Fellesadministrasjonen / Notat fra rektor

Notat fra rektor til møte 6 i prosjektgruppa

INTERNT Notat D.K.B.

Strategisk plan

INNSPILL OM FAGPROFIL

Innledning.

Notatet består av to generelle deler B og C som er knyttet til styrets vedtak i S-sak 21/4. I disse to delene kommenteres prikkpunktene i styrets vedtak ut ifra en helhetlig generell betraktning på institusjonsnivå. I del D er det en spesifikk gjennomgang av de seks nåværende fagprofilene slik de er beskrevet i notatet av 20.04.04. I del D gjøres det også kryss referanser til del B og C.

A. Kilder

Dette er et tentativt utkast som bygger på følgende kilder:

1. Selvevalueringen (S-sak 21/4, 26.02.04)

2. Notatet om utfordringer og rammebetingelser (S-sak 21/4, 26.02.04)

3. Notatet ”Høgskolen i Telemark – strategisk utvikling” (21.04.04)

4. Notatet om HiTs nåværende fagprofil (20.04.04)

5. NIFUs statusrapport for høyskolene på sørøstlandet (04.05.04)

6. Etatstyringsmøtet med UFD (04.05.04)

7. SO søkertall ( våren 2004)

8. Dialogmøte med alle ansatte ved HiTs avdelinger 02/06 og 04/06-04)

9. Styrets vedtak om deltema som bør belyses i det videre arbeidet med strategisk plan jf styrevedtaket i S-sak 21/4.

10.Tildelingsbrevet for 2004 (17.12.03)

11. Mastergradsstudium for lærarar, delrapport 1., okt 2002)

B. Om styrevedtaket punkt 2.

Under punkt 2 i styrevedtaket legger styret til grunn at arbeidet med fagprofil skal medføre at HiT:

(B1) styrker sin økonomi
(B2) betrar studentrekrutteringa og studentgjennomstrøyminga

I UFDs budsjettfordelingsmodell gir resultatindikatorene produserte studiepoeng og FoU-resultater økonomisk uttelling. I 2004 bidro de nevnte indikatorer med henholdsvis 23.5% og 6.8% av total tildeling. Skal HiT lykkes økonomisk må det arbeides aktivt innenfor de to nevnte områder. I tillegg må det være en god bruk av arbeidsplanordningen og personalressursene. Miljø med store muligheter for eksternfinansiert virksomhet må få anledning til å utvikle den biten av faglig primær-virksomhet.

Studiepoengproduksjonen betinger god rekruttering og god gjennomstrømning. God rekruttering er ofte knyttet til faglig kvalitet, utdanningens relevans i arbeidsmarkedet, geografisk lokalisering og om det er få institusjoner som tilbyr utdanningen. Derfor er det viktig at HiT lytter til hva samfunnet og omgivelsene etterspør. God dialog med referansegruppen blir derfor meget viktige.

NIFU-rapporten viser at nisjestudier ved HiT, rekrutter godt utenfor Telemarks grenser. HiT har flere nisjestudier med god søkning jf forfatterstudiet, faglærerutdanning og enkelte masterprogrammer. Nisjestudier er ofte økonomisk dyre, og institusjonen er derfor i stor grad avhengig av ”billige” studieplasser som rekrutterer godt. Nisjestudiene er med på å markedsføre HiT på en positiv måte, som kan ha betydning for rekrutteringen til andre studier ved HiT. En av HiTs store utfordringer er knyttet til de forskingssterke miljøa som tilbyr masterstudium, som er godt søkt, men de nevnte miljøa har relativ svak søkning til lavere grad.

NIFU-rapporten viser at HiT har en litt svakere studiepoengproduksjon enn høgskolene i Stavanger, Agder og Bodø. Målbeviste tiltak knyttet til deler av ”kvalitetsreformen” bør kunne rette opp disse forskjellene.

