alvern og rådgjevar Viggo Røberg) (heretter: UFD) møttest til årleg etatsstyringsmøte i Y-blokka i Oslo fredag 15. april 2005.

Møtet blei avvikla i samsvar med følgjande sakliste:

1. Utdanningsverksemda/Kvalitetsreforma
2. Forskings- og utviklingsverksemda
3. Samfunnsoppdraget
4. Internasjonalisering
5. Økonomi
6. Orienteringssaker
7. Oppsummering
   

1. Utdanningsverksemda/kvalitetsreforma

UFD hadde merka seg at HiT har arbeidd godt med Kvalitetsreforma. Høgskolen har gitt ei fyldig tilbakemelding om dei ulike satsingstiltaka som er sette i verk. Satsinga har ført til positive resultat for høgskolen, blei det sagt, på ei rekkje område: opptakstalet aukar, talet på registrerte studentar går opp, studiepoengproduksjonen har blitt betre, kandidatproduksjonen har tatt seg opp, og det er òg ei viss betring når det gjeld studentgjennomstrøyminga.

Det blei signalisert at den positive utviklinga vil gi utteljing økonomisk, slik høgskolen har skissert i budsjettframlegget for 2006. UFD hadde likevel registrert at det er store ulikskapar mellom fagområda, og stilte spørsmål til høgskolen om korleis dette blir gripe an.

Høgskolen fekk òg spørsmål om kva sensorordningar som gjeld og om det er tendensar til at sensorane er for snille. Det blei sett på som positivt at HiT har fått godkjent kvalitetssikrings-systemet sitt, med nokre merknader frå Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) om område med betringspotensial, m.a. for svakt studentengasjement.

Det blei i den samanhengen òg stilt spørsmål om korleis studentinvolveringa er sett i forhold til den nye styringa og leiinga av høgskolen på avdelings- og instituttnivå.

Lærarutdanningane på Notodden blei kommenterte særskilt. Det blei sagt at mange aktivitetar no synest å bli trekte mot Grenland. UFD var einig i at dette har vore ei vellukka strategisk satsing for høgskolen, men presiserte likevel at utviklinga på Notodden må følgjast nøye og at UFD er oppteken av dette spørsmålet.

Om ingeniørutdanninga sa UFD m.a. at det framleis er store utfordringar knytte til rekrutteringa av studentar, og at samarbeidet mellom høgskolane i Buskerud, Telemark og Vestfold er interessant og viktig. Det blei stilt spørsmål om høgskolane her kanskje kunne bruke kvarandre i rekrutterings-arbeidet. 

UFD tolka signala om fagleg utvikling i ny strategisk plan slik at det er tale om å konsolidere fag-profilen og å utvikle nye studium på mastergrads- og doktorgradsnivå. Planen om å få universitets-status blei òg kommentert. Det blei sett på som positivt at HiT her har ein langsiktig plan (ein tiårsplan) og at høgskolen ønskjer å kvalitetssikre arbeidet skikkeleg. Samarbeidet med andre høgskolar i den samanhengen blei òg teke opp.

Ambisjonane om å auke studenttalet med 500 (frå 4 500 til 5 000) blei elles indirekte kommentert ved at UFD signaliserte at det truleg vil bli ein reduksjon av studieplassar i sektoren også i 2006.

HiT svarte m.a. med å orientere om krava til sensurering som er tekne inn i eksamensforskrifta og sa at dette er spørsmål om kvalitetssikring, som skal omtalast i årlege rapportar om kvalitetsarbeidet i høgskolen.

Arbeidet med å styrkje studentdemokratiet blei omtalt, og det blei streka under at også HiT er sterkt oppteken av utviklinga på Notodden og av rekrutteringa til ingeniørutdanninga.

HiT gjorde òg greie for det faglege samarbeidet på tvers av avdelingsgrensene i høgskolen. Samarbeidet mellom Avdeling for allmenne fag i Bø og Avdeling for estetiske fag,
folkekultur og lærarutdanning på Notodden blei spesielt framheva. Orienteringa blei godt motteken.

