Akademisk ordliste
I studiehåndboken og i studietiden vil du møte en rekke begreper som kanskje er ukjente for deg, eller som du ikke kjenner den presise betydningen av. I det følgende vil vi definere noen av disse begrepene.
Adjunkt
Stilling i grunnskolen og i videregående skole. Adjunktkompetanse får en automatisk etter endt 4-årig allmennlærerutdanning. En kan også få adjunktkompetanse ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning etter en bachelorgrad, eller ved å ta et påbyggingsår på 3-årig førskolelærerutdanning.
Bachelorgrad
HFra høsten 2002 ble det innført ny gradsstruktur. Alle 3-årige grunnstudium ved høgskolen fører fram til bachelorgraden og tilhørende tittel, bachelor. Bestemte kombinasjoner av 1/2-, 1- og 2-årige studium ved HiT kan også gi graden.
Dekan
Leder ved en avdeling. Dekanen er ansvarlig for både faglig og administrativ virksomhet.
Doktorgrad
Den som ønsker å kvalifisere seg for en forskerstilling, kan ta en doktorgrad. Dette arbeidet bygger på mastergrad eller en annen høgre akademisk utdanning og er normert til 3 års studietid. HiT har doktorgradsprogram for teknologiske fag.
Førsteamanuensis
En vitenskapelig stilling ved universiteter og høgskoler. Det kreves doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse.
Førstelektor
En stilling på samme nivå som førsteamanuensis, men kvalifikasjonsgrunnlaget er bredere. Bl.a. vektlegges pedagogiske kvalifikasjoner.
Høgskoledosent
En undervisnings- og forskerstilling der det kreves kompetanse godt utover førsteamanuensisnivå.
Høgskolekandidat
Et kandidatstudium går over 2 år, og er på 180 studiepoeng
Høgskolelektor/amanuensis
Normalt laveste stillingskategori for undervisnings-/forskerstillinger i høgskolesektoren. Det kreves embetseksamen, forskningskvalifikasjoner utover dette eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller undervisningserfaring. Tittelen amanuensis er ikke lenger i bruk ved nyttilsettinger.
Høgskolelærer
En høgskolelærer har minimum 4 års høgre utdanning, relevant yrkespraksis samt praktisk-pedagogisk utdanning. Stillingen brukes i begrenset utstrekning, spesielt innenfor praktisk orienterte fag.
Lektor
Stilling i grunnskolen og videregående skole, som krever embetseksamen av høgre grad og praktisk-pedagogisk utdanning.
Mastergrad
Høsten 2002 ble det innført ny gradsstruktur. Mastergraden bygger på bachelorgrad og er normert til 2 års studium.
Profesjonsstudier
Dette er studier som sikter mot å utdanne til spesielle yrker eller profesjoner. Ved HiT kan en ta profesjonsutdanning som sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog, allmennlærer, faglærer, førskolelærer, ingeniør og sivilingeniør.
Professor
Den høyeste undervisnings- og forskningsstilling ved høgskoler og universiteter. Det kreves vitenskapelig eller kunstnerisk nivå i samsvar med internasjonal og/eller nasjonal standard innenfor vedkommende fagområde, samt erfaring fra undervisning/veiledning
Påbyggings- og videreutdanningsstudier
Dette er studier som bygger på gjennomført høgre utdanning. Påbyggingsstudier på 30 og 60 studiepoeng kan brukes som del av allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning og som videreutdanning for lærere.
Semester
Et studieår består av 2 semestre, vår- og høstsemesteret.
Studiepoeng
Omfanget av et studium angis i studiepoengtall. Et studieårs normale arbeidsmengde for en heltidsstudent tilsvarer 60 studiepoeng.
Årsstudium, halvårsstudium
Et årsstudium er på 60 studiepoeng og går normalt over et studieår, mens et halvårsstudium er på 30 studiepoeng. En del års- og halvårsstudier kan søkes direkte fra videregående skole.