Rundskriv F-14-95

DET KONGELIGE KIRKE-, UTDANNINGS - OG FORSKNINGSDEPARTEMENT (rundskriv F 14-95)

Felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter

Reglementet for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar.

Felles stillingsstruktur

Departementet iverksetter med dette felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter fra 1. februar 1995. Det legges til grunn at det skal være en enhetlig stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger i hele universitets- og høgskolesektoren, men med ulik vekt på stillingskategoriene. Nedenfor gis en oversikt over stillingene og generelle retningslinjer for kvalifikasjonsgrunnlag og vurderingskriterier ved tilsetting. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles med spesifiserte krav. Retningslinjene vil kunne fravikes på enkelte punkter når det har meldt seg søker som har særlige forutsetninger for stillingen. Faglig kvalifikasjonsgrunnlag kan ikke fravikes. Tilsettingsmyndigheten kan stille krav om at den som blir tilsatt, forplikter seg til å gjennomgår en bestemt opplæring, f.eks. et pedagogisk opplegg, innen en fastsatt tidsfrist.

Sakkyndig vurdering av søkerne skal normalt foretas med tilsetting i alle undervisnings- og forskningsstillinger bortsett fra høgskolelærer/øvingslærer. For universiteter og vitenskapelige høgskoler viser vi til bestemmelsene om oppnevning av sakkyndige i kapittel 8 i universitetsloven. I høgskolesektoren skal styret ved tilsetting i stillinger som professor og høgskoledosent oppnevne tre sakkyndige. To av de sakkyndige skal velges utenom vedkommende høgskole. Ved tilsetting i stilling som høgskolelektor oppnevner tilsettingsrådet et sakkyndig utvalg med minst to medlemmer. Ingen av de sakkyndige kan være knyttet til vedkommende høgskole. Dersom det i forbindelse med tilsetting i stilling som høgskolelektor foreligger søknad om opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor, skal oppnevning av sakkyndige skje i samsvar med opprykksreglementene.

Departementet vil i eget skriv til høgskolene kommentere dette nærmere.

Oversikt over stillingene og generelle retningslinjer for tilsetting

Professor

Professor er den høgeste undervisnings- og forskningsstilling ved universiteter og høgskoler.
Kvalifikasjonsgrunnlag:

• Vitenskapelig eller kunstnerisk nivå i samsvar med internasjonal og/eller nasjonal standard innenfor ulike fagområder.
• Erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.

Høgskoledosent

Høgskoledosent har vært den høgeste undervisnings- og forskningsstilling ved de tidligere regionale høgskolene med unntak for sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene som har hatt anledning til å nytte professorstillinger. Det forutsettes kvalifikasjoner godt over førsteamanuensisnivå. Andre kvalifikasjoner enn reint vitenskapelige kan tillegges vekt dersom de er viktige for stillingen og på et høgt faglig nivå.

Departementets forutsetning er at ledige stillinger som høgskoledosent skal omgjøres til stillinger som professor etter fullmakt fra Stortinget. Høgskoledosent vil imidlertid kunne være et alternativt tilsettingsnivå dersom det ikke melder seg søker med professorkompetanse. Dette alternativet må i tilfelle tas med i kunngjøringsteksten. Departementet kommer tilbake til spørsmålet om omgjøring av høgskoledosentstillinger og høgskoledosent II-stillinger.

Det er ikke egen opprykksordning til høgskoledosent.

Kvalifikasjonsgrunnlag.

• Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.
• Vitenskapelig avhandling eller utarbeiding av lærebøker eller ledelse og deltaking i forskningsprosjekt eller anerkjent forsøks- og utviklingsarbeid eller kunstnerisk virksomhet av høg standard på aktuelt fagområde.
• Relevant yrkespraksis
• Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.

Førsteamanuensis

Førsteamanuensis vil normalt være det laveste nivå for tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Førsteamanuensis vil også være en opprykksstilling både i universitets- og høgskolesektoren. Kompetansekravene ved opprykk er de samme som ved tilsetting i stilling som førsteamanuensis. Vi viser til vedlagte reglement for opprykk til førsteamanuensis.

