Informatikk for lærere 1

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studentene:

• tilegne seg grunnleggende faglig kunns­kap om informasjonsteknologi
• få kunnskap om ulike teknologiske plattformer
• få kunnskap om og ferdighet i grunnleggende bruk av informasjonsteknologisk utstyr
• nytte IKT som verktøy i eget arbeide
• øve evnen til egenlæring - også der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• få kjennskap til IKT brukt i ulike fag
• utvikle reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av IKT
• få kunnskap om konsekvenser for individ og samfunn ved bruk av IKT
• være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, opplæring og arbeidsliv.

Teknologien er i rask utvik­ling. Det vil derfor være viktig å benytte slike arbeids­former at studentene blir moti­vert for - og i stand til - å følge med i utviklingen på egen hånd etter endt utdanning.

Halvårsenheten omfatter tre hovedemner:

• Innføring i informasjonsteknologi (12 studiepoeng)
• Informasjonsteknologi i undervisning og læring (12 studiepoeng)
• Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (6 studiepoeng)

Innføring i informasjonsteknologi (12 studiepoeng)

Dette hovedemnet inneholder to moduler:

Grunnkurs (6stp):

• Grunnleggende informasjonstekniske begreper
• Grunnleggende kunnskap om maskinvare og programvarer/pro­gramvare­plattformer
• Konfigurasjon av maskinutstyr og programvare
• Ferdigheter i bruk av operativsystem og standard programvarer:
  • Tekstbehandling
  • Regneark
  • Database
  • Presentasjonsverktøy          
• Informasjonssøk på Internett
• Introduksjon til programvarer for undervisning

Maskin- og programvare for multimedia og kommunikasjon (6stp):

• Grunnleggende datakommunikasjon
• Lokalnett
• Internett – system og tjenester
• Installering, konfigurasjon og bruk av aktuelle programplattformer
• Installering, konfigurasjon og bruk av periferiutstyr
• Installering, konfigurasjon og bruk av verktøyprogrammer

Gjennom dette hovedemnet skal studentene gjøre seg kjent med datamas­kiner og periferiutstyr. Det legges vekt på at studentene tilegner seg tilstrekkelig grunn­lag til at de på egenhånd kan sette seg inn i bruk av nytt utstyr ved hjelp av håndbøker og veiledninger.

Informasjonsteknologi i undervisning og læring (12 studiepoeng)

I arbeidet med dette hovedemnet skal studentene trenes i å dra nytte av IKT i undervisning og egen læring/eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på bruk av informasjonsteknologi i utdanningssystemet, og samfunnet forøvrig. Følgende moduler inngår i hovedemnet:

IKT i undervisning/fag (6stp):

Arbeidet med denne delen av studiet henter elementer fra

• IKT og læringsteori
• IKT i læreplaner
• IKT i skolens undervisningsfag
• IKT i undervisningsprosjekter - nasjonalt og internasjonalt
• IKT i åpen og fleksibel læring
• IKT-baserte læremidler og tilpasset opplæring
• Bruk av multimedia i undervisnings- og læringsmiljøer

IKT i problemorientert arbeide (6stp):

Gjennom arbeidet med denne delen av studiet skal studentene

• tilegne seg teoretiske kunnskaper
• øve inn praktiske ferdigheter i bruk av:
  • Lyd- og bildebehandlingsprogrammer
  • Multimedieverktøy
• tilegne seg kunnskap om verktøy for taktile og nettbaserte produksjoner
• tilegne seg ferdigheter i installasjon og bruk av skanner, digitale kamera og lignende utstyr
• produsere en prosjektoppgave

knyttet til et bestemt temafelt eller problemområde. Arbeidet med oppgaven kan eksempelvis inneholde elementer som

• Internett i undervisningen
• verktøy for framstilling/publisering av elektroniske dokumenter/lærestoff (Internett/Intranett)
• elektronisk bildebehandling/grafiske formater
• presentasjonsprogrammer/presentasjonsformer.

Arbeidet med prosjektoppgaven er en type problembasert læring, og skal fremme arbeidsformer som egner seg for slik læring. Det blir forelest i programapplikasjoner en mener studentene vil ha nytte av i denne sammenhengen. Prosjektgruppene skal presentere prosjektarbeidet ved hjelp av WWW-sider eller annen programbasert  presentasjon.

Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (6 studiepoeng)

En viktig side ved arbeidet medSamfunnsinformatikk vil være en bevisstgjøring av at en rekke spørsmål innenfor emnet er preget av interessekonflikter. Det er viktig at studentene gjør seg kjent med ulike (og trolig ofte mot­striden­de) syn og øver opp evnen til å analyse­re motsetninger på dette området.

