6. Strategiske planer og utfordringer

Kvalitetsreformen

Arbeidet med innføring av Kvalitetsreformen vil bli videreført med vekt på disse områdene:

• Arbeidet med å implementere fastsatt kvalitetssikringssystem vil bli videreført. I den sammenheng vil høgskolens kvalitetshåndbok bli revidert i samsvar med NOKUTs tidligere nevnte anbefalinger. I 2005 vil både høgskolens allmennlærer- og sykepleierutdanning bli evaluert av NOKUT.
• Arbeidet med utvikling og implementering av nye lærings- og vurderingsformer vil bli videreført.
• Arbeidet med studiekvalitet og det psykiske og fysiske læringsmiljøet vil bli videreført. Høgskolens læringsmiljøutvalg har her en sentral rolle ved at dets mandat er utvidet i forhold til lovens krav.
• Prosjektet som ble startet høsten 2004 for å styrke høgskolens internasjonaliseringsvirksomhet, vil i 2005 og 2006 særlig fokusere på styrking og profesjonalisering av aktuelle administrasjonsrutiner, samt gjennom ulike tiltak bidra til at antall inn- og utreisende studenter øker i samsvar med Kvalitetsreformen.

Inntektsmodell

Høgskolens budsjettfordelingsmodell avspeiler i hovedsak det nye finansieringssystemet fastsatt av departementet, og er mer resultatbasert enn tidligere modell. Dette innebærer bl.a. at tildelingen til avdelingene baseres på tre hovedkomponenter (en undervisningskomponent, en forskningskomponent og en basis-komponent), mens tildelingen til de øvrige driftsenhetene og til strategiske satsingstiltak og fellestiltak i hovedsak baseres på realbudsjettering. Forskningskomponenten er mer resultatorientert og har andre indikatorer enn i det nasjonale finansieringssystemet. Styret ser det som positivt at det nasjonale finansieringssystemet nå forbedres med mer formålstjenlige resultatindikatorer i forskningskomponenten og en egen formidlingskomponent.

Omstilling

På grunn av budsjettreduksjoner i 2003 og 2004 på vel 19 mill. kroner har høgskolen initiert og er i ferd med å gjennomføre et omfattende omstillings- og utviklingsarbeid. Dette arbeidet ble videreført i 2004 med best mulig tilpasning mellom tilbud og etterspørsel som siktemål og dermed også bedre studentrekruttering som resultat. Høgskolen er i rute når det gjelder å få redusert lønnskostnadene. Det er tatt i bruk bl.a. slutt-pakkeordninger.

Effektivisering

I høgskolens nye strategiske plan for perioden 2005-2009 forutsettes det at den nåværende faglige organisering, samt høgskolens styrings- og ledelsesstruktur, skal vurderes i løpet av planperioden, bl.a. med sikte på bedre utnyttelse av ressursene på tvers av avdelings- og instituttgrenser.

Studieprogrammet skal justeres ut fra en kost-/nytteanalyse, og studiekapasiteten skal utnyttes mer dynamisk gjennom overopptak der det er mulig og omfordeling mellom program og avdelinger.

Utviklingstrekk

HiT legger fortsatt til grunn for sin faglige virksomhet at det for tiden ikke blir regnet med særlig vekst i tallet på studieplasser i høgre utdanning i Norge, at studiegjennomføringen skal bedres, at kvaliteten i undervisning og forskning skal høynes, at Kvalitetsreformen fortsatt skal fullfinansieres, at internasjonalise-ringen skal styrkes, at etter- og videreutdanning skal prioriteres sterkere, at omfanget av ekstern finansiering skal økes, og at virksomheten skal drives formåls- og kostnadseffektivt. Konkurransen mellom statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser er frem- deles økende. Det nasjonale finansieringssystemet vektlegger resultater på både utdannings- og forsknings siden i sterkere grad enn tidligere. For de statlige høgskolene er det særlig studentenes studiegjennomføring som premieres. Studentene trekkes mot de store byene og mot utlandet. Med sin lokalisering og størrelse gir dette store utfordringer for HiT.

Målsettinger og strategi

Det er vedtatt ny strategisk plan for HiT for perioden 2005-2009. Under prosessen har høgskolen hatt nær og god kontakt med de mest sentrale samarbeidspartnerne i regionalt samfunns- og næringsliv. I forhold til tidligere plan, gir den nye planen bl.a. følgende styringssignaler:

• Høgskolen har som ambisjon å få universitetsstatus innen 2013, enten alene eller sammen med andre.
• Høgskolen skal i planperioden vokse fra sin nåværende dimensjon på 4 500 studenter til 5 000 studenter (heltidsekvivalenter finansiert over grunnbevilgningen).
• Nåværende studiesteder skal opprettholdes, men Grenland skal i sterkere grad utnyttes som potensielt marked.
• Høgskolen skal styrkes som akademisk institusjon gjennom å få rett til å tildele doktorgrad, å øke tilbudet av mastergradsstudier, og å videreutvikle sin kompetanseprofil.
•  FoU-produksjonen og -kompetansen skal økes.
• Studiekvaliteten og det totale læringsmiljøet skal forbedres, bl.a. ved hjelp av en dynamisk og målrettet utvikling av høgskolens kvalitetssikringssystem.
• Høgskolen skal legge økt vekt på å være en sentral utviklingsaktør, særlig i egen region, og øke samarbeidet med samfunns- og næringsliv.
• Internasjonaliseringsvirksomheten skal økes både gjennom økt studentutveksling og gjennom økt samarbeid om FoU og utdanning.
• Høgskolen skal styrke arbeidsmiljøet og fellesskapsfølelsen gjennom et systematisk arbeid med organisasjonskulturen.
• Andelen kvinner i lederstillinger og i faglige første- og toppstillinger skal økes.
• Høgskolens ledelsesutvikling skal målrettes bedre.