Departementet er kjent med at det på enkelte fagområdet ved universiteter og vitenskapelige høgskoler vil være vanskelig å få søkere med full førsteamanuensiskompetanse. Vi minner om at det i slike tilfeller kan vurderes å foreta tidsbegrenset tilsetting som førsteamanuensis etter

§ 5 i forskriftene til tjenestemannsloven.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

• Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.
• Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.
• I visse fag vil kunstneriske kvalifikasjoner kunne likestilles med vitenskapelig kompetanse. Departementet har oppnevnt et eget utvalg til å vurdere og komme med forslag til kriterier for tilsetting av og opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner.

Førstelektor

Tilsetting i og opprykk til førstelektorstilling skal bygge på en dokumentasjon av så vel pedagogiske som vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner. På enkelte fagområder tillegges også kunstnerisk virksomhet betydelig vekt. Kvalifikasjonene skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men kvalifikasjonsgrunnlaget er bredere. Vektleggingen av de ulike kriteriene kan variere med institusjonens oppgaver og virksomhet.
Førstelektor vil først og fremst bli en opprykksstilling både i universitets- og høgskolesektoren. Vi viser til vedlagte reglement for opprykk til førstelektor.
Kvalifikasjonsgrunnlag:

• Høgere grads eksamen ved universitet eller høgskole eller tilsvarende høgere utdanning eller kunstneriske kvalifikasjoner på høgt nivå.
• Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning i høgere utdanning.
• Dessuten en eller flere av følgende kvalifikasjoner alt etter bredde eller dybde:
• Vitenskapelig arbeid
• Pedagogisk virksomhet
• Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt/anerkjent forsøks- og utviklingsarbeid
• Utarbeiding av lærebøker eller tilsvarende
• Kunstnerisk virksomhet
• Oppbygging av vitenskapelige samlinger
• I tillegg legges det vekt på relevant yrkespraksis.

Høgskolelektor

Ny høgskolestruktur er etablert fra 1. august 1994. Det er ønskelig å nytte samme stillingskategori ved tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling på samme nivå innenfor hver enkelt høgskole. I St.meld. nr. 40 (1990-91) gikk departementet inn for å nytte stillingsbetegnelsen høgskolelektor ved de nye høgskolene. I forbindelse med iverksetting av felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger og etablering av nye høgskoler har departementet fastsatt at stillingsbetegnelsen høgskolelektor skal nyttes ved tilsetting på dette stillingsnivået i høgskolesektoren. Det kan ikke foretas nytilsettinger i stilling som amanuensis. Nåværende tilsatte med stillingsbetegnelsen amanuensis beholder tittelen som en personlig ordning.
Ved kunngjøring av høgskolelektorstilling skal det opplyses at søkere kan be seg vurdert for tilsetting som førsteamanuensis eller førstelektor.
Høgskolelektor er normalt laveste stillingskategori for tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling i høgskolesektoren. Tilsetting som høgskolelærer kan unntaksvis kunngjøres som alternativ, jf. nedenfor under høgskolelærer. Hoveddelen av arbeidsoppgavene vil være knyttet til undervisning.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

• Høgere grads eksamen ved universitet eller høgskole eller tilsvarende høgere utdanning eller kunstnerisk virksomhet
• Forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller
• Relevant yrkespraksis
• Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning.

Universitetslektor

Universitetslektor kan nyttes i visse fag/fagområder ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Stillingen har erstattet stillingskode 1009 universitetslærer. Hoveddelen av arbeidsoppgavene vil være knyttet til undervisning.
Dersom det til stillingen som førsteamanuensis ved universiteter og vitenskapelige høgskoler ikke er mulig å få søker med full kompetanse eller kompetanse for tidsbegrenset tilsetting, jfr. ovenfor under førsteamanuensis, kan det vurderes å foreta tilsetting av universitetslektor. Det kan ikke foretas nytilsettinger i stilling som amanuensis. Nåværende tilsatte med stillingsbetegnelsen amanuensis beholder tittelen som en personlig ordning.
Ved kunngjøring av universitetslektorstilling skal det opplyses at søkere kan be seg vurdert for tilsetting som førsteamanuensis eller førstelektor.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

• Høgere grads eksamen ved universitet eller høgskole eller tilsvarende høgere utdanning eller kunstnerisk virksomhet.
• Relevant yrkespraksis
• Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning.

