EFL / Verdt å vite

Verdt å vite

Praktisk informasjon for studenter ved avd. EFL
Studieåret 2004-2005

INNHOLD

INFORMASJONSKANALER
Her får du hjelp
Studiekalender
Åpningstider
Post
Telefon
AVGIFTER
Studentlegitimasjon
HØGSKOLEN I TELEMARK
Kort historikk
LEDELSE, KOORDINATORER OG ADMINISTRASJON 5
Ledelse
Koordinatorer
Administrasjon
Fellestjenester
Fellesadministrasjon
STYRINGSORGANER, UTVALG OG RÅD
FELLESTJENESTER
Bibliotek Notodden
Bibliotek Rauland
IT-tjenesten
Kopisenteret
Kantine
Idrettsanlegg
Bokhandel og materialutsalg
BRANN - MILJØ OG SIKKERHET
REFORM I HØYERE UTDANNING
Kvalitative karakterbeskrivelser
PRAKSISOPPLÆRING
Momentliste for praksisopplæring i grunnskole og videregående skole.
Momentliste for praksisopplæring i barnehage
Praksisplan
Studierett og registrering
fORSKRIFT OG REGLER
Eksamensforskriften – Utfyllende regler for Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.
Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene
Retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL*
Retningslinjer for skriftlige arbeider ved avdelingen
Vedlegg 1
Vedlegg 2
STUDENTSAMSKIPNADEN
STUDENTORGANISASJONER

INFORMASJONSKANALER
“Verdt å vite” – som du nå leser i - inneholder praktisk informasjon for studenter ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).
Hjemmesider - for avdelingen finner du på: www.hit.no/efl

Studiekatalog og studiehåndbok - gir oversikt over alle studier ved høgskolen. Studiekatalog foreligger i trykt versjon, og både studiekatalog og studiehåndbok finnes på nettadresse http://fag.hit.no/studietilbud/

Studieplaner, fagplaner og rammeplaner
Fagplanene og studieplanen er obligatoriske, og er din kontrakt med høgskolen. De forplikter både høgskolen og deg. De skal være et arbeidsverktøy gjennom hele studieløpet. Fag- og studieplanene ligger i studiehåndboka på nettadresse: http://fag.hit.no/studiehandbok/ .
Fagplanene bygger på rammeplaner som er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Rammeplanene finnes på følgende nettadresse: http://odin.dep.no/ufd/norsk/utdanning/hogreutdanning/regelverk/045061-140003/dok-bn.html

Oppslagstavler og monitorer
INFO-skjerm finner du i vestibyler på studiested Notodden, på Classfronter eller på EFLs hjemmeside: www.hit.no/efl . Du er forpliktet til å holde deg orientert om den informasjon som finnes i Classfronter, er slått opp på administrasjonens tavler eller sendes via monitorer. Følg også med på studentenes oppslagstavler!

Timeplaner finner du på: http://www-pors.hit.no/fa/adm/timeplan/timeplan.htm

Her får du hjelp
Ekspedisjonen - svarer på praktiske spørsmål så langt det lar seg gjøre, tar seg av Lånekassesaker, utsteder studentkort, bekreftelser og karakterutskrifter og tar imot adresseforandringer. Ekspedisjonen opplyser om avlyste forelesninger, rombytte m.m. på INFO-skjerm, stempler rett kopi for studenter, svarer på spørsmål vedr. semesteravgift. Utenfor ekspedisjonen finner du diverse skjemaer og brosjyrer.

Studiekontoret - gir svar på spørsmål om studiene og avtaler møte med studieveileder.

Tillitsvalgte - velges for seminargrupper og klasser. Tillitsvalgte er din talsperson.

Studentsamskipnaden - er din velferdsorganisasjon og hjelper med barnehageplass, bolig, helseordning og mye mer. Du finner utførlig informasjon på www.sitel.no.

IT-veilederne
Høgskolen har engasjert studenter som IT-veiledere, som kan hjelpe deg med spørsmål knyttet til bruk av PC og lignende. Treffes på rom L315 mandag - torsdag kl.11 - 20, fredag kl. 11 – 17.

Sosialrådgiveren og studentpresten
Du kan ta kontakt med sosialrådgiveren og studentpresten når du vil snakke med noen om personlige temaer. Mer informasjon finner du på www.sitel.no.

Studiekalender
Studiestart høst 2004: Notodden: 16.08
Rauland: 25.08
Eksamensperiode høst: Slutten av semesteret.
Avslutning før jul: 21.12
Første dag etter nyttår: 10.01
Påskeferie: 19.03 – 29.03. Første undervisningsdag etter påske er 30.03
Eksamensperiode vår: Slutten av semesteret.
Siste dag før sommerferie: 24.06

Åpningstider

Bygningene på Notodden

Bygning	Hverdager	Lørdager	Søndager
Bygg A – Hovedbygning	07.30 - 21.00	10.00 - 17.00	Stengt
Bygg C - PC-lab	07.30 - 17.00	Stengt	Stengt
Bygg D	07.30 - 17.00	Stengt	Stengt
Bygg B	07.00 - 17.00	Stengt	Stengt
Bygg E	07.00 - 17.00	Stengt	Stengt

OBS! Utenom disse tidene kobles alarm inn!

Tjenester, Notodden

Tjeneste	15.mai - 14.sept	15.sept. - 14.mai
Sentralbordet	08.00 - 15.00	08.00 - 15.45
Ekspedisjonen	08.10 - 14.45	08.10 - 15.30
Administrasjonen	08.00 - 15.00	08.00 - 15.45
Kantine (Bygg A) Man-Tor.	08.00 - 16.30	08.00 - 16.30
Fredager	08.00 - 14.00	08.00 - 14.00
Biblioteket Man-Tor.	08.00 - 20.00	08.00 - 20.00
Fredager	08.00 - 18.00	08.00 - 18.00
Utenom semester	08.00 - 15.00
Kopisenteret	08.30 - 14.30	08.30 - 15.15
Akademika Man-Tor.	09.00 - 15.30	09.00 - 15.30
Fredager	09.00 - 15.00	09.00 - 15.00
SiTel	08.00 - 15.00	08.00 - 15.45

Bygninger og tjenester, Rauland
Opningstider
Hovudbygning 08.00 - 15.30
Verkstadar hovudbygning 08.00 - 15.30
Bibliotek 08.00 - 15.30
Instituttkontoret 09.00 - 15.00
Akademikontoret 08.00 - 16.00
Utover disse åpningstidene kan studentane bruke nøkkelkort til verkstader, lesesal og IT- rom. Stengt søndagar og heilagdagar

Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

Post
Notodden: Studentene bør adressere posten direkte til bostedet. Post som evt. kommer til høgskolen blir lagt i studentenes posthyller. NB! Melde fra om adresseforandring til ekspedisjonen slik at viktig post som vitnemål o.a. blir sendt til rett adresse!

Posthyller:
Lærere og adm. Personale Postluke utenfor ekspedisjon / brevsprekk
Telemarksforsking – Notodden Postluke utenfor ekspedisjon / brevsprekk
Biblioteket Postluke utenfor ekspedisjon / brevsprekk
Studentorganisasjonene hovedbygning (A)
Studenter hovedbygning (A)
Klasser / grupper hovedbygning (A)
NB: Oppgaver som skal leveres til lærere legges i postluka utenfor ekspedisjonen!
Det samme gjelder utgående post.
Frimerker kan kjøpes i kantina.

Elektronisk post: Du kan sende e-post til lærere, administrasjon og studenter.

Rauland: Studentane bør adressere post direkte til bustadadresse i Rauland. Post som kjem til høgskolen vert lagt i studentane si posthylle i gangen ved Akademikontoret.
Landpostbudet leverar/hentar post og utfører andre posttenester ca. kl.11.30 måndag til fredag. Ikkje postgang til og frå Akademiet på laurdag. Raud postkasse ved posthylla.

Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

Telefon
Notodden: Du finner telefonautomater ulike steder i bygningene. Telefonkort får du kjøpt i kantina. Viktige beskjeder til studenter blir slått opp på tavle i vestibylen.

Rauland: Det finst to telefonautomatar for studenter. Telefonkort kan du kjøpe på Akademikontoret. Viktige beskjedar til studentar blir slått opp på ei tavle ved instituttkontoret.

Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

På Notodden og i Porsgrunn kan studentene med fordel bruke bærbar pc med trådløs tilknytning.

AVGIFTER
Studentene betaler avgift til Studentsamskipnaden (SiTel/SiBu), som også inkluderer avgiften til Studentenes Landsforund. Laseravgift er 100 kr pr. semester, og fast pålagt Kopinoravgift 130 kr. pr semester. Kopiavgiften er fastsatt på grunnlag av tidligere utdelt mengde materiell ved det enkelte studiet. Tilleggsavgift for forming, kunst og håndverk og heimkunnskap, og for materiellavgift for studiene forming og folkekunst.
NB: Siste frist for betaling er 10. september og 1. februar!* Høsten 2004
Kopi * Kopinor SiTel/SiBu Laser Tillegg SAIH*
Fleksibel Førskole 100.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Førskole Drammen 200.- 131.- 350.- 100.- 20.-
Førskole Notodden 350.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Førskole Porsgrunn 150.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Fleksibel Allmenn 100.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Allmenn Notodden 450.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Allmenn Porsgrunn 300.- 131.- 380.- 100.- 20.-
PEFU – faglærer 200.- 131.- 380.- 100.- 20.-
PPU (praktisk ped. utd.) 150.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Diverse Estetiske fag 150.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Kroppsøving/Idrett–faglærer 150.- 131.- 380.- 100.- 20.-
PAPS Notodden VU1-VU2 100.- 131.- 380.- 100.- 20.-
PAPS Porsgrunn VU1-VU3 200.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Folkekunst I og II 100.- 131.- 380.- 100.- 500.- 20.-
Folkemusikk I og II 100.- 131.- 380.- 100.- 20.-
IKT og Naturfag 200.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Tverrfaglig veiledning 1 100.- 131.- 380.- 100.- 20.-
Videreutdanning 150.- 131.- 380.- 100.- 20.-
kunst & håndverk 15 stp 175.-
kunst & håndverk 30 stp 300.-
kunst & håndverk 60 stp 500.-
Heimkunnskap 15 stp 300.-
Heimksk. 15 stp Porsgrunn og Fleksibel Allmenn 200.-
Heimkunnskap 30 stp 600.-
* SAIH-bidraget på kr. 20,- gjelder alle utdanninger og er et bidrag til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
Studentlegitimasjon
Gyldig studiekortet krever at semester- og kopiavgift er betalt. Stemplet kvittering for betalte avgifter oppbevares sammen med studentkortet.

HØGSKOLEN I TELEMARK
Høgskolen i Telemark har 4000 studenter (ca. 1400 på EFL) og fire avdelinger:
• Avdeling for allmenne fag (AF), Bø
• Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Notodden og Rauland, med desentraliserte studier i Porsgrunn og Drammen
• Avdeling for teknologiske fag (TF), Porsgrunn
• Avdeling for helse- og sosialfag (HS), Porsgrunn

Kort historikk
I 1893 ble Notodden praktiske ungdomsskole etablert. Den ble utgangspunktet for utviklingen av de kristelige folkehøgskolene. Skolen ble i 1914 flyttet til Gvarv, og lever i dag i beste velgående som Sagavoll folkehøgskole. Skolegangen ved Notodden praktiske ungdomsskole kunne føre frem til lavere lærereksamen etter to år for dem som ville det. Dette kvalifiserte til lærerstillinger i småskolen og dessuten til opptak til fullstendig lærereksamen, som krevde ytterligere to års utdannelse.
Notodden friseminar ble opprettet i 1895. Dette ble siden til Notodden lærerskole. Friseminaret holdt til på Skoland, i de bygningene som i dag fungerer som Eldresenter. I 1936 ble Notodden lærerskole nedlagt. Det var overkapasitet innen lærerutdanningen på den tiden. Men allerede i 1938 ble Statens sløyd- og tegnelærerskole etablert i samme lokaler. Denne skolen tok senere tekstil inn i fagkretsen. I 1965 endret den navn til Statens lærerskole i forming Notodden (SLFN).
Det vokste etter hvert frem behov for flere allmennlærere, og i 1963 ble Notodden offentlige lærerskole opprettet. I 1977 ble de to lærerskolene slått sammen, etter at de hadde flyttet inn i felles nybygg to år tidligere. Den nye høgskolen hadde 3 avdelinger: allmennlærer, forming og førskolelærer, og ble kalt Telemark lærerhøgskole. I 1984 startet folkekulturstudiene i Rauland opp, og ble i 1990 etablert som egen avdeling.
1. august 1994 ble Telemark lærerhøgskole en del av Høgskolen i Telemark. Den tidligere lærerhøgskolen omfatter nå de to avdelingene på Notodden og i Rauland. 1. august 2000 ble de to avdelingene på Notodden og i Rauland slått sammen til Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.

