1. Oversikt over virksomheten

Høgskolen i Telemark (HiT), som er den femte største av de 25 statlige høgskolene, er inndelt i følgende fire avdelinger:

• Avdeling for allmenne fag, lokalisert i Bø
• Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, lokalisert på Notodden og i Rauland
• Avdeling for helse- og sosialfag, lokalisert i Porsgrunn
• Avdeling for teknologiske fag, lokalisert i Porsgrunn

Avdelingene er videre inndelt i 12 institutter. Valgt rektor og fast tilsatt direktør har den daglige ledelsen av høgskolen, med ansvar og myndighet i henhold til gjeldende lov om universiteter og høgskoler. Avdelin-gene ledes av fire åremålstilsatte dekaner og instituttene av 12 åremålstilsatte instituttledere.

Hovedtyngden av den ordinære undervisningen blir gitt på de faste studiestedene. Fellesadministrasjonen ved høgskolen er lokalisert i Porsgrunn. Mellom de geografiske ytterpunktene Porsgrunn og Rauland er det ca. 170 km. Høgskolen tilbyr desentralisert førskolelærerutdanning i Drammen og desentralisert verne-pleierutdanning i Borre i Vestfold. Siden høsten 2003 har høgskolen hatt tilbud om allmennlærerutdanning i Drammen i samarbeid med høgskolene i Buskerud og Vestfold. HiT har et økende tilbud av tradisjonell og nettbasert fjernundervisning.

Hovedtrekk på områdene utdanning, forskning og formidling

HiT hadde en god mål- og resultatoppnåelse på flere områder i 2004. Det ble tatt opp 241 flere studenter i 2004 enn i 2003. Antall registrerte studenter høsten 2004 var 4 950. Det er en økning på 292 studenter fra året før. Tallet på uteksaminert kandidater gikk opp med 142, fra 643 i 2003 til 785 i 2004. Studiepoeng-produksjonen økte i 2004, fra 3 365 60-studiepoengsenheter i 2003 til 3 647 enheter i 2004. Også gjennom-strømningsprosenten i snitt for høgskolen økte noe (67 % gjennomstrømning i 2004 mot 63 % i 2003). Denne prosenten er fremdeles for lav, og det er store variasjoner mellom fagområdene. Høgskolen er imidlertid samlet sett inne i en positiv utvikling på utdanningssiden.

I 2004 gikk FoU-aktiviteten ved HiT ned med 33,8 % målt ved tallet på vitenskapelige publikasjoner som tidligere har blitt rapportert til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) (149 publikasjoner i 2004 mot 225 publikasjoner i 2003). En reduksjon av antallet publikasjoner for institusjonen samlet sett vurderes som lite ønskelig. Reduksjonen kan trolig tilskrives at høgskolen har vært inne i en periode med ned-bemanning, har brukt store faglige ressurser på implementeringen av Kvalitetsreformen, og har vært nødt til å prioritere undervisningsvirksomheten en periode.

Høgskolen kan også i 2004 dokumentere stor formidlingsaktivitet på flere områder (lærebokproduksjon, konferanser, utstillinger, konserter, populærvitenskapelige foredrag og publikasjoner, aviskronikker, innlegg og intervju i presse og kringkasting, m.v.).

Studiepoengproduksjon

Utvikling i antall egenfinansierte 60-studiepoengsenheter fra 2001 til 2004*):

*) Alle tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning.

Styret ser det som positivt at antall avlagte 60-studiepoengsenheter i 2004 overstiger nivået (3 438) i 2000, som utgjorde utgangsposisjonen for det nye, nasjonale finansieringssystemet.

Årsverk

Utviklingen i antall årsverk ved høgskolen de siste fem årene:

Antallet administrative stillinger har økt noe senere år på grunn av midlertidig tilsetting i tidsavgrensede utviklingsprosjekter. Økningen i antallet ledere fra 2002 til 2003 skyldes overgang til enhetlig ledelse på avdelings- og instituttnivå med åremålstilsatte ledere fra 1. august 2003. Tilsvarende personalressurser var tidligere avsatt som kompensasjon for valgte verv.

Utviklingen i prosentvis kvinneandel de siste fem årene fordelt på de ulike stillingskategoriene:

Kvinneandelen blant de tilsatte i høgskolen har holdt seg relativt stabil i hele femårsperioden. I 2004 var det en viss økning i kvinneandelen, og denne økningen har i første rekke kommet innenfor støttestillinger og administrative stillinger. I høgskolens nye strategiske plan er det et mål å oppnå minst 40 % kvinneandel i lederstillinger. Denne andelen økte sterkt fra 2002 til 2003 (fra 19,4 % til 32,0 %). Den gikk imidlertid noe ned fra 2003 til 2004 (fra 32,0 % til 30,3 %). Styret vil følge denne utviklingen nøye fremover.

