Musikk 2

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Innledning

Musikk 2 er et fordypningsstudium i Faglærerutdanning i Praktiske og Estetiske fag og Allmennlærerutdanning som bygger på Musikk 1. Det forutsettes bestått eksamen fra Musikk 1 (30 stp) eller tilsvarende.

I rammeplanen spesifiseres målområdene som musikkfaget består av: 1. Fagleg og fagdidaktisk kunnskap og dugleik, 2. Å være lærar i musikk og 3. Samhandling og refleksjon. Disse mål- og aktivitetsområdene innbefatter aktivitets- og erkjennelsesformene i L-97: Musisere, danse, komponere og lytte.

I Musikk 2 vil det arbeides mye med musikkutøving og samspill/ ensemblemusisering. Studieenheten vil ha sterk innretning mot ungdomstrinnet.

Mål og målområder

1. Fagleg og fagdidaktisk kunnskap og dugleik.

A. Musikklære og hørelære

Aktuelle emner i musikklære vil bli tatt opp i tilknytning til arbeid med praktisk musisering./ ensemblespill

Det arbeides videre med hørelære/ gehørtrening som et viktig verktøy i den musikalske bevisstgjøringsprosessen. Det er viktig at studenten selv knytter forbindelseslinjene til sitt eget arbeid med spill/ samspill.

B. Musikkutøving

Hovedinstrument.

Studentene velger et hovedinstrument. (Instrumentvalget er begrenset til de instrumenter musikkseksjonen til enhver tid kan tilby undervisning på.) Dette blir det instrumentet det skal arbeides mest med, både individuelt og i ensemblesammenheng. Det blir forsøkt å sette sammen samspillensembler av ulike typer med utgangspunkt i studentenes hovedinstrumenter.

Dersom hovedinstrument er sang, må studenten velge et akkord-/ akkompagnements-instrument som biinstrument.

Biinstrument.

Dette bør fortrinnsvis være et akkord-/ akkompagnements-instrument, eller sang.

Samspill/ ensemblemusisering.

Studentene skal arbeide i grupper med samspill på sine instrumenter. Det kan settes sammen ulike instrumentensembler, fra to til flere studenter, instrumentalt og vokalt, der det skal arbeides med musikkutøving i ulike sjangere. Det er et mål å se dette arbeidet i didaktisk/ metodisk perspektiv, slik at studentene til enhver tid kan reflektere over tilrettelegging av samspill, og få erfaring med dette.

Det vil også bli arbeidet med perkusjonsinstrumenter og samspill på bandinstrumenter.

Til eksamen skal studentene legge opp et repertoar på hoved- og biinstrument og i ensemblespill (se pkt. IV Vurdering – 5. Eksamen).

C. Dans og bevegelse

Kurset i dans er av de obligatoriske arbeidskravene på Musikk 2. Dette kan også organiseres som valgte fordypninger innen emner som norsk folkedans, internasjonal folkedans, kreativ dans eller nyere populære danseformer.

D. Komponere og arrangere

Med utgangspunkt i studentenes arbeid med hovedinstrument og samspill vil studentene arbeide med å komponere og legge til rette/ arrangere musikk for gruppa/ sitt eget instrument. Slikt arbeid kan også gjøres ved hjelp av IKT/ MIDI-teknologi og annen teknologi.

Studenten skal levere inn for godkjenning minimum 5 arbeider (komposisjoner/ arrangementer) i ulike sjangere. Disse er en del av studentens personlige arbeidsmappe som er med i endelig vurdering (se under IV Vurdering).

E. Musikkorientering/ musikkhistorie

Det blir arbeidet med fordypning innen emner som:

• jazz
• folkemusikk
• modernisme
• etnomusikk
• Norsk musikk

Gjennomgangen av de ulike emnene blir, samlet eller hver for seg, avsluttes med en prøve.

Studentene skal skrive en fordypningsoppgave innenfor et selvvalgt tema.

2. Å vere lærar i musikk.

Hovedmålsettingen i musikkstudiet er å sette studentene i stand til å bruke musikk i sitt arbeid som lærer. Hovedinnretningen på Musikk 2 er mot ungdomstrinnet, og det er viktig at studentene bruker egne musikalske erfaringer i løpet av studiet som bakgrunn for refleksjon over det å være lærer i musikk.

3. Samhandling og refleksjon

Ensembleledelse, kordireksjon og musikkformidling er aktuelle temaer.

Studentene skal arbeide med en didaktisk/ metodisk oppgave omkring et musikkpedagogisk tema. Oppgaven skal godkjennes, og legges i studentens arbeidmappe. Oppgaven kan også presenteres i form av en forelesning for medstudentene.

Forholdet mellom teori/praksis

Studentene bør prøve ut faglige problemstillinger som de har arbeidet med i studiet.

Vurderingsformer

Forutsetninger for å kunne gå opp til eksamen er at innleverte oppgaver og prøver er godkjent av faglærer.

Nærvær

Det går fram av semesterplanen hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk.

Vurderingen har tre komponenter.

1. Prøver, skolekonsert og obligatoriske kurs som må være bestått/ godkjent for å kunne få gå opp til eksamen. Disse vurderes til bestått/ ikke bestått.
2. Underveisvurdering av oppgaver. Disse vurderes og godkjennes underveis i studiet, og kan så inngå i mappevurdering
3. Sluttprøve.

1. Prøver, kurs og konsert (bestått/ ikke bestått)

• Prøve i hørelære. Bestått/ ikke bestått
• Prøve(r)/ innlevering(er) i musikkorientering/ -historie. Bestått/ ikke bestått.
• Skolekonsert. Vurderes individuelt til bestått/ ikke bestått
• Obligatorisk kurs i dans/ bevegelse og perkusjon

2. Mappevurdering av innleverte oppgaver (karakter, 40%)

• To av de fem innleverte og godkjente oppgaver i komposisjon legges i mappa for vurdering
• Musikkhistorisk fordypningsoppgave
• Musikkpedagogisk oppgave

3. Sluttprøve (60%)

Sluttprøven består av en skriftlig og en praktisk / muntlig del. Den skriftlige delen er en hjemmeprøve innen komposisjon / arrangering. Den praktisk / muntlige delen er utøvende. Studentene skal sette sammen program som viser både individuelle ferdigheter og ferdighet i samspill. Hver kandidat får 20 minutter til rådighet.

Ved karaktersammenslåing av sluttprøvene vektes den praktisk/muntlige delen 60%. Den skriftlige delen vektes 40%.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.