4. Gjennomføringen av statsoppdraget

Høgskolen hadde i løpet av 2004 en god utvikling i både studenttall og studiepoengproduksjon.

Studenttall

 * Tilsvarende tabell i fjor viste antall heltidsekvivalenter. Årets tabell viser antall studenter.

Høsten 2004 var det ved høgskolen totalt registrert 308 studenter i høgre grads studier.

HiT hadde 54 personer i doktorgradsprogrammer høsten 2004 mot 46 høsten 2003. Av de 54 var 22 tilsatt i fast organiserte stillinger i høgskolen. Det har vært arbeidet med å øke antall eksternt finansierte doktor-gradsstudenter, og høsten 2004 var det nesten like mange eksternt finansierte doktorgradsstudenter som det var doktorgradsstudenter finansiert over eget budsjett.

Høgskolen har hatt en positiv utvikling i studiepoengproduksjon, opptakstall, antall registrerte studenter og kandidattall fra 2003 til 2004. Den gjennomsnittlige studiepoengproduksjonen per student økte samlet fra 43,3 studiepoeng i 2003 til 44,2 i 2004. Mens det var til dels betydelig økning ved Avdeling for allmenne fag (3,4), Avdeling for helse- og sosialfag (4,3) og Avdeling for teknologiske fag (5,1), hadde Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning en nedgang i antall produserte studiepoeng per student (3,6).

* HiT hadde i tilsvarende tabell i fjor beregnet studiepoeng per student ved å dividere totalt antall produserte studiepoeng med det gjennomsnittlige antall registrerte studenter for vår og høst. Nå er studiepoengproduksjonen dividert med antall registrerte studenter i høstsemesteret. Siden studenttallet i de fleste tilfeller er høyere i høstsemesteret, vil antall studiepoeng per student bli lavere enn i tilsvarende tabell i 2003.

Totalt antall 60-studiepoengsenheter i hele 2004 på 3 647 var slik fordelt på studieprogrammet der studenten er tatt opp:

Vitenskapelige publikasjoner

Høgskolens fast ansatte i vitenskapelige stillinger, stipendiater og annet forskningspersonale med tilknytning til institusjonen utarbeidet i 2004 følgende antall vitenskapelige publikasjoner:

Formidling

Det ble utgitt åtte skrifter i serien HiT-skrifter i 2004. I tillegg ble det utgitt to skrifter i serien HiT-notat.

Faglig ansatte i høgskolen sto bak flere bokutgivelser og faglige kronikker i riksaviser i løpet av året.

Forskningsdagene 2004 ble gjennomført med rundt 30 enkeltarrangementer. Som planlagt del av forsk-ningsdagene var det i tillegg en rekke reportasjer og innslag i regional presse, radio og TV.

Faglig personale i høgskolen gjennomførte eller medvirket i rundt 15 utstillinger og konserter i 2004. I tillegg omfattet formidlingsvirksomheten i 2004 en rekke åpne seminarer og konferanser.

Internasjonalisering

I 2004 hadde høgskolen 42 samarbeidsavtaler med utenlandske høyere læresteder innenfor det europeiske Socrates-programmet, 18 innenfor Nordplus, ti med de nye medlemslandene i EU, og 21 bilaterale avtaler i Afrika, Australia, Europa, Kina, Russland og USA. Av disse avtalene ble 11 inngått i 2004.

Det ble i 2004 startet et eget prosjekt for å styrke det internasjonale arbeidet ved HiT generelt, samt at det i samarbeid med høgskolene i Agder og Vestfold ble startet et prosjekt med egen prosjektleder for å koordi-nere og samordne en felles satsing mot Kina.

HiT er involvert i en rekke internasjonale samarbeidsprosjekter, med til dels betydelig økonomisk støtte fra europeiske og nordiske samarbeidsprogrammer. I den forbindelse samarbeider høgskolen bl.a. med:

• Novgorod Statsuniversitet (Russland) om utvikling av studier i bedriftsøkonomi
• NTNU og universiteter i Litauen om mastergradskurs i natur- og miljøvern
• Glasgow Caledonian University (Skottland), Telemark fylkeskommune og Heyerdalstiftelsen om mastergradsstudstudium i kulturminnevern
• Andre europeiske universiteter om en felles utdanning på mastergradsnivå innen ”Water and Coastal Management”
• Andre norske institusjoner, Norsk sykepleierforbund og Kirkens nødhjelp om styrking av sykepleierutdanning i Malawi
• Andre nordiske institusjoner om utdanning på mastergradsnivå innen ”Environmental Engineering Management”
• Universiteter i Ungarn for å bygge opp et institutt for folkemusikk

Mobilitet

I 2004 hadde høgskolen totalt 80 utvekslingsstudenter (47 inn/33 ut) med en kvinneandel på 61 %. Utvekslingsstudenter som var knyttet til institusjonsorganiserte program, fordelte seg slik:

• 24 innen bilaterale avtaler
• 22 innen Erasmus-Socrates
• 11 innen Kvoteprogrammet
• 14 innen Nordplus
• 3 innen andre program

I tillegg hadde 33 studenter kortvarige studieopphold gjennom nettverkssamarbeid innenfor Nordplus og Socrates.