Samarbeidspartnere

Høgskolen videreførte samhandlingen med regionalt samfunns- og næringsliv med gode resultater også i 2004. Samarbeidet gjelder FoU-prosjekter, studentprosjekter, hovedoppgaver, doktorgradsprosjekter, og andre FoU-aktiviteter. Samarbeidspartnerne er mangfoldige: industribedrifter, offentlige etater, interkom-munale næringsselskaper, reiselivslag, småskalaprodusenter, patenteringsselskap, designkonsulenter, grendelag, kulturformidlere, eksperter på multinasjonale avtaler, m.v.

Høgskolen er representert på institusjonelt ledernivå i strategigruppene for oppfølging av Fylkesplan for Telemark 2002-2005 innen satsingsområdene Kompetanse, Næringsutvikling/Utvikling av det gode bosted og Kultur og identitet. Videre er høgskolen involvert i, og har det regionale ansvaret for, en rekke program-mer til fremme av nyskaping gjennom tett samhandling med det regionale samfunns- og næringsliv. Partner-skapsavtalen mellom HiT og Telemark fylkeskommune om FoU, innovasjon og kompetanse følges også opp gjennom flere konkrete prosjekter. I løpet av året økte høgskolen sitt engasjement og deltakelse i regionale nettverk hvor næringsutvikling står sentralt. Dette gjelder bl.a. VS-2010, Arena- og KUP-/VOX-programmene m.v.

Høgskolen er representert i styret i Midt-Telemark Næringsråd, som er et felles næringsutviklingsselskap for kommunene Sauherad, Nome og Bø. Høgskolen har et nært samarbeid med Telemark fylkeskommune - kulturseksjonen og Telemark idrettskrets i forbindelse med kjernemiljø for kompetanseutvikling av idretts-anlegg og idrettspolitikk.

HiT reviderte og prolongerte avtalen med Herøya Porsgrunn Industripark om personalsamarbeid. Samarbeidsavtalen med Telelab AS om utvikling og tilbud av en ny valgfagretning i mastergradsstudiet i miljø- og helsevern for bioingeniører ble videreført.

Kvalitetsreformen/omstilling

HiT har lagt ned betydelige ressurser i reform- og omstillingsarbeidet de siste årene. I 2004 ble arbeidet med Kvalitetsreformen videreført ved bl.a. følgende tiltak:

• gjennomgang av fag- og studieplaner
• tettere oppfølging av studentene
• gjennomføring av ordningen med individuelle utdanningsplaner
• implementering av kvalitetssikringssystemet som styret fastsatte høsten 2003
• revisjon av handlingsplanen for studenter med funksjonshemming
• etablering av et prosjekt for å styrke internasjonaliseringsvirksomheten

HiTs kvalitetssikringssystem ble evaluert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i 2004. NOKUTs styre godkjente systemet med noen merknader om forbedringspotensial.

Omstillings- og utviklingsarbeidet ble fulgt aktivt opp også i 2004. Gjennom de siste årene har nye studier med bedre rekrutteringspotensial blitt etablert. Store utdanninger har blitt desentralisert. Nettbasering og fjernundervisning har fått større betydning. Samhandlingen med omgivelsene har fått sterkere fokus. Målrettet nedbemanning har gitt bedre økonomi.

Styret fastslår at høgskolen er i rute med reformarbeidet, og har oppnådd gode resultater av omstillings-arbeidet.

Omsetning

HiT hadde driftsinntekter på 431mill. kroner i 2004. Av dette utgjorde grunnbevilgningen fra Utdannings- og forskningsdepartementet 380 mill. kroner og eksterne oppdragsinntekter 24mill. kroner. De øvrige inntektene skrev seg fra annen inntekt fra departementene (5,4 mill. kroner), tilskudd fra Norges forsknings-råd (7,7 mill. kroner), og andre inntekter (14,0 mill. kroner). Høgskolens resultat ble i 2004 et overskudd på 1,2 mill. kroner, som er overført til egenkapitalen. Enhetenes egenkapital er vekslet inn ved bruk av styrets reservepost for å gi styret økt mulighet til å disponere disse til tiltak for høgskolen samlet sett med bakgrunn i vedtatte mål og satsinger i bl.a. ny strategisk plan for perioden 2005-2009.

Nøkkeltall økonomi

*) Regnskapsprinsippet ble endret fra 2002 til 2003, noe som vanskeliggjør sammenligning med tidligere år.