(B3) styrkning av FoU-produksjonen samla sett

Innen høgskolesektoren markerer HiT seg som en høgskole med stor FoU-aktivitet. Tall viser at HiT ligger på tredjeplass over høgskoler som henter mest penger fra NFR. HiT er også en av 8 høyskoler som har fått tildelt to prosjekt under programmet for strategisk høyskolesatsning. Antall stipendiater, førstestillinger og toppstillinger viser en kompetansesterk høgskole, som i 2003 rapporterte inn 225 publikasjoner. For å holde denne posisjonen må vi ta vare på de sterke FoU-miljøa ved høgskolen. De er et resultat av bevist satsning over tid og de er flinke til å skaffe ekstern finansiering. De signaler som gis om forandring av FoU-komponenten i UFDs fordelingsmodell vil være gunstig for publiserings sterke miljø. Dernest er det innenfor de nevnte miljø vi tilbyr masterprogrammer som rekrutterer bra. NOKUT stiller strenge krav til kompetanse og FoU-aktivitet til fagmiljø som ønsker å tilby masterprogram. I den videre utviklingen av HiT som en helhetlig akademisk institusjon, vil sterke FoU- miljø være viktige.

HiTs utfordring er å styrke FoU-aktiviteten knyttet til praksisfeltet innen profesjonsutdanningene. Dette er sterkt understreket i de siste års tildelingsbrev fra UFD, og UFD tok det opp under årets etatstyringsmøte.

For å lykkes på dette området bør HiT fokusere på fire tiltak:

a. vektlegge FoU-kompetanse ved tilsetting

b. satse på kompetansehevning av eksisterende personale ved bruk av stipendordninger

c. mer FoU-samarbeid mellom profesjonsutdanningene og sterke FoUmiljø ved HiT.

d. Tilby masterprogram knyttet til profesjonsutdanningene på EFL og HS helst i samarbeid på tvers av avdelingsgrenser.

(B4) styrker brukertilpassinga av tjenester

Dette gjøres ved å oppfylle intensjonene med ”kvalitetsreformen”, og ved å tilby tjenestene der studentene er. Bruk av elektroniske klasserom vil her være sentralt.

(B5) tilbyr tjeneste med god relevans for samfunns- og næringsliv

NIFU-rapporten påpeker at det er et godt samsvar mellom Vestvikens fagprofil innen teknologi og regionens næringsliv. Dagens studieprogram ved TF er kanskje sterkt knyttet opp mot prosessindustrien. En utvikling av studieprogrammer mot andre deler av samfunns- og næringsliv vil kunne være strategisk gunstig.

Som nevnt i NIFU-rapporten produserer helse og sosialutdanningene kandidater for regionen. Det er vel rimelig å anta at dette kanskje også gjelder lærerutdanninga.

Det at eksterne er villig til å finansiere stillinger ved HiT, for å styrke eksisterende studieprogrammer, er en form for samhandling som gagner alle parter. HiT bør bli flinkere til å utvikle den form for samhandling med omgivelsene. Dette forutsetter en åpen og god dialog med de som mottar våre kandidater

(B6) i endå sterkere grad medverkar til innovasjon og regional næringsutvikling

I dag er denne kompetansen og virkemidlene knytet til HiTs kontor for eksternfinansiert virksomhet, og de lokale AKO. HiTs satsning på partnerskapsavtale med Telemark fylkeskommune må opprettholdes og videreutvikles.

HiTs deltakelse i Fagkontoret for Hjort og Midt Telemarks næringsråd er eksempler på aktiviteter som medvirker til innovasjon og regional næringsutvikling. Når HiT som institusjon, går inn i slike prosjekt, må institusjonen prioritere prosjekta på institusjonsnivå ved å følge dem opp å legge forholda til rette innad i organisasjonen for optimal samhandling med de eksterne.

C. Om styrevedtaket punkt 3.

Under dette punktet ber styret om at spesielt desse spørsmåla blir tekne opp:

(C1) Skal HiT ta sikte på å oppnå universitetsstatus eller styrke sin høgskoleprofil?

Den nevnte problemstilling kan knyttes sammen med følgende problemstilling:

Hvilke strategiske posisjoneringer bør HiT foreta for at dagens ressurser knyttet til høyskolen forblir i Telemark, og at institusjonen fortsatt forblir en stor utdanningsinstitusjon i et fylke med en relativ liten befolkning?