I alt 78 vitenskapelig tilsatte hadde utenlandsopphold i 2004, mens 15 utenlandske lærere hadde opphold ved HiT.

Styret ser det som positivt at antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter med mer enn tre måneders opphold i Norge eller i utlandet gikk opp fra 2003 til 2004 (fra 56 til 80) og at det også var en økning når det gjelder personalutveksling (fra 52 til 93). Det er imidlertid fortsatt et forbedringspotensial på dette området.

Økonomi

Høgskolen er en nettobudsjettert institusjon og fikk tildelt en nettobevilgning over statsbudsjettets utgifts-post 50. I tillegg disponeres eksterne inntekter fullt ut til virksomhetens formål.

Høgskolen er i det alt vesentlige finansiert av statlig grunnbevilgning. I tillegg mottar høgskolen enkelte øremerkede offentlige tildelinger, kursavgifter til delvis inndekning av kostnader forbundet med høgskolens etter- og videreutdanningsaktiviteter, samt inntekter fra eksterne oppdragsgivere for forsknings- og utred-ningsoppdrag høgskolen påtar seg.

Høgskolens regnskap er f.o.m. 2003 utarbeidet etter regnskapsprinsippet, mot tidligere etter kontantprinsippet. Regnskapet fremlegges etter en egen standard for nettobudsjetterte universiteter og høgskoler.

Det er ikke vesentlige usikkerhetsmomenter i regnskapet.

Det er ingen ekstraordinære poster i regnskapet for 2004.

Ubenyttede midler fra årets virksomhet er avsatt som avsetninger for forpliktelse og kortsiktig gjeld. Høgskolen har vurdert sin egenkapital i forbindelse med avslutningen av regnskapet. Egenkapital ved enhetene per 1. januar 2004 var vurdert til kr 676 000.

Regnskapet for 2004 viser et overskudd på kr 1244000 knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Fremtidig forpliktelse knyttet til bevilgningsfinansiert virksomhet var på 52 mill. kroner og er balanseført i regnskapet for 2004. Høgskolen hadde en god likviditet i 2004.

Høgskolen har utført statsoppdraget slik det er definert gjennom endelig tildelingsbrev av 17.12.03 fra UFD.

Gjennom fokus på omstilling og effektivisering over tid, og en stabilisering i rammebetingelsene fra UFD, hadde høgskolen et samlet mindreforbruk (avsatt andel midler bevilgningsfinansiert virksomhet) for 2004 på 52 mill. kroner. Mindreforbruket tilsvarer13,2 % av bevilgningen i 2004 og bestod av følgende:

• Ubrukte NFR-midler med 4,9 mill. kroner.
• Endret oppstart/fremdrift på stipendiater med 5,5 mill. kroner.
• Midler avsatt til utvikling og omstilling med 7,7 mill. kroner.
• Etter- og videreutdanning avsatt med 5,4 mill. kroner.
• Prioriterte anskaffelser og vedlikehold utsatt i tid tilsvarende 8,4 mill. kroner.
• Udisponerte midler ved styret på 5,1 mill. kroner.
• Midler til undervisning, forskning og formidling med 15 mill. kroner.

I perioden 2002 - 2005 har HiT hatt en nettoreduksjon i bevilgningen på om lag 10,5 mill. kroner på grunn av for svak studiepoengproduksjon i 2001 og 2002 og inndragning av studieplasser. Omstillingsarbeidet som ble iverksatt som følge av reduksjonen, har gitt resultater. Høgskolen kan nå vise til god mål- og resultatoppnåelse på en rekke områder, bl.a. økt studiepoengproduksjon i 2003 og 2004. Høgskolen fikk dermed en realvekst på 8,7 mill. kroner i 2005, og regner med en budsjettøkning i 2006 på om lag 11,9 mill. kroner. Det er i tillegg utarbeidet mer langsiktige prognoser for årene 2007-2009, hvor den beste prognosen gir en realøkning fra 2005 til 2009 på 28,3 mill. kroner, dvs. 7,1 mill. kroner per år, mens den dårligste prognosen gir en realreduksjon fra 2005 til 2009 på 8,1 mill. kroner, dvs. - 2 mill. kroner per år.Det er grunn til å tro at den faktiske bevilgningen over statsbudsjettet vil ligge mellom disse ytterpunktene.

Ut fra en samlet vurdering, anses på denne bakgrunn høgskolens økonomi nå for å være tilfredsstillende, og HiT bør dermed kunne sies å stå godt rustet økonomisk til å møte de utfordringer som bl.a. Kvalitets-reformen og høgskolens nye strategiske plan representerer. Målsettingen om å få universitetsstatus innen 2013 vil kreve betydelige ressurser, planmessige prioriteringer og tilførsel av eksterne midler. I tillegg vil det være behov for økt fleksibilitet, raskere omstilling, et stimulerende arbeidsmiljø, og en utviklingsorientert organisasjonskultur.