Tekstil - formgiving påbygging/spesialisering

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet skal studenten utvide sine kunnskaper og erfaringer innenfor fagområdet, og øves i å se muligheter og sammenhenger i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Gjennom studiet skal studenten

• utvikle kunnskap og erkjennelse innenfor det tekstile fagområdet.
• utvikle formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid.
• øke sine ferdigheter og erfaringer med materiale, redskap, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet.
• utvikle kunnskap og erfaring med hvordan ideer og temaer bearbeides og gis synlig form i konkrete materialer.
• utvikle evnen til å forstå, oppleve og vurdere eget og andres arbeid.
• øke sin kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor det tekstile fagområdet.
• øke evnen til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elever på ulikt nivå.
• tilegne seg kunnskap om og erfaring med faglig utviklingsarbeid.
• tilegne seg kunnskap om og ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon.

Delemne I: Materiale, redskap og teknikk (10 studiepoeng)

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskap og ferdigheter på en rekke områder.

I delemnet materiale, redskap og teknikker legges det vekt på materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialet tekstil. Dette delemnet kan være integrert i de andre delemnene i tillegg til at det også blir arbeidet med konsentrert.

Studenten skal kunne:

• vurdere, velge og anvende materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder.
• utforske samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i skapende prosesser og produkter.
• beherske tekstile teknikker som for eksempel: søm, strikking, broderi, stofftrykk, toving og plantefarging.
• enkel mønsterkonstruksjon.
• vedlikehold av tekstiler, redskaper og utstyr.
• holde god orden i verkstedet.
• bedømme vanskelighetsgraden av ulike teknikker for å sikre faglig progresjon i undervisningen.
• bruke IT-programmer som redskap i formgivingsprosessen.

Det vil bli gitt flere mindre oppgaver som knytter gjennomgått fagstoff til praktisk handling.

Oppgavene skal leveres til avtalt tid og vurderes til bestått/ikke bestått. Studenten må bestå samtlige oppgaver for å få bestått på delemnet. Dette er en forutsetning for å arbeide med studiets avsluttende prosjekt. Studenten må få erfaring med å presentere eget arbeid.

Delemne 2: Bruksform, design, produktutvikling (18 studiepoeng).

Arbeidet med dette delemnet har hovedvekt på det praktisk skapende arbeidet i materialer i en sammenhengende prosess fra ide til ferdig produkt. Studenten arbeider med behovs- og funksjonsanalyse, utvikling, visualisering og dokumentasjon av designprosesser. Dette delemnet bygger videre på de basiskunnskaper som delemne 1 gir.

Studenten skal kunne:

• analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet.
• bevege seg mellom tradisjonelle formuttrykk og samtidsuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt.
• legge til grunn en vurderende og analyserende holdning i arbeidet med egne produkter.
• ha bevissthet om samspillet mellom materiale, redskap, teknikk og ønsket funksjon og formuttrykk.
• beherske kunnskap om bekledningsstoffer.
• utnytte sin kunnskap om dekor og mønsterbygging.
• dokumentere og benytte sin kunnskap om eldre og nyere tekstiler.
• utvikle sin kreativitet i arbeid med eksperimenterende bruk av materiale og teknikker.
• tilegne seg ferdighet i formidling, dokumentasjon og presentasjon av egne og andres arbeid.

Oppgavene skal leveres til avtalt tid, og oppgavenes besvarelse vurderes til bestått /ikke bestått. Studenten må bestå alle deler av oppgavene for å få bestått på delemnet. Dette er en forutsetning for å arbeide med studiets avsluttende prosjekt.

Delemne 3: Tekstile uttrykk i bilde, skulptur eller installasjon (12 studiepoeng).

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimenterende bruk av tekstilmaterialet i to– og tredimensjonale uttrykk. Kunnskap om tekstilkunstneres uttrykk i fortid og samtid er en del av fagstoffet i dette delemnet.

Studenten skal kunne:

• utforske ulike teksturer/overflater og forstå overflatekvalitetens betydning for kommunikasjon.
• vise evne til å bygge videre på tidligere erfaringer og utvide sitt repertoar gjennom eget arbeid.
• anvende materialet i et bredt spekter av ulike uttrykk.
• la seg inspirere av samfunnsmessige problemstillinger og bruke disse i egne uttrykk.
• presentere eget og andres arbeid i form av utstilling eller andre presentasjonsformer.

Oppgaver skal leveres til avtalt tid, og vurderes til bestått /ikke bestått. Alle oppgavens individuelle deler må være fullført for å få bestått på delemnet. Dette er en forutsetning for å kunne arbeide med studiets avsluttende prosjekt.

Fagdidaktikk

Dette omfatter studium av formgivingsfagenes mål og muligheter og hvordan en kan tilrettelegge undervisning for å oppfylle intensjoner i læreplanene, spesielt i forhold til læring og utvikling hos elever i videregående opplæring.

Studentene skal kunne:

• reflektere over og delta i aktuelle faglig-pedagogiske debatter.
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsoppgaver i faget generelt og videregående opplæring spesielt.
• forberede seg til å møte elevers lærings- og uttrykksbehov og kunne inspirere og veilede for å utvikle en aktivt søkende arbeidsform hos elevene.
• anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksisundervisningen som grunnlag for personlig og faglig vekst og til kritisk vurdering og videreutvikling av faget.
• ha oversikt over aktuelle læreplaner og lærebøker brukt i den videregående skole.
• reflektere over pedagogiske konsekvenser av undervisning i fagområdet.
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår.
• analysere og vurdere aktuelle studie og læreplaner.

Forskningsmetodikk og FoU-arbeid (Forsøks- og utviklingsarbeid)

Arbeid med dette fagområdet skal gi kunnskaper og erfaringer om grunnleggende metoder og tilnærmingsmåter for innhenting, utvikling og bearbeiding av viten.

