Jobbmuligheter
Kandidater med natur-, helse- og miljøvernbakgrunn fra Høgskolen i Telemark arbeider i dag med en rekke arbeidsoppgaver, hvorav noen sentrale er nevnt nedenfor:
Miljørettet helsevern
Mange offentlige etater har behov for kompetanse for å handtere miljøproblemer knyttet til helse og trivsel. Miljørettet helsevern ble bygd ut i kommunene i begynnelsen av1990-årene, og mange kandidater fra Bø arbeider som saksbehandlere på dette feltet, oftest sammen med helsesjefen. Arbeidsområdene er svært varierte, for eksempel knyttet til drikkevannskontroll, kartlegging av støy og inneklima i skoler eller barnehager. Kandidatene har kunnskaper om feltarbeid, måle- og analyseteknikk. I mange kommuner ønsker en imidlertid "multifunksjonelle" medarbeidere som dekker flere områder og da er bred faglig kompetanse et fortrinn. En viktig funksjon vil i mange sammenhenger ofte være å fungere som saksbehandlere i helse- og miljøsaker som skal legges fram i det politiske system.
Internkontroll (HMS-leder)
Både offentlige og private virksomheter skal i dag ha et aktivt internkontrollsystem knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette arbeidet er på langt nær ferdig i virksomhetene, slik at det i lang tid vil være behov for medarbeidere med bred kompetanse i fagområdet. Bachelorstudiet i helse og miljø gir gode kunnskaper i HMS, som nå er en etterspurt kompetanse i samfunnet.
Matkvalitet og næringsmiddelhygiene
Kontroll av matkvalitet har fått økt aktualitet i senere år, og distriktskontorer for Mattilsynet er opprettet for bedre å sikre hele næringskjeden fra jord til bord. Næringsmiddelkontrollen er i mange kommuner ofte kombinert med arbeidsoppgaver innen tradisjonelt miljørettet helsevern. Mange velger å ansette generalister framfor spesialister, slik at de får dekket behov for kompetanse både innenfor forvaltning, internkontroll og praktisk felt- og laboratoriearbeid. Det tverrfaglige studiet i Bø vil gi fortrinn i denne sammenheng.
Arbeidsmiljø og bedriftshelsetjenesten
Arbeid i bedriftshelsetjenesten er tverrfaglig, og og kandidater med bakgrunn i studier i helse og miljø arbeider som yrkeshygienikkere sammen med sykepleiere, leger og fysioterapeuter både i interkommunale etater og i bedrifter. For bedriftene er det viktig at arbeiderne ikke eksponeres for miljøfaktorer som får helsemessige konsekvenser. Det trengs da utredninger om arbeidsoperasjoner som sveising, lakking, støping osv., der kunnskaper i blant annet helsevirkninger av giftstoffer står sentralt.
Miljøvernrådgiver i kommune
Svært mange kommuner har egen kompetanse innen natur- og miljøforvaltning. Arbeidsoppgavene vil være mange og varierte, men ligger innenfor samordning av kommunale miljøvernoppgaver. Hovedsektorer er arealplanlegging, biologisk mangfold, vurdering av naturinngrep, naturvernområder og grønn struktur, vassdrag/kystsoner, landbruk og kulturlandskap, friluftsliv og helse, vilt- og fiskeforvaltning, motorferdsel. Slike arbeidsoppgaver setter store krav til samarbeidsevne og selvstendighet. Ofte vil det være interessante saksbehandlingsoppgaver i spillerommet mellom fag og politiske beslutninger. Kommunenivået er kanskje det viktigste i den offentlige naturforvaltningen. I økende grad blir miljøoppgavene nå kombinert med andre oppgaver, f.eks. landbruk, plan, helse, kultur. Etter en rask ekspansjon er nå arbeidsmarkedet stabilt.
Arbeid i Fylkesmannens og fylkeskommunenes fagetater
Alle fylkesmenn i landet har sin egen miljøvernavdeling og landbruksavdeling - to rene fagetater - med ansvar for naturforvaltning, forurensing og landbruk på regionalt nivå. Dette er større miljøer med godt faglig nivå. Arbeidsoppgavene ligger i skjæringspunktet mellom kommunal hverdag og nasjonale målsettinger for landbruks-, natur- og miljøvernforvaltningen. De krever derfor god kontakt både med kommuner og departement. Som regel vil arbeidet kreve spesialisering innenfor fagområder og kontinuerlig faglig oppdatering. Fylkeskommunene har sine egne fagetater innenfor miljø, dels med lignende arbeidsoppgaver som hos fylkesmannen, men ofte mer planleggings- og utviklingsorientert. Fylkeskommunen er dessuten politisk styrt.