LEDELSE, KOORDINATORER OG ADMINISTRASJON

Ledelse
Dekan Knut P. Hanevik
Instituttleder for lærerutdanningsfag Anne Høva Genna
Instituttleder for forming og formgiving Kari Carlsen
Instituttleder for pedagogikk Helge Røys
Instituttleder for folkekultur Bodil Akselvoll
Studieleder for allmennlærerutdanningen Widar Madssen
Studieleder for førskolelærerutdanningen Peik Gjøsund
Studieleder for forming og formgiving Marte Gulliksen
Studiekoordinator for faglærerutdanning i praktisk og estetisk fag Ingvild Birkeland
Studiekoordinator for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Halvor Nordskog

Koordinatorer
Koordinator for Master i formgiving, kunst og håndverk Ella Melbye
Koordinator for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Runar Sørensen
Faglig koordinator for oppdragsvirksomhet - AKOLise Wiik
IKT - koordinatorHerleik Lindteigen

Administrasjon
Administrasjonssjef Aud Holtskog
Arkiv Mona Evensen Moen
StudiekontorInger Anne Lindstad, Randi Skonseng
StudieveiledningSissel Rønningsland
Eksamen, internasjonalisering Hilde Bergendal
Opptak, vitnemålKari Hagland
Timeplan, romfordeling Inger Anne Lindstad
KontorlærlingNina Nordseth
Informasjon, saksbeh., internasjonalisering Dag Aasland
InternettutviklingFrode Evenstad
Personal Gunn Anne Mork, (Stilling under tilsetting)
ØkonomiAnne Marie Søvde, Hanne Kirsti Ljosland Waale
Praksis: allmenn, fag og videreutd. Anne-Marte Biseth, Ingebjørg Forsberg, Bente Selliseth
Praksis: førskoleAnne Marie Håseth
Praksis: PPURandi Skonseng
Oppdragsvirksomhet (AKO) Solveig Tokle, Else Kasin Haugen, Tone Marit Johnsen
Stedlig representant Porsgrunn Ingvild Aspaas
Stedlig representant Drammen Astrid Kristiansen (førskole), Kirsten Palm (allmenn)
Instituttkontoret på Rauland Anne Margit Barstad

Fellestjenester
Driftsansvarlig Magne Tomren
Ekspedisjonen Henriette Solberg, Kirsti Holdhus
Sentralbord Torill Gjuv, Nina Lurås, Svein Tråserud
Kopisenteret Laila Amdahl, Svein Tråserud, Hilde Brattli
Bibliotekansvarlig Stina Gilje
IT-gruppeleder Bjørn Joar Utheim
Statsbyggs tekniske personale tar seg av den bygningsmessige driften.

Fellesadministrasjon
Fellesadministrasjonen ligger i Porsgrunn. Her arbeider ca. 30 personer, som tar seg av saker som angår hele høgskolen. I Porsgrunn har også rektor sitt daglige arbeidssted.

Rektor er høgskolens faglige leder, og leder høgskolens styre. Rektor velges av studenter og de tilsatte for tre år om gangen. Rektor i denne perioden: Dag Bjerketvedt

Prorektor er rektors stedfortreder og har samtidig egne oppgaver ved høgskolen. Prorektor har en deltidsfunksjon og velges på samme måte som rektor. Prorektor i denne perioden: Knut Duesund.

Høgskoledirektøren er høgskolens administrative leder. Han har det samlede ansvar for administrasjonen både i fellesadministrasjonen og i de seks avdelingene. Høgskoledirektør denne perioden: Nils Røttingen
Mellomledere. Det er tre mellomledere i fellesadministrasjonen:
Studiedirektør Bjørn Goksøyr
Økonomidirektør / Personaldirektør Torbjørn Lindaas (Personaldirektør fra 1. oktober: Marianne Thorsdal)

STYRINGSORGANER, UTVALG OG RÅD

Høgskolestyret
Styret er det øverste styringsorganet for høgskolen. Medlemmene velges for 3 år om gangen. Studentene er representert og velges hvert år. Rektor er leder for styret. Direktøren er sekretær og legger fram forslag til vedtak. Sakspapirene til styret finner du på nettet.

Studentråd
Studentråd er et formelt organ der studentene tar opp saker som bl.a. gjelder studiet og forholdene på studiestedet. Du kan melde saker til tillitsvalgt eller direkte studentråd. Du finner informasjon om studentråd på oppslagstavler m.m.

Studieutvalg m.m.
Studieutvalgene er samarbeidsorganer mellom lærere og studenter og er medansvarlige for det som skjer i studiet. Studentene er også representert i andre utvalg knyttet til studiet.

FELLESTJENESTER

Bibliotek Notodden
Biblioteket er primært til bruk for personale og studenter. I biblioteket er det et pc rom, lesesal, grupperom og sittegrupper. I tillegg er det et rom med video/TV/musikkanlegg. Samlingene omfatter faglitteratur, skjønnlitteratur, barnelitteratur, tidsskrifter, video, pensumsamling, lærebøker for grunnskolen og oppslagsverk. Biblioteket har automatisert utlån, og alle må derfor ha lånekort. Studentkortet er ditt lånerkort. Lånetid for de fleste bøker er 4 uker. Pensumlitteratur, oppslagsverk og annen spesiallitteratur har kortere lånetid. Det blir gitt tilbud om innføring i bruk av BIBSYS til nye studenter i løpet av høstsemesteret. Du kan også få hjelp hvis du henvender deg til biblioteket.

Bibliotek Rauland
Biblioteket er primært til bruk for personale og studentar. Samlinga omfattar faglitteratur, skjønnlitteratur, tidsskrift, CD/kassettar, oppslagsverk og studentoppgåver frå tidlegare år. Eigen lesesal er open kl. 09.00-22.30. Lån frå bibliotek utanom Rauland skal gå via høgskulen sitt bibliotek. Lånetid for bøker er 4 veker og for CDar 2 veker. Pensumbøker og oppslagsverk er kun til dagslån. Studentkortet fungerer som lånekort. Alle nye studentar får tilbod om innføring i bruk av biblioteket i byrjinga av studieåret. Elles får du hjelp ved å venda deg til personalet i skranken.

Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

IT-tjenesten
For å bruke høgskolens IT-utstyr, må du ha egen brukerkonto. Brukerkonto og e-postadresse for nye studenter blir opprettet ved studiestart. Det nøyaktige tidspunktet avhenger av når avdelingen har ajourført studentregisteret. Du må levere inn et søknadsskjema for å få utdelt passord slik at du kan logge deg inn. Det er samme brukernavn og passord for innlogging på pc-lab og for e-postkonto. Du finner søknadsskjema i ekspedisjonen, på pc-labene og på www.hit.no/content/view/full/1543

Brukernavnet er det samme som studentnummeret ditt. E-posttjenesten er basert på webmail slik at du kan lese e-posten din fra alle steder der du har tilgang til Internett og en webleser. Studenthyblene til SiTel (Høgås I og II + Sætre) er koblet til høgskolens datanett via radiolink, og det er uttak for datanett på alle hyblene.

Det er fem pc-laber i hovedbygget (rommene L313, L314, L316, S306 og S314) og en i bygg C (rom C113). Disse følger i hovedsak samme åpningstider som byggene. I tillegg er den en liten pc-lab i biblioteket (rom S244) og en egen pc-lab for studentene ved Master i formgiving, kunst og håndverk (rom S360). Til sammen er det ca. 125 pcer fordelt på Pentium III og IV. Alle har nå Windows XP og MS Office XP, FrontPage 2002, Paint Shop Pro 7 og diverse annen programvare. Over halvparten av pcene har kombinert DVD-ROM og CD-brenner. S306 er en spesiallab reservert for studentene knyttet til studiet Digital bildebehandling og visuell kommunikasjon.

Store deler av hovedbygget (bygg A) og hele bygg B, C, D og M har dekning for trådløst nettverk. I hovedbygget vil dekningsområdet og kapasiteten øke høsten 2004. Det er laget egne oppslag om hvordan du kobler deg opp mot det trådløse nettverket. I rom S315 er det ca. ti vegguttak for tilkobling av privat datautstyr mot Internett. Her er det også plassert to skannere, to-tre pcer med CD-brenner og en laserskriver for utskrift fra private pcer.

Det er plassert to laserskrivere med høy kapasitet i rom L310, to i korridoren mellom S306/S314/S315 og en i pc-lab C113. På IT-veilederkontoret, L315, er det en fargelaser som er tilgjengelig for alle i kontorets åpningstid. Det er også en fargelaser i korridoren mellom S306/S314/S315, men den er knyttet spesielt til undervisningen i digital bildebehandling, og bare studenter knyttet til denne undervisningen, har mulighet til å skrive ut her.

Ifølge vedtak i høgskolestyret må alle studenter betale en laseravgift på kr 100,- pr. semester for å dekke utskriftskostnadene. Vi minner om at laserskriverne ikke skal brukes som kopimaskin, men kun til originalutskrifter. Av hensyn til dine medstudenter er det viktig at du henter utskriftene dine med en gang så det ikke hoper seg opp med ark på og ved laserskriverne.

Det er innført egen veiledertjeneste for studentene. IT-veilederne har kontor i rom L315, og de har følgende vakttider:
Mandag - torsdag: Kl. 11 - 20
Fredag: Kl. 11 - 17
IT-veilederne skal være behjelpelige med bruk av pcene, laserskriverne og standardprogrammene (MS Office, Internet Explorer, webmail). De vil også kunne hjelpe til med tilkobling mot det trådløse nettverket. IT-veilederne er tilsatt for å gi enkel veiledning i de grunnleggende IT-tjenestene. Du kan derfor ikke forvente omfattende spesialhjelp til avanserte løsninger innenfor ulike spesialprogrammer.

De fem tilsatte i IT-tjenesten har kontorer i øverste etasje (følg skiltingen).
Førstekonsulent Kristian Førde, rom S426 (hovedansvar for e-post og internettjenester)
Avdelingsingeniør Dag H. Jacobsen, rom S427 (hovedansvar for studentserveren, pc-laber og skrivere)
Lærling Mats Mostue, rom S424 (brukerstøtte div. programv. + pc-laber og skrivere)
Konsulent Kjetil Tømmer, rom S424 (brukerstøtte div. programv. + spc-laber og skrivere)
IT-gruppeleder Bjørn Joar Utheim, rom S425 (hovedansvar for innkjøp/planlegging, ansattserverne og telefoni)
Bruk epostadressen it-ans-not@hit.no ved elektroniske henvendelser.
Vi viser forøvrig til oppslag ved ekspedisjonen og i/ved pc-labene og dessuten til IT-tjenestens websider www.hit.no/it . Hvis alle skal bli fornøyde brukere og driftsstabiliteten i studentenes datanettverk høy, er det viktig at du leser og følger de reglene IT-tjenesten har laget!

IT-tjenesten gjør sitt ytterste for at alt skal fungere best mulig. Siden det er et relativt stort og komplekst nettverk med mange ulike programmer og til dels stor belastning på pc-labene, ber vi imidlertid om forståelse for at problemer av og til kan oppstå.

Kopisenteret
Kopisenteret ligger i L-fløyen på A-bygget.

Kopiering av sort/hvit og farge.
Utprint fra CD, diskett, USB-penn og fellesområde.
Innbinding av oppgaver.
Salg av innbindingsmateriell, farget papir og transparenter til kopimaskinene.
Salg av kopikort til ”studentmaskinene” som står utenfor kopisenteret, på biblioteket og i 1. etg. i C-bygget.
Utlån av AV-utstyr, som TV/video/DVD, kasettspillere, lysbildefremvisere etc. til internt bruk på HiT, Notodden.

PRISER	20 kopier	kr 15,-	Fargekopier/print:	A4	kr. 6,-
Kopikort:	50 kopier	kr 30,-		A3	kr. 12,-
	100 kopier	kr 50,-		Transparenter	kr. 15,-
	200 kopier	kr 100,-

Redigering av manuskripter, plakater, brosjyrer og lignende kr. 50,- pr. påbegynt 15 min.
Brenning av CD kr. 50,- (inkl. CD).

Åpningstider: 15.mai – 14. september kl. 08.30 – kl. 14.30 15. september – 14. mai kl. 08.30 – kl. 15.15

Rauland: Kopimaskin står på IT - rommet. Kopikort kjøper du på instituttkontoret, 50 kopiar kr. 30,- / 100 kopiar kr. 50,-. Kopiering av større mengder, fargekopiering og innbinding av oppgåver kan du få utført ved Kopisenteret på Notodden. Videokamera til utlån skal berre nyttast i oppgåvesamanheng. Studentar som skal bruke kamera, må dokumentere at dei kan bruke det. Utlån skjer gjennom faglærar. Dias: Lån av dias skjer gjennom faglærar. Anna utstyr og instrument kan leiast/lånast. Studentbruk av lydstudio med utstyr kan du avtale med faglærar.

Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

Kantine
Notodden: Det er kantine i hovedbygningen (Bygg A). Her kan du kjøpe frokost, lunsj, middag osv. Det selges også toalettartikler og et utvalg andre varer. Du kan bestille mat som du kan ta med hjem eller til arrangementer ol. Når du har ansvar for kurs eller andre arrangementer der mange kommer til å spise i kantinen, må kantina få beskjed på forhånd Det er Grødegården as som driver kantinen.
Rauland: Kantinetjenester vert gjevne av Raulandsakademiet A/S.
Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

Idrettsanlegg
Notodden: Høgskolen leier idrettsanlegg av Notodden kommune. Anleggene ligger i gangavstand fra høgskolens bygninger og brukes av høgskolen i tidsrommet 08.00 - 16.00. Det blir gitt nærmere beskjed om når anleggene kan brukes til egentrening utover de ordinære undervisningstimene. Se etter oppslag!

Studenter i Drammen, i Porsgrunn og på Rauland henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

Bokhandel og materialutsalg
Notodden: Høgskolen har eget materialutsalg/bokhandel - Akademika - som er åpen for alle. Fører pensumlitteratur, formingsmateriell og kontorrekvisita.