Høgskolelærer/øvingslærer

Høgskolelærer er en stillingskategori som fortsatt, men i svært begrenset utstrekning, kan nyttes innenfor enkelte fag/fagområder i høgskolesektoren, f.eks. i den praktiske opplæringen av studenter. Tilsetting som høgskolelærer kan kunngjøres som alternativ til tilsetting som høgskolelektor dersom det ikke melder seg søker med kvalifikasjoner som høgskolelektor.
Høgskolelærer har adgang til å søke om opprykk til høgskolelektor. Søknad sendes til den høgskolen vedkommende er tilsatt ved. Tilsettingsråd oppnevner to sakkyndige til å vurdere søknaden. Ingen av de sakkyndige kan være knyttet til høgskolen. Nåværende ordning for helsefagutdanningene med sakkyndig vurdering av utvalg under Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag opphørte med virkning fra 1. januar 1995.
Øvingslærer nyttes til oppgaver knyttet til veiledning i lærerutdanningen.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

• 4 års høgere utdanning, av disse minst 2 års utdanning innenfor det fag/fagområde vedkommende skal undervise i
• Relevant yrkespraksis
• Praktisk-pedagogisk utdanning.

Reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar

Vi viser til at departementet tidligere har sendt utkast til reglementer for opprykk til førsteamanuensis og førstelektor til institusjonene til uttalelse. Utkast til reglement for opprykk til førstebibliotekar er også sendt til institusjonene til uttalelse. Departementet har deretter drøftet reglementutkastene med tjenestemannsorganisasjonene og har nå fastsatt reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar.

I og med iverksettingen av felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger blir reglementet for opprykk til førsteamanuensis gjort gjeldende fra 1. februar 1995. Etter forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene blir ordningen med opprykk til førstelektor og førstebibliotekar også iverksatt med virkning fra 1. februar 1995.

Institusjonene kan behandle søknader om opprykk til førsteamanuensis etter tidligere reglementer når søknadene er innlevert før 1. februar i år.

I forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene er det avtalt at tilsatt personale som får opprykk til stilling som førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar i henhold til de nye reglementene, innplasseres i laveste lønnstrinn for stillingen (nåværende lønnstrinn 43), men slik at de sikres to lønnstrinn over lønnsplasseringen i tidligere stilling (amanuensis, høgskolelektor, universitetslektor og universitetsbibliotekar).

Departementet har ellers følgende kommentarer til enkelte punkter i reglementene:

Vurdering av søkere

Ved vurdering av intern søker for opprykk til førsteamanuensis skal utvalget bare avgjøre om søkeren har vitenskapelige kvalifikasjoner som tilsvarer doktorgradsnivå. Ved vurdering av søkere i forbindelse med tilsetting skal utvalget også vurdere søkernes øvrige kvalifikasjoner i forhold til det som generelt kreves i faglige stillinger, og andre krav som er tatt med i kunngjøringen.

At tilsettingsorganet tildeler opprykk i forbindelse med tilsetting, kan reise spørsmål om tilsettingsorganets kompetanse. Tilsettingsorganet kan ikke overprøve selve kompetanse-

vurderingen, men avgjør hvilken søker som er best kvalifisert for stillingen på grunnlag av kravene i kunngjøringen og en vurdering av personlig egnethet.

Enstemmig uttalelse fra sakkyndig utvalg

Departementet har kommet til at sakkyndig utvalg må legge fram enstemmig uttalelse om opprykk for at institusjonen skal kunne gi søkeren opprykk. Dersom søkerne skulle kunne få opprykk ved uenighet i utvalget, ville dette kunne føre til svekking av det faglige nivået. Krav om enstemmig uttalelse fra de sakkyndige skal gjelde for alle opprykksreglementene.