Prosjektarbeid
Mange vil i kortere eller lengre tid jobbe med tidsavgrensede prosjekter innen natur- og miljøforvaltning. Arbeidsinnholdet vil være avhengig av det enkelte prosjekt. Det kan være rene forskningsprosjekter, men oftere utredningsoppdrag hvor naturforhold skal dokumenteres og konsekvenser av ulike inngrep vurderes. Konsekvensanalyser er en viktig del av all offentlig og privat aktivitet som fører til naturinngrep, f.eks. veier, bebyggelse, vassdragsutbygging. Slike prosjekter gjennomføres derfor både i offentlig og privat regi.
Konsulent/tekniker i oppdragsvirksomhet
I forbindelse med behov for konsekvensanalyser finnes det flere rene oppdragsinstitusjoner, enten rent private eller knyttet til universitet/høgskoler. Det krever ofte kompetanse både på faglig og teknisk nivå. Arbeidet er ofte variert og interessant med dagsaktuelle oppdrag og mye feltarbeid. Dette har i flere år vært en voksende sektor. En del private selskaper ansetter også sine egne fagfolk som rene rådgivere innen natur- og miljøforvaltning. Med økende interesse for og betydning av ulike former for miljøsertifisering, vil denne sektoren trolig vokse.
Arbeid i media
Natur- og miljøfaglig bakgrunn er nyttig og relevant for mediaarbeid, både i faglig sammenheng og for all-round nyhetsjournalistikk. Natur- og miljøvernutdanningen gir et bredt og godt grunnlag for en kritisk miljøjournalistikk. Det gir grunnlag for å vurdere hva som er godt "stoff", og stille de rette spørsmålene til kildene ved intervjuer. Kombinert med en vinkling mot samfunnskunnskap er dette muligheter inn i informasjons- og mediajobber.
Undervisningsarbeid
Naturfag er en viktig del av undervisningen både på barne- og ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er stort behov for slik fagkunnskap i skolen. Gjennom tverrfaglighet er kandidater i natur-, helse- og miljøvern godt skikket til undervisningsarbeid - hvor det kreves både kunnskap og oversikt. Det er et ønske i skolesektoren om å integrere natur, samfunn og miljø. Dette krever nytenkning og samarbeid med andre faggrupper. Mulighetene for å omsette kunnskap i handling og utforme egne undervisningsopplegg er nesten ubegrensede. For å ta vare på miljø og natur i framtiden, er dette en viktig sektor å gå inn i. For fast tilsetting i skolen kreves pedagogisk utdanning i tillegg.
Forskningsarbeid
Innenfor universitets- og høgskolesektoren drives det utstrakt undervisning og forskning innen blant annet biologi, økologi og naturforvaltning. For faste forskerstillinger kreves i dag normalt doktorgrad. Ved å ta en mastergrad i natur-, helse- og miljøvernfag har man muligheter til å kvalifisere seg for doktorgradstipend på dette feltet.
Databasert miljøplanlegging
For alle typer arbeid innen natur- og miljøforvaltning er ulike former for informasjonsteknologi, spesielt geografiske informasjonsystemer (GIS), både svært nyttig og etterspurt. I all type arealplanlegging på ulike samfunnsnivå er det i dag nødvendig med slik kompetanse. Utvikling av gode og praktiske GIS-systemer og større databaser, som kan kobles opp mot GIS, har skapt et voksende behov for kandidater som kombinerer miljø og naturkunnskap med informasjonsteknologi. Dette gjelder for alle de ovenfor nevnte aktuelle jobbmuligheter. Denne type kandidater vil også kunne definere nye aktuelle arbeidsområder.
Natur og friluftsliv
Med denne utdanningsbakgrunnen er en aktuell til jobber i offentlig forvaltning med ansvar for forvaltning av natur og friluftsliv. Det er viktig i dag at det blir tatt hensyn til naturmiljøet ved tilrettelegging av aktiviteter i forbindelse med rekreasjon og friluftsliv. En slik bakgrunn er også aktuell for lærerarbeid i skoleverket, inkludert folkehøgskoler og leirskoler. Også arbeid knyttet til helse og rehabilitering, turisme og stillinger i frivillige organisasjoner kan være aktuelle for kandidater med slik kompetanse
