Drama (10 vt), videreutdanning for førskolelærere

Mål for studieprogrammet

Studenten skal gjennom studiet videreutvikle sin kunnskap om og innsikt i dramafagets egenart og dets forankring i kultur, lek, teaterkunst og kunstpedagogikk

Studenten skal videreutvikle sin innsikt i barns måter å skape drama på og i lekens estetiske dimensjon.

Faglig kunnskap

Studenten skal utvikle dramafaglige kunnskap og ferdigheter innenfor:

• den dramatiske leken som kulturuttrykk og uttrykksform.
• den dramatiske leken som estetisk erkjennelsesform
• den dramatiske lekens estetikk
• europeisk teaterhistorie
• dramapedagogiske retninger
• ulike dramaturgiske modeller
• innføring i barneteatrets historie og teori
• kropp og stemme
• improvisasjonsarbeid
• dans og bevegelsesuttrykk
• figurspill
• rollearbeid
• dramatisk formgiving

Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med følgende forestillingsarbeid og kunne vurdere dette i en større pedagogisk sammenheng

• figur - teater
• teater for barn

Pedagogisk arbeid med barn

Studenten skal utvike sin ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og evaluere dramapedagogisk arbeid. Studenten skal derfor

• tilrettelegge for estetiske opplevelser gjennom dramatisk lek
• bruke ulike uttrykksformer og teknikker knyttet til dramaforløp
• kunne identifisere og formulere dramapedagogiske problemstillinger for utviklingsarbeid i barnehagen
• tilrettelegge for dramapedagogisk arbeid knyttet til barns teateropplevelser
• utforske drama- og teaterproduksjon med barn

Samhandling og refleksjon

Studenten skal

• kunne vurdere og analysere teaterforestillinger for barn
• anvende teater og dramatisk spill i barnehagen for å utvikle barns evner til å ta ulike perspektiver
• gjøre seg kjent med metoder som egner seg for dramapedagogiske utviklingsarbeid

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Innledning

Fagplan for fordypningsenhet i drama bygger på Rammeplan for fordypningsenhet i drama i førskolelærerutdanningen av 3. mars 1997.

Fagplanen er en videreføring og fordypning av emner fra faglig-pedagogisk studium i drama, gjennomført i1. studieår. Fordypningsenheten kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, i første klasse på småskoletrinnet og i skolefritidsordning; til og med 4. klasse.

Fordypningsenheten er primært for studenter i 3-årig førskolelærerutdanning, sekundært for videreutdanningsstudenter. Det er mulig med påbygging til 60 studiepoeng som gir grunnlag for videre studier i faget.

I barnehagen og småskolen har dramapedagogisk arbeid til hensikt å stimulere barns estetiske utvikling og evne til å uttrykke seg i dramatisk form.

I fordypningsenheten i drama skal studenten få utvidet innsikt i hvordan lek og teaterkunst kan forenes i dramapedagogikken.

Undervisningen bygger på kunnskap om lek, dans, teater og pedagogikk som til sammen utgjør grunnlaget for dramafaget. Idet praktiske og metodiske arbeidet vil studentenes egenutvikling stå sentralt.

30 studiepoeng i drama gir fordypning i utvalgte arbeids- og uttrykksformer innenfor dramapedagogisk arbeid med barn og erfaring med egen dramatisk framstilling.

ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER

Praksis

Praksis knyttes til en fagdidaktisk problemstilling. Praksis kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Se praksishåndbok for førskolelærerutdanning.

Arbeidsformene omfatter:

• Lærerstyrt praktisk undervisning
• Forelesninger
• Selvstyrt gruppearbeid (teaterverksted, dramaverksted) med framlegg
• Teaterproduksjon: teater for barn
• Ekskursjon

Studiet søker å oppnå en veksling mellom teaterkunstnerisk erfaring, dramapedagogisk praksis, teoretisk kunnskap og refleksjon.

Teater/dramatisk produksjon

Studenten skal ta del i to teaterproduksjoner i gruppe , hvorav en skal framføres for/med et barnepublikum.

Ekskursjon

Det skal arrangeres obligatoriske teaterbesøk, og en ekskursjon til egnet arrangement slik at studentene får innblikk i teater for barn og voksne. Det må påregnes utgifter til teaterbesøk/ ekskursjon.

Studiedeltakelse

Det er obligatorisk studiedeltakelse i all praktisk-metodisk undervisning, praktisk arbeid, i felles bearbeiding av fagstoff og i praksis – inkludert for- og etterarbeid.

Studenter som ikke har deltatt i obligatorisk undervisning må gjøre arbeid som dokumenterer nødvendig kunnskap.

Faglærer avgjør innhold og omfang av arbeidet. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om konsekvensene av manglende tilstedeværelse. Dette gjelder alt fravær uansett årsak.

Vurderingsformer

Underveisvurdering

Gjennom studiet vil studenten i samtaler og drøftinger med lærere og medstudenter få anledning til å vurdere sin faglige utvikling.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha bestått studiets pålagte oppgaver og levert/gjennomført  til fastsatt tid. Arbeidene utgjør passeringspunkt som vurderes til bestått/ikke bestått eller med gradert karakter.

Høst:

• innføringskurs (logg)
• teaterproduksjon (video - gruppe)
• studietur (dokumentert etterarbeid)
• teaterseminarinnlegg (skriftlig individuelt og muntlig i gruppe)
• teaterkritikk(skriftlig individuelt)

Vår:

• dramadidaktisk opplegg (dokumentert praktisk arbeid)
• semesteroppgave (skriftlig individuelt)
• teaterproduksjon: figurteater (videodokumentert praktisk arbeid i gruppe)
• dramaseminarinnlegg (skriftlig individuelt arbeid og muntlig i gruppe)

Sluttvurdering

Grunnlag for avsluttende karakter i drama vil være mappe og en praktisk- kunstnerisk komponent (forestillingsarbeide i gruppe)

Mappe

Studenten skal i løpet av studiet levere inn ulike skriftlige og presentere muntlige arbeider. De skal også ha gjennomført ulike forstillingsarbeid som dokumenteres med videoopptak. Dokumentasjonene inngår i studentens arbeidsmappe. Fra arbeidsmappen trekkes det ut inntil 5 arbeider til presentasjonsmappen. Denne mappen blir gjenstand for vurdering, karakterfestes og inngår som del av endelig sluttevaluering.

Praktisk kunstnerisk arbeid

Studentene får 3 dagers forberedelse til å lage et scenisk uttrykk som skal vises for sensor, faglærere, medstudenter og andre interesserte.

Muntlig samtale med sensor og faglærere knyttes til framføringen.

Vekting:

Mappe teller 50%.

Kunstnerisk framføring i grupper teller 50%

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Ved endelig utregning og karakterfastsettelse vil mappen være utslagsgivende.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.