Merknader fra søker

Etter tidligere reglementer for opprykk til førsteamanuensis hadde søkerne høve til å klage på vedtaket. Dette vil ikke gjelde for de nye reglementene. Klage i denne sammenheng vil i de fleste tilfellene egentlig være en klage på de sakkyndiges vurdering som ikke kan overprøves. Søkerne har høve til å komme med merknader til uttalelsen fra de sakkyndige. Slike reaksjoner fra søkerne må vurderes. Det kan f.eks. bli tale om å legge merknader fra søkere fram for de sakkyndige som må gi tilleggsuttalelse. Institusjonen har ansvaret for at søknadene blir behandlet i samsvar med de vanlige reglene for korrekt saksbehandling i offentlig forvaltning.

Reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar følger vedlagt.

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den 1. februar 1995.

§ 1

Dette reglement gjelder opprykk fra stillinger som amanuensis, høgskolelektor og universitetslektor til stilling som førstelektor ved statlige universiteter og høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Opprykk etter dette reglement er personlig og får ingen konsekvenser for innehavers arbeidsoppgaver og for stillingens plassering ved ledighet.

§ 2

Amanuensis, høgskolelektor og universitetslektor kan bare søke om opprykk til førstelektor innenfor det fag/ fagområde vedkommende er tilsatt. Ved utlysing av stillinger på lavere nivå skal det opplyses at det er adgang til å søke om opprykk til førstelektor.

§ 3

Søknad om opprykk sendes til den institusjon stillingen er knyttet til. Søkeren skal legge ved nødvendig dokumentasjon for den sakkyndige vurderingen, jfr. § 5.

§ 4

Institusjonens styre avgjør om det selv eller et annet faglig styringsorgan skal oppnevne sakkyndig utvalg. Utvalget skal bestå av tre medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må ha kompetanse på førstestillingsnivå. To av de sakkyndige skal velges utenom den institusjon stillingen er knyttet til, dersom ikke helt spesielle hensyn er til hinder for dette. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget.

§ 5

Det sakkyndige utvalget skal foreta en bred faglig vurdering av søkerens samlete kvalifikasjoner. Kvalifikasjonene skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men vurderingen skal bygge på et bredere kvalifikasjonsgrunnlag. En dokumentasjon av så vel undervisningskvalifikasjoner som vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner skal ligge til grunn for vurderingen. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning og annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. I visse fag vil kunstneriske kvalifikasjoner bli likestilt med vitenskapelig/annen faglig kompetanse, eller de skal tillegges betydelig vekt sammen med annen faglig kompetanse. Departementet fastsetter hvilke fag dette gjelder. Relevant yrkespraksis skal trekkes inn i vurderingen, jf. vurderingskriteriene.

Vektleggingen av de ulike vurderingskriteriene kan variere med institusjonens oppgaver og virksomhet. Ansiennitet i seg selv tillegges ikke noen selvstendig vekt.

Vurderingskriterier:
Vurderingen skal bygge på:

• Vitenskapelige arbeider
• Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt, forsøks- og utviklingsarbeid
• Utarbeiding av lærebøker, kompendier, forelesningshefter, laboratorieøvinger, audiovisuelle midler
• Pedagogisk virksomhet/undervisningserfaring fra universitet og høgskoler eller særlig relevant virksomhet/erfaring fra andre skoleslag
• Dokumentert kunstnerisk virksomhet og faglig utviklingsarbeid innenfor det aktuelle arbeidsfelt
• Oppbygging og ivaretaking av vitenskapelige samlinger

§ 6

Den sakkyndige vurdering sendes søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelsen før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader som må foreligge innen 10 dager etter at uttalelsen er sendt til søkeren, vedlegges saka.