Studentene skal kunne:

• avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnæringsmåter for innhenting av viten i faget
• bruke litteratur, databaser, informanter og andre kilder
• se muligheter for fornying og kombinasjon av metoder innenfor FoU-arbeid ut fra fagets egenart

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Planen bygger på rammeplanen for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 03.04.03 UFD og på de prinsipper for utarbeiding av fagplaner for fordypningsenheter som er trukket opp i den samme rammeplanen.

Studieenheten er i første rekke tenkt som 3. studieår i den 3-årige faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk eller som 4 studieår i den samme utdanningen. Fordypning i formgiving bygger på det faglige nivå som grunnstudiet gir og viderefører arbeidet med kunnskaper, ferdigheter og holdninger til skapende virksomhet og opplæring. Studiet skal sees i sammenheng med grunnstudiet, slik at faglærerutdanningen gir en helhetlig faglig kompetanse. Studiet kan også utgjøre et selvstendig 60 studiepoeng studium og bygger da på minimum 60 studiepoeng formingsfaglig høgskoleutdanning eller tilsvarende innenfor faget. For studenter som tar studiet som et 4. år etter fullført faglærerutdanning, kan studiet gi en ytterligere faglig fordypning bygget på 3. år i faglærerutdanningen.

Studiet er i første rekke siktet inn mot undervisning i videregående skole og folkehøyskole, men også mot grun­nskolen og andre faglige og pedagogiske miljø.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. På basis av de generelle kunnskaper som grunnstudiet vektlegger, vil kravet til innsikt, begrepskompetanse og kritisk kompetanse øke.

Studiet består av en felles forberedende del og et individuelt avsluttende prosjekt. Bearbeiding og utprøving av erfaringer og ideer fra studiet vil stå sentralt i pedagogisk praksis. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Tekstil er et materiale som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Det bør derfor høre til vår allmenndanning å ha grundig kjennskap til bruk av dette materialet både i fortid og nåtid.

Fagplanen er organisert i tre delemner og et avsluttende prosjekt som tilsammen utgjør 60 studiepoeng .

Delemnene:   

1. Materiale, redskap og teknikker, 10 studiepoeng
2. Bruksform, design, produktutvikling, 18 studiepoeng
3. Tekstile uttrykk i bilde, skulptur eller installasjon, 12 studiepoeng

Disse delemnene skal dekke ulike områder innen arbeid med tekstil.

Delemnene sett som helhet forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med det individuelle avsluttende prosjektet som teller 20 studiepoeng.

Fagteori og fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng er integrert i alle delemnene i studiet. Omfang og nivå kommer til uttrykk gjennom litteratur/pensum. Dette avsluttes med et skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid over en uke. Gjennom praksis vil fagdidaktisk arbeid og refleksjon bli knyttet til undervisning. Dette vil sammen med variert praktisk og teoretisk arbeid danne en helhet i studiet.

I studiet arbeides med følgende:

• Material redskap og teknikk
• Bruksform, design, produktutvikling
• Tekstile uttrykk som bilde, skulptur eller installasjon
• Fagdidaktikk
• Forskningsmetodikk og FOU-arbeid
• Pedagogisk praksis (3 uker)
• Fagteoretisk, fagdidaktisk skriftlig oppgave (1 uke)
• Avsluttende prosjekt (inntil12 uker)

I tillegg til disse perioder kommer:

"Åpen dør" og eventuell annen utadrettet virksomhet.

Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter, forelesninger i fagteori, fagdidaktikk og forskningsmetodikk. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes tid til faglig utadrettet virksomhet. Denne skal gi erfaring i å vende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid på verkstedene parallelt med den teoretiske delen. Gruppearbeid som gir erfaring med samarbeid og veiledning av medstudenter i ulike faglig problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter, er viktig.

Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Arbeidskrav

Det er en forutsetning for å kunne fortsette fram til arbeidet med avslutningsprosjektet at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen.

Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-beståtte krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal ses i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Eksamensdel

Eksamensdelen, som studenten har kvalifisert seg for gjennom å ha arbeidet med og bestått de forberedende oppgaver, består av et avsluttende prosjekt over en periode av inntil 12 uker og et skriftlig arbeide av en ukes varighet.

Avsluttende prosjekt

Prosjektet er et individuelt studium på 20 studiepoeng, hvor valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Faglærerne fungerer som veiledere gjennom perioden. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på skapende arbeid, bruk av relevant teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider.

Prosjektet skal primært knyttes til uttrykk i tekstil og være skolerelatert. Hensikten er å gi studenten erfaring med å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon, inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving og en helhetlig presentasjon. Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt.  

Avslutningsprosjektet skal inneholde en visuell presentasjon av studentens arbeid.

Skriftlig fagteoretisk/fagdidaktisk arbeid.

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med utgangspunkt i et gitt tema innenfor en tidsramme på en uke. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk / fagdidaktisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema.

Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal leveres til oppgitt tid.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæringen

Tre uker av studieåret er avsatt til pedagogisk praksis, som til vanlig er knyttet til undervisning innenfor formgiving i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø. Studiet er landsdekkende, og den pedagogiske praksisen kan derfor også legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø. Praksisgruppene består av 3-4 studenter.

Studentene skal samarbeide med øvingslærere og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. 

Det skal fremlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet.

Både det praktiske undervisningsarbeidet og rapporten danner grunnlaget for vurdering av pedagogisk praksis. Praksis er nærmere beskrevet i egen plan for praksis som er utarbeidet for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk.

 

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse.

Der det er naturlig kan fagutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Tekstil - formgiving							Se Litteraturliste.	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.