De nevnte problemstillinger har vært drøftet på dialogmøtene med avdelingene. Inntrykket er at avdelingene ser behovet for strategisk posisjonering og konsoliderte studieprogram som har overlevelsesmuligheter uavhengig av mulige strukturelle endringer som på sikt kan komme innen vår sektor. Det snakkes om akademisk drift innen vår sektor. HiT har siden 1994 vært i akademisk drift. Derfor tilbyr HiT 8 masterprogram, har mange førstestillinger, stipendiater og har en solid FoU-aktivitet. I tillegg har TF doktorgradsutdanning i samarbeid med NTNU. På dialogmøtene med avdelingene syntes det som om at det var stor forståelse for følgende to

strategiske tiltak:

a) Siden profesjonsutdanningene rekrutterer godt bør disse kunne tilby masterprogram. Dette er viktig både i forhold til FoU og for at fagmiljøa utvikler nisjeprogrammer som skiller dem fra tilsvarende fagmiljø ved andre høgskoler.

b)HiT bør ta mål av seg til å kunne tilby doktorprogram. Det er to områder som synes å peke seg ut, og som har regional tilknytning.

1. Innenfor et nærmere definert område innen gass og energi.Fylkeskommunen har besluttet å gi økonomisk støtte til et prosjekt hvor sentrale ledere fra industrien sammen med TF skal planlegge et doktorgradsprogram innenfor området gass og energi.

2. Telemark fylke er et kulturfylke, og HiT tilbyr fire masterprogram innenfor det vide kulturbegrepet. Det vil derfor være interessant å se om det er et avgrenset område innenfor kultur hvor HiT kan tilby et doktorprogram.

Spørsmålet blir om en slik satsning skal flagges under dagens institusjonsstatus, eller om det skal være en uttalt satsning mot å bli et universitet (nisjeuniversitet 4 doktorprogrammer og 5 masterprogrammer)? Her bør vi velge det som skaper størst entusiasme i regionen.

·(C2) Skal HiT ta sikte på sammanslåing eller utvida samarbeid med andre høgskoler?

I forhold til høgskolene i Buskerud og Vestfold så har Telemark kommet lengst i sin akademiske drift. Ulike data i NIFU-rapporten bekrefter dette.

I dag vil et frivillig samarbeide mellom de tre høgskolene kunne føre til at det ikke blir startet opp dyre konkurrerende masterprogram ved høgskolene.

·(C3) Skal det relative omfanget av utdanning på lågere eller høgre nivå endrast, og i så fall i kva lei?

HiT tilbyr 62 studieprogram via ”Samordna Opptak”, i tillegg kommer studieprogrammer med lokalt opptak. Det er bare høgskolen i Agder som tilbyr flere. Master- og doktorgradsprogram er i seg selv dyre program og forutsetter at institusjonen har god studiepoeng produksjon på lavere grad. Derfor bør det relative omfanget av utdanninger på lavere og høyere nivå ikke endres vesentlig utover det som er nevnt tidligere.

(C4) Skal fagspekteret i HiT reduseres eller utvides, kva prinsipp skal i så vere styrande for endringane og kva fagområde skal ein eventuell fase ut eller byggje opp?

HiT har som nevnt et stort studieprogram. Det bør vurderes om noen ettårige og to-årige program kan inkluderes i noen av bachelor programmene, men effekten av en slik sammenslåing må vurderes opp mot tapt annonsering/ rekruttering. Det er i dag gode eksempler på at ettårige program fungerer som

gode rekrutteringsveier til bachelorprogram. Ved oppstarting av nye studie- program må det fremgå klart hvor basistilskuddet tas fra. Likså bør det være avklart at programmet er etterspurt. Prosedyrer for utfasing av fag bør følge dagens regler vedtatt av styret.

(C5) Skal det relative omfanget av utdanning på dei faste studiestadene, på andre studiestader og gjennom elektronisk media endrast, og i så fall i kva lei?

EFL er et godt eksempel på en avdeling som utnytter alle disse mulighetene. Dette har resultert i at man opprettholder studiepoengproduksjonen, bevarer arbeidsplasser og beholder fagkompetanse ved avdelingen. For noen av AFs studieprogram synes dette å kunne være hensiktsmessige strategier. Jeg vil komme tilbake til dette under gjennomgangen av dagens seks fagprofiler under del D. Når det gjelder etter- og videreutdanning, er det åpenbart at bruk av elektroniske media kombinert med samlinger vil være en riktig strategi for alle avdelingene. Flere fagmiljø har allerede gode erfaringer innen området.