Rauland: Høgskolen har eige materialutsalg på studiekontoret, der studentar kan kjøpe det mest nødvendige av forbruksmateriell som trengs til studia. Materialar til verkstadfaga på folkekunst må studentane kjøpe inn sjølve frå aktuelle utsal og butikkar.

Drammen: Norli

Porsgrunn: Akademika

BRANN - MILJØ OG SIKKERHET

Arbeidsmiljø
Det er oppnevnt hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalg ved høgskolen. Det blir lagt vekt på internkontroll.

Brann
Det er brannalarm i alle høgskolens bygninger. Hovedbygningen (A) har branndører i alle etasjer. Disse skal alltid være lukket. Branninstruks er oppslått på alle undervisningsrom. Som student har du plikt til å kjenne branninstruksen.
Gjør dette før det brenner! Sørg for å vite hvor nødutgangene er!

Når brannalarmen går:
‘ Alle må ut av bygningen
‘ Sistemann lukker vinduer og dører
‘ Ta med deg yttertøy hvis du kan
‘ Ikke bruk heisen!
‘ Ikke stå i veien for brannvesenet

Røyking og inneklima
Alle høgskolens bygninger er røykfrie. Røyking foregår utendørs!
Av hensyn til allergikere er det ikke tillatt å bringe med seg hunder eller andre dyr inn i høgskolens bygninger.

Skader
Hvis du som student skader deg i studietiden på høgskolen, skal hjemkommunen din dekke kostnadene til legebehandling. Eget skjema for dette får du i ekspedisjonen.

Verksteder
Det er egne sikkerhetsbestemmelser for verkstedene på høgskolen. For å få adgang til maskinene, må du gjennomgå en obligatorisk opplæring.

Funksjonshemmede
Høgskolens bygninger på Notodden er forsøkt tilpasset til bl.a. rullestolbrukere. Dette gjelder ikke fullt ut for bygningene i Rauland.

INTERNASJONALISERING OG INTERNASJONALT SAMARBEID

Har du lyst på et utenlandsopphold som del av din utdanning?
Da må du ta en titt her.
Via Nordplus kan du få opphold i et annet nordisk land i 3 måneder. Gode stipendordninger, og mange ledige stipend! Stipendet er på Dkr. 1.200,- i måneden, i tillegg får du reisestipend.
De fleste fagområder. Aktuelle land er Danmark, Sverige, Finland, Island, Grønland og Færøyene.
Via Sokrates/Erasmus kan du utveksles til et annet europeisk land i 3 måneder, vi har avtaler med England, Tyskland, Nederland. Hovedsaklig studier i idrett/kroppsøving, samt språkstudier. Vi kan sende studenter til England, Frankrike, Nederland og Tyskland.
Stipendet er på ca kr. 1.500,- i måneden.
Dessuten jobbes det med flere nye avtaler, så det kan dukke opp nye muligheter i løpet av studietiden din!
Krav som settes til utvekslingsstudenter:
Du skal ha studert minst ett år før du reiser ut, og ha normal studieprogresjon.
Du får godskrevet månedene i utlandet som erstatning for undervisningen ved HiT. Utenlandsopphold bør planlegges utenom lengre praksisperioder.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret: 1. april
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. november
Kontakt Hilde Bergendal i studieadministrasjonen (tlf. 35026316 eller e-post hilde.bergendal@hit.no) for mer informasjon og søknadsskjema!

REFORM I HØYERE UTDANNING

Kvalitetsreformen er en omfattende reform for all høyere utdanning i Norge. Reformen ble fullt ut iverksatt til studiestart høsten 2003. For en del av studiene ved EFL blir det overgangsordninger. Reformen innebærer blant annet:
Tettere oppfølging av studentene
Hver enkelt student får tett oppfølging gjennom hele studieåret slik at det legges til rette for effektiv læring. I løpet av første semester skal høgskolen og studenten underskrive en gjensidig forpliktende utdanningsplan.
Utvidet studieår
Studentene skal følges opp aktivt i 10 måneder hvert år.
Overgang til ny gradsstruktur
Ved overgangen til ny gradsstruktur får vi slike grader: 2-årig høgskolekandidat, 3-årig bachelor og 2-årig master. Bachelor og master er internasjonale betegnelser for henholdsvis et 3-årig og 2-årig universitets- eller høyskolestudium.
For de som startet etter gammel studieordning høsten 2002 eller tidligere, vil det bli fleksible overgangsordninger til ny gradsstruktur.
Studiepoeng
Vekttall blir erstatta med studiepoeng. Et fullt studieår for heltidsstudenter er normert til 60 studiepoeng (tidligere 20 vekttall).
Nye eksamens- og evalueringsformer
Nye former for evaluering skal gi studentene mer evaluering underveis i studiet. Det kan f.eks. skje ved flere tilbakemeldinger, mappevurdering og skrivetrening gjennom hele studietiden.
Det innføres en ny felles nasjonal karakterskala. Vurderingen skal graderes på en skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
For mer informasjon om reformen: www.kvalitetsreformen.dep.no

Kvalitative karakterbeskrivelser
Ved HiT, avdeling EFL er følgende utfyllende formuleringer vedtatt og vil bli benyttet.

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært godt kunnskaps- og ferdighetsnivå*. Viser stor grad av selvstendighet og refleksjon.
B Meget god Prestasjon som viser meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå*. Viser tydelig evne til selvstendighet og refleksjon
C God Prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå*. Viser i noen grad evne til selvstendighet og refleksjon
D Nokså god. Prestasjon med en del vesentlige mangler, som viser begrenset kunnskaps- og ferdighetsnivå*. Viser begrenset evne til selvstendighet og refleksjon
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå*, men heller ikke mer. Viser i svært liten grad evne til selvstendighet og refleksjon.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

• Ferdighetsnivå trekkes inn i den grad det passer med fag og eksamensform.

PRAKSISOPPLÆRING

Momentliste for praksisopplæring i grunnskole og videregående skole.
Nedenfor følger en liste med momenter som er styrende for studenter, lærere og øvingslærere i forhold til praksisperiodene i grunnskole og videregående opplæring i lærerutdanningene. Listen gir opplysninger om en del praktiske forhold i tilknytning til øvingsundervisningen. I tillegg til Momentlisten foreligger det praksishåndbøker for allmenn- og førskolelærerutdanningen og for faglærerutdanningene i formgiving, kunst og håndverk . I løpet av høstsemesteret skal det utarbeides nye praksishåndbøker for alle lærerutdanningene.
Frammøteplikt
All deltakelse i praksisforberedelser, gjennomføring av praksisperioder og etterarbeid er obligatorisk. Dersom fravær i øvingsskolen er uunngåelig, må øvingslærer og medstudenter varsles snarest slik at endringer kan foretas i rimelig tid før undervisningen skal finne sted.
Øvingslærer tar kontakt med praksiskontoret hvis studenten har et samlet fravær på mer enn 2 dager for å bestemme eventuelle konsekvenser av fraværet.
Interne ordninger ved den enkelte skole
Det er øvingslærernes oppgave å orientere studentene om interne ordninger ved den enkelte skole. Med interne ordninger tenker vi særlig på generelle ordens- og trivselsregler, skyss, inspeksjon, bruk av læremidler m.m. Studentene har medansvar for at reglene praktiseres.
Undervisningstimer og veiledningstimer
Arbeidstidsavtalen for lærere i grunnskolen (1.8.02) gir denne leseplikten pr. uke i 38 uker:
Barnetrinnet: 26 t/u
Ungdomstrinnet: 25 t/u for lærer i praktisk-estetiske fag
23,3 t/u for lærer i teoretiske fag (kan variere noe)
I tillegg er det til organiserte oppgaver avsatt 150 t (4 t pr uke) og 39. uke (37,5 t). Hver skole har sin plan for denne tiden.

Øvingslæreravtalene (1.8.96 for faglærerutdanningene og 1.8.02 for allmennlærerutdanningen) fastsetter øvingslærers reduserte leseplikt og forholdet mellom timer til øvingsundervisning og veiledning. For fast tilsatte øvingslærere er dette forholdet 2:1.

Noen aktuelle eksempler:
Allmennlærerutdanning
Øvingslærergrunnskolen: 20 t undervisning10 t veiledning pr. uke.
Faglærerutdanningene
Øvingslærer barnetrinnet: 18 t undervisning og 7 klokketimer veiledning pr. uke.
Øvingslærer, ungdomstrinnet og videregående opplæring 16 t undervisning og 6 klokketimer veiledning pr. uke.

Studenten skal sammen med øvingslærer delta i 150-timers-rammen i den grad det er mulig.

I undervisningstimene er det ønskelig at hele praksisgruppen er aktiv. Studentene lærer mer av å undervise enn av å observere. Studentene bør derfor få undervisningsansvar så raskt som mulig.

I veiledningstimene tar en opp emner fra undervisningssituasjoner og bearbeider erfaringene i fellesskap. Studentene kan engasjeres til å forberede og gjennomføre noen veiledningstimer. En ønsker aktive studenter, også i samtaletimene.

I samtaletimene finner også førveiledning sted. I god tid før studentene skal gjennomføre undervisningen, gir øvingslæreren førveiledning på grunnlag av en foreløpig undervisningsplan eller et annet veiledningsgrunnlag som studentene har utarbeidet.
Læremidler, utstyr og forbruksmateriell
Hovedregel: En bruker læremidler, utstyr og forbruksmateriell som er ved den enkelte øvingsskole.
For forbruksmateriellets vedkommende yter høgskolen en mindre økonomisk støtte til den enkelte øvingsskole, men den står ikke i rimelig forhold til det som forbrukes. Det er derfor viktig at studentene ikke lager opplegg som er ekstra kostnadskrevende eller vanskeliggjør øvingsskolenes ressursbruk resten av skoleåret. Siden praksis skal være realistisk, må studentene holde seg innenfor den enkelte skoles ressursrammer.
Skriftlig dokumentasjon
Når ikke annet er avtalt eller nevnt i fagplanen, lager studentene en individuell skriftlig dokumentasjon som inneholder planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av et avgrenset undervisningsopplegg. Hvis det er tvil om dokumentasjonens innhold for øvrig, avklarer øvingslærer og student dette i fellesskap på den måten de finner tjenlig. Den skriftlige dokumentasjonen må leveres til øvingslæreren senest 1 uke etter endt praksis. Den må være godkjent før øvingslærer utarbeider den endelige vurderingen av studenten. En rapport som ikke godkjennes sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den.
Etter at øvingslærer har vurdert og kommentert den skriftlige dokumentasjonen, sendes den sammen med andre skjemaer til undervisningsleder for pedagogisk teori og praksis som formidler den videre til faglærerne og studentene.
Vurdering
I praksisopplæringen vurderes studentene til bestått eller ikke bestått.
Øvingslærer fyller ut individuelle vurderingsskjemaer. Studentene får sin kopi sammen med praksisrapporten, til vanlig ca. 3 uker etter endt praksis.
NB: Vurderingsskjemaene er til internt bruk og skal ikke benyttes utenfor høgskolen.
En student som står i fare for ikke å få praksisperioden godkjent, skal senest når 2/3 av perioden gjenstår, gjøres kjent med dette i en enesamtale. Han/hun skal i dette møtet gis skriftlig beskjed om tvilen på skjema, ”Melding om fare for ikke å få praksis godkjent”.
På slutten av en praksisperiode har øvingslæreren en enesamtale med den enkelte student og gir der en muntlig oppsummering av sine foreløpige inntrykk og vurderinger. Denne muntlige samtalen er, sammen med det vurderingsskjemaet som studenten senere får, uttrykk for øvingslærers samlede vurdering av studentens praksisinnsats.
Taushetsplikt
Studenten undertegner taushetserklæring før første praksisperiode i grunnutdanningen. Erfaring tilsier at studentenes taushetsplikt må understrekes til stadighet. Øvingslærer bør vurdere nøye hvilke opplysninger om elever som er nødvendige for at studentene skal behandle en elev forsvarlig.

Momentliste for praksisopplæring i barnehage
Praksis i førskolelærerutdanningen
1. årstrinn : 6 uker 2. semester
2. årstrinn : 2 uker 3. semester (skole)
+ 5 uker 4. semester
3. årstrinn : 5 uker 5. semester
+ 1 uke i 6 semester (etter avtale)
Nedenfor følger en liste med momenter som er styrende for studenter, lærere og øvingslærere i forhold til praksisperiodene i førskolelærerutdanningen. Listen gir opplysninger om en del praktiske forhold i tilknytning til øvingsundervisningen. Praksishåndbøker for allmenn- og førskolelærerutdanningen og for faglærerutdanningene i formgiving, kunst og håndverk og i kroppsøving er under utarbeiding.
Frammøteplikt og fravær
Studenten skal møte presis i barnehagen. Dersom det skjer forsinkelser skal det meldes fra så fort som mulig til øvingslærer. Studenten har plikt til å melde fra om sykefravær. Ved fravær ut over 3 dager skal sykemelding sendes praksisveileder.

Hvis en student har mer enn 5 dagers fravær i praksis skal øvingslærer, praksisveileder og studieleder (evt. den studieleder gir fullmakt), vurdere om perioden kan godkjennes. Tilsvarende gjelder ved fravær i 3 dager eller mer i 3. semester. Til vanlig må hele praksisperioden tas om igjen hvis vurderingen konkluderer med at studenten ikke har nådd høgskolens mål for praksisperioden det gjelder.
Interne ordninger ved den enkelte barnehage
Det er styrers oppgave å orientere studentene om administrative forhold og interne ordninger ved den enkelte barnehage.