Universitetsambisjonane og den faglege profileringa blei grundig kommenterte, m.a. med referanse til ny strategisk plan for perioden 2005-2009, som blei utdelt i møtet.

På direkte spørsmål om kor tilfredse studentane er med arbeidet i læringsmiljøutvalet, implementeringa av Kvalitetsreforma og studentengasjementet, svara SOTs leiar m.a. at han kjende for lite til lærings-miljøutvalet, at Kvalitetsreforma synest å vere greitt implementert i høgskolen, men at det blir gitt for dårleg informasjon om ordningane rundt studentdemokratiet. Om det siste repliserte UFD at HiT burde forsterke informasjonen til nye studentar om studentorgana. HiT streka for sin del under at høgskolen har eit svært aktivt læringsmiljøutval.

2.   Forskings- og utviklingsverksemda

UFD hadde merka seg at HiT har både sterke og svake FoU-miljø, at strategisk plan og interne retningsliner elles legg riktige føringar på bruken av ressursar til FoU, at det er mange i høgskolen som deltar i doktorgradsprogram og at gjennomføringa er relativt bra, at det var ganske stor nedgang når det gjeld publisering i 2004 men at ambisjonane likevel er store her (20 % vekst i perioden fram til 2009, jf. ny strategisk plan).

Om det siste blei det presisert at talet på vitskaplege publikasjonar blir viktigare etter kvart, jf. den nye forskingskomponenten i det nasjonale finansieringssystemet, og at høgskolen difor må ha sterk merksemd retta mot dette framover.

Det blei òg nemnt at høgskolen ikkje har særleg stort omfang av EU-finansiering og difor bør sjå nærare på det. Det blei vidare spurt kva røynsler HiT har med den nye faglege leiarstrukturen generelt og leiing av forskingsverksemda spesielt.

Høgskolen fekk elles råd om å sjå nærare på den faglege kompetansen knytt til sjukepleiarutdanninga, jf. pågåande NOKUT-evaluering. Særleg blei det her vist til standardkrava som er sette til bachelor-gradsstudium (minst 20 % av fagmiljøet bør normalt ha førstestillingskompetanse).

HiT viste til dei ulike tiltaka som er sette i verk i høgskolen for å styrkje FoU-verksemda, signaliserte støtte til dei nye resultatindikatorane i forskingskomponenten i finansieringssystemet, var merksam på betringspotensialet når det gjeld EU-finansiering, og sa at det er for tidleg å trekkje konklusjonar om effekten m.a. for FoU-verksemda av ny fagleg leiarstruktur.

HiT var elles samd med UFD i at det er nødvendig å sjå på kompetansen knytt til sjukepleiarutdanninga. Særleg gjeld dette talet på tilsette med førstestillingskompetanse og talet på tilsette høgskolelærarar.

3.         Samfunnsoppdraget

UFD hadde registrert at HiT er oppteken av og viser stort ansvar når det gjeld samfunnsoppdraget (samarbeidet med regionalt samfunns- og næringsliv). Høgskolen fekk ros for dette. UFD sat att med inntrykk av at HiT er ein aktiv og engasjert høgskole på dette området. Ordninga med studentbedrifter blei karakterisert som veldig bra.

Det blei her elles stilt spørsmål om korleis høgskolen arbeider mot Fylkeskommunen når det gjeld å få del i regionale utviklingsmidlar, korleis arbeidet med kommersialisering av forskingsresultat går og om det her er samarbeid med høgskolane i Buskerud og Vestfold, og om korleis høgskolen satsar innan dei sentrale skolefaga matematikk, naturfag, norsk og framandspråk når det gjeld Kunnskapsløftet i skoleverket.

Det blei sagt at høgskolen vil få godkjent søknaden om vidareføring av prøveprosjektet Y-VEIen (nytt opptak hausten 2005). Før UFD tek stilling til spørsmålet om ei permanent ordning, vil HiT og Høgskolen i Østfold, som har ei prøveordning for opptak til kjemistudiet, bli eksternt evaluerte.