·(C6) Korleis kan ressursane utnyttes betre på tvers av avdelings- og instituttgrenser, og trengst det endra organisering for å få til det?

UFD har reist denne problemstillingen på flere styringsdialogmøter, senest i vår. På avdelingsnivå synes det som om det er AF som har de største utfordringene, knyttet til bruk av fag- og økonomiske ressurser på tvers av instituttgrensene. Instituttene på AF er sterke autonome institutt med ansvar for eget budsjett. I tillegg er det en sterk oppfatning hos mange ansatte ved avdelingen, at ressurstildelingen til instituttene bør følge HiTs sentrale modell. Dette medfører at institutt som gjør det økonomisk bra, ikke uten videre er motiverte til å delta i studieprogramutvikling på tvers av instituttgrensene. Ved et slikt samarbeid blir det fort et spørsmål om hvor studiepoengene skal telle. Likså har det vært tradisjoner for internfakturering for studenter fra et institutt som følger kurs ved et annet institutt. Slik internfakturering kan slå uheldig ut for institutt som sliter økonomisk. Bruk av fagpersoner på tvers av instituttgrenser er heller ikke uten videre problemfritt. Fordi arbeidsplaner er sterkt knyttet til instituttet og ikke styrt på avdelingsnivå.

Dersom avdelingsledelsen løser disse problemstillingene, og får til et klima for helhetlig samhandling på avdelingsnivå, vil avdelingen oppnå en fleksibilitet og stor grad av handlingsrom. Et sentralt spørsmål er hvor mye skal styres på avdelingsnivå(ovenfra) og hvor mye skal styres nedenfra. En annen iakttakelse er at hvor studieprogram er organisert ved avdelingen har stor økonomisk betydning. Dette tilsier at organisering ikke er uten betydning.

De problemer som her er drøftet gjelder på mange måter også på institusjonsnivået mellom avdelingene. De fagmiljø som har en positiv og kreativ tilnærming til samarbeid på tvers av avdelingsgrensene bør honoreres fordi dette er viktig for HiT. På denne måte ”laftes” en høgskole som er vanskelig å ”demontere”. I tillegg vil dette for institusjonen gi positive resultater både: økonomisk, faglig, i studiepoeng og FoU-resultater. Jeg vil komme tilbake til problemstillingen under del D.

·(C7) Kva premissar skal liggje til grunn for høgskolens fordeling av strategiske FoU-midler?

Her er det mulig å tenke en firedelig:

a) I alle fagmiljø skal tidsressurser til FoU på arbeidsplanen tildeles etter oppnådde resultat slik styret har vedtatt.

b) De frie strategiske midlene som HiT disponerer på sitt budsjett bør brukestil å styrke fagmiljø som etablerer nye masterprogram.

c) Søknader til strategiske høyskoleprogram bør prioriteres ut fra kvalitet

blant alle fagmiljø.

d) Stipendiatstillinger tildeles etter konkret strategisk vurdering i hvert

tilfelle.

DEL D.

FORSLAG TIL MULIGE STRATEGISKE POSISJONERINGER INNEN DE NEVNTE FAGPROFILER BESKREVET I NOTATET AV 20.04.04.

I det nevnte notat er fagprogrammene i høgskolen sortert i seks fagområder:

Kultur- og kunstfag
Økonomisk- administrative fag
Teknologi- og miljøfag
Helse- og sosialfag
Humaniora
Lærerutdanning

I notatet er utdanningsprofil, FoU- profil og kompetanmseprofil beskrevet for de seks fagområdene. I denne delen av notatet vil jeg drøfte de nevnte profilene knyttet til de seks fagområdene og se på mulige strategier og hvordan strategiene samsvarer med prikkpunkter i del B og C. Det kan derfor være greit å ha styrevedtaket ved siden av seg når en leser denne delen av notatet.