Arbeidstid
Studentens arbeidstid er 30 timer pr. uke. Til vanlig vil det innebære 6 timer pr. dag. Studenten skal gå vakter slik at han/hun opplever både starten og slutten på barnehagedagen.
Tid til pauser og veiledning kommer i tillegg til arbeidstiden nevnt over. Studenten skal ta pauser som det øvrige personalet.

Samtaletid og veiledning
Hver student har krav på at øvingslærer gjennomsnittlig setter av minimum 1,5 time pr. uke pr. student til veiledning og samtale. Studentene skal lage skriftlig forslag til saksliste til samtaletimene. Til veiledning skal de lage veiledningsgrunnlag . Saksliste og/eller veiledningsgrunnlag leveres øvingslærer i rimelig tid før møtet, helst dagen før. Studenten skal også skrive referat. De samme reglene gjelder ved evt. besøk av praksisveileder eller faglærer fra høgskolen. Dette vil bli nærmere beskrevet i praksishåndboka.
Skriftlig dokumentasjon
Etter avtale mellom student ,praksisveileder og øvingslærer skal det lages planer, begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgaver studenten har i den enkelte praksisperiode.
Vurdering
I praksisopplæringen vurderes studentene til bestått eller ikke bestått.
NB: Vurderingsskjemaene er til internt bruk og skal ikke benyttes utenfor høgskolen.
En student som står i fare for ikke å få praksisperioden godkjent, skal senest når 2/3 av perioden er gjennomført gjøres kjent med dette.
Taushetsplikt
Studenten undertegner taushetserklæring som gjelder all praksis i utdanningen, før første praksisperiode i grunnutdanningen.
For informasjon om praksisopplæring henvises det til Håndbok for praksisopplæring.

Praksisplan

Praksisplan for høst- og vårsemesteret. Se nettsiden http://www.hit.no/main/content/view/full/2029

STUDIERETT OG REGISTRERING
I det følgende tas utfyllende regler om studierett, registrering m.v. for studenter og privatister ved Høgskolen i Telemark med. Disse reglene er fastsatt av styret 18.06.98 med bakgrunn i Lov av 12.mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og Lov om studentsamskipnader av 12.juni 1996 nr. 54.
1. Definisjoner
Med student menes en person som gjennom studentopptak (nasjonalt eller lokalt) er tatt opp ved Høgskolen i Telemark til et studium innenfor høgskolens ordinære studieprogram, og som har betalt de fastsatte avgifter og registrert seg som student, og derved har studierett inkl. eksamensrett. (Se pkt. 4 Registrering lenger ned.)
Med privatist menes en person med studiekompetanse som ikke er tatt opp til et studium innenfor høgskolens ordinære studieprogram, men melder seg opp til eksamen i et bestemt emne/fag/studium etter bestemmelsene i § 40 i Lov om universiteter og høgskoler. En privatist har eksamensrett og kan delta i åpne forelesninger, men har ikke rett til å delta i øvinger, få rettet oppgaver osv., med mindre hun/han deltar i et opplegg organisert for privatister.
2. Studierett
a) En student som er opptatt til studium som er normert til ett år eller mindre, kan ved forsinket studiegjennomføring registreres som student inntil to ganger normert studietid.
b) En student som er opptatt til studium med varighet på to år eller mer, kan ved forsinket studiegjennomføring registreres som student inntil to år utover normert studietid.
c) En student kan etter søknad få innvilget studierett utover den tid som er angitt i punktene a og b. Grunnlag for utvidet studietid kan være helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på studiegjennomføringen. Søknad om utvidet studietid stiles til aktuell avdeling innen 1. august for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
d) En student som har fått avslag på utvidet studietid, kan fullføre et studium som privatist. Dette gjelder imidlertid bare for studier som kan gjennomføres som privatist.
e) En student som har fullført et studium, kan ikke få utvidet studietid for å ta tilleggskurs, men må melde seg til eksamen som privatist.
f) En student som har studierett ved ett studium, kan ta tilleggseksamener ved andre studier ved høgskolen. Hvor det er store forskjeller på f.eks. kopiavgifter og materiellpenger, kan driftstjenesten eller avdeling fastsette at studenten må betale tilleggsavgift.
3. Permisjon
a) En student kan etter søknad til aktuell avdeling få innvilget permisjon i inntil 2 år, f.eks. i forbindelse med svangerskap, militærtjeneste osv. Permisjonstiden kommer i tillegg til utvidet studietid etter punktene 2a og 2b. Søknadsfrist er til vanlig 1.august og 1.desember.
b) En student som har fått permisjon fra sitt studium, kan ikke delta i kurs eller eksamener ved studiet i permisjonstiden. Vedkommende må i så fall avbryte permisjonen og registrere seg som student.
c)Hvis en student i permisjonstiden ønsker å ta enkeltkurs/eksamener ved andre studium innen høgskolen, blir vedkommende å regne som privatist.
d) En student som ønsker å ta et annet, kortere studium i permisjonstiden, må søke opptak ved dette studiet.

4. Registrering
a) En student regnes som registrert ved høgskolen når han/hun har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Telemark, avgift til Kopinor og andre fastsatte avgifter til høgskolen. Studiekort med gyldig semestermerke gir studenten adgang til eksamener, kurs og IT-konto, og han/hun kan få utlevert lånebrev fra Statens Lånekasse.
b) Registrering må skje innen de fastsatte frister, som er 10. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret.
c) Registrering må skje hvert semester så lenge studenten vil beholde studieretten ved vedkommende studium. En student som ikke har registrert seg innen fastsatt frist, regnes for å ha avbrutt/ikke begynt på studiet og får ikke gå opp til eksamen i gjeldende semester.
d) For en student som bare skal ta utsatt prøve eller ekstraordinær eksamen i januar eller august, gjelder forrige semesters registrering.
e) En student som har registrert seg og ønsker å slutte ved studiet innen 1.september/20.januar, kan få refundert innbetalte avgifter for vedkommende semester.
f) Doktorgradsstudenter og stipendiater kan ikke registreres som studenter eller få studiekort.
g) Utvekslingsstudenter som sendes ut, registreres og betaler avgifter til studentsamskipnaden og Kopinor, men ikke de øvrige avgifter til høgskolen.
h) Utvekslingsstudenter som kommer til høgskolen, betaler ikke avgift til studentsamskipnaden og Kopinor, men betaler kopiavgift og avgift for annet studiemateriell.
5. Oppmelding til eksamen
Ved eksamener hvor ikke oppmelding skjer automatisk, må oppmelding skje innen 10. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Gyldig eksamensoppmelding forutsetter at fastsatte avgifter er betalt. Fristene gjelder både for studenter og privatister. For doktorgradsstudenter/-stipendiater gjelder egne frister.

FORSKRIFT OG REGLER

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark (HiT) 2. oktober 2003 med hjemmel i § 50 nr. 7 i lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler, sist endret ved lov av 27. juni 2003 nr 70.

§ 1. Virkeområde
1. Denne forskriften gjelder for alle eksamener ved HiT og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter.

2. For studieprogrammer med nasjonale rammeplaner, jf lovens § 50 nr. 7, går bestemmelsene om eksamen og sensur som er gitt i rammeplanene foran bestemmelsene i denne forskriften.

§ 2. Definisjoner
I forskriften brukes følgende definisjoner:
Loven: Med loven forstås lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler, sist endret ved lov av 27. juni 2003 nr 70.

Student: Som student regnes den som er tatt opp til et av høgskolens studieprogrammer, og som derfor har studierett i samsvar med §§ 37-40 i loven.

Rammeplan: Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål for, omfang av, innhold i og organisering av studieprogrammer, samt eksamensordninger. Rammeplaner fastsettes av departementet.

Fagplan: Fagplan benyttes som betegnelse på det spesifikke utdanningsopplegget ved høgskolen, og er basert på nasjonale rammeplaner. Fagplanen skal beskrive faglig innhold med pensumlitteratur, vurderingsformer, krav for å gå opp til eksamen, studieprogrammets organisering og progresjon, eventuelle praksisformer, samt forhold mellom teori og praksis. Fagplaner skal være godkjent av dekan selv, jf delegeringsreglementets pkt 16.3 .

Studieplan: Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av studieprogrammer som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner. Studieplaner skal beskrive mål, studieprogrammets varighet, omfang og nivå, arbeids- og undervisningsformer, forhold mellom teori og praksis og vurderingsformer. Studieplaner skal være godkjent av dekan selv, jf delegeringsreglementets pkt 16.3.

Emnebeskrivelse. Emnebeskrivelser gjelder de enkelte emner et studieprogram er sammensatt av, og gir en nærmere beskrivelse av innhold, læringsmål, organisering, vurderingsformer og pensumlitteratur. Emnebeskrivelser skal foreligge ved dekans behandling av studie- og fagplaner.

Studieprogram: Begrepet anvendes om et studieløp som det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Et studieprogram er i regelen sammensatt av flere emner.

Emne: Begrepet dekker den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller en grad. Et emne vurderes særskilt, og sluttkarakteren blir ført på vitnemål/karakterutskrift.

Studiepoeng: Studiepoeng er et mål for omfanget av et emne i forhold til normert studietid. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student.

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått/ikke bestått, i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Hovedkarakter kan benyttes på vitnemålet for et studieprogram, og framkommer som et vektet gjennomsnitt av emnekarakterene i vedkommende studieprogram.

Emnekarakter er karakteren for et emne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes.

Delkarakter benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål/karakterutskrift.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter.

Prøve: Begrepet prøve benyttes om skriftlig, individuell avprøving under tilsyn og om muntlig eksaminasjon individuelt eller i grupper.

Sluttprøve er en avsluttende prøve som avholdes i forbindelse med endelig fastsetting av karakter.

Oppgave: Begrepet oppgave benyttes som en samlebetegnelse på andre vurderingsformer enn prøver, jf § 7.

§ 3. Adgang til eksamen
1. Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i lovens § 40.

2. Retten til å fortsette ved et studieprogram kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav fastsettes av dekan selv, eventuelt med bakgrunn i nasjonale rammeplaner, og skal framgå av aktuell fag- eller studieplan.

3. Dekan selv fastsetter regler om forholdet mellom vurdering underveis i studiet og eksamen. Reglene skal framgå av studieplan/emnebeskrivelser som er tilgjengelige senest innen studiestart. Følgende tre hovedalternativer kan benyttes:
a) Det kan stilles krav om at bestemte prøver eller oppgaver skal være gjennomført og/eller bestått for å få adgang til å gå opp til eventuell sluttprøve.
b) Det kan stilles slike krav for at endelig karakter i vedkommende emne skal kunne fastsettes (dvs for at eksamen skal være fullført).
c) Det kan bestemmes at delkarakterer, også F, fra obligatoriske prøver eller oppgaver innregnes i emnekarakteren, og at delkarakterene settes til F ved ulegitimert fravær eller manglende innlevering.

4. En student har rett til å avlegge eksamen i samme emne tre ganger, jf likevel nr 6. Det fastsettes i studieplaner/emnebeskrivelser hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres, innenfor rammene av § 6. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde eksamensforsøk.

6. En student kan kreve å få avlegge eksamen etter samme pensum i inntil ett år etter at emnet skulle ha vært avsluttet, når det har skjedd vesentlige pensumendringer eller når emnet har utgått fra studieprogrammet.

7. Regler om adgang til å gå opp til eksamen uten å være opptatt som student, er regulert i eget reglement.

§ 4. Fritak for eksamen
1. Fritak for eksamen skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Jf lovens § 49.

2. Det er dekan ved den avdeling hvor studenten er registrert, som avgjør søknader om fritak etter tilråding fra faglærer.

3. Dekan selv fastsetter eventuelle frister for slike søknader.

4. Fritak for eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.

§ 5. Oppmelding til og gjennomføring av eksamen
1. Oppgaver og prøver som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Dekan kan gjøre unntak fra dette.

2. For ordinære eksamener skal plan for gjennomføring av de oppgaver og prøver som medregnes ved karakterfastsettelsen, være kunngjort ved starten av det semester de skal gjennomføres i. Ved unntaksvedtak etter nr 1 skal planen foreligge i starten av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Plan for obligatoriske oppgaveinnleveringer som ikke medregnes i karakteren, skal bekjentgjøres gjennom forelesningsplaner eller på annen hensiktsmessig måte. Det kan tas forbehold om endringer.

3. Oppmelding til eksamen skjer vanligvis automatisk i forhold til den fag- eller studieplan en student er opptatt til. Ved eksamener og prøver hvor ikke oppmelding skjer automatisk, er studenten selv ansvarlig for å melde seg opp innen fastsatte frister. Avdelingen har plikt til å informere studentene om dette. For utsatt og ekstraordinær prøve fastsetter eksamensansvarlig avdeling frist for oppmelding, jf. forskriftens § 6.

4. Senest tre uker før eventuell sluttprøve starter, legges det ut oversikt over hvilke emner den enkelte student er meldt opp til eksamen i. For andre prøver legges slik oversikt ut senest 1 uke før prøvedato. Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at eksamensoppmeldingen er korrekt, og vedkommende må melde fra om eventuelle feil senest 48 timer før prøvestart. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for prøver.

5. En eksamenskandidat har anledning til å trekke seg fra prøve eller oppgave som inngår i vurderingen. Dette skal skje senest en uke før prøven/leveringsfristen. Trekker kandidaten seg fra en prøve eller oppgave som er vilkår for å gå opp til senere prøver eller sluttprøve, jf § 3 nr 3a, anses kandidaten å ha trukket seg også fra de gjenværende deler av eksamen. Trekker kandidaten seg etter fastsatt frist, eller møter kandidaten ikke opp til prøven eller unnlater å levere/gjennomføre oppgaven, teller det som et forsøk. Det gis unntak fra dette hvis studenten har gyldig grunn til ikke å avlegge eksamen, jf § 6 nr 1.

§ 6. Utsatt og ekstraordinær vurdering
1. Utsatt prøve (derunder sluttprøve) arrangeres for studenter som har gyldig fravær fra ordinær prøve. Med gyldig fravær menes dokumentert sykdom eller andre dokumenterte, sterke fraværsgrunner. Skriftlig dokumentasjon må leveres så snart som mulig. Dekan ved eksamensansvarlig avdeling avgjør om fravær kan godkjennes som gyldig.

2. Studenter som har godkjent grunn til fravær under prøven, regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen.

3. Ekstraordinær sluttprøve arrangeres for kandidater som ikke besto ordinær prøve i et emne, dersom minst 5 av de som strøk ved forrige prøve krever det. Dekan selv kan dispensere fra minstetallet.

4. Det kan arrangeres ekstraordinær sluttprøve i forbindelse med at emne opphører eller at det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener.

5. Utsatt og ekstraordinær sluttprøve arrangeres normalt innen utgangen av det påfølgende semester. Hvis fag- eller studieplanene forutsetter at den aktuelle prøven skal være bestått før videre studieprogresjon tillates, kan studenter som berøres av dette, og som har hatt gyldig fravær, kreve at utsatt og ekstraordinær prøve avholdes før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Kravet må være framsatt senest 2 uker etter at studenten skulle ha hatt den ordinære eksamen (utsatt prøve) eller etter at sensur er falt (ekstraordinær prøve). Pensum er som ved den ordinære prøven.

6. Dersom det arrangeres utsatt/ekstraordinær sluttprøve, har også studenter som ønsker å forbedre karakteren, adgang til prøven.

7. Dersom fag- eller studieplanene forutsetter at delprøver skal være bestått før studenten kan gå opp til sluttprøve eller få fastsatt emnekarakter i vedkommende emne, kan studenter som berøres av dette, kreve at utsatt og ekstraordinær delprøve avholdes før eller i forbindelse med avsluttende eksamen. Frist for framsetting av krav om dette er som i nr 5. Pensum er som ved den ordinære delprøven.

8. Dersom en student pga gyldig fravær ikke har utført eller levert en oppgave som teller med i emnekarakteren eller som er obligatorisk for å kunne gå opp til sluttprøve eller få emnekarakter, skal studenten, så sant det er praktisk mulig i forhold til fastsatt tidsrom eller frist, få en ny mulighet til å utføre/levere oppgaven slik at emnet kan fullføres på normert tid. Det samme gjelder studenter som har fått oppgaven bedømt til ikke bestått. Gyldig fravær defineres som i nr 1.

§ 7. Vurderingsformer
1. Vurderingsformer, vekting og omfang av prøver og oppgaver skal være angitt i de aktuelle fag- eller studieplaner.

2. Det kan benyttes følgende vurderingsformer:
• Skriftlig individuell prøve under tilsyn
• Muntlig individuell prøve (eksaminasjon)
• Muntlig prøve (eksaminasjon) i grupper, knyttet til gjennomførte oppgaver
• Skriftlig individuell oppgave uten tilsyn (hjemmeoppgave)
• Skriftlig gruppeoppgave
• Praktiske øvelser og arbeid
• Ferdighetstester
• Framføring/framsyning/utstilling
• Utført laboratorie-/prosjekt-/praksis-/seminararbeid, dokumentert ved rapport og/eller presentasjon
• Sammensatt vurdering, som kan bestå av en kombinasjon av ovennevnte vurderingsformer

Dekan selv kan godkjenne andre vurderingsformer.

3. Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering normalt utgjøre minst halvparten av vurderingen.

4. Muntlig prøve, framføring, framsyning og utstilling skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet.

5. Dekan kan gjøre unntak fra regelen om offentlighet for en kandidat dersom tungtveiende grunner tilsier det.

6. Dekan selv ved eksamensansvarlig avdeling avgjør hvilken tid som skal innvilges i tillegg til prøvetiden for å klargjøre/levere eksamensbesvarelsen.

7. Eventuelle sluttprøver skal utgjøre maksimalt 60 % av vurderingsgrunnlaget i vedkommende studieprogram, målt etter antall studiepoeng.

§ 8. Hjelpemidler Faglærer fastsetter hva som er tillatte hjelpemidler ved prøver. Dette skal opplyses ved emnestart, og dessuten skriftlig ved starten av prøven. Jf også § 14 nr 3.

§ 9. Særordninger
1. Særordninger ved prøver og oppgaver kan gis kandidater som har norsk som fremmedspråk, personer med lese-/skrivevansker, funksjonshemmede, gravide som har behov for hvile, mødre som ammer eller andre som kan dokumentere behov for særlig tilrettelagt prøve eller oppgave.

2. Særordningene kan gis i form av utvidet tid, spesielle fysiske tilrettelegginger eller hjelpemidler, eller alternativ vurderingsform.

3. Søknad med dokumentasjon av behovet for særordninger ved prøver og oppgaver må stiles til eksamensansvarlig avdeling innen fastsatt frist. Dekan ved eksamensansvarlig avdeling avgjør søknaden.

§ 10. Sensur
1. Jf lovens § 50.
a) Ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad skal det være minst to sensorer, hvorav en ekstern, som er eksamenskommisjonens leder.
b) Ved bedømmelse av muntlig prestasjon, praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være to interne sensorer. Dekan selv kan unntaksvis bestemme at den ene sensoren skal være ekstern.
c) Ved bedømmelse av andre prøver og oppgaver skal det være én intern sensor. Når det foreligger særlige grunner, kan dekan selv unntaksvis bestemme at det skal være to sensorer, eventuelt ekstern sensor.

Dekan selv oppnevner sensorene.

2. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene, jf nr 1. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom minst en av følgende ordninger:

• Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier.
• Ekstern stikkprøvesensur eller stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor.

Dekan selv fastsetter hvilken eller hvilke ordninger for ekstern kvalitetssikring som skal benyttes for det enkelte emne.

3. Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen og må ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
• være ansatt på (minimum) høgskolelektor/amanuensis/eller høgre nivå ved universitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon,
• på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå,
• ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole,
• gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.

4. Sensor/eksamenskommisjon godkjenner spørsmål/oppgavetekst, som utformes av faglærer. Når det er én sensor, som også er faglærer, godkjennes spørsmål/oppgavetekst av ekstern deltaker, jf nr 2 første prikkpunkt. Ved vurderingsformer der det ikke fastsettes spørsmål/oppgavetekst, er det rammer, opplegg og vurderingskriterier som skal godkjennes

5. Sensor/eksamenskommisjonen fastsetter karakterer. Ved uenighet i eksamenskommisjon avgjør lederen.

6. Sensurfristen ved skriftlig prøve eller oppgave er 3 uker fra prøvedato/leveringsfrist hvis ikke særlige grunner taler for lengre frist, jf lovens § 50 nr 4. Styret selv kan fastsette andre sensurfrister for større, skriftlige oppgaver som kandidatoppgaver, diplomoppgaver, hovedoppgaver o.l., eller når det ikke er mulig å skaffe det nødvendige antall kvalifiserte sensorer.

7. Resultatet fra skriftlig prøve eller oppgave kunngjøres ved oppslag og/eller via det web-baserte studieadministrative systemet eller på andre måter som gir tilsvarende tilgjengelighet. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk beskjed om eksamensresultat.

8. Resultat fra muntlig eller praktisk prøve, presentasjon, framsyning eller utstilling kunngjøres umiddelbart etter at prøven eller oppgaven er avsluttet.

9. Ved omsensurering etter § 51 nr 2 og § 52 nr 4 skal det benyttes nye sensorer.

10. Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. For enkelte studieprogrammer kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring. Dette bestemmes av dekan selv og vil framgå av fag- eller studieplan for det studieprogram det gjelder.

§ 11. Karaktersystem
1. Det skal framgå av fag- eller studieplaner hvilket karaktersystem som benyttes.

2. Det skal benyttes bokstavkarakter etter en skala fra A til F med A som beste karakter. Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Karakterbetegnelsen «bestått/ikke bestått» kan brukes i et omfang som samlet ikke overstiger halvdelen av det antall studiepoeng som er knyttet til avlagte eksamener i løpet av studieprogrammet. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren E eller bedre.

3. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger, skal det framgå av studie- eller fagplan hvorvidt alle deleksamener må være bestått før endelig karakter gis, jf § 3 nr 3.

4. Det skal framgå av studie- eller fagplan hvordan delkarakterer vektes ved beregning av sluttkarakter. Ved omregning av delkarakterer til samlet karakter legges det til grunn at karakteren A gir 5, B gir 4 osv. og at vanlige avrundingsregler benyttes. Den endelige karakteren presenteres som bokstavkarakter.

5. Det skal ikke foretas beregning av hoved- eller emnekarakterer som bygger på delkarakterer fra både gammelt og nytt karaktersystem.

6. Dekan selv kan fastsette følgende overgangsordninger, som skal gis gyldighet for en avgrenset periode: I emner som er påbegynt før overgangen til nytt karaktersystem, og der det er gitt delkarakterer etter tidligere system, kan det tidligere systemet benyttes til emnet er avsluttet. I studier der det gis hovedkarakter, kan studenter som har påbegynt studiet før overgangen til nytt karaktersystem og som er gitt emnekarakterer etter gammelt system, fullføre studiet med tallkarakterer også i de gjenværende emnene.

7. Har en kandidat avlagt samme prøve eller oppgave mer enn en gang, vil beste karakter gjelde.

§ 12. Klage over formelle feil ved eksamen
1. Regler om klager over formelle feil ved vurdering eller karakterfastsettelse er fastlagt i lovens § 51.

2. Klage over formelle feil må framsettes senest 3 uker etter at studenten er eller burde være kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager over formelle feil behandles av styrets klagenemnd.

3. Dekan selv kan bestemme at det skal avholdes ny prøve eller foretas ny sensur dersom det er oppdaget formelle feil ved prøver og vurdering som har hatt betydning for kandidatenes prestasjoner eller bedømmelsen av disse, selv om det ikke foreligger klage.

§ 13. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting
1. Regler om klage over karakterfastsetting og framgangsmåte ved klage framgår av lovens § 52. Klageretten gjelder alle delkarakterer som inngår i endelig emnekarakter, med de unntak loven fastsetter.

§ 14. Annullering av prøve eller oppgave, utestenging fra eksamen
1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøve eller oppgave eller godkjenning av emne ved fusk eller forsøk på fusk eller hvis studenten har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. Jf også lovens § 54 nr 1 og 2.

2. Opptrer en student som beskrevet i lovens § 54 nr. 1 eller 2, kan han/hun utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen i inntil ett år etter vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd. Vedtaket må fattes med minst to tredelers flertall. Studentens klagemuligheter ved utestenging fra eksamener er regulert i lovens § 42 nr 4 og 5 og § 43.

3. Som fusk eller forsøk på fusk regnes å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn tillatt ved en prøve eller oppgave, å framstille andres arbeid som eget, å unnlate å angi kilder ved sitater fra andre i skriftlige arbeider eller på annen måte å bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave, når dette er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt. Jf også lovens § 54 nr 1b.

§ 15. Studiepoengreduksjon

1. Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige emner eller studieprogrammer hvis innhold delvis dekker hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i antall studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift, jf også forskrift om bachelorgraden i Høgskolen i Telemark.

§ 16. Vitnemål - karakterutskrift
1. Vitnemål og Diploma Supplement for fullført grad og studieprogram av minst 60 studiepoengs omfang utstedes og undertegnes av dekan selv .

2. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om
• hvilken utdanning som er gjennomført,
• hvilken tittel/grad som er oppnådd,
• navn, studiepoeng og karakter, og tid for avlagt eksamen i emne som er gitt avsluttende karakter og som inngår i studieprogrammet,
• tidspunkt for fullført utdanning,
• tittel på større skriftlige oppgaver som f.eks. seminar-, prosjekt- og hovedoppgaver,
• karaktersystemet som er benyttet.

3. Har studenten fullført et studieprogram ved høgskolen og er minimum halvdelen av studieprogrammet, regnet i studiepoeng, gjennomført ved høgskolen, kan vedkommende få utstedt vitnemål hvis ikke særlige forhold er gjeldende for studieprogrammet. Slike forhold skal framgå av studie- eller fagplan. Dersom en mindre del av studieprogrammet er gjennomført ved høgskolen, vurderer dekan selv i det enkelte tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål.

4. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er bortkommet, kan det utstedes nytt vitnemål. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift.

5. Den som ikke har avsluttet grad eller studieprogram av minst 60 studiepoengs omfang, kan få karakterutskrift for beståtte eksamener og prøver.

§ 17. Utfyllende regler
Den enkelte dekan selv kan vedta utfyllende bestemmelser til forskriften. Slike bestemmelser skal framgå av de aktuelle fag- eller studieplaner, og må være basert på loven samt reglene i denne forskrift.

