Mer om studiet
Psykisk helsearbeid er en tverrfaglig videreutdanning som retter seg mot fagpersoner i helse- og sosialsektoren, som føler behov for å høyne sin kompetanse innenfor det psykiske helsearbeid, og da i tråd med de krav og generelle føringer som ligger nedfelt i sentrale politiske dokument (St.meld 25 (1996 -97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St.meld. 26 (1999 - 2000) Om verdier for den norske helsetenesta).
Organisering
Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år, og omfatter totalt 60 studiepoeng. 30 av disse studiepoengene utgjør en obligatorisk fellesdel som avsluttes etter 2. semester med en selvstendig karakter. De resterende 30 studiepoeng er knyttet opp til en tverrfaglig fordypning innen psykososialt arbeid. Av disse er 15 studiepoeng knyttet opp til praksisstudier lokalisert til 3. semester, og 9 studiepoeng knyttet opp til studiets avsluttende prosjekteksamen i 4. semester. Praksisstudiet avvikles i sin helhet i løpet av en 10 ukers periode. Praksisstudiet er obligatorisk, og ved et fravær ut over 10 % vil praksisperioden bli underkjent. Arbeidsuken er imidlertid satt til 30 timer, hvilket innebærer at studenten i løpet av praksisperioden har krav på 1 studiedag pr uke. Studentene har selv ansvar for å finne frem til et relevant praksissted. Praksis på eget arbeidssted vil også være mulig, men da under den klare forutsetning at en er student, og ikke ordinær arbeidstaker.
Innhold
Emner i studiet er bl.a. mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø. Innefor dette emnet inviteres studenten med til undring og refleksjon rundt eget menneskesyn. Videre vil ulike tilnærminger til, og perspektiver på, hva psykisk lidelse er bli belyst. Det er her en målsetning at studentene selv skal kunne problematisere sammenhengen mellom psykiske lidelser og biologiske , psykologiske, sosiale og samfunnsmessige forhold.
Det vil også bli gitt undervisning i emnet "organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser." Innenfor dette emnet vil gjennomgang av relevant lovverk stå sentralt. Studentene vil få kunnskap om de rettigheter og plikter mennesker med psykisk lidelse har, og de vil også inviteres med til å drøfte ulike modeller for organisering av den psykiske helsetjenesten. Andre sentrale tema som også vil bli berørt vil være psykiatriens historie, og bruk av tvang innenfor det psykiske helsevern.
Innenfor delemnet "kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning" vil det legges særlig vekt på at studentene utforsker relasjonens forutsetninger og betydning i arbeidet med mennesker med psykiske lidelser. En sentral målsetning her er at studentene skal bli bevisst sin egen yrkesrolle, og også kunne reflektere rundt hvordan denne fagrollen best bør forvaltes i forhold til samarbeid mellom brukere, pårørende og andre hjelpeinstanser. Aspekter som etikk, konflikt og konfliktløsning vil stå sentralt.
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet vil nyttiggjøre seg av ulike arbeids- og undervisningsformer. Det vil bli opprettet studiegrupper der studentene vil få tid til å bearbeide og drøfte det teoretiske stoffet de blir presentert. I tillegg vil det også bli opprettet refleksjonsgrupper der veiledning og refleksjon rundt den praktiske siden ved det psykiske helsearbeidet står sentralt.
Undervisning vil bli gitt i form av forelesninger, seminarer og debatter. I arbeidet med relasjon og relasjonskompetanse vil også en metode som rollespill bli tatt i bruk. Ut over dette legger studiet opp til en stor grad av egeninnsats fra studentenes side.
Opptakskriterier
Krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfagligutdanning på høgre nivå og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig helse- eller sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp. Søkere med en annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan tas opp etter særskilt vurdering.