§ 7

Ved søknad om opprykk til førstelektor i forbindelse med tilsetting tildeler tilsettingsorganet opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget.
Ved søknad om opprykk fra tjenestemann ved institusjonen tildeler administrasjonen opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget. Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert.
De sakkyndige må enstemmig finne vedkommende kvalifisert som førstelektor for at opprykk skal gis.

§ 8

Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn to år etter at melding om avslag foreligger.

Reglement for opprykk til stilling som førsteamanuensis

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den 1. februar 1995.

§ 1

Dette reglement gjelder opprykk fra stilling som amanuensis, høgskolelektor og universitetslektor til stilling som førsteamanuensis ved statlige universiteter og høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Reglementet gjelder også for overgang fra stilling som førstelektor til stilling som førsteamanuensis. Opprykk etter dette reglement er personlig og får ingen konsekvenser for innehavers arbeidsoppgaver og for stillingens plassering ved ledighet.
Reglementet erstatter alle tidligere reglementer for opprykk til førsteamanuensis ved ovennevnte institusjoner.

§ 2

Amanuensis, høgskolelektor og universitetslektor kan bare søke om opprykk til førsteamanuensis innenfor det fag/fagområde vedkommende er tilsatt. Ved utlysing av ledig stilling på lavere nivå skal det opplyses at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis. Førstelektor kan søke om overgang til førsteamanuensisstilling.

§ 3

Søknad om opprykk skal sendes den institusjon som stillingen er knyttet til. Søkeren skal legge ved en beskrivelse av sin vitenskapelige produksjon og herunder omtale inntil 10 - 15 arbeider som vedkommende spesielt vil ha lagt til grunn for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae og publikasjonsliste.

§ 4

Kompetansekravene for førsteamanuensisstilling er norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.

I visse fag vil kunstneriske kvalifikasjoner bli likestilt med vitenskapelig kompetanse. Departementet fastsetter hvilke fag dette gjelder og eventuelle utfyllende regler om kompetansekrav og sakkyndig vurdering.

§ 5

Dersom en søker er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til professor-, høgskoledosent- eller førsteamanuensisstilling ved en institusjon som er godkjent av departementet, eller har norsk doktorgrad i faget, eller utenlandsk doktorgrad som er godkjent likeverdig med norsk, skal det ikke oppnevnes sakkyndige.

§ 6

Institusjonens styre avgjør om det selv eller et annet faglig styringsorgan skal oppnevne sakkyndig utvalg.
Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må ha førsteamanuensiskompetanse. Minst ett av medlemmene i utvalget må være tilsatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. To av de sakkyndige skal velges utenom den institusjon som stillingen er knyttet til, dersom ikke helt spesielle hensyn er til hinder for det. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget.
De sakkyndige kan i særlige tilfeller be en eller flere spesialsakkyndige om å uttale seg om deler at det materiale som er sendt inn.
Ved søknad om opprykk fra tjenestemann ved institusjonen skal den sakkyndige vurdering vise om søkeren tilfredsstiller de kvalifikasjonskrav som er fastsatt i § 4.
Disse kvalifikasjonskrav gjelder også når det søkes om opprykk i forbindelse med søknad på stilling, men ved tilsetting vil søkeren også bli vurdert i forhold til pedagogiske og andre faglige kvalifikasjonskrav som er stilt i utlysning/betenkning.
Den sakkyndige vurdering sendes søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelse før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader som må foreligge innen 10 dager etter at uttalelsen er sendt søkeren, vedlegges saka.

§ 7

Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis i forbindelse med tilsetting tildeler tilsettingsorganet opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget.
Ved søknad om opprykk fra tjenestemann ved institusjonen tildeler administrasjonen opprykk på grunn av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget.
De sakkyndige må enstemmig finne vedkommende kvalifisert som førsteamanuensis for at opprykk skal gis.
Ved søknad fra tjenestemann ved institusjonen tildeler administrasjonen opprykk når vedkommende er kvalifisert etter § 5. Administrasjonen kan dessuten iverksette opprykk for tjenestemann som dokumenterbart er kvalifisert etter § 5, selv om vedkommende ikke har søkt om opprykk.
Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert, eller fra tiltredelsestidspunktet.