§ 18. Ikrafttredelse
1. Denne forskrift trer i kraft 02.10.03.

2. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 26. september 2002 og endret 27. februar 2003 oppheves fra samme tid.

§ 19. Dispensasjon fra forskriften
Styret selv kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Eksamensforskriften – Utfyllende regler for Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.

Fastsatt på fullmakt av dekan ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning den 09.07.04
Paragrafer og tall henviser til Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

§1 Virkeområde
Disse utfyllende bestemmelsene gjelder for Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) og utfyller Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark §17, fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 50 nr. 7.

§2 Definisjoner
Delemne: Delemne benyttes som betegnelse på en enhet innenfor et emne. Underveisvurdering/sluttprøve i et delemne danner sammen med forskjellige typer underveisvurderinger og sluttprøver i andre delemner grunnlag for endelig karakter i et emne. Karakteren gitt i et delemne har betegnelsen delkarakter.

Prøve: Begrepet prøve benyttes om skriftlig , individuell avprøving under tilsyn og uten tilsyn (hjemmeoppgave), skriftlige gruppeoppgaver, praktiske prøver, øvelser og arbeid, ferdighetstester, og muntlig eksaminasjon.

Sluttprøve: Sluttprøve er en prøve som avholdes i forbindelse med endelig fastsetting av karakter. Den avsluttende vurderingen kan i tillegg inneholde varierte vurderingsformer basert på skriftlige, muntlige, praktiske og estetiske dokumentasjonsformer som er gjennomført i løpet av studieåret.

§3 Adgang til eksamen
4. En student har normalt rett til å framstille seg til eksamen i samme emne tre ganger, forutsatt at det fortsatt undervises i emnet, jf likevel nr 6. Det fastsettes i studieplaner/emnebeskrivelser hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres, innenfor rammene av § 6. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde eksamensforsøk.

5. Ved ikke bestått praksis i studieprogrammer der bestått praksis er en obligatorisk del av eksamen, kan studenten ta praksis på nytt. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk.
For 3-årig førskolelærerutdanning gjelder følgende:
Ved ikke bestått i praksis kan studenten ikke fremstille seg til eksamen/årsprøve i pedagogisk teori og praksis samme studieår, og kan ikke påbegynne påfølgende studieår i dette faget. Studenten kan fremstille seg til ny praksis ved høgskolen tidligst neste tilsvarende ordinære praksisperiode. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk.

§ 5 Oppmelding til og gjennomføring av eksamen
3. Oppmelding til eksamen skjer vanligvis automatisk i forhold til den aktuelle fag- eller studieplan. Ved eksamener og prøver hvor ikke oppmelding skjer automatisk, er studenten selv ansvarlig for å melde seg opp innen fastsatte frister. Avdelingen har plikt til å informere studentene om dette. Frister for oppmelding er 10. september for eksamener/prøver som avvikles i høstsemesteret og 1. februar for eksamener/prøver som avvikles i vårsemesteret. De samme fristene gjelder også for oppmelding til utsatt og ekstraordinær prøve/eksamen.

§ 6 Utsatt og ekstraordinær vurdering
1. Utsatt prøve (derunder sluttprøve) arrangeres for studenter som har gyldig fravær fra ordinær prøve. Med gyldig fravær menes dokumentert sykdom eller andre dokumenterte, sterke fraværsgrunner. Skriftlig dokumentasjon må leveres så snart som mulig, dog senest 1 uke etter eksamens- /prøvedato. Administrasjonssjef ved eksamensansvarlig avgjør om fravær kan godkjennes som gyldig.

§ 7 Vurderingsformer
7. Eventuelle sluttprøver skal utgjøre maksimalt 60 % av vurderingsgrunnlaget i vedkommende emne, målt etter antall studiepoeng.

§ 9 Særordninger
3. Søknad med dokumentasjon av behovet for særordninger ved prøver og oppgaver må stiles til eksamensansvarlig avdeling før utløp av fristen for eksamensoppmelding. Disse fristene er 10. september for prøver i høstsemesteret, og 1. februar for prøver i vårsemesteret.
Dersom det oppstår akutt behov for særordning, kan søknad om sådan ordning behandles etter fristene.

§ 10 Sensur
2. Vurderingene skal kvalitetsikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene, jf nr 1. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom minst en av følgende ordninger:
• Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier.
• Ekstern stikkprøvesensur eller stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor.
Full ekstern sensur gjennomføres hvert tredje år innenfor et emne. I emner hvor avsluttende vurdering omfatter varierte vurderingsformer basert på både skriftlige, muntlige, praktiske og estetiske dokumentasjonsformer, omfatter full ekstern sensur inntil 2 av dokumentasjonsformene som inngår i den avsluttende vurderingen; dette selv om dokumentasjonsformene ikke har karakter av sluttprøve, men har inngått som den del av underveisvurderingen.
Dekan fastsetter hvilken eller hvilke ordninger for ekstern kvalitetssikring som skal benyttes for det enkelte emne. Dekan fastsetter også rulleringsordning for sensur av hvert emne for en 3-årsperiode.

6. Sensurfristen på 3 uker er å oppfatte som 15 virkedager.

9. Ved omsensurering etter § 51 nr 2 og § 52 nr 4 skal det benyttes nye sensorer. Minst en av disse skal være ekstern, jf §50 nr 5.

Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 16. august 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 54c nr. 7.

§ 1. Skikkethetsvurdering/definisjon
Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikkeskikket for læreryrket.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven §54b skal foregå gjennom hele studiet.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas ensærskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

§ 2. Vurderingskriterier
Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljøsom tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet.
g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

§ 3. Informasjon til studentene
Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer.

§ 4. Skikkethetsnemnd
Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av:
• faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon
• faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon
• en representant fra praksisfeltet
• en faglærer fra lærerutdanningen
• to studentrepresentanter fra lærerutdanningen
• en ekstern representant oppnevnt av Statens utdanningskontor
• en ekstern representant med juridisk embetseksamen.
Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder, og sitter i nemnda iden perioden han/hun er valgt til avdelingsleder.
Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen.

§ 5. Institusjonsansvarlig
Styret oppnevner en ansatt ved lærerutdanningen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer.

§ 6. Tvilsmelding
Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken.
Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.

§ 7. Behandling hos institusjonsansvarlig
Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet.
Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder enbeskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.

§8. Behandling i skikkethetsnemnda
Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet.
Nemnda lager en innstilling til styret med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges fra lærerutdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta lærerutdanningen. Vedtak om innstilling fattes med to tredels flertall.

§ 9. Behandling i styret
På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høgskoleloven §54c nr. 3 og 4. Det skal ikke utstedes vitnemål for lærerutdanningen til en student som er funnet ikke-skikket.
Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra lærerutdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra lærerutdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før lærerutdanningen gjenopptas.
Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved andre lærerutdanninger i utestengingsperioden og at han/hun må søke nytt opptak dersom lærerutdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.

§ 10. Sentralt register
Når det er fattet vedtak om at en student ikke er skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang og tidsbegrensning av en eventuell utestenging sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage skal det sendes melding til Samordna opptak om dette.
Opplysningene idet sentrale registeret skal slettes når utestengingsperioden er over.

§ 11. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.

Retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL*

1. Deltakelse i undervisningen er frivillig når annet ikke er bestemt.

2. Vedtak om obligatoriske deler av studiet skal fattes av avdelingsstyret og skal framgå avfagplanen idet aktuelle studie/faget. Det skal foreligge en faglig begrunnelse for å fastsette at deler av studiet skal være obligatorisk. Fritak fra obligatoriske deler gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskap.

3. Fagplaner, studieplaner eller emnebeskrivelser skal inneholde detaljert oversikt over obligatorisk undervisning og andre former for obligatorisk studiedeltaking, eller en henvisning til en slik oversikt. Det skal klart framgå hvor stort frammøte som kreves til obligatorisk undervisning, og om deltakelse i obligatorisk undervisning eller annen form for obligatorisk studiedeltaking er et vilkår for å framstille seg til eksamen eller et vilkår for å avsluttende vurdering.

4. For obligatoriske deler må det gå tydelig fram i planene eller gjennom annen skriftlig informasjon som det er henvist til i fagplanen, hva som er konsekvensen av at krav ikke blir oppfylt. Det må sies klart om tilstedeværelse er et vilkår for å få adgang til eksamen, for å gå videre i studiet eller for å få vitnemål/karakterutskrift for fullført studium. Det må også komme fram i informasjonen om det er alternativer i form av likeverdig arbeid til krav som ikke blir oppfylt.

5. Dersom ikke annet er avklart i fagplanen, kan ikke fraværet i noen fag overstige 20% av det samlete obligatoriske timeantallet for å kunne få studieenheten godkjent. Innvilget permisjon skal også tas med i fraværsgrunnlaget.

6. Avdelingen har et særlig ansvar for å legge til rette for at studenttillitsvalgte som blir hindret fra å delta i obligatorisk deler av studiet pga møter i styrer eller utvalg der studentene etter høgskolens reglementer, får mulighet for å kompensere dette fraværet eller får ekstra undervisning om nødvendig.

7. Studentene har plikt til å holde seg orientert om eget fravær. Faglærer har ansvar for å føre kontroll med frammøte til obligatorisk undervisning og annen form for obligatorisk studiedeltaking, og å sørge for at eksamensansvarlig får melding om hvilke studenter som ikke oppfyller kravene.

8. Eksamensansvarlig har ansvar for å gi melding til studenter som ikke fyller vilkårene for å gå opp til eksamen.

* Universitetet og høgskoleloven, særlig §40 og §46.3, og tolkninger av denne loven, særlig Bernts kommentarutgave, må trekkes inn når det fastsettes hva som skal være obligatorisk undervisning.

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved avdelingen

Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid

1.1 Forberedelsesfasen

Generell forberedelse ved systematiske notater
For å få bakgrunnsstoff for skriving av oppgaver er det nyttig å ta notater under hele studiet. Husk at pensumslitteraturen er viktig å bruke i oppgaveskrivingen.
Notater bør ordnes i et oversiktlig system slik at de er lette å finne tilbake til. I studiet ved høgskolen vil det være naturlig å skille hvert fag i en egen enhet som så organiseres i emner for eksempel i en eller flere ringpermer.
Ved hvert notat noteres en nøyaktig kildereferanse. På denne måten blir det lett å finne tilbake når du har bruk for dette i en oppgave. Slike referanser må noteres også ved elektroniske kilder.
Det finnes nå dataprogrammer som kan brukes til dette, for eksempel End-Note.

Foreløpig arbeidstittel, klargjøring av problemstilling
Når oppgaver er gitt, bør oppgavetittelen først analyseres nøye. Finn ut hva det spørres etter og klargjør en (eller flere) problemstilling(er) som er sentral(e) å arbeide med for å kunne svare på oppgaven.
Når det er en selv som kan velge/formulere oppgave og problemstilling mer eller mindre fritt, er det ofte hensiktsmessig å starte med å formulere en foreløpig arbeidstittel. Under arbeidet med oppgaven vil så problemstillinger kunne avklares slik at en kan komme fram til en endelig oppgavetittel. Det er da viktig å avgrense oppgaven så den ikke blir for vid og tar opp for mange problemstillinger.

Innsamling av materiale
Ofte vil en oppgave forutsette at en samler inn materiale på annen måte enn ved litteraturstudier. Som eksempel kan nevnes: Intervju, spørreskjema, observasjoner, eksperiment, gjenstands- og billedanalyse, utprøving av undervisningsopplegg og undervisningsmateriell.
Faglærer må kontaktes for å gi tillatelse til bruk av slike innsamlingsmetoder. Det er viktig at dette skjer korrekt.

Utarbeiding av disposisjon
Det er viktig å arbeide grundig med disposisjon av en oppgave. Dette gjelder særlig ide tilfeller der disposisjonen ikke ligger i selve oppgaveordlyden. En bør lage en så god disposisjon som mulig før en starter selve skrivearbeidet.
Å utarbeide en disposisjon innebærer å planlegge, samle inn, ordne og/eller gruppere aktuelle momenter i et system eller et grunnriss. En vanlig framgangsmåte er som følger:
Notér ned aktuelle momenter som bør være med i oppgaven og forsøk å ordne disse til et første utkast til disposisjon. Her vil det ofte være nødvendig å lese litteratur og samle inn stoff/data.
Disposisjonen bør bestå av hovedmomenter og undermomenter. Undermomentene skal begrunne, belyse eller forklare innholdet i hovedmomentene. Momentene bør komme i logisk rekkefølge.
Når oppgaven er ferdig, skal den endelige disposisjonen gi en oversikt over besvarelsens innhold. Den kan derfor brukes som innholdsfortegnelse over oppgaven, eventuelt med noen justeringer.

1.2 Hovedelementene i et større skriftlig arbeid

Større skriftlige arbeid er omtalt i de fleste fagplanene ved Høgskolen gjennom betegnelser som seminaroppgave, semesteroppgave, fordypningsoppgave, praksisrapport, utviklingsarbeid osv. De følgende momentene passer ikke like godt på alle typer skriftlige arbeid. Besvarelsen må først og fremst rette seg etter oppgaveveiledningen som blir gitt for hver enkelt oppgave. De følgende elementene går likevel igjen i mange oppgavetyper.