ØKONOMISK- ADMINISTRATIVE FAG

I SO står fagområdet oppført med 7 studieprogram. Til disse programmene var det i 2004 168 primærsøkere mot 175 i 2003. Det ble produsert ca 400 60-studiepoengsenheter i 2003 innenfor dette fagområdet. Fagmiljøet er relativt lite og mangler toppstillinger. FoU-aktiviteten er ikke omfattende, men miljøet er aktive i eksternfinansiert virksomhet. NIFU-rapporten viser at ØKAD-fag er en av fire store fagprofiler i Vestviken selv om fagområdet har hatt en nedgang i rekruttering fra 1990 til 2001. Fagområdet økonomisk- administrative fag ved HiT tilbyr ingen masterprogram, men rekrutterer tilfredsstillende til sine programmer på lavere grad.

Mulige strategier:

Miljøet komprimerer sitt fagtilbud og miljøet gis mulighet ved tilførte ressurser å bygge opp kompetanse innen ledelse slik at de kan tilby en master i ledelse som passer både for lærere, ingeniører og helsepersonell. Dette er et tiltak som støtter opp om prikkpunkt C6 og bør kunne gi økonomisk uttelling jf B1 og B2 og være relevant både for samfunn og næringsliv jf B5. Et masterprogram vil styrke FoU- aktiviteten (B3).

Flere av studieprogrammene enten hele eller deler av dem bør tilbys desentralisert i Porsgrunn. Det er grunn til å anta at her er det et marked jf BIs tilstedeværelse. Desentralisert undervisdning i Porsgrunn bør kunne gi økonomisk uttelling jf B1 og B2.

Reiselivsstudiet har muligheter til å trekke på kompetanse fra ulike fagmiljø ved andre institutt i Bø. Dette bør kunne gi studiet et fortrinn i forhold til konkurrerende studium ved andre Høgskoler. Telemark fylkeskommune og reiselivsnæringen er opptatt av å tilføre næringen kompetanse. En styrking av studiet slik som antydet vil i tillegg til å gi økonomisk uttelling også støtte opp om B5, B6 og C6.

HUMANIORA

I SO står fagområdet oppført med 7 programmer. I 2004 var det 105 primærsøkere mot 121 i 2003. Det ble produsert ca 300 60-studiepoengsenheter innen fagområdet. Dette er den laveste produksjonen innen de seks fagområdene, men da er ikke studiepoengproduksjon ved masterstudiet i kulturstudier telt med, som i notatet av 20.04.04. er regnet med i fagområdet kunst- og kulturfag. Fagområdet humaniora har en stor FoU-aktivitet og flere toppstillinger. Faggruppa gir som nevnt undervisning på masterprogrammet i kulturstudier.

Mulige strategier:

Flere av studieprogrammene enten hele eller deler av dem bør tilbys desentralisert i Porsgrunn. Det er grunn til å anta at det her er et marked. Dette vil være i tråd med B1 og B2.

Fagområdet bør knyttes mer mot lærerutdanning. Allerede i dag har fagmiljøet i engelsk ansvar for å tilby undervisning på EFL. Samhandling mellom EFL og AF er et tema som UFD gjentatte ganger har tatt opp i etatsstyringsmøte med HiT. En tettere samhandling mellom lærerutdanning og humaniora vil være i tråd med C6.

Av NIFU-rapporten fremgår det at lærerutdanning er den største fagprofilen i Vestviken. Et strategisk grep, som både vil være gunstig innad og utad i forhold til andre høgskoler som tilbyr allmennlærerutdanning, vil være å tilby et masterprogram i engelsk- og norsk didaktikk. Dette vil sannsynligvis styrke FoU-aktiviteten jf B3.

3.En utvidelse av 1-årig studium i norsk språk og samfunnsfag vil kunne være gunstig i forhold til internasjonalisering og generell rekruttering.

LÆRERUTDANNING

Internt notat om nåværende fagprofil ved HiT viser at lærerutdanning er den største produsenten av 60-studiepoengenheter. Fagmiljøet har lykkes godt i en målbevist satsning på økt FoU aktivitet, og har i tillegg hatt et økende volum på eksternfinansiert virksomhet.

Fagmiljøet tilbyr både desentralisert og nettbasert undervisning noe som har gitt god rekruttering.

Mulige strategier:

Sterkere samhandling med det humanistiske fagmiljøet vil være gunstig jf det som er nevnt tidligere. Slik samhandling vil også være gunstig i forhold til det fokus det er på språkfag jf St. meld. Nr. 30 (2003-2004, Kultur for læring).

