Stor vekst i søkertallet til helse- og sosialfagene
Søkertallet til de store profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark øker med nær 20 prosent. Det samlede søkertallet er omtrent på høyde med fjorårets, og HiT er fortsatt den sjette mest søkte høgskolen i landet.
Det viser søkertallene som nå er offentliggjort fra det felles nasjonale opptaksorganet Samordna opptak (SO) og fra de studiene der det søkes direkte til høgskolen.
De tre profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag i HiT har i følge den foreløpige statistikken fra Samordna opptak 677 primærsøkere fordelt med 365 på sykepleierutdanning, 100 på vernepleierutdanning og 212 på barnevernspedagogutdanning. Det er samlet 111 flere søkere enn i fjor.
På landsbasis er det også økning for helse- og sosialfagene, men for Høgskolen i Telemark er framgangen for disse utdanningene langt større.
Studiene innen natur- og miljøvernfag får en liten, men svært etterlengtet vekst. Også for mastergradsstudiene i teknologi - de tidligere sivilingeniørutdanningene - er det vekst i søkertallet. Samlet er det registrert 113 søkere til disse mastergradsstudiene der det var 86 søkere i fjor. I tillegg kommer 13 eller 14 studenter som rekrutteres fra et teknisk universitet i byen Wuhan i Kina.
Forfatterstudiet i Høgskolen i Telemark har også solid stilling med 92 søkere mot 74 på samme tidspunkt i fjor. Bare 15 blir tatt opp.
Søkningen til allmenn- og førskolelærerutdanningene går noe fram, særlig på grunn av god økning til tilbudet i allmennlærerutdanning i Porsgrunn (117 søkere), til førskolelærerutdanning i Drammen (52) og til tilbudet i praktisk-pedagogisk utdanning på Notodden (155). Men det er noen færre søkere til allmennlærerutdanningene på Notodden (91 mot 98 i fjor) og førskolelærerutdanningen i Porsgrunn (46 mot 55).
Studiene innen kroppsøving, idrett og friluftslivsfag, der Høgskolen i Telemark har et omfattende tilbud, holder stillingen med 284 søkere. Det samme gjelder de økonomisk/administrative studiene og språkfagene med framgang for engelsk og tilbakegang for norsk.
Med 40 søkere i år mot 57 ved tilsvarende tidspunkt i fjor fortsetter tilbakegangen for informatikkstudiene.
Noe tilbakegang er det også for kulturstudiene og for historie i Bø. Studiene i folkekunst og folkemusikk i Rauland holder stillingen. Det gjelder også det nye masterstudiet i tradisjonskunst, som nå har sitt andre opptak. Her er det 28 søkere.
Søkningen til bachelorstudiene i teknologi, de tidligere 3-årige ingeniørstudiene, går litt tilbake i Høgskolen i Telemark slik de gjør også på landsbasis. Men den såkalte Y-veien, forsøksordningen der søkere med yrkesfaglig studieretning i videregående skole tas opp til bachelorstudium i teknologi, er også i 2004 en suksess for HiT med rundt 100 søkere til 40 plasser.
Høgskolen hadde imidlertid høyere ambisjoner for det samlede søkertallet. På landsbasis øker tallet på søkere med over åtte prosent, mens HiT har status quo. Litt av stagnasjonen skyldes at HiT i år ikke har opptak til sin desentraliserte deltids vernepleierutdanning i Borre i Vestfold. Her er det opptak annethvert år, og i fjor hadde dette studiet nær 100 søkere.
- Vi er likevel fornøyde med at vi greier å holde stillingen, og det er svært positivt at vi er den sjette mest søkte høgskolen i landet, sier rektor Dag Kjartan Bjerketvedt.
Konkurransen om søkerne skjerpes ytterligere, og det er særlig storbyene, med Oslo i spissen, som er vinnerne. Universitetet i Oslo får nær 2000 flere søkere og Høgskolen i Oslo 950 flere primærsøkere.
Andre store høgskoler som Agder, Stavanger, Hedmark og Østfold er blant dem som har søkertallsutvikling under gjennomsnittet.
Til grunnstudiene, dvs de studiene som kan søkes direkte fra videregående skole, har Høgskolen i Telemark totalt 2016 søkere til 1587 plasser. Til påbyggings- og viderutdanningstilbudene, der det søkes direkte til høgskolen, er det ca 1500 søkere til 1026 plasser.
Søkerne gjennom Samordna opptak kan helt fram til 1. juli omprioritere lista over studier de søker. Tidligere år har denne omprioriteringen slått ut til fordel for Høgskolen i Telemark. De siste tre årene har HiT hatt en god vekst i tallet på registerte studenter. For studieåret 2003/2004 er det registrert 4232 heltidsstudenter mot 3942 året før