Tittel
Tittelsiden er leserens første møte med oppgaven. Den bør derfor være ryddig, oversiktlig og skal gi følgende informasjon: Innhold (presisert i hovedtittel og eventuell undertittel), oppgaveform (f. eks. semesteroppgave, gruppeoppgave osv.), fag, navn (med fornavn først), klasse, semester/årstall (f. eks våren 2001) og Avdeling/Institusjon . Informasjonen sentreres. Se vedlegg 1 som eksempel.

Forord
Forordet gir opplysninger om hvordan en oppgave/avhandling ble til og hvem som eventuelt hjalp deg i det forberedende arbeidet. Forordet skal være kort, det skrives sist og dateres vanligvis. Det er ikke nødvendig med forord i skriftlige arbeider av mindre omfang slik som de fleste oppgaver i studiet ved høgskolen. Forordet plasseres før innholdsfortegnelsen.

Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelsen skal gi en klar oversikt over hovedmomenter og undermomenter. Den skal dessuten ha med opplysninger om sidetall for de forskjellige avsnitt. Innholdsfortegnelsen skal kalles INNHOLD idet ferdige arbeidet. Se vedlegg 2.
Ved bruk av de ferdigdefinerte overskriftene i moderne tekstbehandlingsprogrammer, kan en innholdsfortegnelse genereres automatisk. Det anbefales ikke å bruke mer enn 2-3 overskriftsnivåer i vanlige oppgaver. Jfr. punktet om utarbeiding av disposisjon under 1.1.

Innledning
I et større skriftlig arbeid er det naturlig med en egen innledning. I innledningen gjør en rede for emnet og avgrenser dette. Man forklarer oppgavens ulike formål (dvs. hva man har tenkt studiet skal munne ut i) og avklarer ulike begreper og metode(r). Man redegjør også for hvordan oppgaven er bygd opp. Hensikten med en slik innledning er å lette lesingen for andre og å unngå misforståelser. Innledningen må være ryddig og oversiktlig.

Hoveddel
Arbeidets hoveddel kan redigeres og utformes på ulike måter. Det er viktig at den inndelingen som velges er den naturlige ut fra arbeidets art, tema og utforming. I fagene vil en også ha skriftlige arbeider hvor denne malen ikke er egnet. I mange tilfeller er hva som skal være med under innhold gitt i oppgavens ordlyd.
Det presiseres at "hoveddel" ikke er en kapitteltittel.
Det er viktig at en oppgave ikke bare presenterer og refererer litteratur og innsamlet materiale, men at den drøfte og vurderer dette selvstendig. Arbeidets hoveddel kan ha følgende disposisjon:
Litteraturstudie/teori
Denne delen omhandler presentasjon av teorier som arbeidet skal bygge på og referering av annen litteratur som er relevant for problemstillingen(e). Delen kan avsluttes med en presisering av problemstillingen(e).
Metode
Ved oppgaver av mer undersøkende art bør metoden(e) som velges for innsamling av stoff og data presenteres og drøftes på en grundig måte. Begrunn valg av metode(r) og drøft hva det eventuelt kan bety for pålitelighet og objektivitet for arbeidet.
Resultater
I resultatdelen bør materialet ordnes og presenteres på en mest mulig oversiktlig måte. Her kan tabeller og figurer brukes for å klargjøre resultatene og hva som er egne meninger.
Drøftinger
Drøfting av resultatene kan enten skilles ut som egen del eller de kan komme i tilknytning til resultatdelen.

Sammendrag/oppsummering/konklusjon
Oppsummering kan skje etter hvert hovedavsnitt, eller til slutt. En slik avslutning må ikke være en gjentagelse ord for ord av det som er sagt tidligere i oppgaven, men en kan sammen fatte resultatene og konklusjonene i en kortfattet, gjerne poengtert form. Det skal ikke sies noe nytt eller innføres nye momenter i oppsummeringen.

Litteraturlisten
Til utforming av litteraturlisten, se hoveddel 2

Oversikt over tabeller og figurer
Det bør være med nummererte oversikter over tabeller, illustrasjoner, bilder og figurer som er med i oppgaven. (ikke ved et antall på 1 eller 2).

Vedlegg
Her tas det med slike ting som spørreskjemaer, observasjonskjemaer, intervjuguider og oppgaver eller tekster som er brukt i et undervisningsopplegg. Det kan av og til være vanskelig å vite hva som skal plasseres her og ikke inne i selve oppgaven. Be veileder om råd om dere er i tvil. Vedlegg skal ha egen sidernummerering som begynner med s 1.

Format
Selv om det er innholdet i det skriftlige arbeid som er viktigst, er formatet ikke uten betydning. Et godt format gjør et skriftlig arbeid mer leservennlig. Det er viktig at man gjør seg tanker om nettopp dette i forkant av skriving og at man er konsekvent i layout. Dersom man gjør bruk av et tekstbehandlingsprogram vil de fleste spørsmål vedrørende format være løst på forhånd.
Ovenfor finner du veiledning vedrørende formatet for tittelsiden, innholdsfortegnelsen og litteraturlisten (se dessuten vedlegg). I tillegg skal her nevnes følgende:
Skrifttyper og skriftstørrelse
Typen velger du selv, men husk at det skal være godt å lese! Størrelsen skal være 12 punkter for vanlig tekst. I innrykkede sitater, dvs i lengre sitat som skilles ut fra teksten kan den være 10 punkter.
Linjeavstand
For vanlig tekst skal avstanden mellom hver linje være 1 - 1 ½ , mens den i innrykkede sitater, d.v.s. i lengre sitat som skilles ut fra teksten, kan være 1.
Marg
Skriv aldri helt ut til arkets kant. Siden skal ha marg. Det anbefales å bruke standardverdiene i Tekstbehandlingsprogrammet. Dersom dere skal binde inn en oppgave, bør dere ha større sidemarger for å gi rom for innbindingen.

Overskrifter
Overskriftene i teksten skal svare til innholdsfortegnelsen. Dette forhindrer ikke at inndeling av oppgaven i avsnitt, med dertil hørende overskrifter, er mer detaljert i selve teksten enn det som fremkommer i innholdsfortegnelsen. Ved bruk at tekstbehandling er det lurt å bruke ferdig-definerte overskrifter. (Noen tekstbehandlere har litt for små skriftstyper som standard, dette er det mulig å redigere.) Bruk av ferdigdefinerte overskrifter gjør det mulig å generere en innholdsfortegnelse automatisk.
Innrykk
Innrykk bør brukes ved lengre sitat som skilles ut fra teksten.

Del 2 Kildebruk og referanser ved hjelp av Harvard-systemet

2.1 Generelt om kildebruk og referanser

Bruk av referanser er nødvendig for å unngå plagiat, for å gi leseren en mulighet for å verifisere sitater og for å gi mulighet for å følge opp og studere synspunkter som er referert til eller sitert i originalkilden. Nøyaktig arbeid med referanser øker kvaliteten på arbeidet og gjør lesing og vurderingsarbeid lettere.

Bøker og andre kilder som blir brukt må refereres til både i selve oppgaveteksten (ved hjelp av fotnoter/sluttnoter eller i parentés) og være med i en litteraturliste på slutten av oppgaven.

Å sitere eller omskrive sitater på en enkel måte ved å bytte ut ord eller lignende og ikke angi kilde er fusk og kan føre til at et arbeid ikke blir godkjent.

Dersom det i oppgaven refereres til andre typer kilder som film, video eller lignende, bør betegnelsene ”Referanseliste”, ”Kilder” eller lignende brukes i stedet for de tradisjonelle betegnelsene ”Litteraturliste” eller ”Litteratur”.

Nedenfor kommer en oversikt over hvilke opplysninger som bør være med i litteraturlisten/ Kildelisten på ulike typer kilder og hvordan det kan henvises til dem inne i selve oppgaveteksten.

Den enkleste måten å henvise på er å referere til kildene ved hjelp av parenteser inne i oppgaven. Henvisningene bør da fortrinnsvis plasseres på slutten av setninger slik at teksten ikke brytes for mye opp.

Av og til kan det være nyttig å bruke sluttnoter eller fotnoter. Særlig kan dette brukes der en gjerne vil ha inn supplerende opplysninger eller drøftinger som ikke passer å ta med i den løpende teksten. Moderne tekstbehandlingsprogrammer har gjort bruk av noter mye enklere enn før. Bruk Hjelp-funksjonen for å finne ut hvordan det gjøres

I mindre arbeider/artikler er det vanlig at en ved bruk av noter tar alle opplysninger om kildene med og derfor ikke trenger å ha en egen litteraturliste. I skriftlige arbeid ved høgskolen skal det, dersom ikke annet er opplyst, alltid være med en egen litteratur/ kildeliste i skriftlige innleveringer.

Eksemplene nedenfor bygger på det såkalte Harvardsystemet. Dette er et blant mange referansesystemer som er i bruk i forskning og høyere utdanning. Det skiller seg ikke så mye fra de fleste andre. Både studenter og ansatte må fritt kunne bruke andre referansesystemer enn dette, men systemene må da brukes konsekvent/korrekt.

2.2. Hvordan henvise til ulike typer kilder

Henvisninger til bøker:
• Forfatter/redaktør
• Utgiverår
• Tittel (kursiveres)
• Utgave (om flere finnes)
• Bind (om verket består av flere bind)
• Forlag
• Utgiversted

a) I litteraturlister eller noter:
Generelt bør det tas med flest mulig opplysninger.

Eksempler:
Høines, M.J. 1998, Begynneropplæringen, 2. utgave, Caspar forlag, Bergen.

Ved to eller flere forfattere:
Jacobsen, K.A. & Thelle, N.R., 1999, Hinduismen og buddhismen, Høyskoleforlaget AS, Kristiansand.

Rekkefølgen mellom forfatterne avgjøres av angivelsen i boka, dette er ikke alltid alfabetisk.

Med redaktør(er) henvises slik:
Mulvaney, D.J. & Golson, J. (red.) 1971, Aboriginal Man and Environment in Australia, ANU Press, Canberra.
b) Henvisninger i løpende tekst:
Ved henvisninger inne i teksten er det nok å ta med forfatter/forfattere (bare etternavn), årstall og sidetall i parentes Sidetall tas med i de tilfeller der det siteres direkte eller mer indirekte til et bestemt sted i kilden. Referanser uten sidetall kan brukes for å henvise til forfatterens hovedsynspunkter/hovedteorier.

Eksempler:
Myhre beskriver Deweys pedagogiske grunnsyn slik (1985, s. 105):…
eller
Deweys pedagogiske grunnsyn kan beskrives slik (Myhre 1985, s. 105):…

(Dersom en forfatter har gitt ut flere bøker samme år, angis dette ved a, b, c, osv. bak årstallet)

Bak i litteratur/kildelisten finnes fullstendige opplysninger om boka:
Myhre, R. 1985, Pedagogisk idéhistorie fra 1850 til i dag, 3. utg. Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo.

Henvisninger til artikler i bøker:
Følgende opplysninger bør være med:
• Forfatter
• Utgiverår
• Artikkel-/kapiteltittel (i anførselstegn)
• Boktittel (kursivert)
• Redaktør(er) for boka/verket
• Forlag
• Utgiversted
• Sidetall for artikkel/kapittel

a) I litteraturlister eller noter:
Det er her viktigst å få fram hvem som ha skrevet artikkelen og navnet på boka. Derfor er det bokas tittel som skal kursiveres. Artikkelens navn blir ofte markert ved enkelt hermetegn, i eksemplet nedenfor er vanlig hermetegn brukt.

Eksempel:
Grøtan, S. 1999, ”IKT og Norskfaget” i IKT og tilpasset opplæring red. T. Brøyn & J.H. Schultz, Tano Aschehoug, Oslo, s. 140-155.

Merk at her kommer initialene på redaktøren(e) før etternavnet.

b) Henvisninger i løpende tekst:
Referense til denne artikkelen i selve teksten skjer ved henvisning til forfatter (ikke redaktør), årstall og nøyaktig sidetall hvor sitatet er hentet fra.
Eksempel: (Grøtan 1999, s. 143)

Henvisninger til bøker uten forfatter eller redaktør:
Følgende opplysninger bør være med:
• Tittel/navn på bok/verk
• Utgiverår
• Utgave (om flere finnes)
• Bind (om flere finnes)
• Forlag
• Utgiversted

a) I litteraturlister eller noter:
Eksempel:
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1998, 3. utg. bind 12, Kunnskapsforlaget, Oslo.

b) Henvisninger i løpende tekst:
Forkortet henvisning i teksten skjer i dette tilfelle ikke ved henvisning til forfatter, men til tittel, utgiverår og sidetall (og eventuelt hvilket bind)

Henvisninger til offentlige publikasjoner:
Dette er slikt som læreplaner for barnehage og grunnskole, NOU-er, lover og offentlige forskrifter. Følgende opplysninger bør være med:
• Utgiver
• Utgiverår
• Eventuelle serie og nr.
• Tittel

a) I litteraturlister eller noter:
Eksempel:
Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1996, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.

b) Henvisninger i løpende tekst:
Ved henvisninger inne i teksten tas tittel (ikke utgiver), årstall og sidetall med.

Eksempel på henvisning til læreplanverket ved standardforkortelse: (L97, s. 25)

Dette forutsetter at fullstendige opplysninger er med i litteraturlisten og at en kan regne med at aktuelle lesere kjenner forkortelsen. Ellers må henvisningen være mer fullstendig.