Ved HiT er det i dag mulig for allmennlærerstudenter med riktig valg av fag i 3 og 4 år å kunne ta det femte året ved flere av HiTs masterstudium, jf intern utredning av oktober 2002, men denne muligheten synes lite kommunisert utad. Dette vil være i tråd med B1, B2 og C6

Vurdere å tilby en master i skoleledelse i samhandling med fagmiljøet for økonomiske- og administrative fag. Et slikt opplegg vil våre i tråd med B2, B3 og C6.

Sammen med HS tilby en master i ”Barn og ungdomsarbeid” Dette vil styrke FoU-aktiviteten og samhandlingen på tvers av avdelingsgrensene (B3 og C6).

TEKNOLOGI OG MILJØFAG

Dette er det andre av de to fagmiljø i Vestviken som har hatt en tilbakegang i antall studenter fra 1990-2001. Til tross for dette så er fagmiljøet en av de fire store fagprofilene i Vestviken. I notatet om dagens fagprofil ved HiT fremgår det at fagområdet er en av to fagprofiler som tilbyr masterprogrammer (til sammen 4). Det er god søkning til masterprogrammene. Fagmiljøet er den fjerde største produsenten av 60-studiepoengsenheter i HiT, og nesten på samme nivå som fagområdet kunst- og kulturfag som ligger på tredjeplass. Kompetanseprofilen viser at det er innenfor dette fagmiljøet HiT har flest første- og toppstillinger. Fagmiljøet har flest stipendiater, og står for den største FoU-produksjonen målt i antall publikasjoner ved HiT. Produksjonen er dobbel så stor sammenliknet med fagmiljøet som ligger på andre plass. Teknologimiljøet ved avdeling for teknologiske fag tilbyr doktorgradsutdanning i samarbeid med NTNU. NIFU-rapporten påpeker at teknologiprofilen i Vestviken passer det lokale næringslivet, som også er meget aktiv innen FoU. Teknologi og miljøfag ved HiT har stor samhandling med regionens næringsliv. Det lokale næringsliv betaler flere toerstillinger for fagmiljøet. HiT har flere samfunnsoppgaver, en av dem er regional næringsutvikling. Her spiller omtalte fagmiljø allerede en viktig rolle. Øke rekrutteringen til lavere grad er fagmiljøets store utfordring. Økt rekruttering vil gi et bedre økonomisk fundament for studieprogrammer på lavere og høyere nivå, studieprogram som i seg selv er kostbare jf fagas egenart.

Mulige strategier:

It-fag er av historiske grunner organisert under institutt for økonomiske administrative fag i Bø. Da it-bobla sprakk, førte det til en dramatisk reduksjon i søkertalla til studiene. Det er grunn til å anta at søkningen på sikt vil ta seg opp. It-fag er i dag et verktøy innenfor mange fagområder, derfor bør det fokuseres mer på å kunne tilby emner som kan brukes i ulike bachelorprogrammer. Flere emner bør kunne tilbys desentralisert, og samarbeidet med TF bør styrkes.

Slike tiltak vil være i tråd med B1, B2, B5, og C6

Fagområdet natur- helse og miljøvernfags store utfordring er at de tverrfaglige studieprogrammene er kostnadskrevende. Selv om summen av primærsøkere til første året på master og lavere grad er ca 80, som i seg selv er et tilfredsstillende tall, så blir inntektene knytet til produserte studiepoeng lav, selv etter den gjennomførte nedbemanningen tilsvarende 4 årsverk.

Komprimering av dagens studieprogram på lavere grad, med større mulighet for studentene til å ta frie emner ved andre institutt er en mulighet. Det bør også vurderes om deler av studiet kan tilbys desentralisert i Porsgrunn.

Fagkompetansen som er knyttet til nhm-fag bør kunne brukes mer i miljøteknologi retningen på TF samt innen realfag på HS.

I tillegg bør det vurderes om fagmiljøet i samhandling med ØKAD, HS og TF skal satse på det markedet som synes å være innen HMS.