§ 8

Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes innen to år etter at melding om avslag foreligger.

Reglement for opprykk til stilling som førstebibliotekar

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den 1. februar 1995.

§ 1

Dette reglement gjelder opprykk fra stilling som kode 1199 universitetsbibliotekar til kode 1200 førstebibliotekar på lønnsplan 17.520 ved statlige universiteter og høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Reglementet erstatter alle tidligere reglementer for opprykk til førstestilling for universitetsbibliotekarene ved ovennevnte institusjoner.
Opprykk etter dette reglement er personlig og får ingen konsekvenser for innehavers arbeidsoppgaver og for stillingens plassering ved ledighet.

§ 2

Universitetsbibliotekarer som anser seg kvalifisert, kan søke om opprykk til førstebibliotekar jf § 7. Ved utlysing av ledige stillinger på lavere nivå skal det opplyses at det samtidig er adgang til å søke opprykk til førstebibliotekar.

§ 3

Søknader om opprykk skal stiles til og sendes den institusjon som stillingen er knyttet til. Det er anledning til å innlevere inntil 10 arbeider som søkeren gjerne vil ha lagt til grunn for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må også inneholde "curriculum vitae".

§ 4

Institusjonens styre avgjør om det selv eller et annet faglig styringsorgan skal oppnevne sakkyndig utvalg. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer. Minst en av de sakkyndige bør ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige skal oppnevnes blant personer som minst har kompetanse som førstebibliotekar innen det området søkeren representerer. Minst ett medlem skal være fra en annen institusjon, og begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget.

I særlige tilfeller kan utvalget be en eller flere spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av det materiale som er sendt inn.

For at opprykk skal finne sted, må komiteen enstemmig finne søkeren kvalifisert.

§ 5

Dersom en søker er erklært kompetent til førsteamanuensisstilling ved en institusjon som er godkjent av departementet eller har norsk doktorgrad eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk, skal det ikke nedsettes utvalg, men gis opprykk til førstebibliotekar uten nærmere vurdering.

§ 6

Ved kompetansevurdering skal det legges vekt på en bred vurdering av søkernes samlede kvalifikasjoner. De faglige kompetansekrav for førstebibliotekar skal samlet sett være på nivå med kravene til førsteamanuensis. Vurderingen skal bygge på en dokumentasjon av de bibliotekfaglige kvalifikasjoner. Vektlegging av de ulike kriteriene kan variere med oppgaver og virksomhet. Ansiennitet tillegges ikke vekt.
Vurderingen skal bygge på:

• vitenskapelige bibliotekfaglige arbeider
• ledelse og deltaking i bibliotekfaglige og andre forskningsprosjekt
• utvikling av dokumentasjons- og informasjonssystemer på høyt faglig nivå
• faglig bearbeidelse og presentasjon av spesialsamlinger, herunder tekstkritiske utgaver
• dokumenterte utstillinger
• utarbeiding av læremidler, kompendier og audiovisuelle midler
• dokumentert bibliotekfaglig utviklings- og forsøksarbeid
• undervisningsarbeid, herunder bibliografisk undervisning

§ 7

Ved søknad om opprykk til førstebibliotekar i forbindelse med tilsetting tildeler tilsettingsorganet opprykk på grunnlag av uttalelse fra det sakkyndige utvalget. Ved søknad om opprykk fra tjenestemenn ved institusjonen tildeler administrasjonen opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget, eller dokumentasjon etter § 5.
Opprykk gis med virkning fra første dag i måneden etter at søknaden er innlevert/

tiltredelsestidspunkt.

§ 8

Den sakkyndige vurdering sendes søkeren så snart den foreligger. Det gjøres oppmerksom på at denne utsendelsen ikke betyr at det er anledning til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader. Eventuelle merknader må foreligge innen 10 dager etter at den sakkyndige vurderingen er sendt til søkeren, og vedlegges saken.

§ 9

Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn to år etter at avgjørelsen forelå.

Published by Bente Sundbø - 23/06/2004