Henvisninger til tidsskriftartikler:
• Forfatter
• Utgiverår
• Artikkeltittel (i anførselstegn)
• Navn på tidsskrift (kursivert)
• (Type medium dersom dette er en elektronisk publikasjon)
• Årgang og nr. (Årgang kalles Volume på engelsk. Ved henvisning til engelske tidsskrift bør denne betegnelsen brukes)
• (Ved avisartikler tas dato med i stedet for årgang og nr.)
• Artikkelens sider
• Ved elektronisk publikasjon tas som et minimum navnet på databasen med, samt dato for uthentingen

a) I litteraturlister eller noter:
Eksempel:
Winje, G. 2000, “Rock og senmoderne religiøsitet”, Prismet, 51. årgang, nr.1, s. 12-20.

Ved henvisninger til elektroniske publikasjoner er det ikke alltid lett å avgjøre hva som bør være med. Det bør være lett å finne ut hvem som står bak og hvordan en leser kan finne kilden enklest mulig.

Eksempel på henvisning til artikkel på CD-rom:
La Rosa, S.M. 1992, ”Marketing slays the downsizing dragon” Information Today (CD-rom)
Vol. 9, no. 3, s. 58-59. Tilgang: UMI/Businee Periodicals Ondisc/92-20889
(1999, 7. juni).

b) Henvisninger i løpende tekst:
Henvisninger inne teksten skal ta med forfatter, årstall og sidetall sitatet er hentet fra.
Eksempel: (Winje 2000, s. 14) Jfr. eksemplet under a) med fullstendig referanse

Henvisninger til Internett:
• Forfatter eller utgiver (om dette er tilgjengelig)
• Årstall for publikasjon (om dette er tilgjengelig)
• Eventuelt årstall for revisjon
• Dato for uthenting av informasjon
• Artikkelens tittel (Kursivering dersom neste pkt. mangler, anførselstegn ellers)
• Eventuelt angivelse av en større samlingen som artikkelen er en del av
• Fullstendig Web-adresse

a) I litteraturlister eller noter:
Eksempel: Winje, G. 1998, (tatt ut 14. des 00) En introduksjon til Kunst & Estetikk i hinduismen, http://www-lu.hive.no/krl/hkunst.html

Kommentarer: Her vil det være svært varierende hvor mange opplysninger som finnes. Alt som er tilgjenglig bør tas med. Et minimum er dato for uthenting, tittel på publikasjonen og Web-adressen. For å unngå misforståelse bør det ikke brukes punktum til slutt i Web-adressene

b) Henvisninger i løpende tekst:
Inne i oppgaven tas normalt forfatter og årstall med og dessuten en opplysning om at dette er en Web-publikasjon, gjerne ved å angi internettadressen.
Eksempel: (Winje 1998, http://www-lu.hive.no/krl/hkunst.html)

Noen eksempler på andre typer skriftlige kilder som kan være aktuelle å referere til:

Henvisning til upublisert avhandling/studie/foredrag:
Fordi det dreier seg om et upublisert verk skal tittelen ikke kursiveres, men angis i anførselstegn. Et upublisert verk er et verk uten ISBN eller ISSN. – nr.

Bringeland, S. 1991, Norm og etikk, Upublisert studie, Høgskolen i Nesna.

Henvisning til en klassiker utgitt i moderne versjon:
Darwin, C. 1968 (1859), The Origin of the Species by Means of Natural Selection,
Penguin, Harmondsworth.

Henvisning til en oversettelse:
Årstallet da oversettelsen ble utgitt skal brukes, ikke årstallet for originalutgivelsen.
Stott, J. 1990, Forstå Bibelen. Overs. Odd Terje Døvik, Lunde, Oslo.

Avisartikkel uten angitt forfatter:
”Kvinnetaxi, et nederlag”, Dagbladet, 24. okt. 2000, s. 3.

Andre kildetyper:
Det følgende er tenkt som en oppslagsdel for å slå opp etter behov. Ikke alle tenkelige tilfeller er dekket, men ved å bruke de samme prinsipper bør det være mulig henvise på en god måte til alle kilder som det er aktuelt å benytte seg av.

Henvisning til kunstverk:
• Kunstnerens navn
• Årstall
• Navn på kunstverket (kursivert)
• Hva slags type (for eksempel: Olje på lerret)
• Hvor kunstverket befinner seg
• Eventuelt bok et kunstverk er avbildet i med fulle bibliografiske data for boka

Eksempel: Munch, E. 1919, Hestespann, Olje på lerret, Nasjonalgalleriet, Oslo.

Henvisning til film:
Ta her med tittelen på filmen/videoen, format, årstall og eventuell dato for produksjon, sted
og utgiver. Angivelse av produsent tas med dersom dette er kjent.

Eksempler:
The third man (film) 1949, England, London Films, produsent Alexander Corda.

Jødisk liv i Norge (video) 1993, Oslo, Det norske filminstitutt, produsent Jackie Feinberg.

TV-program:
Udødelige Ibsen (videoopptak) 3. januar 2001, TV2.

I fortløpende tekst er det nok å ta med tittel, format og årstall på alle disse tre eksemplene

Henvisning til forestilling:
Henvisningen skal her primært skje til forestillingen og ikke til forfatteren.

Eksempel:
Peer Gynt 31. mars 1998, Av Henrik Ibsen, Regissør José Luis Valenzuela. Forestilling Nordland teater.

Henvisning til musikkstykke:
Beethoven, L.v. 1989, Symphony No. 8 I F-dur, Opus 93 1812, Dover, New York.

Henvisning til sang på musikk-CD:
Dersom det er en navngitt artist som har gitt ut CD-en, bør den refereres ut fra navnet på denne, ellers må en referanse skje ut fra CD-ens tittel. Eksemplet nedenfor refererer til en navngitt artist. Dersom det er vanskelig å finne utgiverår til CD-en, skal dette angis med u.å. (uten årstall). Dersom det er et bestemt stykke eller en bestemt sang på CD-en som er brukt, må dette komme fram i referansen.

Coole, N. 1991, ”Autumn leaves”(av Joseph Kosma), Unforgettable, CD Nr. 7559-61049-2,
Electra, New York.

En del forkortelser:
Ved henvisninger i noter eller i parentes i selve teksten er det vanlig å bruke en del standardforkortelser,:
ibid. betyr ”på samme sted” og henviser til samme kilde og samme side som er sitert rett foran.
u.å. brukes i stedet for årstallet når dette er ukjent.
Når et verk har tre forfattere eller mer kan bare det første navnet angis etterfulgt av
et al. som betyr ”og andre”. Denne formen skal ikke brukes i Harvardsystemet.
op.cit. betyr “i det anførte verk” og referer til en kilde som er nevnt tidligere, men ikke rett før denne henvisningen. I tillegg må da forfatternavnet tas med, eventuelt årstall dersom det er flere verker av samme forfatter. Denne forkortelsen er også på vei ut av bruk i mange systemer og anbefales ikke brukt i Harvard-systemet.

2.3. Litteraturliste/kildeliste

Denne kan ordnes på ulike måter. Hovedsaken er at alle opplysninger presenteres konsekvent og i ryddig rekkefølge. Se i bøker for ulike eksempler. Listen skal være alfabetisk ut fra forfatterens etternavn. Ved kilder uten angitt forfatter/redaktør/utgiver føres denne opp alfabetisk ut fra tittel. Her følger et eksempel på en kort litteraturliste:

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1998, 3. utg. bind 12, Kunnskapsforlaget, Oslo

Høines, M.J. 1998, Begynneropplæringen, 2. utgave, Caspar forlag, Bergen.

Stott, J. 1990, Forstå Bibelen. Overs. Odd Terje Døvik, Lunde, Oslo.

The third man (film) 1949, England, London Films, produsent Alexander Corda.

Winje, G. 2000, “Rock og senmoderne religiøsitet”, Prismet, 51. årgang, nr.1, s. 12-20.

Utdypende retningslinjer og eksempler:
Se følgende internettadresser:
http://lisweb.curtin.edu.au/guides/handouts/harvard.html
http://www.csad.coventry.ac.uk/IDN/neopraxis/harvard.html

Vedlegg 1
PÅSKEN
ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR 5. KLASSE

GRUPPEOPPGAVE I

KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS-
OG LIVSSYNSORIENTERING

Trine Hansen
Ole Kvam
Bjørn Olsen
Gerd Aas
2A

AVDELING FOR ESTETISKE FAG,
FOLKEKULTUR OG LÆRERUTDANNING

HØGSKOLEN I TELEMARK

Våren 2001

Vedlegg 2

Utdypende litteratur om skriftlige arbeid.
Berild, S. 1992, Å skrive prosjektrapport: Råd og retningslinjer, Oplandske bokforlag, Vallset.
Bø, O. 1995, FoU metodikk, TANO, Oslo.
Dahlø, A. 1994, Slik skriver du hovedfagsavhandling, Universitetsforlaget, Oslo.
Førland, T .E. 1996, Drøft. Lærebok i oppgaveskriving, Gyldendal, Oslo.
Jørgensen, H. 1992, Hovedoppgaven. Skikk og bruk i oppgavearbeidet, Novus forlag, Oslo.
Winter, J. 1992, Problemformulering, undersøkning och rapport, Almquist & Wiksell, Stockholm.

STUDENTSAMSKIPNADEN

Som student er du medlem av Studentsamskipnaden i Telemark, SiTel, som har tre avdelinger, på Notodden, i Bø og i Porsgrunn. SiTel er din velferdsorganisasjon i studietiden, med bla. disse tjenestene.

Studentboliger
SiTel driver Sætre studenthjem og Høgås studentby. Sætre studenthjem har 60 boenheter og ble oppført høsten 1993. Høgås studentby har 104 boenheter, hvor siste byggetrinn ble ferdigstilt i 1999. SiTel driver boligformidling av studenthybler og hybler på det private markedet på Internett ( www.sitel.no).

Sosialrådgiver
SiTel driver sosialrådgivningstjeneste. Sosialrådgiveren deler sin stilling mellom HiTs avdelinger på Notodden og i Bø. Opplever du vanskeligheter med studiesituasjonen, familie, venner eller egen situasjon, ta kontakt med sosialrådgiveren.

StuA
Studentenes velferdslokaler, StuA, ble ferdigstilt i februar 1995. Lokalene drives av studentene selv og tilbyr studentcafé, diskotek, konserter, arrangementer og fredagspub. StuA ligger i sentrum av byen og ble pusset opp våren 1999.

Studentbarnehage
SiTel driver Sætreåsen studentbarnehage, som ble ferdigstilt i oktober 1995. Barnehagen har to avdelinger med til sammen 36 plasser for barn mellom 0-6 år. Den er plassert i naturlige omgivelser på området bak høgskolen.

Studentvaskeri
SiTel driver studentvaskeri i bygg A. Vaskekort fås kjøpt på SiTels kontor.

Helseordning
SiTel tilbyr en ordning med refusjon av helseutgifter med refusjon av egenandel og mulighet for støtte til særlig store utgifter som kommer utenfor folketrygdens egenandelskort i forbindelse sykdom og liknende. Hvis du har behov for en legetime, kan du benytte deg av fastlegeordningen for studentene på Notodden.

Se egen folder, oppslagstavler og hjemmesider www.sitel.no eller henvend deg til SiTel-kontoret i B-bygget.

STUDENTORGANISASJONER

Studentråd
I studentråd sitter en tillitsvalgt for hver klasse. Leder og nestleder blir valgt særskilt, sekretærer utnevnt, og utgjør til sammen studentrådstyret. Studentråd gjør vedtak i saker som angår studentene, og kan fremme saker for høgskolens organer. Studentråd skal også kunne svare på spørsmål fra studentene. Lederne har jevnlig møter med avdelingsledelsen og samarbeider med andre studentorganisasjoner. Møtedag: Onsdag.

Tillitsvalgte
Hver klasse eller seminargruppe velger sin tillitsvalgt og vara-tillitsvalgt. Valg skjer senest 3 uker etter studiestart. De tillitsvalgte utgjør studentrådet og er også klassens eller gruppens kontakt med studentrådsstyrene.

Studentenes Landsforbund
Studentene ved HiT er medlemmer av Studentenes Landsforbund.

Studentsamfunnet i Notodden (SiN)
Studentsamfunnet i Notodden omfatter alle studentgruppene og StuA - Studentenes Aktivitetshus. For å bli medlem kjøper du kun ett medlemskort. Da får du adgang til alle aktiviteter i alle studentgruppene (enkelte grupper krever en liten ekstraavgift). Medlemsskap i samfunnet gir medlemspris på inngang på StuA. Studentsamfunnet utgir et eget informasjonshefte ved studiestart og har egne hjemmesider: www-studnot.hit.no.

StuA
StuA ligger i Storgata, nesten helt nede på torget. Hver onsdag og lørdag er det kro, fredager er det pub, mandag, tirsdag, torsdag og lørdag er det kafe. Det blir arrangert temakroer og konserter. StuA blir drevet på dugnad av studentene selv. Alle som jobber i serverings-crew, bærecrew og styret får gratis inngang og crewpriser i baren.

Studentgruppene
Det er en rekke aktive studentgrupper ved HiT Notodden, noe varierende for hvert år. Aktuelle grupper er studentlag,, Idrettsgruppa, Notodden Filmklubb, Kroki, Teatergruppa, Idrettsgruppa i Rauland, Musikkgruppa i Rauland. I en egen brosjyre utgitt av SiN finner du mer informasjon

Studenter i Drammen og Porsgrunn henvises det til lokal informasjon på studiestedene.

Kart: Bygning A: Etasjeplaner

Kart: Områdekart Rauland

Publisert av Frode Evenstad - 01.12.2004