Fedrekvoten

6 uker av den samlede permisjonstiden etter fødselen er forbeholdt faren ( fedrekvote) etter reglene i ftrl. § 14-10.

Den obligatoriske fedrekvoten gjelder bare dersom moren har arbeidet i 50% stilling eller mer. Har hun mindre stillingsbrøk, eller er alene om omsorgen for barnet, har moren rett til hele stønadsperioden alene. Det samme gjelder dersom faren ikke har rett til fødselspenger etter folketrygdloven, f.eks. fordi han er under utdanning.

Fedrekvoten faller bort i den utstrekning den ikke benyttes av faren. Unntak fra bestemmelsene om obligatorisk fedrekvote følger av ftrl. § 14-10 femte ledd, sjette ledd og sjuende ledd.

Det er trygdekontoret som kan gjøre unntak fra fedrekvoten.

Foreldre som mener å kunne dokumentere forhold som kvalifiseres til unntak i medhold av forskriftene, må selv søke trygdekontoret i bokommunen om dispensasjon fra disse reglene.

Faren kan ta ut fedrekvoten uavhengig av de vanlige vilkårene for at far kan overta retten til fødselspenger; nemlig at moren gjenopptar arbeidet, påbegynner eller gjenopptar studier på heltid eller er forhindret fra å ta seg av barnet fordi hun er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet. Tar faren ut fedrekvoten på et tidspunkt da moren ikke har gjenopptatt arbeidet, vil faren motta fødselspenger, mens moren verken vil ha arbeidsinntekt eller krav på fødselspenger.

Ved flerbarnsfødsler vil foreldrene stå fritt med hensyn til hvordan de vil dele den forlengede permisjonen seg imellom, også slik at det kan ytes full lønn/fødselspenger til begge to samtidig, jf. ftrl. § 14-7. Bestemmelsen om at faren ikke kan motta lønn i de 6 første ukene etter fødselen gjelder ikke ved uttak av den forlengede fødselspermisjon ved flerbarnsfødsler.

Bestemmelsen åpner også for at faren kan ta ut fedrekvoten samtidig med at moren tar tidskonto eller gradert uttak av fødselspenger på inntil 50%.

Eventuelle spørsmål om fedrekvoten rettes til trygdekontoret.