Tekstil- formgiving TEKST

Forkunnskaper

Studiet bygger på grunnstudiet i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller minimum 60 stp formgiving/kunst og håndverk eller tilsvarende.

Læringsmål

I studiet Tekstil - formgiving skal studenten utvide sine kunnskaper og erfaringer innenfor fagområdet, og øves i å se muligheter og sammenhenger i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Gjennom studiet skal studenten:

• utvikle kunnskap og erkjennelse innenfor det tekstile fagområdet.
• utvikle formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid.
• øke sine ferdigheter og erfaringer med materiale, redskap, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet.
• utvikle kunnskap og erfaring med hvordan ideer og temaer bearbeides og gis synlig form i konkrete materialer.
• utvikle evnen til å forstå, oppleve og vurdere eget og andres arbeid.
• øke sin kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor det tekstile fagområdet.
• øke evnen til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elever på ulikt nivå.
• tilegne seg kunnskap om og erfaring med faglig utviklingsarbeid.
• tilegne seg kunnskap om og ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon.

Innhold

Tekstil er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Det bør derfor høre til vår allmenndanning å ha god kjennskap til bruk av dette materialet både i fortid og nåtid. Det praktiske arbeidet med tekstil er bærende i studiet.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. På basis av de generelle kunnskaper som grunnstudiet vektlegger, vil kravet til innsikt, begrepskompetanse og kritisk kompetanse øke.

Delemne I: Materiale, redskap og teknikk

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskap og ferdigheter på en rekke områder.

I delemnet materiale, redskap og teknikker legges det vekt på materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialet tekstil. Dette delemnet kan være integrert i de andre delemnene i tillegg til at det også blir arbeidet med konsentrert.

Studenten skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder.
• utforske samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i skapende prosesser og produkter.
• beherske tekstile teknikker som for eksempel: søm, strikking, broderi, stofftrykk, toving og plantefarging.
• enkel mønsterkonstruksjon og tilpassing av mønster.
• vedlikehold av tekstiler, redskaper og utstyr.
• holde god orden i verkstedet.
• bedømme vanskelighetsgraden av ulike teknikker for å sikre faglig progresjon i undervisningen.
• bruke IT-programmer som redskap i formgivingsprosessen.

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling.

Delemne 2: Bruksform, design, produktutvikling

Arbeidet med dette delemnet har hovedvekt på det praktisk skapende arbeidet i materialer i en sammenhengende prosess fra ide til ferdig produkt. Studenten arbeider med behovs- og funksjonsanalyse, utvikling, visualisering og dokumentasjon av formgivingsprosesser. Dette delemnet bygger videre på de basiskunnskaper som delemne 1 gir.

Studenten skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet.
• øke sin forståelse for tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt.
• legge til grunn en vurderende og analyserende holdning i arbeidet med egne produkter.
• ha bevissthet om samspillet mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk.
• beherske kunnskap om bekledningsstoffer.
• utnytte og utvikle sin kunnskap om dekor og mønsterbygging.
• dokumentere og benytte sin kunnskap om eldre og nyere tekstiler.
• utvikle sin kreativitet i arbeid med eksperimenterende bruk av materiale og teknikker.
• tilegne seg ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon av egne og andres arbeid.

Delemne 3: Tekstile kunstuttrykk

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimenterende bruk av tekstilmaterialet i to– og tredimensjonale uttrykk. Kunnskap om tekstilkunstneres uttrykk i fortid og samtid er en del av fagstoffet i dette delemnet.

Studenten skal kunne:

• utforske ulike teksturer/overflater og forstå overflatekvalitetens betydning for uttrykket.
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaringer og utvide sine kunnskaper og ferdigheter gjennom eget arbeid.
• anvende tekstile materialer i ulike uttrykk.
• la seg inspirere av samfunnsmessige problemstillinger og bruke disse i egne arbeidsprosesser.
• presentere eget og andres arbeid i form av utstilling eller andre presentasjonsformer.

Fagdidaktikk

Dette omfatter studium av formgivingsfagenes mål og muligheter og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene. Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet.

Studentene skal kunne:

• reflektere over og delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter.
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget generelt og videregående opplæring spesielt.
• forberede seg til å møte elevers lærings- og uttrykksbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene.
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt i den videregående skole.
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag.
• analysere og vurdere aktuelle studie og læreplaner.

Forskningsmetodikk

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder for forsøks og utviklingsarbeid i faget ut fra fagets egenart

Organisering

Studieåret er organisert i tre delemner, en praksisperiode, en individuell, skriftlig prøve og et avsluttende prosjekt. Delemnene skal dekke ulike områder innen arbeid med tekstil. Delemnene sett som helhet forbereder og kvalifiserer studenten til eksamensdelen av studiet: den individuelle, skriftlige prøven og det avsluttende prosjektet som utgjør 20 stp.

Delemnene:

1. Materiale, redskap og teknikker, 10 studiepoeng
2. Bruksform, design, produktutvikling, 18 studiepoeng
3. Tekstile kunstuttrykk 12 studiepoeng

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle delemnene i studiet.

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid på verkstedene parallelt med fagteori. Gruppearbeid som gir erfaring med samarbeid og veiledning av medstudenter i ulike faglige problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter, er viktig. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Det praktiske og det teoretiske arbeidet tilsammen danner en helhet i studiet. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i pedagogisk praksis.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Felles fagstoff for fordypningsstudiene

Noe fagstoff regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsakelig i seminarer/forelesninger for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Annen virksomhet

I tillegg til disse periodene kommer "Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet. Denne skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Praksisopplæringen

3 uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eIler andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis. Det er utviklet en egen veiledning for praksis. (www.hit.no/main/efl/praksisadministrasjonen)

Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal normalt ha bedriftspraksis eller prosjektpraksis (se egne retningslinjer). Disse studentene kan også søke om skolepraksis dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator og praksiskontor.

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Studentene skal i samråd med faglærer planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at studenten kan bli meldt opp til eksamen, og før vitnemål kan bli utstedt.

Studieutvalg

Studentene oppnevner sitt eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representant til emneutvalg for fellesteoriforelesninger. Studieutvalget og emneutvalget for fellesteorien skal ha minst ett møte pr semester. Klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter, og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en skolesammenheng. Gjennomgang og vurdering av arbeidsprosesser, skisser, utkast, modeller, produkter og refleksjon vil synliggjøre studentenes innsats og progresjon i studiet og slik gi innsikt i og bevissthet om faglig utvikling og læring.

Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Det er en forutsetning for å gå opp til eksamen at alle oppgaver med individuelle krav er levert til avtalt tid og vurdert til bestått. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Forelesningrekken med fellesteori betraktes som et passeringspunkt der 80 % regelen for oppmøte gjelder. Studenter som ikke oppfyller kravet til frammøte vil bli pålagt en skriftlig oppgave med utgangspunkt i pensumlitteratur og utleverte kompendier. Besvarelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Eksamen:

Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave:

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid av fagteoretisk / fagdidaktisk art med utgangspunkt i et gitt tema. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider, bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Se "Retningslinjer for skriftlige arbeid ved HiT"

Avsluttende prosjekt, 20 stp:

Det settes av inntil 12 uker til avsluttende prosjekt. Valg av tema/problemområde er studentens eget i samråd med faglærer. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning av faglærer, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Faglærerne fungerer som veiledere gjennom perioden. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på skapende arbeid, bruk av relevant teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder. Prosjektet skal primært knyttes til uttrykk i tekstil og være skolerelatert. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon, inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert. Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider.

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum