Kunst og håndverk

Mål for studieprogrammet

Faglig og fagdidaktisk kunnskap.

Studentene skal

• utvikle grunnleggende ferdigheter i, erfaringer med og  kunnskaper om valg av hensiktsmessige virkemidler og utvikling av bilder som uttrykksform, knyttet til eget bildearbeid på områder som tegning, maleri og  grafiske teknikker  og ha om og erfaringer
• ha kunnskaper om og erfaringer med bruk av IKT og andre tekniske bildmedier på skjerm både som faglig verktøy og virkemiddel
• utvikle grunnleggende ferdigheter med skulptur som tredimensjonalt uttrykk og romlig form og ha erfaringer med og kunnskaper om ulike plastiske og konstruktive materialer og kunne benytte ulike materialkombinasjoner i arbeid med  skulptur som uttrykksform
• gjennom problemløsende prosesser kunne utvikle grunnleggende kompetanse i formutvikling og design og i å vurdere sammenhengene mellom valg av materiale, teknikk, funksjon og form
• kunne dokumentere og visualisere skapende prosesser fra idè til ferdig produkt
• ha kunnskaper om og erfaringer  med organisering og vedlikehold av egnet verktøy og egnede verksteder for praktisk skapende virksomhet, både for to – og tredimensjonale materialer og uttrykksformer
• ha kunnskaper om hovedretningene og  den historiske utviklingen av  kunst - og formkulturen – både  nasjonalt, internasjonalt og  i et flerkulturelt samfunn – i fortid og samtid.

Å være lærer i kunst og håndverk

Studentene skal

• ha allsidige erfaringer med og kunnskaper om ulike faglige virkemidler, kunne lede og veilede barn og unge i ulike skapende prosesser i valg av hensikt, form, funksjon, materialer, redskaper og teknikker
• kunne reflektere omkring og se sammenhengen mellom den praktisk skapende delen av faget og utvalgte pedagogiske teorier og metoder knyttet til barns – og unges vekst, utvikling og læring knyttet til undervisning i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen
• ha kunnskaper om og erfaringer med ulike lærings – og erkjennelsesformer knyttet til estetisk og praktisk skapende virksomhet, forståelse for betydningen av lek og skapende arbeid som virkemiddel for å uttrykke, lære – og erkjenne
• kunne organisere funksjonelle verksteder for skapende virksomhet i faget og se estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet som vesentlig læringsfaktor
• ha allsidige kunnskaper om og ferdigheter i formidling av  kunst og formkultur
• kunne legge til rett og lede tilpasset undervisning i kunst og håndverk og kunne vareta både det internasjonale, det nasjonale og det flerkulturelle perspektivet i undervisningen
• ha bevisste holdninger til og erfaringer med utvikling av egen faglig lærerolle

Samhandling og refleksjon

Studentene skal

• kunne initiere og være medansvarlig for faglig samhandling, refleksjon og utvikling i læringsmiljøet, kunne forvalte fagets plass både som regi – og støttefag og ta ansvar for den estetiske dimensjon  i ulike tema eller prosjektarbeid  - både på tvers av faggrenser, i aldersblandede grupper og i grupper med ulike personlige eller kulturelle forutsetninger
• kunne presentere og formidle ulike to – og tredimensjonale uttrykksformer med utgangspunkt i ulike romlige og miljømessige forutsetninger
• kunne utvikle og forstå verdien av samarbeid med ulike miljøer og personer knyttet til lokal kunst og formkultur
• ha kunnskaper om og erfaringer med å initiere og gjennomføre  faglig utviklingsarbeid med vekt på praktisk skapende virksomhet

Fagstoffet fra målområdene er organisert i seks delemner. Fagstoff fra de ulike målområdene inngår i større eller mindre grad alle delemnene. Studieenheten har følgende studiepoengsfordeling:

Delemne 1:	Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner – 5 stp
Delemne 2:	Bilde – 10 stp
Delemne 3:	Skulptur – 10 stp
Delemne 4:	Bruksform – 10 stp
Delemne 5:	Kunst og formkultur – 10 stp
Delemne 6:	Faglig individuelt fordypningsprosjekt – 15 stp

Delemne 1.     Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. Studentene skal i studiearbeidet utvikle en grunnleggende evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid  og teoretisk studiearbeid  skal stå sentralt. I delemnet inngår utvalgte teoretiske emner fra estetisk filosofi, psykologi, pedagogikk og grunnleggende teoristoff med utgangspunkt i den praktiske delen av studiet. Studentene har ansvar for å tilegne seg både praktiske og fagteoretiske kunnskaper som må til for å undervise i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen

Delemne 2.     Bilde

Bilde er en todimensjonal uttrykksform som står sentralt i vår kultur. Visuell bildekompetanse er viktig i et samfunn der bilder i stor grad er med på å påvirke oss. Holdninger til bilder har, avhengig  av kulturell kontekst, endret seg gjennom  tidene. Bildeområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og  sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk, alt fra ulike kunstbilder,  bilder på skjerm og bilder i ulike massemedier og studentenes eget bildearbeid  skal knyttes nært opptil arbeid med og studier og analyse av ulike bildeuttrykk og – sjangre.

Bilde som utgangspunkt for estetiske opplevelser, undring og refleksjon skal vektlegges. Visuell presentasjon og formidling skal inngå som en naturlig del av alt bildearbeid. Bevisste holdninger til sammenhengen mellom visuell presentasjon av bilder og estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet skal stå sentralt. Bruk av ulike utstillinger og bildesamlinger skal inngå i studiearbeidet.

Delemne 3.     Skulptur

Skulptur er en tredimensjonal uttrykksform der både volum, rom, masse og tekstur står sentralt. Emnet omfatter alt fra klassisk – historiske, naturalistiske skulpturer på sokkel til installasjoner og andre tredimensjonale uttrykksformer i samtiden.

I arbeid med og opplevelse av skulptur spiller formen i rommet, materialenes egenart, skulpturens flatekarakter, plassering i rom og vår egen plassering og bevegelse i rommet en sentral rolle. Opplevelse av og bevissthet omkring sammenhengen mellom skulpturelle uttrykk og plassering i rom skal vektlegges i studiearbeidet.

Visuell  presentasjon og formidling skal inngå som en naturlig del av alt arbeid med delemnet og sammenhengen mellom visuell presentasjon av skulptur og  estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet skal stå sentralt. Bruk av ulike utstillinger og samlinger skal vektlegges.

Delemne 4.     Bruksform

Mennesker har til alle tider utformet funksjonelle redskaper og bruksgjenstander, bygninger og bomiljø tilpasset egne behov.I et industrialisert samfunn preget av en masseprodusert gjenstandskultur og  kulturnøytrale  bosteder og bomiljø er det viktig å utvikle reflekterte holdninger og estetisk bevissthet i forhold til både designprosesser, form og funksjon.

Studiearbeidet skal vektlegge skapende arbeid med ulike materialer og teknikker og med problemstillinger knyttet til design og formgiving ut fra praktiske eller funksjonelle behov. Arbeid med sammenhengen mellom form, materialbruk , teknikk og innhold  i uttrykkene skal vektlegges.

Det skal legges vekt på at studentene utvikler bevisste holdninger knyttet til skolebygg og undervisningsareal – både ute og inne – med særlig vekt på den estetiske dimensjon. Materialbruk, materialbearbeidelse og - sammensetning  skal settes i sammenheng med gjenbruks-, miljø - og ressursaspektet.

Visuell dokumentasjon og formidling av både prosess og produkt skal vektlegges.

Delemne 5.     Kunst og formkultur

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra tidligste tider til dagens kunstuttrykk. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og retninger, deres opprinnelse, egenart og utvikling. Framveksten av visuelle massemedier vil bli viet oppmerksomhet. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst de og kunsten befinner seg i.

Delemnet skal aktualisere kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status. Det er viktig at studentene utvikler evne til å bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger gjøre rede for hovedtrekk i estetikkens historie og reflektere over egne erfaringer av kunst og formkultur

Delemne 6.     Faglig fordypningsprosjekt 

Mot slutten avstudiet skal studentene individuelt planlegge og gjennomføre et faglig  fordypningsprosjekt. Praktisk skapende arbeid skal særlig vektlegges, relevante fagteoretiske problem skal knyttes til den praktiske delen.

Det faglige fordypningsprosjektet skal gjennomføres metodisk  som  et FoU - relatert prosjektarbeid og skal ha en didaktisk del rettet mot undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen. Det skal utvikles en skriftlig rapport i tilknytning til prosjektet.

Fagteamet på studieenheten har ansvar for å utvikle en mappeoppgave som beskriver avgrensing og  konkretisering av felles overordna problemområde, omfang og arbeidskrav. Studentene skal ut fra mappeoppgaven framlegge resultatet fra delemnet i form av en presentasjonsmappe med praktisk, teoretisk og fagdidaktisk innhold.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagplan årsenhet  kunst og håndverk er en videreføring og konkretisering av kunst og håndverk (30 studiepoeng) i “Rammeplan for 4 - årig allmennlærerutdanning” godkjent av Utdannings-, og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng organisert som et heltidsstudium over to semester. Studiet omfatter bredden i faget og skal kvalifisere studentene for undervisning i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen etter faglig innhold, mål og arbeidsmåter som gjeldende planverk for grunnskolen viser til.

Studiet kan være

• et  4. år i allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
• videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
• faglig grunnlag for opptak til masterstudiet i formgiving kunst og håndverk
• kompetansegivende grunnlag for opptak til faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
• del av en flerfaglig bachelor
• allsidig faglig grunnlag for videre kunstfagrelaterte studier

Arbeids- og læringsformer

Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon.

Undervisning og faglig formidling

I det praktisk skapende arbeidet skal ulike tilnærmingsmåter i spennet mellom intuitive og analytiske arbeidsformer vektlegges.

Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.

Fagrelaterte studieutflukter på til sammen inntil 8 dager i inn - eller utland, og kortere ekskursjoner på inntil 1 - 2 dager skal integreres som en faglig og obligatorisk del av studiearbeidet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, skal inngå som en obligatorisk del av studiet.

Arbeidsformene på studieenheten er varierte og studentene får i løpet av studiearbeidet allsidige erfaringer med og kunnskaper om faglige lærings- og formidlingsformer, som

• forelesning
• demonstrasjon
• seminar og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt/ i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjonsformer og formidling

Sentrale deler av studiet  kan være obligatorisk og nærværsregistrering skal gjennomføres.

Studentene skal ha ansvar for egen læring og det pålegges studentene å holde seg orientert i aktuell pensumslitteratur og selv ta initiativ til og benytte seg av muligheter for faglig veiledning.

Ferdigheter og kunnskaper utvikles i vekselspillet mellom skapende arbeid, fortløpende veiledning, observasjon og teoretiske studier og det forutsettes at også studentene tar ansvar for og initierer allsidig faglig og didaktisk refleksjon  under vegs i studiearbeidet.

Betydningen av nærvær, deltagelse i og ansvar for et aktivt skapende arbeidsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet.

Fagpraksis i grunnskolen på til sammen omlag 3 uker inngår som en obligatorisk del av studiet og  skal organiseres som prosjekt. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov. Praksis kan i gitte tilfeller tilpasses individuelle behov ut fra formell pedagogisk bakgrunn, realkompetanse og annet.

Det skal legges vekt på å bevisstgjøre den enkelte student i forhold til egen realkompetanse og ansvar for faglig læring og utvikling.

Ved valg av arbeidsmåter skal læreplanverket for grunnskolen ( L 97) være retningsgivende. Erfaringer med temaorganisering, problembaserte læringsprosesser, prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid skal inngå i studiearbeidet.

Til vanlig vil oppgaveperiodene organiseres som mappeoppgaver, som omfatter en naturlig integrering av relevant fagteoretisk stoff, praktisk skapende arbeid og didaktisk refleksjon. Fagteamet på studieenheten utvikler mappeoppgavene som beskriver avgrensing og  konkretisering av innhold, målsettinger, omfang og arbeidskrav til de ulike periodene.

Mappeoppgavene bygges opp rundt krav og forventninger om videre utvikling fra skisserte basisferdigheter, slik at studentene etter hvert blir i stand til å beherske stadig mer komplekse problemløsninger. Utover basisferdighetene skal det legges til rette for tilpassing til individuelle nivå, behov og tidligere kompetanse.

Med utgangspunkt i mappeoppgavene bygger studentene etter hvert opp en visuell dokumentasjon som synliggjør utviklings– og læringsprosessen. Denne dokumentasjonen skal danne utgangspunkt for faglig vurdering og refleksjon  med medstudenter i grupper og/ eller med faglig ansvarlige.

Slik vurdering skal være et ledd i å bevisstgjøre studentene om ansvar for og innsikt i egen læring og faglige progresjon.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom studiets mål, innhold, organisering, arbeids-  og vurderingsformer.

Vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til økt innsikt og forståelse for egne faglige forutsetninger, både for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Erfaringer med ulike vurderingsformer er også en del av utviklingen av faglig sluttkompetanse.

Fortløpende uformell veiledning og vurdering under vegs i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne til samarbeid og ansvar for egen læring.

Arbeidskrav

For framstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

• Oppgaveperioder/mappeoppgaver må være besvart ut fra gitte kriterier. Det er studentenes ufravikelige ansvar å ferdigstille og presentere mappene til avtalt tidspunkt.
• Den enkelte student plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen
• Tilfredsstillende deltagelse i tilsyn og vedlikehold av verksteder og redskaper
• Minimum 80 % nærvær i de deler av studiet som er obligatorisk
• Godkjent praksis i grunnskolen 

Vurderingskriterier

• Materialvalg / - bruk / - kunnskap og tekniske løsninger
• Bruk av estetiske virkemidler
• Sammenheng mellom materialvalg, form, funksjon og/ eller hensikt
• Evne til å framstille tanker, ideer, opplevelser og inntrykk på en selvstendig måte
• Evne til  problemløsing, nytenking og originalitet
• Helhetlig inntrykk og kvalitet
• Evne til faglig dokumentasjon og formidling
• Bruk av aktuelt fagstoff
• Fagteoretisk og didaktisk refleksjonsevne

Eksamen

Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

  

	Vekt
1 samlemappe fra 1. semester	25 %
1 samlemappe fra 2. semester	25 %
Skriftlig prøve i kunst og formkultur	20 %
Faglig fordypningsprosjekt	30 %

          

Det gies én samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamendeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Pensum							Se Litteraturliste	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.