Fagmiljøet har i dag et utstrakt samarbeid med Telelab som betaler 4 toerstillinger knyttet til masterprogrammet. HS bør trekkes mer med i dette samarbeidet og det bør utvides mer mot Sykehuset Telemark. Et slikt samarbeid vil støtte opp om kompetanse hevning innen enkelte fagområde på helsefag.

Strategiene 2-3-4 vil ha de samme virkninger som nevnt under punkt 1.

Bortsett fra Y-veien, sliter ingeniørutdanningene med rekruttering. Det bør vurderes om dagen programmer kan komprimeres for på den måte å gi rom til nye utdanninger innen medisinsk teknologi jf det forprosjektet som pågår som er et samarbeid mellom HS og TF.

Det bør vurderes å starte opp med flere Y-vei prosjekter under forutsetning at vi får den samme støtten fra bransjen slik som tilfellet er ved Y-vei innen el-fag.

En master innen teknologiledelse synes kun realiserbar dersom ØKAD-miljøet får styrket sin formelle kompetanse innen ledelsesfag. En slik master bør være av inntresse for næringslivet og således være i samsvar med både B5, B3 og B6.

Siden avdelingen har lang erfaring med veiledning av doktorgradstudenter, og det er et sterkt fokus på gass og energi i regionen, bør avdelingen gis muligheter til å tilby et doktorgradsprogram innenfor et nærmere definert område av gass og energi. I ”Handlingsprogram 2004”, knyttet til ”Fylkesplan for Telemark 2002-2005” er det vedtatt at fylkeskommunen vil støtte et forprosjekt hvor industriledere i Grenland sammen med TF skal planlegge et slikt doktorprogram. En slik satsning vil støtte opp om B3, B5, B6 og være et viktig bidrag til strategisk posisjonering uavhengig av institusjonsstatus.

HELSE OG SOSIALFAG.

Dette er en fagprofil som rekrutter meget bra jf årets tall fra SO.

Fagmiljøet er den nest største produsenten av 60-studiepoengsenheter.

I NIFU-rapporten blir det påpekt at helsefag utdanningene i Vestviken utdanner kandidater til regionen.

Fagmiljøet har en svak FoU-profil og lite med førstestillinger og en toppstilling.

Jf tidligere betraktninger om strategisk posisjoneringer, bør det innenfor denne fagprofilen opprettes masterprogram.

Mulige strategier

Innen sosialfag så er det tidligere spilt inn et forslag om master i barn og ungdomsarbeid sammen med EFL.

En slik satsning vil støtte opp om B2, B3, B5 og C6

I et kort notat fra HS av 08.06.04 (deles ut på møtet 16.04), påpeker helsefag behovet for å opprette masterprogram(er) hvor videreutdanninger etter bachelor inngår som en del av masterprogrammet.

Instituttet bør få utvikle disse planene videre da de vil være et viktig bidrag til punktene: B2, B3,B5.

For å heve den formelle kompetansen til ansatte ved hHS bør det vurderes om vi skal praktisere en positiv diskriminering ved tildeling av sentrale midler til kompetansehevning.

KULTUR- OG KUNSTFAG.

Innenfor denne fagprofilen finner vi flere av nisjestudiene ved HiT. Søkningen til de fleste av disse nisjestudiene er bra, men siden måltalla for enkelte studium er lave blir disse kostnadskrevende. Innenfor fagområdet finner vi 4 masterprogrammer, som alle rekrutterer bra. Masterstudiet i tradisjonskunst blir økonomisk støttet Telemark fylkeskommune. Fagområdet Kultur og kunstfag har god FoU-produksjon og omfanget av formidling er bra.

Idrett- friluftslivsfag er et fagområde hvor det er god studentrekruttering og FoU produksjon. Institutt for idrett- og friluftslivsfag og institutt for kultur og humanistiske fag samarbeider meget bra om FoU. Noe som har resultert i etablering av et ”senter for kultur- og idrettstudier”. Ved kulturstudiet i Bø har søkertalla de siste åra gått ned. For å styrke fagmiljøet så blir det i disse dager foretat tilsetninger i 5 stillinger.

Mulige strategier:

Innenfor et avgrenset område av kulturområdet bør det på sikt ses på muligheten til å tilby et doktorgradsprogram.

Published by Per Magnus Holtung - 03/09/2004