Emnet vil omfatte:

• IKT i teknologihistorien, teknologiforståelse
• IKT og personvern
• IKT og arbeidsmiljø
• IKT og “livslang læring”
• IKT og pedagogikk
• Mediapolitiske tema
• IKT og Kjønnsroller
• Etiske problemstillinger knyttet til bruk av IKT

Det er naturlig å drøfte verdikonflikter i forbindelse med bl.a.:

• Hvilke konsekvenser får informasjonsteknologi for den enkelte i hverdagslivet?
• Hva blir konsekvensene for skole og undervisning?
• Hva blir konsekvensene for arbeidslivet, ved f.eks. endring av produksjonsformer, nye arbeidsplasser, arbeidsplasser som går tapt, endring av arbeidsmiljø osv.
• Hvilke konsekvenser får den nye teknologien for det offentlige, ved f.eks. endrede kommunikasjonsformer, kontroll, overvåking etc.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Denne fagplanen bygger på rammeplan for "Vidareutdanning i informasjonsteknologi (IT) for lærarar" (2.6.97). Første 30-studiepoengsenhet, "Vidareutdanning i informasjonsteknologi for lærarar 1", skal gi en innføring i  informasjonsteknologi brukt i undervisning og læring. Det er lagt vekt på å gi studentene et teoretisk og praktisk grunnlag for å mestre nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Videre tar en opp teknologiens rolle i skole, samfunn og arbeidsliv.

Studiet er et viderutdanningstilbud for lærere og andre som arbeider i barnehage, i grunnskole, i videregående opplæring eller med opplæring av voksne. Studietilbudet kan også benyttes i den valgfrie delen av 4-årig allmennlærerutdanning.

Det forutsettes at studentene har kunnskaper tilsvarende lærerutdanningens tilbud om et 24 timers innføringskurs i IKT. I en overgangsperiode vil en måtte justere innhold og arbeidsmåter etter studentenes reelle kunnskaper og ferdigheter. De to første ukene i høstsemesteret blir brukt til å forberede studentene m.h.t. forkunnskaper.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen strekker seg over hele studieåret. Studiet er basert på vari­erte arbeidsformer som forelesning, arbeid med datamaski­ner individu­elt og i gruppe, ekskursjoner og prosjektarbeid. Lære- og arbeidsstoffet blir dels gjennomgått i forelesninger, dels må studentene regne med å tilegne seg stoffet på egen hånd. Arbeidsformer egnet for problembasert læring vil bli foretrukket der det kan gjennomføres. I studiedelen Innføring i bruk av informasjonsteknologi og Informasjonsteknologi i undervisning og læring blir det gitt til sammen minst fire obligatoriske innleveringsoppgaver.  Disse blir vurdert til bestått/ikke bestått. Fristene for innlevering blir tilpasset gjennomgangen av emnene, og blir fordelt på en rimelig måte gjennom studieåret. Nærmere opplysninger om obligatoriske arbeider og forelesninger blir gitt ved hvert semesterstart. Fravær fra alle obligatoriske studieaktiviteter (praktisk arbeid med datamaskin, gruppe-aktiviteter, framlegginger osv. ) og manglende innleveringer - uansett årsak - skal erstattes med tilsvarende studieaktivitet/innlevering etter avtale med faglærer. Det er ikke anledning til å framstille seg til eksamen før alle obligatoriske deler av studiet er fullført og godkjent av faglærer. Studentene har tilgang til PC-lab på høgskolen når disse ikke blir benyttet til andre formål. Pedagogisk praksis knyttet til undervisning og opplæring i IKT-bruk er obligatorisk,  og følger høgskolens gjeldene rutiner. Praksis skal være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eventuell studietur, omfang og innhold, blir avklart i samråd med studentene innen 2 mnd. etter studiestart.

Ved ekstern avvikling og fjernundervisning av studieenheten kan organisering og arbeidsformer tilpasses ulike målgrupper og lokale forhold.

Obligatorisk frammøte

Ved studiestart vil det bli gitt beskjed om hvilke deler av studiet som har obligatorisk frammøte.

Vurderingsformer

Før studentene kan framstille seg til avsluttende vurdering, må de obligatoriske oppgavene være levert og godkjent. Avsluttende vurdering bygger på følgende komponenter:

Ved ekstern og fjernundervisning avvikling av studieenheten kan det nyttes andre vurderingsformer, for eksempel en egen eksamen i hver 6-studiepoengs -modul -  med et omfang på 2-4 timer.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.