HiT orienterte om partnerskapsavtalen med Fylkeskommunen, delte ut informasjon om ordninga med studentbedrifter og om Y-VEIen, omtalte satsinga retta mot Kunnskapsløftet, og viste kort til at høgskolen så langt ikkje har kome særleg langt når det gjeld arbeidet med kommersialisering av forskingsresultat.

4.         Internasjonalisering

UFD såg positivt på det 3-årige internasjonaliseringprosjektet i høgskolen, og meinte det viser at høgskolen ser behov for å styrkje dette området.

Det blei vist til at HiT alt er aktiv på ei rekkje område, og m.a. har mange avtaler om institusjonssamarbeid. Kanskje høgskolen har for mange avtaler, blei det spurt.

Det blei òg signalisert som positivt at det var ein prosentvis stor auke i talet på inn- og utreisande studentar frå 2003 til 2004, men at talet framleis er for lågt for ein så stor høgskole.

Den breie satsinga høgskolen legg opp til når det gjeld Kina (utdanning, FoU og næringsutvikling) - og samarbeidet i den samanhengen med høgskolane i Agder og Vestfold - meinte UFD var riktig.

HiT trekte fram fleire døme på aktiv og målretta satsing på internasjonalisering, og sa seg samd med UFD i at talet på utvekslingsstudentar må aukast.

5.         Økonomi

UFD var tilfreds med at høgskolen har snudd den økonomiske utviklinga, og såg det som positivt at høgskolen sjølv i budsjettframlegget for 2006 omtaler økonomien som tilfredsstillande, med rom for å kunne møte utfordringane som m.a. Kvalitetsreforma representerer.

Det blei streka under at U&H-sektoren gjennomgåande har ein svært god likviditet og at sektoren bør vere merksam på det.

Om avsetning/mindreforbruk blei det sagt at dette temaet må sjåast i samanheng med strategisk plan, og det bør behandlast i eiga styresak.

Det blei elles vist til at Riksrevisjonen i Dok. 1 for 2003-rekneskapen la vekt på følgjande forhold, som gjeld sektoren samla:

• Institusjonane må vurdere nøye om samfunnsoppdraget er gjennomført.
• Det må skiljast klart mellom løyvingsfinansiert og eksternt finansiert verksemd. Særleg må det leggjast til grunn at eksternt finansiert verksemd skal fullfinansierast utanfrå.
• Det er store variasjonar mellom institusjonane når det gjeld eigenkapitalen, som må behandlast særskilt i eiga styresak.
•  Institusjonane må ha gode rutinar for kvalitetssikring av studiepoengproduksjonen.
• Innkjøpsverksemda og lønnsområdet er for tida særleg i fokus.

6.         Orienteringssaker

Om ny lov om universitet og høgskolar, som blir sett i verk frå 01.08.05, blei det sagt at det viktigaste for HiT no er arbeidet med nye forskrifter. Det blir her gitt overgangsordningar ut 2005. Høgskolenn fekk råd om å starte arbeidet no. Det vil kome ei rekkje høyringssaker frå UFD med det første med korte fristar. UFD legg stor vekt på forenkling. Det bør institusjonane òg gjere.

Den nye forskingsmeldinga meinte UFD burde passe bra for HiT, som blei oppmoda om å ta henne i bruk.

UFD ville elles, på spørsmål frå høgskolen, kome tilbake til ordninga med avviks-rapportering for 1. halvår 2005. Det vil bli utarbeidd ein mal for denne rapporteringa, som vil innehalde eit avgrensa tal på rapporteringspunkt.

7.         Oppsummering

I oppsummeringa si la avdelingsdirektør Rolf Larsen vekt på følgjande:

• HiT var for eit par år sidan nede i ein bølgjedal m.a. på grunn av relativt svak studentrekruttering. Det har no skjedd veldig mykje positivt (studiepoengproduksjonen aukar - også produksjonen per student jamvel om høgskolen her framleis har ein veg å gå - strykprosenten går ned, talet på kandidatar går opp, m.v.).
  
• Høgskolen har hatt ei god tilnærming til arbeidet med Kvalitetsreforma, men ordninga med individuelle utdanningsplanar er ikkje godt nok implementert. Hovudutfordringa vil no vere å sikre at utdanningsplanane kjem på plass og at dei blir kopla opp mot kvalitetssikringssystemet i høgskolen.
  
• I ny strategisk plan er den faglege utviklinga trekt opp gjennom langsiktige mål for mastergradsutdanningane og nye doktorgradsutdanningar. Det er viktig i den samanhengen å leggje fastsette kvalitetskrav til grunn for arbeidet.
  
• Særleg fokus bør rettast mot lærarutdanningane på Notodden. Utfordringane for miljøet her vil vere store framover på grunn av konkurransen når det gjeld studentrekruttering og den strategisk viktige desentraliseringa høgskolen sjølv har lagt opp til.
  
• Det vil framleis vere ein del å gjere for å sikre ingeniørutdanninga. Samarbeidet med høgskolane i Buskerud og Vestfold er positivt.
  
• Høgskolen synest å satse godt fagleg på FoU-verksemda og legg opp til ein gjennomtenkt bruk av tidsressursane til denne verksemda. UFD registrerer at HiT er tilfreds med den nye innrettinga av forskingskomponenten i det nasjonale finansieringssystemet. HiT bør vurdere om høgskolen har gode nok insentivordningar for FoU-verksemda. UFD er framleis usikker når det gjeld framtidige resultatindikatorar i den planlagde formidlingskomponenten i finansieringssystemet.
  
• UFD forstår det slik at ny organisering, styring og leiing ved HiT, som blei sett i verk frå 01.08.03, vil bli evaluert før funksjonsperioden for dei åremålstilsette leiarane går ut 01.08.07. UFD ser det som ønskjeleg å få tilsendt evalueringsrapporten.
  
• Høgskolen må vurdere svært raskt om den faglege kompetansen knytt opp mot sjukepleiar-utdanninga er tilfredsstillande, jf. NOKUTs pågåande evaluering, og evt. gjere nødvendige grep.
  
• HiT har etter måten bra gjennomstrøyming for rekrutteringsstillingane. Ved ny tildeling til institusjonane legg UFD vekt på dette.
  
• HiT har gjort mykje bra for å oppfylle også den delen av samfunnsoppdraget som gjeld samarbeidet med regionalt samfunns- og næringsliv. Høgskolen bør framleis vere aktiv i samarbeidet med Fylkeskommunen m.a. for å få del i dei regionale utviklingsmidlane. UFD ventar her elles at høgskolen satsar på dei sentrale skolefaga når det gjeld Kunnskapsløftet. På området kommersialisering av FoU-resultat har HiT framleis ein del å gjere.
  
• Høgskolen kan vise til betre resultat for utveksling av studentar i 2004 enn i 2003, men har framleis utfordringar innan internasjonalisering. UFD meiner det er riktig - slik høgskolen legg til grunn - at ein konsentrerer seg om nokre få utvalde hovudsamarbeidsinstitusjonar i utlandet. Koplinga mellom internasjonalisering, undervisning, FoU og næringsutvikling synest riktig.
  
• Når det gjeld økonomien, bør styret få spørsmålet om avsetning og likviditet til eiga behandling, og det må leggjast særleg vekt på å skilje rekneskapsmessig mellom den løyvingsfinansierte verksemda og den eksternt finansierte verksemda og å kvalitetssikre studiepoengproduksjonen.
  
• Ny lov om universitet og høgskolar blir sett i verk frå 1. august 2005. HiT bør starte opp arbeidet med nye forskrifter.

Published by Per Magnus Holtung - 30/08/2005